Redigerer
Jakobittopprørene
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:Pretend3.jpeg|thumb|James Francis Edward Stuart (Jakob III og VIII), ''The Old Pretender'', med det blå båndet til jakobittene]] [[Fil:William Mosman - Prince Charles Edward Stuart, 1720 - 1788. Eldest son of Prince James Francis Edward Stuart - Google Art Project.jpg|thumb|Charles Edward Stuart, ''The Young Pretender'']] '''Jakobittopprørene''' (også kalt ''War of the British Succession'' på engelsk, «krigen om den britiske arvefølgekrigen»,<ref>Black (2015), s. 49–50.</ref>) var en bevegelse og rekke opprør og kriger på [[De britiske øyer]] mellom [[1688]] og [[1746]]. Hensikten var å gjeninnsette av seniorlinjen til [[huset Stuart]] på den britiske tronen. Navnet er avledet fra Jacobus, den latinske versjonen av engelske ''James'', som er ''Jakob'' på norsk.<ref>[https://www.etymonline.com/search?q=Jacobus «James»], ''Online Etymology Dictionary''</ref><ref>[https://naob.no/ordbok/jakobitt «jakobitt»], ''NAOB''</ref> Målet for [[jakobittene]] var å gjeninnsette [[Jakob II av England|Jakob VII av Skottland og II av England]] på tronen, etter at han ble avsatt av [[Det engelske parlamentet]] under [[den ærerike revolusjon]]. Etter Jakob IIs død forsøkte man å sette en av hans arvinger ([[Jakobittene#Jakobittiske arvinger til tronene i England, Skottland, (Frankrike) og Irland|«de jakobittiske arvinger»]]) på tronen. == Stridens kjerner == Striden var først og fremst [[dynasti]]sk, men hadde også religiøse sider ettersom de jakobittiske arvingene var [[Den katolske kirke|katolikker]]. Mange katolikker hadde forhåpninger om at det å få en katolsk monark ville føre til store endringer i britisk religionspolitikk. De største opprørene fant sted i [[1715]] og [[1745]]. De er kjent som henholdsvis første jakobittopprør og andre jakobittopprør, men ble også kalt for ''The Fifteen'' («Femten») og ''The Forty-Five'' («Førtifem») etter årene de brøt ut i. Det var også flere mindre opprør og trefninger. Hvert av opprørene har unike trekk, men de kan bindes sammen i en serie forsøk på å gjeninnsette [[huset Stuart]] på [[Skottland]]s og [[England]]s troner, og etter [[1707]] på [[Storbritannia]]s trone. Det siste opprøret endte da [[Charles Edward Stuart]], «Bonnie Prince Charlie», led et knusende nederlag i [[slaget ved Culloden]] i [[1746]]. Da Jakob II og VII gikk i eksil etter den ærerike revolusjonen i 1688, argumenterte det engelske parlamentet at han forlot den engelske tronen; de tilbød da tronen til hans [[Protestantisme|protestantiske]] datter [[Maria II av England|Maria II]] og hennes ektemann [[Vilhelm III av England|Vilhelm III]].<ref>Harris (2007), s. 271–272.</ref> I april mente ''Convention of the Estates'' («stenderkonventet») i Skottland at han hadde forspilte Skottlands trone ved sine handlinger, oppført i ''Articles of Grievances'' («klageartikkelen»).<ref> Barnes (1973), s. 310–312.</ref> Revolusjonen skapte prinsippet om en kontrakt mellom monark og folk; hvis det ble krenket, kunne monarken bli fjernet. Jakobittene hevdet at monarker ble utnevnt av Gud, eller ved guddommelig rett, og ikke kunne fjernes, noe som gjorde regimet etter 1688 illegitimt. Selv om dette var den mest konsekvente forskjellen, var jakobittisme en kompleks blanding av ideer, mange motarbeidet av stuartene selv; i Irland betydde det toleranse for katolisismen, som Jakob støttet, men det betydde også å gi irsk selvstyre og reversere landbosettingene fra 1600-tallet, som han var imot. I 1745 var sammenstøt mellom prins [[Charles Edward Stuart|Charles]] og skotske jakobitter om [[Acts of Union 1707|unionen av 1707]] og guddommelig rett sentrale i de interne konfliktene som hindret jakobitismen å fortsette som en levedyktig bevegelse. Utenfor Irland var jakobitismen sterkest i [[det skotske høylandet]] i vest, [[Perthshire]] og [[Aberdeenshire]], og områder i Nord-England med en høy andel katolikker som vestlige [[Lancashire]], [[Northumberland]] og grevskapet [[Durham (grevskap)|Durham]].<ref>Gooch (1995), s. 13.</ref> Sympatisører var også til stede i deler av [[Wales]], [[Vest-Midlands]] og [[Sørvest-England]], til en viss grad overlappende med områder som var sterkt rojalistiske under [[krigen i de tre kongeriker]]. Bevegelsen hadde en internasjonal dimensjon; flere europeiske makter sponset jakobittene som en forlengelse av større konflikter, mens mange jakobittiske eksil tjenestegjorde i utenlandske hærer. I tillegg til [[Vilhelmskrigen i Irland]] 1689–1691 og den jakobittiske oppstanden i 1689 i Skottland, var det alvorlige opprør i 1715, 1719 og 1745; mislykkede franskstøttede invasjonsforsøk i 1708 og 1744; og flere mislykkede plott og sammensvergelser. Mens oppgangen i 1745 kortvarig truet det [[Huset Hannover|hannoverske monarkiet]] og tvang tilbakekallingen av britiske tropper fra det kontinentale Europa, endte opprørets sammenbrudd og tilbaketrekking av fransk støtte i 1748 til at jakobitismen sluttet være en seriøs politisk bevegelse. ==Referanser== <references/> == Litteratur == * Barnes, Robert P. (1973): «James VII's Forfeiture of the Scottish Throne». ''Albion: A Quarterly Journal Concerned with British Studies''. '''5''' (4): 299–313. doi:[https://doi.org/10.2307%2F4048254 10.2307/4048254]. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/4048254 4048254]. * Black, Jeremy (2015): [''A Short History of Britain'']. London: Bloomsbury Publishing. ISBN 9781472586681 * Gooch, Leo (1995): ''The Desperate Faction?: The Jacobites of North-East England, 1688-1745''. University of Hull Press. ISBN 978-0859586368. * Harris, Tim (2007): ''Revolution; the Great Crisis of the British Monarchy 1685–1720''. Penguin. ISBN 978-0141016528. == Eksterne lenker == * [https://www.bbc.co.uk/history/british/launch_tl_british.shtml BBCs interaktive tidslinje over britisk historie] * [http://www.electricscotland.com/history/genhist/index.html Generell historie of det skotske høylandet] * Universitetet i Guelph, Bibliotekets Arkiv- og spesialsamlinger, har mer enn 500 jakobittiske brosjyrer, historier og litteratur i seksjonen for sjeldne bøker introdusert på [https://web.archive.org/web/20100106050248/http://www.lib.uoguelph.ca/resources/archival_%26_special_collections/the_collections/digital_collections/scottish/Jacobite_site_0.htm UG Library: Archival and Special Collections -Jacobite Pamphlets] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Storbritannias historie]] [[Kategori:Konflikter i 1688]] [[Kategori:Konflikter i 1746]] [[eo:Unua jakobita ribelo]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon