Redigerer Jakob Alexander Jakobsen Wallin

{{Infoboks biografi}}
'''Jakob Alexander Jakobsen Wallin''' (født [[9. oktober]] [[1820]] i [[Särna]] i [[Dalarna]] i [[Sverige]], død [[25. januar]] [[1876]] i [[Bergen]] i [[Norge]]) var den tredje siste personen som ble [[Dødsstraff#Dødsstraff i Norge|henrettet i Norge]] for [[forbrytelse]]r begått i [[fred]]stid, for drapet på [[Erik Hammer|Erik Madsen Hammer]].

== Bakgrunn og virke ==
Wallin var født i Sverige av en norsk omstreiferfamilie, som vandret i området mellom Finnskog, Drevsjø og svenskegrensetraktene. Hans far het Jakob Andersen Wahlgren, skal ha vært født i [[Lesja]] i [[Gudbrandsdalen]] og var «[[tater]]» og [[vagabond|omstreifer]]. Moren het Anna Johansdatter og var [[husmann]]sdatter. Ettersom foreldrene var norske, mens han var født i Sverige, oppstod det spørsmål om hans nasjonalitet. Wallin hadde ikke gode barndomsminner, moren døde da han var liten gutt, og faren skal ha vært en tyrann. Allerede som fjortenåring flyktet sønnen fra faren, og begynte å streife rundt i de samme traktene på begge sider av landegrensen. Han vandret mye alene, og arbeidet både som kopper- og [[blikkenslager]].<ref>[https://web.archive.org/web/20120814095348/http://digitalarkivet.uib.no/sab/bp2001/side40.htm Christopher John Harris: «En offentlig halshogging i Bergen for 125 år siden»]</ref>

Wallin var en omstreifer og tater, og fikk en lang kriminell historie. Gjennom hele sitt liv gikk han inn og ut av fengsel for [[tyveri]]er og voldsepisoder. Han kalte seg med andre navn, men ble gjenkjent på sine arr. I Kristiania kom han i konflikt med både voktere og medfanger, og det toppet seg en [[jul]] da han fikk tak i alkohol så både han og medfangene ble fulle, la for store vedskier i ovnen, og cellen tok fyr. Wallin ble i januar 1864 dømt for uforsiktig omgang med ild, men frikjent for tyveriet han faktisk satt inne for. Men til sist gjorde Kristiania en avtale med Bergen tukthus om å få sende fem av sine verste fanger vestover. I 1871 kom Wallin dermed til Bergen og ble pent behandlet i fengselet der, men han slet med både navlebrokk og med innsnevringer i halsen etter å ha fått i seg [[salpetersyre]], og klaget uansett over behandlingen - ikke minst fordi tukthusledelsen nektet ham [[tobakk]], så han var nødt til å tigge medfanger om røyk. Det kom til flere fangeopprør mens han satt i Bergen, og noen ganger måtte vokterne ta i bruk [[vannkanon]] mot Wallin.<ref>[https://www.nrk.no/vestland/xl/bergen-1876_-halshugd-med-oks-foran-_halve-byen_-1.12654942 Eivind Pettersen: «Bergen 1876: Halshugd med øks foran «halve byen»», NRK 25. desember 2015]</ref>

I rettsdokumentene står det at «''selv andre omstreifere og tatere var redde for Wallin og hans kniv. Han ble lett sint og voldelig, men kunne ellers være veltalende...Wallin bar nag til alt og alle som hadde med fengsler å gjøre, og det ble ikke bedre da han ble straffet en gang med «vandstraalen» eller «morderslangen» som Wallin kalt denne...Søndag morgen 2. mai 1875 var Wallin til lufting på gårdsplassen ved tukthuset – dvs. på plassen ved [[Manufakturhuset]] ved [[Bergen rådhus|dagens rådhus]]. Han var sint, og kranglet med oppsynsfolket. Det ble bestemt at han skulle settes i arrestrommet ved tukthuset på mandag. Mens Wallin var på gårdsplassen mandag, gikk underinspektør Hammer bort til ham for å få han inn i prestestuen ved siden av arresten. Wallin ble sint og trakk fram en kniv, og stakk Hammer i underlivet. [[Erik Hammer|Erik Madsen Hammer]] døde dagen etterpå.''»<ref>[https://web.archive.org/web/20120814095348/http://digitalarkivet.uib.no/sab/bp2001/side40.htm Christopher John Harris: «En offentlig halshogging i Bergen for 125 år siden»]</ref>

== Tiltale, dom og henrettelse == 
Wallin ble tiltalt for å ha brukt kniv mot underinspektør Hammer slik at det forvoldte hans død, og dessuten kastet stein mot overinspektøren, kaptein Angell, og oppsynsbetjent Elias Tjønneland. Det var byfogden i Bergen, med [[meddommer|meddomsmenn]], som avsa dommen 29. juni 1875, der Wallin ble for «''Forbrydelse mod Kr(iminal)l(ovens)l.s Kap. 14 §1 og 3 jfr. §5 og Kap. 3 §1, dømt til at have sit Liv forbrudt og til at give Erik Madsen Hammers Enke Erstatning efter uvillige Mænds Skjøn…''» Wallin ble [[dømt]] for [[overlagt]] kniv[[drap]] på underinspektør [[Erik Hammer]] i Bergen tukthus. Saken gikk helt til [[Høyesterett]] som avslo [[benådning]]. Kongen undertegnet dødsdommen. Erik Hammer etterlot seg kone og syv barn. Wallin angret på drapet, og ga det fineste han eide, et verktøyskrin, til Hammers eldste sønn [[Hans Gudbrand Hammer]]. 

Wallin ble offentlig halshugget på [[Nordnes]] i Bergen, kl 9:45 om formiddagen den 25. januar 1876. Motstandere av dødsstraff hadde rykket inn en [[annonse]] i ''[[Bergens Tidende]]'' der de oppfordret folk å til å holde seg borte fra henrettelsen, men rundt {{formatnum:5000}} var likevel møtt frem ved [[rettersted]]et.<ref>«På denne dag i 1876», ''[[Bergens Tidende]]'' 25. januar 2023</ref>  

På henrettelsesdagen kunne bergensere kjøpe [[skillingsvise]]n «En ny og sandfærdig Beretning og Vise om den grusomme Morder Wallin.»

Presten leste [[Fadervår]] da øksen falt. Den døde ble lastet over i likvognen og kjørte til [[Møllendal gravplass]] der presten foretok jordpåkastelse, og klokker Grung sang et par [[salme]]r før graven ble lukket.<ref>[https://www.nrk.no/vestland/xl/bergen-1876_-halshugd-med-oks-foran-_halve-byen_-1.12654942 Eivind Pettersen: «Bergen 1876: Halshugd med øks foran «halve byen»», NRK 25. desember 2015]</ref> [[Skarpretter]]en, [[Theodor Larsen]], måtte straks tilbake til hovedstaden Christiania for å forberede neste henrettelse, i [[Halden|Fredrikshald]], vel to uker senere, da den svenske giftmordersken Sofie Johannesdatter Heffermehl fikk bøte med livet for å ha myrdet blant annet sine arbeidsgivere med [[arsenikk]]. Tre uker senere ble «Svartbækken» halshogd ([[Kristoffer Nilsen Grindalen]]) i [[Hedmark]], den siste henrettelsen i Norge i fredstid.<ref>[https://web.archive.org/web/20120814095348/http://digitalarkivet.uib.no/sab/bp2001/side40.htm Christopher John Harris: «En offentlig halshogging i Bergen for 125 år siden»]</ref>

Henrettelsen er malerisk skildret i boken ''Paa Vandring'' (1882) av den bergenske forfatteren [[John Paulsen]] (1851–1924):
{{Sitat|…Fra det tidligste Morgengry, medens det endnu var halvmørkt, begyndte Folkevandringen udover til Exekutionsstedet paa 'Nordnæs'. Ældgamle hexeagtige paa Stokke humpende Koner med tændte Lygter i Haanden, 'Signekjærringer', der vilde have fat i den Dødes Blod for dermed at gjøre Underkure, vaklende, affældige Mænd, sælsomme Væsner, der ellers aldrig viser sig for Dagens Lys, og hvis ydre og Dragt henviser dem til Fattighuset, Hospitalet eller Bordellet, var de Første, der med megen Iver indfandt sig. Maaske frygtede de for, at senere hen skulde de ingen Plads finde til sig og sine Krykker, eller finder Udsigten spærret til det blodige Folkeskuespil, som nu Guskjelov i 50 Aar ej har været opført i Bergen. Derfor maatte de være om sig i tide, ligesom man ved et sjelden Theaterforestilling, hvor Alverden strømmer til, indfinder sig længe før det berammede Klokkeslet.

Senere, da det lysnede noget, kom et stort, larmende Optog af Arbeidere, Sjovere, Læredrænge, Gadegutter, Tjenestejenter, Kurvekoner, offentlige [[Fruentimmer]], kort sagt den laveste [[Almue]], isprængt med megen Pøbel. Man opdagede i denne Flok de ejendommeligste Dragter, de besynderligste [[Fysiognomi]]er, udprægede Kjæltring- og Idiotfjæs, rige studier for en Lavater…

Næste Morgen fandtes Wallins Grav halvt skjult af Blomster, sjeldne og kostbare nu ved Vintertid. Sortklædte tæt tilslørede Damer, efter Sigende af den bedre Stand, havde om Natten listet seg derop til den fjerne, ¼ Mil fra bergen beliggende Kirkegaard for at nedlæge disse Blomster som Bevis paa deres Sorg og Sympathi. Ved denne offentlige, opsigtsvækkende Henrettelse havde Øvrigheden altsaa kun udrettet, at Publikum paa en almindelig Forbryders Pande satte – en [[Martyr]]-Krans.<ref>{{Kilde bok |utgiver=Andr. Schous Forlag, Kjøbenhavn | forfatter=John Paulsen |utgivelsesdato=1882 |tittel=Paa Vandring}}</ref>}}

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Wallin, Jakob Alexander Jakobsen}}
[[Kategori:Nordmenn dømt for drap (før 1900-tallet)]]
[[Kategori:Personer henrettet ved halshogging]]
[[Kategori:Romani]]
[[Kategori:Personer fra Älvdalens kommun]]
[[Kategori:Henrettede nordmenn (før 1900-tallet)]]