Redigerer
Jakarta
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{omdirigering|Batavia}} {{Infoboks geografi}} '''Jakarta''' er [[hovedstad]]en i [[Indonesia]]. Byen ligger på den nordvestlige kysten av øya [[Java (øy)|Java]]. Med en befolkning på {{formatnum:10187595}} (november 2011)<ref>{{Cite web |url = http://www.kependudukancapil.go.id/index.php?option=com_content&view=article&id=4&Itemid=63 |title = ''Jumlah Penduduk Provinsi DKI Jakarta'' |work = Dinas Kependudukan dan Catatan Sipil |accessdate = 19. april 2012 |url-status = død |archiveurl = https://web.archive.org/web/20120408101949/http://www.kependudukancapil.go.id/index.php?option=com_content&view=article&id=4&Itemid=63 |archivedate = 2012-04-08 |tittel = Arkivert kopi |besøksdato = 2012-04-19 |arkivurl = https://web.archive.org/web/20120408101949/http://www.kependudukancapil.go.id/index.php?option=com_content&view=article&id=4&Itemid=63 |arkivdato = 2012-04-08 |url-status = død }} {{Kilde www |url=http://www.kependudukancapil.go.id/index.php?option=com_content&view=article&id=4&Itemid=63 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-12-09 |arkiv-dato=2012-04-08 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120408101949/http://www.kependudukancapil.go.id/index.php?option=com_content&view=article&id=4&Itemid=63 |url-status=yes }}</ref> er den Indonesias og [[Sørøst-Asia]]s største by og i, og den 13. mest befolkede byen i verden. Det offisielle [[storbyområde]]t, kjent som ''Jabodetabek'' (et navn dannet ved å kombinere de første stavelsene i Jakarta, [[Bogor]], [[Depok (Vest-Java)|Depok]], [[Tangerang]] og [[Bekasi]]), er det nest største i verden, og forstedene fortsetter også utover det offisielt definerte området. Jakarta er oppført som en [[verdensby]] i ''Globalization and World Cities Study Group and Networks (GaWC)'' lister fra 2008.<ref> {{cite web |url=http://www.lboro.ac.uk/gawc/world2008t.html |title=The World According to GaWC 2008 |work=Globalization and World Cities Study Group and Network (GaWC) |publisher=[[Loughborough University]] |accessdate=7. desember 2009 }}</ref> og dekker et område på 661 km². Dette området har befolkning på godt over 28 millioner,<ref>[http://www.bps.go.id/aboutus.php?hasilSP2010=1'' Sensus Penduduk 2010''. Biro Pusat Statistikk] {{Wayback|url=http://www.bps.go.id/aboutus.php?hasilSP2010=1 |date=20101013091507 }}</ref> noe som gjør det til et av verdens tettest befolkede områder. I 2011 ble Jakarta rangert på 17.-plass blant verdens 200 største byer, et hopp fra 171.-plassen i 2007. Jakarta har dermed vokst raskere enn [[Kuala Lumpur]], [[Beijing]] og [[Bangkok]].<ref> {{cite web |url=http://www.waspada.co.id/index.php?option=com_content&view=article&id=243533:foke-lebih-yakin-lembaga-survei-asing&catid=17:politik&Itemid=3 |title=Foke lebih yakin lembaga survei asing |date=24. april 2012 }}</ref> Etter grunnleggelsen på 300-tallet ble Jakarta en viktig havne- og handelsby for [[kongeriket Sunda]]. Som «Batavia» vokste den seg stor som hovedstaden for [[Nederlandsk Østindia]]. Byen fikk navnet Jakarta i 1942 under den japanske okkupasjonen av Java, og ble hovedstad i Indonesia da landet ble selvstendig etter [[andre verdenskrig]]. [[Nusantara]] er planlagt som landets fremtidige hovedstad, men flyttingen av statsadministrasjonen er foreløpig utsatt. Byen er sete for [[Association of Southeast Asian Nations|ASEAN]]-sekretariatet. == Etymologi == Området som i dag heter Jakarta, har tidligere hatt en rekke navn: '''Sunda Kelapa''' (397–1527), '''Jayakarta''' (1527–1619), '''Batavia''' (1619–1949) og '''Djakarta''' (1949–1972). Det nåværende navnet kommer fra ordet ''Jayakarta'', som stammer fra [[gammeljavanesisk]] og dermed til slutt fra [[sanskrit]]. ''Jayakarta'' oversettes som «seirende gjerning», «komplett handling» eller «full seier». Jakarta blir kalt for «Big [[Durian]]», fordi byen sees på som det indonesiske motsvaret til New York («The Big Apple»).<ref>{{cite web|url=http://www.thingsasian.com/stories-photos/1532 |title=Sojourn In The Big Durian |publisher=ThingsAsian |accessdate=14. mars 2011}}</ref> == Geografi == Jakarta ligger på nordvestkysten av [[Java (øy)|Java]], ved munningen av [[Ciliwungelva]] i [[Jakartabukta]], som er et inntak fra [[Javasjøen]]. Den nordlige delen av Jakarta ligger på sletteland, på omtrent åtte [[meter over havet]]. Dette bidrar til jevnlig flom. De sørlige delene av byen er preget av åser. Det er om lag tretten elver som flyter gjennom Jakarta, der de fleste flyter fra åslandskapet i den sørlige delen nordover mot Javasjøen. Den viktigste elva er [[Ciliwungelva]] som deler byen i vestlige og østlige administrative områder. Byen grenser mot provinsen [[Vest-Java]] i øst og provinsen [[Banten]] i vest. [[De tusen øyene i Indonesia|De tusen øyene]], som administrativt er en del av Jakarta, ligger i Jakartabukta nord for byen. === Opphør av status som hovedstad === Den 26. august 2019 kunngjorde president [[Jokowi]] (Joko Widodo) at Jakarta skal miste sin rolle som Indonesias hovedstad og at den nye hovedstad planlegger å skulle ligge slik at den både innen [[North Penajam Paser Regency]] og [[Kutai Kartanegara Regency]], hegge i [[Kalimantan Timur]] (Øst-Kalimantan).<ref>{{cite news |last1=Kusuma |first1=Hendra |title=Resmi! Jokowi Putuskan Ibu Kota RI Pindah ke Kaltim |url=https://finance.detik.com/properti/d-4681152/resmi-jokowi-putuskan-ibu-kota-ri-pindah-ke-kaltim |accessdate=26. august 2019 |work=detikfinance |date=26. august 2019 |language=id}}</ref><ref name="CNN-cap">{{cite news|url=https://www.cnn.com/travel/article/indonesia-new-capital-borneo-jakarta-scli-intl/index.html |title=Indonesia will build its new capital city in Borneo as Jakarta sinks into the Java Sea |publisher=CNN |last=Picheta |first=Rob |date=26. august 2019 |accessdate=26. august 2019}}</ref> Dette er på øya [[Borneo]]. For at beslutningen skal bli offisiels trenges første godkjennelse i parlamentet.<ref name="CNN-cap"/> === Klima === Jakarta har et varmt og fuktig [[Ekvatorialt klima|ekvatorialt/tropisk klima]] (Af) etter [[Köppens klimaklassifisering]]. Plasseringen i den vestlige delen av Indonesia gjør at toppen av regntiden er i januar, med en gjennomsnittlig nedbørsnormal på 350 mm, og de laveste nedbørsmengdene får de i august med et månedlig gjennomsnitt på 60 mm.<ref> {{cite book | last = Turner | first = Peter | authorlink = | coauthors = | title = Java | url = https://archive.org/details/javalonelyplanet0000turn | edition = 1st edition | publisher = Lonely Planet Publications | year=1997 | location = Melbourne | pages = [https://archive.org/details/javalonelyplanet0000turn/page/37 37] | isbn = 0-86442-314-4 }}</ref> Byen er fuktig gjennom året med daglige temperaturer mellom 25° og 38 °C.<ref name="crick">{{cite web |url=http://www.lonelyplanet.com/worldguide/indonesia/jakarta/when-to-go |work=Lonely Planet |title=Jakarta: When to Go |publisher=Lonely Planet Publications |year=2008 |accessdate=2008-10-06}}</ref> {{Weather box |location = Jakarta |metric first = yes |single line = yes |temperature colour=pastel |Jan high C = 31.5 |Feb high C = 32.3 |Mar high C = 32.5 |Apr high C = 33.5 |May high C = 33.5 |Jun high C = 34.3 |Jul high C = 33.3 |Aug high C = 33.0 |Sep high C = 32.0 |Oct high C = 31.7 |Nov high C = 31.3 |Dec high C = 32.0 |Jan low C = 24.2 |Feb low C = 24.3 |Mar low C = 25.2 |Apr low C = 25.1 |May low C = 25.4 |Jun low C = 24.9 |Jul low C = 25.1 |Aug low C = 24.9 |Sep low C = 25.5 |Oct low C = 25.5 |Nov low C = 24.9 |Dec low C = 24.9 |year low C = 24.8 |rain colour = green |Jan rain mm = 389.7 |Feb rain mm = 309.8 |Mar rain mm = 100.3 |Apr rain mm = 257.8 |May rain mm = 139.4 |Jun rain mm = 83.1 |Jul rain mm = 30.8 |Aug rain mm = 34.2 |Sep rain mm = 30.0 |Oct rain mm = 33.1 |Nov rain mm = 175.0 |Dec rain mm = 123.0 |year rain mm = 1706.2 |Jan rain days = 26 |Feb rain days = 20 |Mar rain days = 15 |Apr rain days = 18 |May rain days = 13 |Jun rain days = 17 |Jul rain days = 5 |Aug rain days = 5 |Sep rain days = 6 |Oct rain days = 9 |Nov rain days = 22 |Dec rain days = 12 |source 1 = World Meteorological Organisation<ref>{{cite web | url =http://worldweather.wmo.int/043/c00310.htm | title =World Weather Information Service – Jakarta | date =juni 2011 | access-date =2012-12-06 | archive-date =2022-12-19 | archive-url =https://web.archive.org/web/20221219175850/https://worldweather.wmo.int/043/c00310.htm | url-status =yes }}</ref> |date=august 2010 |year high C=32.58}} == Demografi == {| class="toccolours" style="float:right; width:420px; margin-left: 1em; margin-bottom: 1ex;" |- | valign="top" | {| |- ! style="background:#efefef;" | År ! style="background:#efefef;" | Befolkning |- | 1870 || style="text-align:right;"| {{formatnum:65000}} |- | 1875 || style="text-align:right;"| {{formatnum:99100}} |- | 1880 || style="text-align:right;"| {{formatnum:102900}} |- | 1883 || style="text-align:right;"| {{formatnum:97000}} |- | 1886 || style="text-align:right;"| {{formatnum:100500}} |- | 1890 || style="text-align:right;"| {{formatnum:105100}} |- | 1895 || style="text-align:right;"| {{formatnum:114600}} |- | 1901 || style="text-align:right;"| {{formatnum:115900}} |- | 1905 || style="text-align:right;"| {{formatnum:138600}} |- | 1918 || style="text-align:right;"| {{formatnum:234700}} |} | valign="top" | {| |- ! style="background:#efefef;" | År ! style="background:#efefef;" | Befolkning |- | 1920 || style="text-align:right;"| {{formatnum:253800}} |- | 1925 || style="text-align:right;"| {{formatnum:290400}} |- | 1928 || style="text-align:right;"| {{formatnum:311000}} |- | 1930 || style="text-align:right;"| {{formatnum:435184}} |- | 1940 || style="text-align:right;"| {{formatnum:533000}} |- | 1945 || style="text-align:right;"| {{formatnum:600000}} |- | 1950 || style="text-align:right;"| {{formatnum:1733600}} |- | 1959 || style="text-align:right;"| {{formatnum:2814000}} |- | 1961 || style="text-align:right;"| {{formatnum:2906533}} |- | 1971 || style="text-align:right;"| {{formatnum:4546492}} |} | valign="top" | {| |- ! style="background:#efefef;" | År ! style="background:#efefef;" | Befolkning |- | 1980 || style="text-align:right;"| {{formatnum:6503449}} |- | 1990 || style="text-align:right;"| {{formatnum:8259639}} |- | 2000 || style="text-align:right;"| {{formatnum:8384853}} |- | 2005 || style="text-align:right;"| {{formatnum:8540306}} |- | 2006 || style="text-align:right;"| {{formatnum:7512323}} |- | 2007 || style="text-align:right;"| {{formatnum:7552444}} |- | 2010 || style="text-align:right;"| {{formatnum:9588198}} |} <small>* Folketelling 2010</small> |} Folketellingen i 2010 registrerte rundt 9,58 millioner mennesker, godt over alle offentlige anslag.<ref name="JakartaPost">{{cite web|url=http://www.thejakartapost.com/news/2010/08/28/after-census-city-plans-95-million.html|title=After census city plans for 9.5 million|last=Setiawati|first=Indah|date=28. august 2010|language=engelsk|accessdate=9. desember 2012}}</ref> Området Jakarta dekker 662,33 km<sup>2</sup>, noe som gir en befolkningstetthet på {{formatnum:14464}} personer/km<sup>2</sup> og den niende største urbane befolkningstetthet i verden.<ref>[http://sti-india-uttoolkit.adb.org/mod2/se3/005_5.html BRT – CASE STUDY 5 – Annex 5 Case Studies and Lessons – Module 2: Bus Rapid Transit (BRT): Toolkit for Feasibility Studies] {{Wayback|url=http://sti-india-uttoolkit.adb.org/mod2/se3/005_5.html |date=20110828022705 }}. Sti-india-uttoolkit.adb.org. Besøkt 12. juni 2011.</ref> Tilflytting fra distriktene rundt opphever i stor grad virkningen av familieplanleggingsprogrammene.<ref name="Statistics">{{Cite book|publisher=Statistics DKI Jakarta Provincial Office, Jakarta|title=Jakarta in Figures |year=2008}}</ref> Befolkningen økte fra 1,2 millioner i 1960 til 8,8 millioner i 2004, og dette tallet dekker bare byens lovlige innbyggere. Befolkningen i storbyområdet Jakarta er {{formatnum:28019545}}.<ref name="Census 2010">{{cite web|url=http://www.bps.go.id/aboutus.php?hasilSP2010=1 |title=Publikasi Provinsi dan Kabupaten Hasil Sementara SP2010 |publisher=Bps.go.id |accessdate=14. mars 2011 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20101013091507/http://www.bps.go.id/aboutus.php?hasilSP2010=1 |archivedate=2010-10-13 }}</ref> Definisjonen av ''storbyområdet Jakarta'' er riktignok utdatert siden Indonesias president Yudhoyono vurderer å utvide den til å omfatte områder som [[Purwakarta]] og [[Sukabumi]],<ref>{{cite web |url=http://www.tempointeractive.com/hg/nasional/2011/01/17/brk,20110117-306809,uk.html |title=Tempo Interaktif: President’s Greater Jakarta Plan Criticized |publisher=Tempointeractive.com |date=17. januar 2011 |accessdate=14. mars 2011 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110720033256/http://www.tempointeractive.com/hg/nasional/2011/01/17/brk%2C20110117-306809%2Cuk.html |archivedate=2011-07-20 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-03-14 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110720033256/http://www.tempointeractive.com/hg/nasional/2011/01/17/brk%2C20110117-306809%2Cuk.html |arkivdato=2011-07-20 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.tempointeractive.com/hg/nasional/2011/01/17/brk,20110117-306809,uk.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-12-09 |arkiv-dato=2011-07-20 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110720033256/http://www.tempointeractive.com/hg/nasional/2011/01/17/brk,20110117-306809,uk.html |url-status=unfit }}</ref> sammen med en mulig flytting av statlige funksjoner til områder hvor tettheten er lavere, og dermed bedre samordningen av offentlige etater i hovedstadsregionen. Med en slik definisjon overgår befolkningen lett 30 millioner basert på tallene fra folketellingen i 2010.<ref name="Census 2010" /> == Administrasjon == === ''Kota'' eller ''kotamadya'' (byer) og distrikter i Jakarta === [[Fil:Jakarta subdistrict.png|thumb|430px|right|Kart over byene (''kotamadya'') i provinsen Jakarta. Hver by er delt inn underdistrikter (''Kecamatan'').]] Offisielt er Jakarta ikke en by, men en [[Indonesias provinser|provins]] med spesiell status som hovedstad i Indonesia. Den har en guvernør (istedenfor en ordfører), og er delt inn i flere regioner (byer) med egne administrative systemer. Som en provins er det offisielle navnet på Jakarta ''Daerah Khusus Ibukota Jakarta'' («Den spesielle hovedstadsregionen Jakarta»), som på indonesisk forkortes til DKI Jakarta. Jakarta er delt inn i fem ''kota'' eller ''kotamadya'' («byer» - tidligere kommuner), hver ledet av en ordfører - og et distrikt (''kabupaten'') ledet av en [[regent]]. I august 2007 holdt Jakarta sitt første valg til guvernørstolen, tidligere ble byens guvernører utnevnt av det lokale bystyret. Dette var en del av et landsomfattende desentraliseringsinitiativ, noe som skal åpne for direkte lokalvalg i flere områder.<ref>{{Cite news|url=http://news.bbc.co.uk/1/hi/world/asia-pacific/6936276.stm |title=Jakarta holds historic election |work=BBC News |publisher=BBC |date=8. august 2007}}</ref> Byene / kommunene i Jakarta er: * Sentral-Jakarta (''Jakarta Pusat'') er Jakartas minste by og hjem til det meste av Jakartas administrative og politiske sentrum. Det er preget av store parker og nederlandske koloniale bygninger. Landemerker som Nasjonalmonumentet ([[Monas]]), [[Istiqlalmoskéen]], [[Jakarta katedral]] og flere museum.<ref>{{cite web |url=http://www.jakarta.go.id/en/pemerintahan/kotamadya/jakpus/default.asp |title=Central Jakarta Profile |work=The City Jakarta Administration |publisher=Jakarta.go.id |accessdate=19. desember 2009 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20090911220356/http://www.jakarta.go.id/en/pemerintahan/kotamadya/jakpus/default.asp |archivedate=2009-09-11 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-12-19 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090911220356/http://www.jakarta.go.id/en/pemerintahan/kotamadya/jakpus/default.asp |arkivdato=2009-09-11 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.jakarta.go.id/en/pemerintahan/kotamadya/jakpus/default.asp |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-12-09 |arkiv-dato=2009-09-11 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090911220356/http://www.jakarta.go.id/en/pemerintahan/kotamadya/jakpus/default.asp |url-status=unfit }}</ref> * Vest-Jakarta (''Jakarta Barat'') har den høyeste konsentrasjonen av småskala bedrifter i Jakarta. Området omfatter Jakartas Chinatown og landemerker fra den nederlandske kolonitiden som den kinesiske Langgam bygningen og [[Toko Merah]]. Vest-Jakarta inneholder en del av [[Jakartas gamleby]].<ref>{{cite web |url=http://www.jakarta.go.id/en/pemerintahan/kotamadya/jakbar/default.asp |title=West Jakarta Profile |work=The City Jakarta Administration |publisher=Jakarta.go.id |accessdate=24. februar 2010 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20090911220346/http://www.jakarta.go.id/en/pemerintahan/kotamadya/jakbar/default.asp |archivedate=2009-09-11 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-02-24 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090911220346/http://www.jakarta.go.id/en/pemerintahan/kotamadya/jakbar/default.asp |arkivdato=2009-09-11 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.jakarta.go.id/en/pemerintahan/kotamadya/jakbar/default.asp |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-12-09 |arkiv-dato=2009-09-11 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090911220346/http://www.jakarta.go.id/en/pemerintahan/kotamadya/jakbar/default.asp |url-status=unfit }}</ref> * Sør-Jakarta (''Jakarta Selatan''), opprinnelig planlagt som en drabantby, er nå området for store eksklusive kjøpesentre og velstående boligområder. Jakarta Selatan fungerer som Jakartas grunnvannsbuffer,<ref>{{cite web |url=http://www.jakarta.go.id/en/pemerintahan/kotamadya/jaksel/ |title=South Jakarta Profile |work=The City Jakarta Administration |publisher=Jakarta.go.id |accessdate=19. desember 2009 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20090705203755/http://www.jakarta.go.id/en/pemerintahan/kotamadya/jaksel/ |archivedate=2009-07-05 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-12-19 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090705203755/http://www.jakarta.go.id/en/pemerintahan/kotamadya/jaksel/ |arkivdato=2009-07-05 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.jakarta.go.id/en/pemerintahan/kotamadya/jaksel/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-12-09 |arkiv-dato=2009-07-05 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090705203755/http://www.jakarta.go.id/en/pemerintahan/kotamadya/jaksel/ |url-status=unfit }}</ref> men nylig har de grønne områdene blitt truet av nye utbygginger. * Øst-Jakarta (''Jakarta Timur'') er preget av flere industrisektorer. Det er også fortsatt noen områder av sumper og rismarker i denne byen..<ref name="Jaktim go id">{{cite web |url=http://www.jakarta.go.id/en/pemerintahan/kotamadya/jaktim/default.asp |title=East Jakarta Profile |work=The City Jakarta Administration |publisher=Jakarta.go.id |accessdate=19. desember 2009 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20091014184630/http://www.jakarta.go.id/en/pemerintahan/kotamadya/jaktim/default.asp |archivedate=2009-10-14 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-12-19 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20091014184630/http://www.jakarta.go.id/en/pemerintahan/kotamadya/jaktim/default.asp |arkivdato=2009-10-14 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.jakarta.go.id/en/pemerintahan/kotamadya/jaktim/default.asp |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-12-09 |arkiv-dato=2009-10-14 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20091014184630/http://www.jakarta.go.id/en/pemerintahan/kotamadya/jaktim/default.asp |url-status=unfit }}</ref> * Nord-Jakarta (''Jakarta Utara'') er den eneste byen i Jakarta som er avgrenset av sjøen ([[Javasjøen]]). Nord-Jakarta inneholder en del av Jakartas gamleby, tidligere kjent som Batavia siden det 17. århundre, og var et senter for [[Det nederlandske ostindiske kompani|VOCs]] handelsaktivitet i [[Nederlandsk Østindia]]. De best tilrettelagte områdene for turister ligger i Nord-Jakarta.<ref>{{cite web |url=http://www.jakarta.go.id/en/pemerintahan/kotamadya/jakut/default.asp |title=North Jakarta Profile |work=The City Jakarta Administration |publisher=Jakarta.go.id |accessdate=19. desember 2009 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20090913084331/http://www.jakarta.go.id/en/pemerintahan/kotamadya/jakut/default.asp |archivedate=2009-09-13 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-12-19 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090913084331/http://www.jakarta.go.id/en/pemerintahan/kotamadya/jakut/default.asp |arkivdato=2009-09-13 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.jakarta.go.id/en/pemerintahan/kotamadya/jakut/default.asp |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-12-09 |arkiv-dato=2009-09-13 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090913084331/http://www.jakarta.go.id/en/pemerintahan/kotamadya/jakut/default.asp |url-status=unfit }}</ref> Den eneste distriktet (''kabupaten'') i Jakarta er: * [[De tusen øyene i Indonesia|De tusen øyene]] (''Kepulauan Seribu''), tidligere et underdistrikt av Nord-Jakarta, er en samling av 105 små øyer som ligger i Javasjøen. Den har en høy verneverdi på grunn av sine unike og spesielle økosystemer. Marin turisme, som dykking, vannsykkel og vindsurfing, er den viktigste aktiviteten for turister i dette området. Den viktigste transporten mellom disse øyene er hurtigbåt eller små ferger.<ref>{{cite web |url=http://www.jakarta.go.id/en/pemerintahan/kotamadya/kepseribu |title="Thousand Island" Profile |work=The City Jakarta Administration |publisher=Jakarta.go.id |accessdate=19. desember 2009 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20090616124511/http://www.jakarta.go.id/en/pemerintahan/kotamadya/kepseribu/ |archivedate=2009-06-16 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-12-19 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090616124511/http://www.jakarta.go.id/en/pemerintahan/kotamadya/kepseribu/ |arkivdato=2009-06-16 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.jakarta.go.id/en/pemerintahan/kotamadya/kepseribu |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-12-09 |arkiv-dato=2009-06-16 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090616124511/http://www.jakarta.go.id/en/pemerintahan/kotamadya/kepseribu |url-status=unfit }}</ref> {| class="wikitable sortable" |+ Jakartas byer/distrikter (''Kota Administrasi/Kotamadya'') !By/distrikt !width="70"|Areal (km<sup>2</sup>) ! style="width:100px;"|Befolkning (2010) ! style="width:100px;"|Befolkningstetthet (per km<sup>2</sup>) |- style="text-align:right;" ! Sør-Jakarta (''Jakarta Selatan'') | 141,27 || 2 057 080 || 14 561 |- style="text-align:right;" ! Øst-Jakarta (''Jakarta Timur'') | 188,03 || 2 687 027 || 14 290 |- style="text-align:right;" ! Sentral-Jakarta (''Jakarta Pusat'') | 48,13 || 898 883 || 18 676 |- style="text-align:right;" ! Vest-Jakarta (''Jakarta Barat'') | 129,54 || 2 278 825 || 17 592 |- style="text-align:right;" ! Nord-Jakarta (''Jakarta Utara'') | 146,66 || 1 645 312 || 11 219 |- style="text-align:right;" ! De tusen øyene (''Kepulauan Seribu'') | 8,7 || 21 071 || 2 422 |} == Økonomi == Økonomien er nært knyttet til finansiell tjenesteyting, handel og industriproduksjon. Industriproduksjonen er spredt over flere felter, med større sektorer innen produksjon av elektronikk, biler, kjemikalier, maskinteknikk og bioteknologi.<ref>[http://www.unu.edu/unupress/unupbooks/uu11ee/uu11ee15.htm]</ref> Jakarta er den mest luksuriøse og travleste byen i Indonesia, og i 2009 hadde 13 % av befolkningen i Jakarta en inntekt per hode på mer enn {{formatnum:108000000}} rupiyah (10 000 [[US-dollar]]).<ref>{{cite book | last = | first = | publisher=epaper.kompas.com | title =Tak ada Krisis untuk Konsumtivisme| date =1. mai 2009 }}</ref> Samtidig er Jakarta en by med store kontraster og store forskjeller mellom fattig og rik. En ny lov fra 2007 forbyr å gi penger til tiggere, gatemusikanter og gateselgere, det ble forbudt å sette opp bosetninger på elvebredder og langs motorveier, og spytting og røyking på offentlig transport kan resultere i bøter. Rengjøring av frontruter og tips for å dirigere trafikk i veikryss vil også bli straffet. Kritikere av den nye lovgivningen hevder at slike lover vil være vanskelig å håndheve og de har en tendens til å overse den desperate fattigdommen for mange av hovedstadens innbyggere.<ref>http://news.bbc.co.uk/1/hi/world/asia-pacific/6989211.stm; "Condemned Communities: Forced Evictions in Jakarta" ''[[Human Rights Watch]]'' Sep 2006.</ref> Etter en idé implementert i [[Singapore]]s Orchard Road i 2011 sa Jakartas administrasjon at de ville begrense parkering på gaten på Jl Hayam Wuruk (Haram Wuruk St) og Jl Gajah Mada i Sentral-Jakarta. De sa også at de ville fjerne ulovlige selgere og tiggere fra fortau og gater i området.<ref name="JP">{{cite news|url=http://www.thejakartapost.com/news/2011/06/14/jakartas-hayam-wuruk-gajah-mada-follow-orchard-road-model.html|title=Jakarta's Hayam Wuruk, Gajah Mada to follow Orchard Road model|date=14. juni 2011|publisher=The Jakarta Post|language=engelsk|accessdate=11. desember 2012}}</ref> I praksis har disse tiltakene bare vært delvis vellykket. === Turisme === De fleste av de besøkende til Jakarta er innenlandske turister fra hele Indonesia. Som inngangsporten til Indonesia, fungerer Jakarta ofte som stop-over for utenlandske besøkende på vei til populære indonesiske turistmål som [[Bali]] og [[Yogyakarta]]. I tillegg til monumenter, landemerker og museer rundt [[Medan Merdeka]] og [[Jakartas gamleby]], inkluderer turistattraksjonene [[Taman Mini Indonesia Indah]], Ragunan Zoo, det gamle havneområdet [[Sunda Kelapa]] og [[Ancol Dreamland]]-komplekset i Jakartabukta. == Samferdsel == [[Fil:Central Jakarta.JPG|thumb|Jalan Thamrin (Thamrins gate), en hovedvei i Sentral-Jakarta]] Som en av de mest befolkede byene i verden, sliter Jakarta med transportproblemer.<ref name="bbc_20070606">{{cite news | work=BBC News | title=Jakarta begins river boat service | author=Williamson, Lucy | date=6. juni 2007 | url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/asia-pacific/6725843.stm }}</ref> === Veitransport === Til tross for at det finnes flere brede veier sliter Jakarta med trafikkorker på grunn av tung trafikk, særlig i det sentrale forretningsstrøket. Mye av årsaken ligger i at utbedringer i veinettet tidligere i stor grad ble utført med tanke på privatbilisme.<ref>{{cite web|url=http://www.easts.info/on-line/proceedings_05/2391.pdf |title=Transportation Issues and Future Condition in Tokyo, Jakarta, Manila and Hiroshima|format=PDF |accessdate=11. mai 2010}}</ref> For å redusere tallet på trafikkorker, har noen av de største veiene i Jakarta en 'tre i en' regel i rushtiden. Denne regelen ble introdusert i 1992, og la ned forbud mot å ha færre enn tre passasjerer i hver bil på visse veier til visse tider. [[Fil:Jakarta bajaj.jpg|thumb|left|Motorisert ''bajaj'']] [[Tuktuk]]er, kalt ''bajaj'', sørger for lokal transport i bakgatene i noen deler av byen. Fra tidlig på 1940-tallet til 1991 var de en vanlig form for lokal transport i byen. I 1966 ble det estimert at det opererte {{formatnum:160000}} rickshawer i byen; så mye som 15% av Jakartas arbeidstakere holdt på med rickshawkjøring. I 1971 ble rickshawer forbudt på hovedveiene, og kort tid senere prøvde styresmaktene å gjennomføre et totalforbud. Dette reduserte antallet vesentlig, men fjernet dem ikke helt fra trafikkbildet. En særlig aggressiv kampanje for å fjerne dem i 1990 og 1991 var vellykket, men under den økonomiske krisen i 1998 returnerte noen da kontrollforsøkene fra styresmaktene ble mindre effektive.<ref name="azuma2003">Azuma, Yoshifumi (2003). ''Urban peasants: beca drivers in Jakarta''. Jakarta: Pustaka Sinar Harapan.</ref> Selv om motorsykkeltaxier, kalt ''ojeks'', ikke er en offisiell form for offentlig transport kan de bli funnet i hele Indonesia og i Jakarta. De er spesielt nyttige på overfylte urbane veier og i trange smug hvor andre biler ikke kommer fram. I november 2011 ble ''Taxijek'' lansert i Jakarta. Det er i hovedsak en taxi, men med en motorsykkel istedenfor en bil. Foruten [[taksameter]] og selskapets identitetskort, har passasjeren tilgang til en hjelm, engangshårnett til å bruke under hjelmen og en ekstra regnfrakk. I motsetning til vanlige ojeker er har taxijeks lov til å gå inn inngjerede kvartaler og de krever vanligvis en lavere pris.<ref>{{cite web |url = http://www.thejakartapost.com/news/2012/02/22/meet-taxijek-motorcycle-taxi-with-a-meter.html |title=Meet Taxijek: Motorcycle taxi with a meter |date=22. februar 2012}}</ref> === Jernbane og vannveier === Flere jernbanelinjer betjener Jakarta og kobler byen til naboregionene; [[Depok]] og [[Bogor]] i sør, [[Tangerang]] og [[Serpong]] i vest, og [[Bekasi]], [[Karawang]], og [[Cikampek]] i øst. I rushtiden overstiger tallet på passasjerer systemets kapasitet kraftig og opphoping er vanlig. Det ble planlagt en [[énskinnebane]] gjennom byen, og en del av det var allerede under bygging, da prosjektet stoppet i 2004. Det ble offisielt gitt opp i 2008, hovedsakelig på grunn av mangel på investorer til å finansiere det hele. Hvis det hadde blitt gjennomført ville monorailen ha bestått av to linjer. Et tolinjers [[metro]]system er foreslått, med en nord-sør linje mellom Kota og Lebak Bulus, uten forbindelser til de kansellerte monoraillinjene, og en øst-vest linje, som vil kobles til nord-sør linjen på Sawah Besar Station. Når det står ferdig vil det være en kombinasjon av t-bane og forhøyede spor. Byggingen startet i april 2012 og de første 15,2 kilometrene mellom Hotel Indonesia og Lebak Bulus og nord-sør linjen er planlagt å være operativt innen 2016.<ref>{{cite web| url=http://www.thejakartapost.com/news/2011/01/02/city-launches-two-busway-routes.html |title=City launches two busway routes |work=The Jakarta Post |accessdate=14. mars 2011}}</ref> Den 6. juni 2007 åpnet Vannveien, en ny båttjeneste langs [[Ciliwung]]elva.<ref name="bbc_20070606" /><ref name="waterway2">{{cite web |url=http://www.bangkokpost.net/breaking_news/breakingnews.php?id=119260 |title=Jakarta gets its first klong taxis |work=Bangkok Post |publisher=The Post Publishing Public Co |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20080118230208/http://www.bangkokpost.net/breaking_news/breakingnews.php?id=119260 |archivedate=2008-01-18 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-06-08 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080118230208/http://www.bangkokpost.net/breaking_news/breakingnews.php?id=119260 |arkivdato=2008-01-18 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.bangkokpost.net/breaking_news/breakingnews.php?id=119260 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-12-18 |arkiv-dato=2008-01-18 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080118230208/http://www.bangkokpost.net/breaking_news/breakingnews.php?id=119260 |url-status=unfit }}</ref> På grunn av den store mengden flytende søppel som satte seg fast propellen er den ikke lenger i drift. Varierende vannstand i den tørre og den våte årstiden var også en medvirkende faktor til nedleggelse. === Lufttransport === [[File:Cgk domestic terminalJPG.jpg|thumb|Terminal 1 på Soekarno-Hatta internasjonale flyplass]] [[Soekarno-Hatta internasjonale flyplass]] (CGK) er den viktigste flyplassen i Jakarta, og Indonesias hovedport til omverden. Den blir benyttet av både private og kommersielle flyfraktere og kopler Jakarta med andre indonesiske byer og internasjonale reisemål. Den er Indonesias travleste flyplass med over 47 millioner passasjerer årlig. Den andre flyplassen, [[Halim Perdanakusuma internasjonale flyplass]] (HLP) betjener mest private flygninger samt fly med regjeringsmedlemmer og presidenten. == Vennskapsbyer == Jakarta har flere [[vennskapsby]]er rundt om i verden: {{kolonner}} * '''[[Beijing]]''' i [[Kina]] * '''[[Berlin]]''' i [[Tyskland]] * '''[[Budapest]]''' i [[Ungarn]] * '''[[Istanbul]]''' i [[Tyrkia]] * '''[[Jidda]]''' i [[Saudi-Arabia]] * '''[[Los Angeles]]''' i [[USA]] * '''[[Manchester]]''' i [[Storbritannia]] * '''[[Navi Mumbai]]''' i [[India]] * '''[[New South Wales]]''' (stat) i [[Australia]] * '''[[Paris]]''' i [[Frankrike]] * '''[[Rotterdam]]''' i [[Nederland]] * '''[[Seoul]]''' i [[Sør-Korea]] * '''[[Tokyo]]''' i [[Japan]] * '''[[Pyongyang]]''' i [[Nord-Korea]] == Referanser == <references/> == Eksterne lenker == * {{Offisielt nettsted}} {{Indonesias provinser}} {{Asialekene}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Jakarta| ]] [[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Jakarta
(
rediger
)
Mal:Abbr
(
rediger
)
Mal:Asialekene
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Cite book
(
rediger
)
Mal:Cite news
(
rediger
)
Mal:Cite web
(
rediger
)
Mal:Clear
(
rediger
)
Mal:Commonscat fra Wikidata
(
rediger
)
Mal:Flagg
(
rediger
)
Mal:Flagg/
(
rediger
)
Mal:Hattnotis
(
rediger
)
Mal:Hexadesimal
(
rediger
)
Mal:Hlist/styles.css
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Indonesias provinser
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks 4rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks bilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks bildestørrelse
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltbilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltrad
(
rediger
)
Mal:Infoboks geografi
(
rediger
)
Mal:Infoboks geografi grunnmal
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:Kilde avis
(
rediger
)
Mal:Kilde bok
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Klimatabell
(
rediger
)
Mal:Klimatabell/Stolpe
(
rediger
)
Mal:Klimatabell/cold
(
rediger
)
Mal:Klimatabell/colp
(
rediger
)
Mal:Klimatabell/colpastel
(
rediger
)
Mal:Klimatabell/enkellinje/date
(
rediger
)
Mal:Klimatabell/linje
(
rediger
)
Mal:Klimatabell/linje/date
(
rediger
)
Mal:Kolonner
(
rediger
)
Mal:Kolonner/stil.css
(
rediger
)
Mal:Koord+kart
(
rediger
)
Mal:Navboks
(
rediger
)
Mal:Offisielle lenker
(
rediger
)
Mal:Offisielt nettsted
(
rediger
)
Mal:Omdirigering
(
rediger
)
Mal:Wayback
(
rediger
)
Mal:Weather box
(
rediger
)
Mal:Wikidata-norsk
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:GetParameters
(
rediger
)
Modul:I18n
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Iboks
(
rediger
)
Modul:Mapframe
(
rediger
)
Modul:Math
(
rediger
)
Modul:Navbar
(
rediger
)
Modul:Navbar/configuration
(
rediger
)
Modul:Navboks
(
rediger
)
Modul:Navbox/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbox/styles.css
(
rediger
)
Modul:Reference score
(
rediger
)
Modul:Reference score/conf
(
rediger
)
Modul:Reference score/i18n
(
rediger
)
Modul:String
(
rediger
)
Modul:String2
(
rediger
)
Modul:Wayback
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataBilde
(
rediger
)
Modul:WikidataCommonscat
(
rediger
)
Modul:WikidataDato
(
rediger
)
Modul:WikidataFlaggbilde
(
rediger
)
Modul:WikidataIB
(
rediger
)
Modul:WikidataIB/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataIB/nolinks
(
rediger
)
Modul:WikidataIB/titleformats
(
rediger
)
Modul:WikidataListe
(
rediger
)
Modul:WikidataListe/conf
(
rediger
)
Modul:WikidataParameter
(
rediger
)
Modul:WikidataVåpenbilde
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 6 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:CS1-vedlikehold: Ekstra tekst
Kategori:CS1-vedlikehold: Uheldig URL
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon