Redigerer Jahve

[[File:YHWH on Mesha Stele.jpg |thumb|«Jahve» er det hellige [[hebraisk]]e navnet for [[Gud]] i [[Tanakh]] (den jødiske Bibelen) som tilsvarer [[Det gamle testamentet]] i den kristne [[Bibelen]]. Den [[fønikisk]]e (gammel-kanaaneiske) teksten på [[Mesjastelen]] (Moabittsteinen) fra rundt 840 f.Kr. inneholder den eldste kjente bruken av Jahve i formen «JHVH». Opprinnelig betydning og uttale av de fire konsonantene «yod-heh-vav-heh», med hebraiske skrifttegn skrevet {{hebraisk|יהוה}} og på gresk omtalt som ''[[tetragrammaton]]'' («de fire bokstavene»), er i dag ukjent. [[Israelittene]]s guddom utviklet seg trolig fra en eldre storm- og krigsgud på [[Den arabiske halvøya]].<ref name="Justin Sledge">[https://www.youtube.com/watch?v=mdKst8zeh-U Den amerkikanske religionsprofessoren Justin Sledge 3. mars 2023: ''Who is Yahweh - How a Warrior-Storm God became the God of the Israelites and World Monotheism'']</ref> Steinen ble funnet i [[Jordan]] i 1868 og er utstilt i restaurert stand i [[Musée de Louvre]] i Paris.]]
<!--[[fil:St Annes Church Manchester England TETRAGRAMMATON.jpg|mini|Guds navn skrevet inni en [[davidsstjerne]] i St Anne's Church i [[Manchester]].]]-->

'''Jahve''' ([[hebraisk]] {{hebraisk|יהוה}}), eller '''Jehova''', er [[Gud Fader|Guds]] [[egennavn]] i jødedommens [[Tanak]], som tilsvarer kristendommens [[Det gamle testamente]], der navnet nevnes over {{formatnum:7000}} ganger. Fordi man mente at navnet var et hellig og farlig [[noaord]] som måtte unngås, har jøder siden persisk tid{{tr}} unngått å uttale egennavnet, men isteden sagt ''[[Adonai|adonay]]'' (adonaj, adonai), som betyr «Herren», ''elohim'', «Gud», eller bare ''hashem'', «Navnet»<!--, når de kom til dette ordet-->. Uttalen av egennavnet har gått tapt etter romernes ødeleggelse av [[Det andre tempelet i Jerusalem |det jødiske tempelet i Jerusalem]] i år 70 eller i middelalderen.<ref>Mettinger, Tryggve N. D.: «In search of God: the meaning and message of the everlasting names». Philadelphia: Fortress Press s. 17.</ref>

Det hebraiske {{hebraisk|יהוה}} har i noen sammenhenger blitt transkribert som «Jahve», i andre som «Jahwe» eller «Yahwe(h)». Disse ulike variantene skyldes at det ikke er enighet om hvilke latinske vokaler som bør erstatte hebraisk {{hebraisk|י}} (jod/yod) og {{hebraisk|ו}} (vav/waw) verken i tysk, engelsk eller israelsk faglitteratur, og heller ikke i nordisk. Etter norske regler for [[fonologi]] er det for øvrig mest naturlig å benytte konsonantene JHVH.<ref>Se første kapittel av Birkeland, Harris: «Lærebok i hebraisk grammatikk». Oslo: Grøndahl, 1950 og hele [[Sigmund Mowinckel]]s norske forfatterskap, Johannes Pedersens danske forfatterskap med flere.</ref>

[[Israelittene]]s særskilte guddom har sannsynligvis utviklet seg fra en regional torden-, regn- og [[fruktbarhetsgud]] i nordvestre deler av [[Den arabiske halvøya]].<ref name="Justin Sledge"/> Jahve ble beskytter for det israelittiske stammeforbundet og som krigsgud kalt ''Jahve sebaot'' eller  ''Jahve 'elohe sebaot'', «Jahve, hærskarenes (eller Allhærs) Gud».<ref>[https://snl.no/sebaot ''Store norske leksikon'' (2005-2007): sebaot]</ref> «Israel-hærens Jahve» skal seinere ha blitt oppfattet som «de himmelske hærskarers gud». Denne guddommen ble sammenblandet med andre av [[oldtiden]]s guder i [[Midtøsten]] og valgt som den viktigste.<ref name="Justin Sledge"/>

== Navnets uttale ==
:''Mer om dette: [[Tetragrammet]]''
[[File:SørFron entrance.JPG|thumb|upright|«Iehova», Guds navn skrevet på [[latin]], sammen med monogrammet for kong [[Christian VII av Danmark og Norge]], over inngangsdøra til [[Sør-Fron kirke]] fra 1787. Inne i kirken står [[tetragrammet]] med hebraiske bokstaver øverst på veggen. Formen «Jehova» har blitt forklart som en ukorrekt sammenblanding av «Jahve» og «[[Adonaj]]». {{tr}}{{byline|Erik den yngre, 2015}}]]
[[File:Norwegian_Skilling_1644.jpg|thumb|Jahves navn på en norsk-preget 16-skilling-mynt fra 1644. ''Jehova Justus Judex'' betyr «Gud er den rettferdige dommer».<ref>[https://samlerhuset.blog/justus-judex-christian-ivs-bitre-mark/ samlerhuset.blog 8. august 2022: ''Justus Judex – Christian IVs bitre mark'']</ref> [[Skilling]] er en gammel nordisk myntenhet som ble brukt i Norge fra rundt 1515 til 1875.]]

Det mest vanlige blant moderne forskere har vært å anse Jahve (eller Jahwe/Jahweh/Yahweh) som mest sannsynlige uttale av navnet. Formen Jehova har vært mye brukt i eldre litteratur og brukes fortsatt noen steder. Formen brukes i flere engelskspråklige bøker og i ''American Standard Version'' (1901). Det har vært vanlig blant forskere å bruke formen Jahve og å si at formen Jehova oppstod som en feil. Dette skal ha skjedd ved at de hebraiske vokalene for ''adonaj'' ({{hebraisk|אֲדֹנָי}} det er 4887 forekomster av denne vokaliseringen i [[Codex Leningradensis]]) blitt skrevet rundt gudsnavnet for å markere at man skulle lese ''adonaj'' når man kom til dette navnet. Det gav formen ''j<sup>e</sup>ho-va(h)'' ({{hebraisk|יְהוָה}}) - som ble latinisert til Jehova. Denne vokaliseringen bryter hebraiske regler for vokalisering, og dens opprinnelse kan enkelt forklares. Følgelig er det usannsynlig at dette har vært den gammelisraelittiske måten å uttale navnet på.<ref>Se for eksempel Mettinger, Tryggve N. D. «In search of God: the meaning and message of the everlasting names». Philadelphia: Fortress Press s. 16-17. (Boka finnes også på svensk med tittelen «Namnet och närvaron : gudsnamn och gudsbild i böckernas bok».</ref> Men, som flere har påpekt, er kanskje ingen av disse formene den opprinnelige. I dag er det en del forskere som heller mot at formen ''Jahu'' kan være den eldste.

== Navnets betydning ==
I Det gamle testamente (den jødiske Tanak) forekommer navnet Jahve første gang i [[1 Mosebok]] 2,4. Men den mest kjente forekomsten er [[2 Mosebok]] 3,14, hvor Moses spør etter Guds navn. Han fikk svaret: «Jeg skal vise meg å være hva jeg skal vise meg å være» ([[2 Mosebok]] 3,14, ifølge den norske [[NV-oversettelsen]]; på hebraisk: {{hebraisk|אהיה אשר אהיה}}, som uttales ''ehjeh asjer ehjeh''). ''Ehjeh'' er 1. person entall ''Qal'' imperfektum av [[rot (ord)|rotordet]] ''hajah'', og brukes nesten alltid for å beskrive noe om framtiden. Noen bibeloversettelser gjengir 2 Mosebok 3:14 med «jeg er den jeg er», men det er verdt å merke seg at det hebraiske verbet ''ehjeh'' (1. person entall av ''hajah'') snarere betyr «jeg skal bli» eller «jeg skal vise meg å være» (sammenlign med [[1 Samuelsbok]] 18,18 i ''Det Norske Bibelselskaps'' bibel, der ''ehjeh'' er oversatt til «''jeg skal bli'' [kongens svigersønn]»). Det uttrykker tanken om at han fortsetter å gjøre seg til den han trenger å bli for å gjennomføre sin vilje. 
Men generelt må en si at de hebraiske tempusene (det finnes bare to: perfektum og imperfektum) egentlig ikke sier noe om tid. Noen forskere har hevdet at den forklaringen som gis på gudsnavnet i 2 Mosebok 3,14, er historisk gyldig.<ref>f. eks. Mettinger, Tryggve N. D. «In search of God: the meaning and message of the everlasting names». Philadelphia: Fortress Press s. 23.</ref> Andre mener at dette er [[folkeetymologi]], dvs. at forfatteren finner opp en forklaring på et eksisterende navn.<ref>Presentasjon og diskusjon av forfattere som mener dette i G. H. Parke-Taylor: ''Yahweh, the Divine Name in the Bible''. Wilfrid Laurier University Press. Waterloo, Ontario 1975 s. 48-49.</ref> Dersom 2 Mosebok 3,14 regnes som sekundær, har vi lite grunnlag for å si hva navnet opprinnelig kan ha betydd. For øvrig uttaler Gud selv i Åpenbaringen 21:6, at han er «Alfa og Omega», begynnelsen og enden.

== Historisk opphav ==
Ett av forslagene som er fremmet for å forklare Jahves historiske opphav, er at israelittenes JHVH er hentet fra tradisjonene til shasu-[[beduin]]ene – kanaaneisk-språklige [[nomade]]r fra det sørlige trans-[[Jordan]].<ref>''The Origins of Biblical Monotheism,'' Mark S. Smith</ref> En inskripsjon fra den egyptiske guden [[Amun]]s tempel i [[Karnak]], fra farao [[Amenhotep III]]s tid (1390–52 f.Kr.) refererer til «Jahves shasu,» hvilket viser at denne guden ble tilbedt blant noen shasu-stammene på denne tiden. Arkeologen Amihai Mazar har foreslått at assosiasjonen mellom Jahve og ørkenvandringen kan ha sitt opphav i de tørre landområdene sør for Israel.<ref>''Archaeology of the Land of the Bible'', bind 1</ref>

Egyptologen Donald Redford foreslår at israelittene i gammel tid selv kan ha vært en gruppe shasuer som innvandret til i Kanaan sørfra på 1200-tallet f.Kr., og at de for første gang dukker opp på gravsteinen til Merenptah. Israel Finkelstein har videre påpekt at de bosatte seg i de samaritanske og judeiske fjellene på den tiden.<ref>''The Bible Unearthed: Archaeology's New Vision of Ancient Israel and the Origin of Its Sacred Texts</ref> 

Enda tidligere vitnesbyrd har blitt brukt som argument for at Jahve ble tilbedt som [[Jah]] (Yah) ved [[Ebla]] (2350 f.Kr.) og som Jav (Yaw) ved [[Ugarit]] (1800–1200 f.Kr.), hvor han var en av Elohim'ene – Els sønner. ([[Elohim]] er i hebraisk både betegnelse for guder i flertall, eller for Gud i majestetsflertall.)<ref>Se [[Salme 82]].</ref>

På bakgrunn av dette foreslår Jean Bottero at Jah (Yah) var den vest-[[semittisk]]e utgaven av den [[akkadisk]]e visdomsguden [[Ea]], et navn avledet fra sumerisk (E = hus, A = vann), og en tittel gitt til den [[sumerere|sumeriske]] guden [[Enki]]. (''Mesopotamia: Writing, Reasoning, and the Gods'') Jah og Ea ble da uttalt likt. Akkurat som Ea var JHVH da menneskets skaper og den som reddet Noah fra den verdensomspennende vannflommen. Hebraikeren Joel M. Hoffman mener imidlertid at tetragrammet opprinnelig ble satt sammen av forskjellige varianter av morguder («materne guder»).<ref>''In the Beginning: A Short History of the Hebrew Language</ref> 

Som van der Toorn påpeker, er en rekke forskjellige meninger presentert, men man er ikke blitt enige om noen entydig [[etymologi]] for tetragrammet.<ref>''Dictionary of Deities and Demons in the Bible: «Yahweh».</ref> <ref>Toorn, Karel van der [et al]: «Dictionary of deities and demons in the Bible DDD». Leiden: [[Brill]], 1999</ref>

== Jahves vesen ifølge Det gamle testamente ==
[[Fil:20240604 111838 winchester katedralen gud.jpg|thumb|Gud fader i Winchesterkatedralen fra 1400-tallet. Har tilhørt en gruppe skulpturer med treenigheten. {{byline|Arne Kvitrud, 2024}}]]
Jahve opptrer i beretningene i Det gamle testamente (eller jødisk [[Tanákh|Tanakh]]) helt fra skapelsen av, og det dannes et sammensatt bilde av hans personlige vesen i disse skriftene. Jahve opphøyes høyt over menneskene, fordi han er [[hellig]] og ren i absolutt forstand, men likevel gjør han seg tilnærmelig ved at mennesket blir oppfordret til å søke ham i bønn. «Du kan ikke få se mitt ansikt,» sa han til [[Moses]], «for det menneske som ser meg, kan ikke leve».<ref>Bibelen, 2. Mosebok 33,20</ref>

I Den hebraiske bibelen tegnes et bilde av Jahve som alt fra en kjærlig farsskikkelse og sauehyrde, til en mektig konge, rettferdig dommer og en hard eksekutør: «Herren, Herren (Jahve) er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på miskunn og sannhet!  Han lar sin miskunn vare i tusen slektledd; han tilgir synd og skyld og brott. Men han lar ikke den skyldige slippe straff. Han lar straffen for fedrenes synder komme over barn og barnebarn i tredje og fjerde ledd.»<ref>Bibelen, 2 Mosebok 34,6.7)</ref>  Bibelskribentene således både fryktet ham og elsket ham; de følte takknemlighet overfor sin Skapers gavmildhet, så hen til ham for beskyttelse, og ofret regelmessig verdifulle ting til ham for å sikre seg hans gunst.

Den kjente beretningen om [[Egypt]]s ti plager vanæret egypternes guder, som viste seg ute av stand til å kopiere de mirakuløse plagene.<ref>Bibelen, 2 Mosebok 4 og 5.</ref> Denne beretningen illustrerer hvor suveren [[Israelitter|israelittene]] anså Jahve for å være, og hvordan de tilskrev ham sine seire. «Jeg er Herren (Jahve) din Gud, som førte deg ut av Egypt, ut av trellehuset. Du skal ikke ha andre guder enn meg.» [[De ti bud]],<ref>Bibelen, 2. Mosebok 20,2.3</ref> 

Etter utfrielsen fra Egypt ble Lovpakten ([[Moseloven]]) inngått ved [[Sinai (fjell)|Sinaifjellet]], med Moses som talsmann for folket og med utgytelse av dyreblod som stadfestelse av pakten. Denne handlingen satte israelittene til side som et hellig folk, og som altså bare skulle tilbe Jahve, «sine forfedres Gud».{{tr}} Det ble i det hele tatt svært viktig for dem ikke å «besmitte» tilbedelsen av JHVH ved å tilbe andre guder. Også for senere jøder var dette essensielt, noe som blant annet ses av beretningen om [[Daniel]]s tre venner ved kongens hoff under fangenskapet i [[Babylon]].<ref>Biblen, Daniels bok 1 og 3.</ref> Dette understrekes også i [[De ti bud]]: «Du skal ikke lage deg noe gudebilde, eller noe slags bilde av det som er oppe i himmelen eller nede på jorden eller i vannet under jorden. Du skal ikke tilbe dem og ikke dyrke dem! For jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud [som ikke vil dele din hengivenhet med noen annen gud.»<ref>Bibelen, 2. Mosebok 20,4-5</ref> 

Jahve omtales også som «Gud Den Allmektige», og tilskrives ubegrenset makt eller energi.{{tr}} Han er i stand til å se både fram og tilbake i tid ned til minste detalj, og også åpenbare dette for sine tjenere, noe som kommer til uttrykk i de mange profetiene i Den hebraiske bibel.<ref>Bibelen, Jesajas bok 46,10-11</ref> <ref>Bibelen, 2. Krønikebok 16,9</ref>De mest velkjente av profetiene er kanskje profetiene om [[Messias]] («den salvede»), som skulle være den Gud sendte for å frelse ikke bare sitt eget folk, men hele verden.<ref>Bibelen, Daniels bok 9,24-25</ref> Som betydningen av navnet hans angir («lar bli»), har Jahve all makt tilgjengelig for å gjennomføre sin vilje, eller for å styre hendelser slik at hans ord blir oppfylt.{{tr}}

==Jahve og Asjera ==
Med utsagnet «''Mennesket er blitt som en av oss og kjenner godt og ondt''»<ref>[https://no.bibelsite.com/genesis/3-22.htm 1. Mos 3,22, ''bibelsite.com]</ref> vises til eksistensen av andre guder enn Jahve. [[Salme 82]] beskriver at «''Gud står i Guds [[menighet]]; midt iblandt '''guder''' holder han dom''». Noen inskripsjoner nevner [[Asjera]] som Jahves kone.<ref>[https://www.forskning.no/arkeologi-historie-kristendom/gud-hadde-opprinnelig-en-kone/2344508 Nina Kristiansen: «Gud hadde opprinnelig en kone», ''forskning.no'' 30. mars 2024]</ref> Asjera-pælene nevnes flere steder. Da [[Manasse]] reiste [[alter]]e for [[Ba'al]], gjorde han også et [[Astarte]]-bilde.<ref>[https://bibel.no/nettbibelen/les/nb-1930/2KI/2KI.21 2. Kong 21,3 ''nettbibelen.no]</ref>

== Jahves teologiske betydning i dag ==
Forkortelsen JHVH regnes fremdeles av jødene som den eneste sanne Gud, hvis navn de ikke uttaler. 

I katolsk, protestantisk og [[frikirke]]lig kristendom er Jahve eller Jehova synonymt med selve guddommen, [[Den hellige treenighet]], og ikke knyttet til en bestemt av de tre personene som utgjør denne. Disse kirkene bruker navnet tidvis, men ikke svært ofte. 

Hos [[Antitrinitarisme|antitrinitariske]] trosretninger, særlig [[Jehovas vitner]], regnes Jahve eller Jehova som navnet på [[Gud Fader|Faderen]], som hos dem er [[synonym]]t med selve Guddommen og ikke en del av en treenighet.

I [[islam]] brukes navnet [[Allah]] i stedet for Jahve.

Bahai...

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Albertz, Rainer (1994): [https://books.google.com/?id=yvZUWbTftSgC&pg=PA89&dq=%22the+real+centre+of+the+main+cult%22%22three+great+annual+festivals%22#v=onepage&q=%22the%20real%20centre%20of%20the%20main%20cult%22%22three%20great%20annual%20festivals%22&f=false ''A History of Israelite Religion, Volume I: From the Beginnings to the End of the Monarchy'']. Westminster John Knox. ISBN 9780664227197.
* Allen, Spencer L. (2015): [https://books.google.com/?id=ou9eCAAAQBAJ&pg=PP6&dq=The+Splintered+Divine#v=onepage&q=The%20Splintered%20Divine&f=false ''The Splintered Divine: A Study of Istar, Baal, and Yahweh Divine Names and Divine Multiplicity in the Ancient Near East'']. Walter de Gruyter. ISBN 9781501500220.
* Anderson, James S. (2015): [https://books.google.it/books?id=vr7NCQAAQBAJ&pg=PA101 ''Monotheism and Yahweh's Appropriation of Baal'']. Bloomsbury. ISBN 9780567663962.
* Cook, Stephen L. (2004): [https://books.google.com/?id=4LEA7FnNi-kC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false ''The Social Roots of Biblical Yahwism'']. Society of Biblical Literature.
* Darby, Erin (2014): [https://books.google.com/?id=q4LXDvCwogQC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false ''Interpreting Judean Pillar Figurines: Gender and Empire in Judean Apotropaic Ritual'']. Mohr Siebeck.
* Day, John (2002): [https://books.google.com/?id=y-gfwlltlRwC&dq=Yahweh+and+the+gods+and+goddesses+of+Canaan&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false ''Yahweh and the Gods and Goddesses of Canaan'']. Continuum.

== Eksterne lenker ==
* [http://www.katolsk.no/nyheter/2008/08/19-0003 «'Jahve' kan ikke brukes om Gud i den katolske liturgi»], ''Katolsk.no'' 19. august 2008
* [http://www.ancient.eu/Yahweh/ «Yahweh»], ''Ancient History Encyclopedia''


{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Jødedom]]
[[Kategori:Kristendom]]
[[Kategori:Det gamle testamente]]