Redigerer Jahn Otto Johansen

{{Infoboks biografi}}
'''Jahn Otto Johansen''' (1934–2018) var en norsk [[journalist]], [[redaktør]], [[programleder]] og [[sakprosaforfatter]] som var ansatt i [[NRK]] en årrekke, blant annet som utenrikssjef. Han befattet seg mest med utenriksnyheter og hadde [[Sovjetunionen]] og [[Øst-Europa]] som spesialområde. Han var [[korrespondent]] i en lang rekke år, både i [[Moskva]], [[Washington D.C.]] og [[Berlin]]. Karrieren i NRK ble avbrutt av en periode som sjefredaktør i ''[[Dagbladet]]''. 

Johansen skrev en rekke bøker. Han kom med sin første bok i 1962, og fikk totalt utgitt nærmere 60 bøker.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/nekrolog-over-jahn-otto-johansen-1.13848334|tittel=Nekrolog over Jahn Otto Johansen|besøksdato=2024-09-22|dato=2018-01-02|fornavn=Thor Gjermund|etternavn=Eriksen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> De fleste bøkene var tuftet på erfaringer han gjorde som NRK-reporter, og blant temaene Johansen skrev om var internasjonal politikk, reportasjebøker, reiseskildringer, beretninger fra livet som utenrikskorrespondent og bøker om jøder og sigøyneres situasjon i Europa.

== Utdannelse ==
Johansen tok artium ved [[Porsgrunn videregående skole |Porsgrunn gymnas]] i 1953 og var der et fremtredende medlem av [[Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag |Kristelig Skolelag]]. Han studerte deretter ved [[Universitetet i Oslo]] der han tok blant annet [[geografi]] og [[etnografi]]. Han ble tatt opp ved [[Det militære språkkurs i russisk|Forsvarets russiskkurs]] hvor han gjennomførte [[Verneplikt#Verneplikt_i_Norge|verneplikten]]. Siden var han [[Rockefeller-stiftelsen |Rockefeller-fellow]] (1961–1962) med studier av sovjetiske og østeuropeiske forhold i [[Warszawa]], [[Moskva]] og [[USA]].

== Journalist ==
Hans journalistiske karriere startet med jobb som [[frilans]]journalist i ''[[Porsgrunns Dagblad]]'' i 1949 (han jobbet også for Skiensavisen ''[[Varden (avis)|Varden]]'' mens han studerte i Oslo). Han påbegynte en lang karriere som utenrikskorrespondent i 1956, dengang for ''[[Morgenposten]]''. Han var også med i redaksjonene til tidsskriftene ''[[Credo (tidsskrift)|Credo]]'' og ''[[Epoke (tidsskrift)|Epoke]]'', samt var redaktør av universitetsavisen ''[[Universitas (avis)|Universitas]]''. 

Han begynte å jobbe som utenrikssjef i [[NRK]] [[Dagsrevyen]] i 1966 fram til han ble [[Moskva]]-korrespondent fra 1975 og frem til 1977. I 1977 returnerte han til Norge for å overta stillingen som sjefredaktør i ''[[Dagbladet]]'', en stilling han hadde frem til 1984. Det var under Johansens ledelse at avisen i 1983 la om til [[tabloid]]format.<ref name="VG-nekrolog" />

Johansen overtok etter [[Anton Blom]] som NRKs [[Washington DC|Washington]]-korrespondent (1985–90), og var deretter utenriksredaktør i nyhetsredaksjonen i fjernsynet, frem til han overtok som [[Berlin]]-korrespondent fra 1995 til 2000. Johansen var i tillegg til sin evne til utenrikspolitiske analyser, kanskje spesielt kjent for sin evne til å få den «vanlige» mann og kvinne i tale ved å gi et grasrotperspektiv på de landene hvor han var korrespondent.<ref name="Morgenbladet" />

Ved siden av ''Dagsrevyen'' var han også programleder i ''[[Utenriksmagasinet]]'' i en rekke år.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Jahn Otto Johansen leder Utenriksmagasinet|url=https://www.nrk.no/video/jahn-otto-johansen-leder-utenriksmagasinet_cac7e13d-4f09-45f3-94ec-3adac264d380|etternavn=nrk|språk=nb-NO|besøksdato=2024-09-22}}</ref>

== Akademisk karriere ==
Johansen underviste på et seminar ved [[The American University]] i [[Washington D.C.]] og foreleste på [[Forsvarets høgskole]] og [[Den norske atlanterhavskomité]]s lektorkurs fra 1975. 

Jahn Otto Johansen foreleste ved følgende høyere læresteder: [[St Antony's College (Oxford)|St. Anthony's College]] ved [[University of Oxford]]; [[Universitetet i Washington]], [[Seattle]]; [[Pacific Lutheran University]], [[Tacoma]]; [[University of Minnesota]], [[Minneapolis]] og [[Den amerikanske diplomathøyskolen]] i [[Washington D.C.]].

I 2003 var Johansen [[Fritt Ord]]-professor ved Institutt for medier og kommunikasjon på [[Universitetet i Oslo]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.klassekampen.no/apps/pbcs.dll/article?avis=KK&date=20030414&category=ARTICLE&lopenr=304149988&Ref=AR&profile=1005&template=printart|tittel=Klassekampen.no {{!}} Print|besøksdato=2016-10-15|verk=www.klassekampen.no|arkiv-dato=2016-10-19|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161019033955/http://www.klassekampen.no/apps/pbcs.dll/article?avis=KK&date=20030414&category=ARTICLE&lopenr=304149988&Ref=AR&profile=1005&template=printart|url-status=død}}</ref>

Johansen var også en flittig benyttet foredragsholder for norsk finans, banker og næringsliv og holdt dessuten jevnlig kåserier på kulturturistturer til [[Berlin]], [[St. Petersburg]] og [[Praha]].

== Forfatter ==
Johansen debuterte i 1960 med heftet ''[[Władysław Gomułka|Gomulkas]] Polen''. Han skrev et sekstitall bøker om [[Midtøsten]], jødisk kultur, [[antisemittisme]], [[sigøyner]]ne, USA, [[Kina]], [[Finland]], [[Sovjetunionen]]/[[Russland]], Sentral- og Øst-Europa, om norske og internasjonale kunstnere og om sjømatkultur og debattbøker om mediene. 

Bøkene hans er oversatt til [[finsk]], [[dansk]], [[svensk]], [[engelsk]], [[tysk]], [[tsjekkisk]] og [[serbo-kroatisk språk|serbo-kroatisk]]. 

Fiksjonen hans preges tidvis av en reportasjestil som har fått enkelte kritikere til å oppleve dem som selvbiografiske beretninger fra hans korrespondentkarriere, slik at jeg-personen lett forveksles med ''Jahn Otto Johansen,'' og leseren blir hengende i uvisse om hva som er fakta og hva som er fiksjon. Boka ''Min jødiske krig'' (1983) vakte debatt da ''[[VG]]''s [[Tim Greve]] kritiserte daværende sjefredaktør i ''Dagbladet'', Johansen, for å ha oversatt 37 sider av den amerikanske forfatteren Lucy C. Dawidovicz bok om krigen og jødene, uten å oppgi kilde.<ref name="Morgenbladet" /> Johansen medga at nærmere en fjerdedel av boka var hentet fra andre kilder, men forsvarte seg med at den var en [[dokumentar|reportasjeroman]] der det ville bryte med formen å oppgi kilde.<ref>[[VG]] [[26. august]] [[1983]]</ref> Også Johansens neste bok, ''Det hendte også her'', utgitt i 1984, ble møtt med anklager om uredelig siteringspraksis og til dels avskrift av andre forfatteres tekster. Den boken det ble avslørt at Johansen hadde gjort mest utstrakt ukreditert bruk av, var ''Jeg er jøde'' av [[David Abrahamsen]] fra 1935. Forlagssjef Birger Huse i Tanum og Nordli, forlaget som hadde utgitt Abrahamsens bok, erklærte at Johansen hadde brutt med litterær folkeskikk.<ref>{{Kilde avis|tittel=Johansens metode|avis=Klassekampen|etternavn=Helgheim|fornavn=Roald|dato=1984-11-17|side=|språk=nb-NO|}}</ref> «Jahn Otto Johansen er forfatter. Da bør han også vite hvordan man oppfører seg mot andre forfattere når han bruker stoffet deres», uttalte Abrahamsen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Den verkelege Abrahamsen|avis=Klassekampen|etternavn=Helgheim|fornavn=Roald|dato=1984-11-19|side=|språk=nb-NO|}}</ref> Han valgte likevel å ikke gå til [[søksmål]] mot Johansen og begrunnet det med at «Livet løper for fort til å oppta tiden med en dragkamp i rettssalen.»<ref>{{Kilde avis|tittel= - Hvorfor spurte du meg ikke, Jahn Otto?|avis=Dagbladet|etternavn=Lund|fornavn=Håkon|dato=1984-11-19|side=|språk=nb-NO|}}</ref> 

50 av forelesningene for Atlanterhavskomiteen er utgitt i komiteens skriftserie fra 1975 og fram til i dag.

Johansens egne erindringer ble utgitt i tre bind som ''I grenseland'', ''Kald krig og varme vennskap'', og ''Medier, makt og mennesker'' fra 1999 til 2001.<ref name="VG-nekrolog" />

Johansen utga i 2017 boken ''Marie og hennes elsker'' om sin farmor som var venninne med [[Marta Steinsvik]], og som henne skeptisk til jøder og [[jesuitter]]. Johansen mente derfor hans forfatterskap ville forskrekket henne. Farmoren fikk sin sønn utenfor ekteskap, og foreldrene hennes ville ikke ha noe å gjøre med en datter som var «kommet i ulykke». Hun satte bort den nyfødte i [[fosterhjem]],<ref>[https://aschehoug.no/marie-og-hennes-elsker Jahn Otto Johansen: ''Marie og hennes elsker]</ref> flyttet til Oslo og fortalte aldri noen hvem som var barnets far. Johansen spurte en gang en sovjetisk diplomat om [[KGB]] kunne ha funnet ut hvem farfaren var? Diplomaten lo og sa at de hadde forsøkt, «men heller ikke vi har funnet ham!»<ref>Stian Eisenträger: «Mysteriet», ''[[Verdens Gang]]'' 2. september 2017</ref> Johansen var 83 år da hans bok ''Marie'' førte ham til [[Fredrikstad]], der slektsforsker Svein Skahjem hadde sporet opp hvem hans farfar hadde vært. Johansen møtte flere søskenbarn og så huset der hans farfar hadde bodd, Trosvikgata 21.<ref>[https://www.dagsavisen.no/demokraten/nyheter/2017/11/01/fant-soskenbarna-og-farfars-hus-i-fredrikstad/] Arne Børresen: «Fant søskenbarna og farfars hus i Fredrikstad». ''[[Demokraten]]'' 1. november 2017</ref>

Johansens farmor meldte seg inn i [[NS]], men hadde lite til overs for partitoppene. Det var tysk kultur hun så opp til. Da Johansen flyttet til Oslo for å studere, ble han kjent med sin farmor som en intelligent og velorientert kvinne, men fikk aldri noen forklaring på valgene hun hadde tatt. Han lurte på om hun var blitt gravid med og forlatt av en mann hun antok var jøde; men i menighetsprotokollen fant han styrmann Johan Ludvig Jensen fra Fredrikstad oppført som barnefar. Så sent som i april 1945 fornyet Marie sitt medlemskap i NS. Da en NS-tjenestemann rutinemessig spurte om hun hadde kjent eller hatt omgang med en ikke-[[arier]], nektet hun å svare. Tidligere kunne hun da blitt arrestert. I 1946 var det en [[Milorg]]-mann som avhørte henne. Han hadde vondt av henne og prøvde å tone saken ned, men det gikk ikke Marie med på, så hun fikk en uvanlig streng dom, også fordi saken hennes ble behandlet tidlig. Noen fengselsstraff fikk hun ikke, men ble fratatt en stor del av formuen sin. Også hennes sønn, Johansens far som også som voksen levde med merkelappen «lausunge», fikk unngjelde i mai 1945. Han drev en elektrisk forretning, og fikk [[radio]]ene beslaglagt av tyskerne i 1941. Folk som mistet radioen sin, fikk [[Gestapo]]s telefonnummer de kunne ringe, og det gjorde Johansens far, som bekymret seg for levebrødet sitt. Denne samtalen ble registrert av hjemmefronten som anklaget ham for samarbeid med tyskerne. Han fikk derfor forbud mot å dekorere butikkvinduene sine med norske [[flagg]] i frigjøringsdagene. Senere sendte hjemmefronten ut en dementi av anklagene mot ham, men det hjalp lite, og Jan Otto Johansen fikk også merke dette, noe han mente hadde gitt ham større forståelse for andres [[utenforskap]].<ref>Stian Eisenträger: «Mysteriet», ''[[Verdens Gang]]'' 2. september 2017</ref>

== Mediepersonlighet ==
Da ''Dagbladet'' i 1991 offentliggjorde en meningsmåling over hvem nordmenn hadde mest tillit til, tronet Johansen på toppen.<ref name="Morgenbladet" />

I en artikkel i ''[[Morgenbladet]]'' i 1995 beskrev medieviterne [[Olav Anders Øvrebø]] og [[Henrik G. Bastiansen]] Johansen som «den suverent mest intervjuede norske journalist», og de mente grunnen var enkel: «Han er perfekt til portrettintervjuet – kjent, fargerik, med sterke meninger og konstant høy sigarføring.»<ref name="Morgenbladet" /> Da Johansen fylte 60 år i 1994, uttalte han til ''[[Aftenposten]]'' at «Jeg har aldri sagt nei til en vakker kvinne eller en god sigar», et [[sitat]] som ofte har blitt gjengitt i ettertid. Johansen uttalte seg ofte i medier om [[vin]], [[øl]] og [[akevitt]], og spesielt [[klippfisk]] og [[lutefisk]]. Han var heller ikke redd for å fortelle journalister om seksualdriften, og da han utgav en bok om [[bacalao]], kunne man lese avisoverskriften «Bacalao gjør meg kåt!»<ref name="Et levd liv" />

Johansen selv var imidlertid skeptisk til hva han betegnet som «et merkelig fenomen» i Norge, nemlig hva han oppfattet som medias uttrykk for forakt for «kjendiser», samtidig som de ble dyrket frem. Han bemerket at salget av hans bøker først skjøt fart da han ble kjent som tv-personlighet.<ref>{{kilde artikkel
| forfatter=André Savik
| tittel=Holocaust mer enn store sifre og tall
| dato=4. august 1980
| publikasjon=[[Aftenposten]]
| side=Side 6
}}</ref>

== Privatliv ==
Johansen vokste opp i [[pinsebevegelsen]], og i godt voksen alder konverterte han til [[katolisisme]]n.<ref>{{Kilde www|url=http://www.dagen.no/Nyheter/menighet/Et-edruelig-|tittel=Dagen.no - Norges eldste kristne dagsavis|besøksdato=2016-10-15|verk=www.dagen.no}}</ref>

Han var gift med Siv Kirsten Krützen Anderson, og far til [[Per Anders Johansen]] og var bror av professor og forfatter [[Per Ole Johansen]].<ref>{{Kilde bok|tittel=Marie og hennes elsker : Jakten på mitt opphav|etternavn=Johansen|fornavn=Jahn Otto|utgiver=Aschehoug|år=2017|isbn=978-82-03-29672-7|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

Han bodde i [[Drøbak]] i en årrekke, og ble etterhvert en kjent skikkelse for mange i byen. I juni 2017, åpnet han en utstilling på [[Avistegnernes hus]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.amta.no/nyheter/journalistikk/media/drobaksvennen-jahn-otto-johansen-er-dod/s/5-3-306670|tittel=Drøbaksvennen Jahn Otto Johansen er død|besøksdato=2025-03-17|dato=2018-01-02|fornavn=NTB/Mariann Leines|etternavn=Dahle|språk=no|verk=Akershus Amtstidende}}</ref> 

== Priser og æresbevisninger ==
* Vinner av Den norske atlanterhavkomités essaykonkurranse 1953
* [[Den ungarske frihetsmedalje|Den ungarske frihetsmedalje av 1956]] (etter å ha redigert diktsamlingen ''Til Ungarn'' i [[1957]])
* [[Skomværprisen]]
* [[Prisen for dialog mellom kristne og jøder]] (Esther og Herman Kahanes Fond)
* Kommandør av [[Finlands løves orden]]
* [[Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden]]
* [[Willy Brandt-prisen]]
* [[Den jugoslaviske fortjenstorden]]
* Kommandør av den portugisiske [[Infante Dom Henriks orden]]
* NRKs [[Dampradioens gullnål]]
* ''[[Liberty Bell Award]]''
* [[Paul Harris Fellow]] i ''[[Rotary International]]'' 
* [[Cappelenprisen]] (1982)
* Den spanske internasjonale sigøynerprisen ''Premio Hidalgo'' (1998) <ref>[http://www.presenciagitana.org/RelacionPREMIOSHIDALGO.pdf ''Premio hidalgo]</ref>
* [[Arthur Holmeslands fagbokpris]] (2001)
* [[Fangenes Testamente]] (2014)
* Kommandør av [[Den nasjonale fortjenstorden (Romania)|Den nasjonale fortjenstorden]], [[Romania]].<ref>[http://www.agerpres.ro/politica/2014/06/05/presedintele-traian-basescu-a-semnat-decretul-de-decorare-a-jurnalistului-norvegian-jahn-otto-johansen-13-04-30 Președintele Traian Băsescu a semnat decretul de decorare a jurnalistului norvegian Jahn Otto Johansen], ''Agerpres'', 5. juni 2014. Lest 9. desember 2014.</ref>
* Fritt Ords Honnør (2012)<ref>{{Kilde www|url=http://www.frittord.no/aktuelt/fritt-ords-honor-2012-til-raya-bielenberg-jahn-otto-johansen-og-anne-stine|tittel=Fritt Ords Honnør 2012 til Raya Bielenberg, Jahn Otto Johansen og Anne-Stine Johnsbråten|besøksdato=2016-10-15|verk=www.frittord.no|arkiv-dato=2016-10-19|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161019000012/http://www.frittord.no/aktuelt/fritt-ords-honor-2012-til-raya-bielenberg-jahn-otto-johansen-og-anne-stine|url-status=død}}</ref>

Jahn Otto Johansen var fram til 2007 [[oldermann|viceoldermann]] i [[Christian IVs Laug]], Oslo. Han var formann i [[Kunstnerforeningen]], styremedlem i [[The Heyerdahl Institute]] og [[Bjørnstjerne Bjørnson-Akademiet]].

Johansen var også kommandør av [[Hans Majestet Den Gyldne Gris' Orden]] fra [[Det Norske Studentersamfund|Studentersamfundet i Oslo]], der han ble hedret med Storkorset i 2013.

== Bibliografi ==
* ''Nikita Sergejevitsj Krusjtsjov: En kortfattet biografi'' [[Aschehoug]] (1960)  (Oversatt av Jahn Otto Johansen)
* ''Studiet av Sovjetsamveldet: Referat fra en studiekonferanse 7.- 9.11.1959'' (1960) (redaktør) (Norsk selskap for Sovjetstudier, i samarbeid med [[Norsk utenrikspolitisk institutt]] (NUPI))
* ''Polen mellom øst og vest'' [[Aschehoug]] (1962)
* ''Ti år uten Stalin'' [[Nasjonalforlaget]] (1963)  (Skrevet sammen med [[Halfdan Hegtun]])
* ''Rapport fra Sovjet'' [[Aschehoug]] (1963)
* ''Moskva-Peking: Den nye kalde krigen'' [[Aschehoug]] (1964)  (Skrevet av [[Edward Crankshaw]], tillegg av Jahn Otto Johansen).
* ''Øst-Europa i forvandling'' [[Aschehoug]] (1965)
* ''The difficult adaptation process of the Norwegian Communist Party in light of de-stalinization, the Soviet-China conflict and Khruschev's fall''   [[NUPI]] (1965)  (Skrevet sammen med [[Karin Stoltenberg]] og [[Joan M. Torgersen]]).
* ''Titokratiet: Den jugoslaviske reformprosess'' [[Pax]] (1967)
* ''Sovjetunionen gjennom 50 år'' (red.) [[Tiden Norsk Forlag|Tiden]] (1967)
* ''Tsjekkoslovakias skjebnetime'' [[Cappelen]] (1968)
* ''Hva vil Sovjet? Sovjetisk utenrikspolitikk i perspektiv'' [[Cappelen]] (1969)
* ''TV – makt og avmakt: Om fjernsyn og politikk'' [[Cappelen]] (1970)
* ''Møte med Kina'' [[Cappelen]] (1972)
* ''Hvor går Jugoslavia?'' [[Cappelen]] (1973)
* ''Jøde og araber: mennesker og storpolitikk i Midt-Østen'' [[Cappelen]] (1974)
* ''Olje er makt: olje og utvikling i Den persiske gulf'' [[Cappelen]] (1975)
* ''Hos oss i Moskva'' [[Cappelen]] (1976)
* ''Sovjet er ikke bare Moskva'' [[Cappelen]] (1977)
* ''Russisk nærkontakt'' [[Cappelen]] (1978)
* ''Sovjetunionen og Øst-Europa (geografi og historie for ungdomsskolen)'' (1978)
* ''Når Kina våkner'' [[Cappelen]] (1979)
* ''Kinas utenrikspolitikk'' [[Oktober]] (1979)  (Skrevet sammen med [[Erik Solheim]] og [[Sigurd Allern]]). 
* Supermakten Sovjet-Unionen (1980)
* ''Romania: En artikkelsamling'' (red.) [[Tiden Norsk Forlag|Tiden]] (1980)  (Skrevet sammen med [[Jardar Seim]]).
* ''Vil Sovjet krig? Sovjetisk utenrikspolitikk'' [[Cappelen]] (1980)
* ''Min jiddische mamma'' [[Cappelen]] (1980)
* ''Supermaktsavspenningen i nytt perspektiv'' Den Norske Atlanterhavskomité (1981)
* ''Det polske drama'' [[Cappelen]] (1981)
* ''Ludvig Eikaas'' [[Stenersen]] (1981)
* ''Torolf Elster: Portrett av et mangesidig menneske'' [[Tiden Norsk Forlag|Tiden]] (1981)(Skrevet sammen med [[Birgit Gjernes]] og [[Reidar Hirsti]]).
* ''Min jødiske reise'' [[Cappelen]]( (1982)
* ''Gunnar S. Gundersen'' [[Stenersen]] (1982)
* ''Vår tids skjebnedrama: Krig og fred i atomalderen'' (red.) [[Aschehoug]] (1982)
* ''Øst-Europa etter Polen'' Den Norske Atlanterhavskomité (1983)
* ''Min jødiske krig'' [[Cappelen]] (1983)
* ''Finland: Det muliges kunst'' [[Cappelen]] (1983)
* ''Det hendte også her'' [[Cappelen]] (1984)
* ''Ustasja'' [[Cappelen]] (1984)
* ''Øst-Europa og det tyske spørsmål'' Den Norske Atlanterhavskomité (1984)
* ''Befolkningsbomben: Overbefolkning, krig og fred'' [[Cappelen]] (1985)  (Skrevet sammen med [[Arne Fjørtoft]] og [[Thor Heyerdahl]]).
* ''Russland, Russland'' [[Cappelen]] (1985)
* ''Anti-semittismens spøkelse'' [[Ansgar]] (1985)
* ''Sovjetunionens utenrikspolitikk: Geografi eller ideologi?'' [[Universitetsforlaget (1950–1999)|Universitetsforlaget]] (1985)
* ''Sovjetunionen og Norden: Konfrontasjon eller naboskap?'' [[Cappelen]] (1986)
* ''Inn i Amerika'' [[Cappelen]] (1987)
* ''Også dette er Amerika'' [[Cappelen]] (1988)
* ''Sigøynernes Holocaust'' [[Cappelen]] (1989)
* ''Amerika rundt'' [[Cappelen]] (1989)
* ''Vandringer med Kåre Tveter'' [[Stenersen]] (1990)
* ''Amerika fra hav til hav'' [[Cappelen]] (1990)
* ''Skumring i Øst. Rasisme og nasjonalisme i det nye Europa'' [[Aschehoug]] (1991)
* ''Sannhetens likkiste? Gulfkrigen og media'' [[Aschehoug]] (1991)
* ''Jon Bøe Paulsen. Blant mennesker og landskap'' [[Hjarrand]] (1992)
* ''Eikaas og Ibsen: samtaler med kunstneren'' [[Den norske bokklubben]] (1992)
* ''Johs. Rian'' [[Grøndahl Dreyer]] (1994)  (Skrevet sammen med [[Gunnar Groven]] og [[Magne Malmanger]]).
* ''Det «hellige» Russland: Et essay om religion og nasjonalisme i øst'' [[Aschehoug]] (1995)
* ''Folket som ingen vil ha. Forfølgelsen av sigøynerne i Øst-Europa'' [[Aschehoug]] (1995)
* ''Lutefisk. Tradisjon – Tilberedning – Tilbehør'' [[Teknologisk forlag]] (1997)
* ''Reisebrev fra det andre Tyskland'' [[Aschehoug]](1997)
* ''Tyskland i oppbrudd: Reisebrev fra vest'' [[Aschehoug]] (1998)
* ''Praha'' Milennium (1998) (Milenniums norske reisebøker)
* ''Den alltid aktuelle Peer Gynt. Spillet om Peer Gynt, eller Peer Gynt som musikkdramatisk kasteball'' [[Stiftelsen Peer Gynt]] (1999) (skrevet sammen med [[Eyvind Solås]]) 
* ''Berlin'' Milennium (1999) (Milenniums norske reisebøker)
* ''I grenseland: Erindringer fra en stor og en liten verden'' [[Aschehoug]] (1999)
* ''Kald krig og varme vennskap: Erindringer fra en stor og en liten verden'' [[Aschehoug]] (2000)
* ''Medier, makt og mennesker: Erindringer fra en stor og en liten verden'' [[Aschehoug]] (2001)
* ''Den brune fare: Høyreekstremisme og rasisme i det nye Europa'' [[Aschehoug]] (2002)
* ''Alle byers mor: Historier om Praha og landet omkring'' [[Damm]] (2003)
* ''Klippfisk – bacalao: Kulturhistorisk kokebok'' Damm (2003)
* ''Amsterdam'' Milennium (2003) (Milenniums norske reisebøker)
* ''Hjem til Europa? Sentral- og Øst-Europa i EU og NATO'' Aschehoug (2004)
* ''St. Petersburg'' Milennium (2005)  (Milenniums norske reisebøker)
* ''De mest forfulgte av de forfulgte: Sigøynerne på Balkan'' (småskrift) [[Bjørnstjerne Bjørnson-akademiet]] (2005)
* ''Den tyske pasient: Besk medisin for Europas viktigste land'' Aschehoug (2006)
* ''Ettertanker'' (sammen med [[Berthold Grünfeld]]) (2007)
* ''Verden på nettet: kommentarer på nrk.no 2001-2008'' (2008)
* ''Mitt liv med Moder Russland'' (2009)
*''Hastverk når vi elsker'' [[Juritzen Forlag]] (2012)<ref>{{Kilde avis|tittel=- Hensiktsmessig å være full|avis=Fredriksstad Blad - www.f-b.no|url=https://www.f-b.no/kultur/kultur/hensiktsmessig-a-vare-full/s/2-2.952-1.7530174|besøksdato=2018-08-04|etternavn=|fornavn=|dato=2012-09-09|side=|språk=no|sitat=Jan Otto Johansen sørget for et smekkfullt Teglhus da han holdt sitt foredrag søndag. Han brukte mye av tiden på scenen til å lese og fortelle fra sin nye bok ''Hastverk når vi elsker'', men han delte også noen personlige anekdoter fra et langt liv som pressemann og forfatter.}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Hastverk når vi elsker|avis=Juritzen Forlag|url=https://juritzen.no/boker/hastverk-nar-vi-elsker|besøksdato=2018-08-04|dato=2012-08-28|språk=nb|arkivurl=https://web.archive.org/web/20180804233145/https://juritzen.no/boker/hastverk-nar-vi-elsker|arkivdato=2018-08-04|url-status=død}}</ref>
*''Kunstnervenner'' (2013)<ref>{{Kilde www|url=http://kunstnerforeningen.no/kunstnervenner-av-jahn-otto-johansen-et-julegavetips/|tittel="Kunstnervenner" – av Jahn Otto Johansen – et julegavetips! {{!}} Kunstnerforeningen|besøksdato=2018-08-04|forfattere=|dato=2013-12-16|språk=nb-NO|verk=kunstnerforeningen.no|forlag=|sitat=Boken «Kunstnervenner» av Jahn Otto Johansen er nylig kommet på markedet. Boken er utgitt i forbindelse med at Jahn Otto fyller 80 år våren 2014.|arkiv-dato=2018-08-04|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180804231717/http://kunstnerforeningen.no/kunstnervenner-av-jahn-otto-johansen-et-julegavetips/|url-status=død}}</ref>
*''Drømmen om Europa : Streiftog i tidligere jernteppeland'' [[Dreyers Forlag]] (2014)<ref>{{Kilde www|url=https://www.tanum.no/_drommen-om-europa-jahn-otto-johansen-9788282651226|tittel=Drømmen om Europa|besøksdato=2018-08-04|forfattere=Jahn Otto Johansen|dato=2014|språk=no|verk=Tanum|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2018-08-04|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180804232014/https://www.tanum.no/_drommen-om-europa-jahn-otto-johansen-9788282651226|url-status=yes}}</ref>
*''Marie og hennes elsker : Jakten på mitt opphav'' [[Aschehoug]] (2017)<ref>{{Kilde bok|url=https://www.aschehoug.no/nettbutikk/marie-og-hennes-elsker-aco.html|tittel=Marie og hennes elsker|etternavn=Johansen|fornavn=Jahn Otto|utgiver=H. Aschehoug & Co|år=|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|språk=en|kapittel=|sitat=|besøksdato=2018-08-04|arkiv-dato=2018-08-04|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180804233219/https://www.aschehoug.no/nettbutikk/marie-og-hennes-elsker-aco.html|url-status=død}}</ref>

=== Artikler<ref group="noter">Dersom ikke annet er oppgitt er artiklene utgitt i Atlanterhavskomitéens skriftserie</ref> ===
* ''Gomulkas Polen'' (1960:5)  (Tidens ekko: aktuelle storpolitiske emner/ [[Christian Michelsens Institutt]])
* ''Den sovjetisk-kinesiske konflikt'' (1962:4)  ([[Samtiden]])
* ''Slik styres Sovjet-unionen'' (1962/63:2)  (Tidens ekko: aktuelle storpolitiske emner/ [[Christian Michelsens Institutt]])
* ''Ti år uten Stalin'' (1963:4)  (Samtiden)
* ''Konflikten Sovjet-China'' (1963:9)  (Samtiden)
* ''Øst-Europa'' (1963/64:6-7)  (Tidens ekko: aktuelle storpolitiske emner/ [[Christian Michelsens Institutt]])
* ''Sovjetunionens utenrikspolitikk: Verdensrevolusjon eller stormaktsinteresser?'' (1964:2)  ([[Samtiden]])
* ''Romanias vei'' (1964/65:2)  (Tidens ekko: aktuelle storpolitiske emner/ [[Christian Michelsens Institutt]])
* ''Rumänien under Ceaucescu'' (1968:11)  (Världspolitikens dagsfrågor / Utrikespolitiska institutet)
* ''Perspektiver på øst-vest avspenningen'' (1975:20)
* ''Norge mellom øst og vest'' (1978:45)
* ''Sovjetisk utenrikspolitikk og Vest-Europa'' (1979:53)
* ''Fjerne Østen: Sett fra Europa'' (1980:15)
* ''USA – Sovjet-Unionen: fra avspenning til konflikt'' (1980:56)
* ''Supermakten Sovjet-Unionen'' (1980:59)
* ''Sovjet-unionens utenriks- og sikkerhetspolitikk'' (1981:68)
* ''Supermaktsavspenningen i nytt perspektiv'' (1981)
* ''Øst-Europa'' (1982:33)
* ''Øst-vest perspektivene etter Polen'' (1982:72)
* ''Øst-Europa etter Polen'' (1983)
* ''Perspektiver på øst-vest-forholdet'' (1983:81)
* ''Polenkrisen: Norsk og alliert krisehåndtering'' (1984:88)
* ''Øst-Europa og det tyske spørsmål'' (1984)
* ''Supermaktene mellom toppmøtene'' (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1986:1)
* ''USA – Sovjetunionen etter Reykjavik-møtet'' (Det Sikkerhetspolitiske bibliotek; 1987:1)
* ''The Soviet Union and the Nordic Countries'' (Security policy library; 1987:9)
* ''USA og Sovjetunionen: Nytt håp for avspenningen'' (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1988:4)
* ''Norway, the Soviet Union and the northern areas'' (Security policy library; 1988:10)
* ''Gorbatsjovs utfordring til USA og NATO'' (Det Sikkerhetspolitiske bibliotek; 1989:10)
* ''Bush, Gorbatsjov og den nye europeiske situasjon'' (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1990:1)
* ''Det ny-gamle Øst-Europa'' (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1990:14)
* ''Norge og fremtidens Russland'' (1990:135)
* ''Sovjetisk utenrikspolitikk med og uten [[Gorbatsjov]]'' (1991:140)
* ''Norge i en skiftende verden'' (1992:144)
* ''Det problemfylte Øst-Europa'' (1992:152)
* ''USA og det nye Samveldet'' (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1992:4)
* ''Russland quo vadis?'' (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1992:14)
* ''Fra kald krig til kald fred'' (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1993:2)
* ''Russisk utenrikspolitikk ved en skillevei'' (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1993:9)
* ''Norden – hva nå?'' (1994:175)
* ''Hva vil skje med Øst-Europa?'' (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1994:3)
* ''Øst-Europa, EU og NATO'' (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1994:12)
* ''Der Norden und das Russland der Zukunft'' (''Die sicherheitspolitische Bibliothek''; 1995:1)
* ''Øst-Europas vanskelige vei mot vest'' (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1995:4)
* ''Tyskland mellom øst og vest'' (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1996:2)
* ''Hvilket Tyskland før Europa?'' (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1996:12)
* ''Øst-Europa i det europeiske hus'' (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1997:2)
* ''Storpolitikk etter den kalde krig'' (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1997:9)
* ''Sentral- og Øst-Europas år'' (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1998:2)
* ''Tyskland i hjertet av Europa'' (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1999:1)
* ''Sentral og Øst-Europas fremtid'' (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 2000:3)
* ''Øst-Europas plass i fremtidens Europa'' (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 2001:4)
* ''Tysk utenrikspolitikk før og nå'' (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 2001:11)
* ''Et mer selvbevisst Tyskland'' (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 2002:4)
* ''Det nye Ungarn'' (2003:9)
* ''Tyskland og det transatlantiske skisma'' (2003:12)
* ''NATO og de transatlantiske motsetninger: Kortsiktige og langsiktige perspektiver'' (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 2004:3)
* ''Det tyske eksperiment'' (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 2005:5)
* ''Coming home to Europe? Central and Eastern Europe in EU and NATO'' (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 2005:6)
* ''Putins Russland'' (Den norske atlanterhavskomites Sikkerhetspolitiske Bibliotek 3/2007)
* ''Tsjekkoslovakia 40 år etter'' (den norske atlanterhavskomites Sikkerhetspoliortiske Bibliotek   4 /2008).

== Noter ==
<references group="noter" />

== Referanser ==
<references>
<ref name="Morgenbladet">{{Kilde www 
 |url = http://www.oov.no/arkiv/jahnotto.html
 |tittel = Jahn Otto Johansen
 |besøksdato = 2018-01-03
 |utgiver = Morgenbladet
 |forfatter = [[Olav Anders Øvrebø|Øvrebø, Olav Anders]] og [[Henrik G. Bastiansen|Bastiansen, Henrik]]
 |dato = 1995-12-22
}}</ref>
<ref name="Et levd liv">«Et levd liv». ''Vi over 60'', 27. desember 2016.</ref>
<ref name="VG-nekrolog">{{Kilde www 
 |url = https://www.vg.no/rampelys/jahn-otto-johansen-er-doed/a/24221550/ 
 |tittel = Jahn Otto Johansen er død
 |besøksdato = 2018-01-03
 |utgiver = VG
 |dato = 2018-01-02
}}</ref>
</references>

== Litteratur ==
* {{Kilde bok
  | ref= 
  | forfatter= Henrik Grue Bastiansen
  | redaktør= 
  | utgivelsesår= 1996
  | artikkel=
  | tittel= Fra referat til reportasje : Dagsrevyen 1960–1969
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted=
  | forlag=[[Norges forskningsråd]]
  | side=
  | isbn=8212007049
  | id=
  | språk=
  | kommentar=
  | url=
 }}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* [https://www.cappelendamm.no/forfattere/Jahn%20Otto%20Johansen-scid:12969 Damm forlags forfatterbiografi]

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Egil Johan Ree]]|Hva=[[Liste over NRKs korrespondenter|NRKs korrespondent i Moskva]]|Startår=[[1975]]|Sluttår=[[1977]]|Etterfølger=[[Elnar Seljevold]]}}
{{Verv|Forgjenger=[[Anton Blom]]|Hva=[[Liste over NRKs korrespondenter|NRKs korrespondent i Washington D.C.]]|Startår=[[1985]]|Sluttår=[[1990]]|Etterfølger=[[Eva Bratholm]]}}
{{Verv|Forgjenger=[[Arnt Stefansen]]|Hva=[[Liste over NRKs korrespondenter|NRKs korrespondent i Berlin]]|Startår=[[1995]]|Sluttår=[[2000]]|Etterfølger=[[Ola Johnsrud]]}}
{{Prisvinner|Forrige=[[Hans Normann Dahl]]<br /><small>og</small> [[Vivian Zahl Olsen]]|Pris=[[Cappelenprisen|Vinner av Cappelenprisen]]<br /><small>delt med </small> [[Bjørg Vik]]|År=[[1982]]|Neste=[[Richard Herrmann]]<small>,</small><br />[[Otto Øgrim]]<small>,</small><br />[[Helmut Ormestad]]<br /> <small>og</small> [[Kåre Lunde]]}}
{{Sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Johansen, Jahn Otto}}
[[Kategori:Norske journalister]]
[[Kategori:Norske sakprosaforfattere]]
[[Kategori:Norske biografer]]
[[Kategori:Norske TV-programledere]]
[[Kategori:Redaktører for Dagbladet]]
[[Kategori:Norske professorer]]
[[Kategori:NRK-journalister]]
[[Kategori:Programledere for NRK TV]]
[[Kategori:NRK-korrespondenter]]
[[Kategori:Finlands løves orden]]
[[Kategori:Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden]]
[[Kategori:Paul Harris Fellow]]
[[Kategori:Vinnere av Cappelenprisen]]
[[Kategori:Lytterprisen]]
[[Kategori:Mottakere av Willy Brandt-prisen]]
[[Kategori:Antirasisme]]
[[Kategori:Personer fra Porsgrunn kommune]]