Redigerer Jacques Hébert

{{Infoboks politiker}}
'''Jacques-René Hébert''', kjent under [[pseudonym]]et '''Père Duchesne''' (født [[15. november]] [[1757]] i [[Alençon]], død [[24. mars]] [[1794]] i [[Paris]]) var en [[Frankrike|fransk]] [[redaktør|avisredaktør]] og [[politiker]].

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Hébert ble født i Alençon. Han tilhørte en vel ansett borgerlig familie, men en dom som rammet ham som ganske ung for injurier, ruinerte ham og familien. Han forsøkte da å slå seg gjennom i [[Paris]], blant annet som teaterfunksjonær (kasserer ved et teater 1886-88), og under denne kummerlige tilværelse overbevistes han i hvert fall én gang om bedragersk ferd.

=== Den franske revolusjon ===
[[File:Le père duchesne hébert 13.jpg|thumb|''La Père Duchesne'', 13. november 1890]]
For [[den franske revolusjon]] ble han ganske naturlig en ivrig forkjemper, skjønt på ingen måte som deltager i de virkelige kamper, men som taler i [[Cordelierklubben]] og som forfatter. Hans lykke var gjort da han fikk opparbeidet bladet ''[[Le Père Duchesne]]''. 

Den [[10. august]] [[1792]] fikk han plass i det revolusjonære kommuneråd. I desember samme år ble han substitutt hos kommunens prokurator. I disse egenskaper og som bladmann arbeidet han på å bøye regjering og [[Nasjonalkonventet|konvent]] under det radikale Pariser-demokratis innflytelse, bifalt [[septembermordene]] og forfulgte den fangne kongefamilie på det bitreste og råeste. Hébert gikk langt med temmelig grovkornede artikler i den folkelige avisen ''Le Père Duchesne'' i å føre ordet for underklassen mot kongemakten.

I Cordelierklubben hadde Hébert ledet venstresiden, de såkalte ''hébertistene'', og derved hadde han i en tid stor påvirkning på den folkelige opinionen, særlig [[sansculottene]]. Han angrep med kraft dem som stod på mer moderate standpunkter.

Konventets [[Girondinerne|girondistiske]] majoritet søkte å møte hans angrep mot seg. I mai 1793 lot det ham arrestere, men ga ham få dager atter fri under trykket av hans folkeyndest. Da gironden så ble styrtet, trodde Hébert seg en tid lang den egentlige makthaver i hovedstaden. 

Han og hans venner stilte sig senere på året i spissen for en kamp mot [[kristendommen]] og en innførelse av ''fornuftdyrkelse'' og oppstilte vidtgående sosiale krav.
Héberts (hans allierte Chaumettes) [[ateisme|ateistiske]] bevegelse movement initierte en voldsom kampanje i den hensikt å avkristne samfunnet. Avkristingsprogrammet var rettet primært mot [[katolisismen]], og ble snart utvidet til alle former for kristen tro. I den inngikk deportasjon av geistlige og henrettelse av andre geistlige. Kirker ble stengt, revolusjonære og sivile kulthandlinger ble innført, stortstilte ødeleggelser av religiøse monumenter ble gjennomført. Det ble innført forbud mot offentlige og private gudstjenester og mot religionsundervisning, prester ble tvangsgiftet, og de ble tvunget til å avsverge sine presteløfter.<ref name="Latreille">{{Cite encyclopedia|last=Latreille |first=A. |title=French Revolution |encyclopedia=[[New Catholic Encyclopedia]] |volume=5 |pages=972–973 |edition=Second Ed. 2003 |publisher=[[Thomson-Gale]] |isbn=0-7876-4004-2}}</ref> Den 21. oktober 1793 ble det vedtatt en lov som truet mistenkte prester og dem som hjelp med å holde dem i skjul med øyeblikkelig henrettelse.<ref name="Latreille" /> Den 10. november ble «Fornuften» feiret med en særlig seremoni i [[Notre Dame de Paris|Notre Dame]]-katedralen. 

Denne kampanjen viste seg å bli alt for vidtrekkende for andre og mer toneangivende i revolusjonen. Så med den ble Hébert og han krets mistenkelige for revolusjonens virkelige førstemann, [[Robespierre]], som motarbeidet uvesenet deres. Da de i mars [[1794]], støttet på misnøyen med nødstilstanden, våget åpent å smi opprørsplaner, ble de arrestert. De ble så dømt for de samme forbrydelser som Hébert ideligen hadde lagt dem som stod ham i veien til last - forbindelse med utlandet og fremkalling av [[dyrtid]] - og så ble de ført for [[guillotine]]n.

== Verk i tysk oversettelse ==
* Jacques-René Hébert: ''Den Papst an die Laterne, die Pfaffen in die Klapse! Schriften zu Kirche und Religion 1790–1794''; Übersetzt und erläutert von Peter Priskil; Freiburg: Ahriman, 2003 

== Litteratur ==
* Paul Lafargue: ''Die französische Sprache vor und nach der Revolution''; Hamburg 1988 (Reprint)
* Schulin, Ernst: Die Französische Revolution. München 2004 (4. Auflage).
* Gérard Walter: ''Hébert et Le Père Duchesne''; Paris 1946
* Louis Jacob: ''Hébert. Le Père Duchesne, Chef des sans-culottes''; Paris 1960
* Peter Kircheisen: ''Biographien zur Weltgeschichte'', Lexikon, VEB Deutscher Verlag der Wissenschaften, Berlin 1989, S.229f

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{DNB-Portal|119231859}}
* [http://www.historicum.net/themen/franzoesische-revolution/biographien/art/Hebert_J_R/html/artikel/596/ca/bfb7e71b0f574b325504c193e1516d05/ biografisk artikkel om Hébert på historicum net] (lest 26. juli 2012)
* [http://www.marxists.org/glossary/people/h/e.htm#hebert-jacques Marxists.org – Hébert, Jacques (1757–1794)]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Hebert, Jacques}}
[[Kategori:Franske politikere]]
[[Kategori:Personer fra den franske revolusjon]]
[[Kategori:Personer henrettet ved giljotinering]]
[[Kategori:Ateismeforkjempere]]
[[Kategori:Personer fra Alençon]]
[[Kategori:Fødsler i 1757]]
[[Kategori:Dødsfall i 1794]]
[[Kategori:Henrettede personer (før 1900-tallet)]]
[[Kategori:Henrettede franskmenn]]