Redigerer Jacques Brel

{{Infoboks forfatter}}
'''Jacques Brel''' (dåpsnavn: ''Jacques Romain Georges Brel''; født [[8. april]] [[1929]], død [[9. oktober]] [[1978]]) var en [[Belgia|belgiskfødt]] [[komponist]], [[poet]], [[trubadur]] og [[skuespiller]]. Fra 1950- til 1970-tallet lagde og framførte han en lang rekke sanger som ble populære [[slager]]e, først i [[Belgia]] og [[Frankrike]], senere i resten av verden. 

Melodiene er både [[melankolsk]]e og energiske, tekstene litterære og tankevekkende, og tidvis også humoristiske, mens framføringene er inderlige og teatralske. Brel regnes fortsatt som en mester innen [[chanson]], den franske visetradisjonen.<ref name="RFI">[http://www.rfimusic.com/artist/chanson/jacques-brel/biography «Jacques Brel»], ''RFI Musique''.</ref> 

== Liv og virke ==
=== Ungdom ===
Ved 15 års alder lærte Brel seg å spille gitar. Han hoppet av skolen tidlig og begynte i stedet å arbeide på sin fars kartongfabrikk, der han imidlertid ikke trivdes.

=== Karriere som musiker ===
[[Fil:Jacques Brel (1962).jpg|thumb|Den fransk-belgiske trubaduren Jacques Brel ble med sine melankolske og inderlige [[viser]] svært populær både som låtskriver og scenekunstner. Han skal aldri ha framført annen musikk enn sin egen.{{byline|1962}}]]
I [[1953]] flyttet Brel til [[Paris]] for å begynne på sin musikalske løpebane. Han fremførte sine sanger på ulike klubber og kroer rundt om i byen. Han beveget seg mellom forskjellige musikkstiler; blant annet [[folkemusikk]], [[jazz]] og [[kabaret]].

Hans første sang som ble kjent for et bredere publikum var «Quand on n'a que l'amour» som han skrev i 1956. Brel skrev nesten utelukkende på fransk, men en av sine mest populære sanger «Marieke» skrev han på [[flamsk]] i 1961 da han også gjorde en nederlandsk versjon av «Ne me quitte pas»: «Laat me niet alleen».

Brel ble internasjonalt kjent da to av hans sanger ble innspilt i en meget fri engelsk-amerikansk oversettelse, som «If You Go Away» og «Seasons in the Sun», framført av [[Rod McKuen]] 1964-1965.

Brel turnerte flittig og skrev mange populære sanger, for eksempel «Ne me quitte pas», «Le plat pays» og «Amsterdam», fram til [[1967]], da han meddelte at det var slutt på konsertene. Han ville isteden vie seg til film, og medvirket i flere forskjellige prosjekter, både som skuespiller og regissør.

I franskspråklige land var Brel også en vellykket skuespiller med roller i ti filmer. Han regisserte selv to filmer, en av dem, ''Le Far West'', ble nominert for [[Gullpalmen]] ved [[filmfestivalen i Cannes]] i [[1973]].<ref>[http://www.festival-cannes.fr/en/archives/ficheFilm/id/2272/year/1973.html «Le Far West»], ''Festival de Cannes''. 1973.</ref>  

Brel giftet seg med Thérèse «Miche» Michielsen i 1950 og paret fikk tre barn. Han hadde også et romantisk forhold til skuespilleren og danseren Maddly Bamy fra 1972 og til sin død i 1978.

=== De siste årene ===
I 1975 seilte Brel til [[Marquesasøyene]] og steg i land på øya [[Hiva Oa]]. Der skrev han mange nye sanger, blant annet «Les Marquises» som handler nettopp om sørhavsøyene. I 1977 innspilte han i Paris sin siste plate med sanger han hadde skrevet på øya.

9. oktober 1978 døde han av [[lungekreft]]. Brel var hele sitt voksne liv [[tobakksrøyking|storrøyker]] og ble begravd på Hiva Oa, noen meter fra kunstneren [[Paul Gauguin]].

===Innflytelse===
Selv om Brel innspilte de fleste av sine sanger på [[fransk]] og tidvis på [[nederlandsk]], ble han også en betydelige inspirator og innflytelse på [[engelsk]]språklige låtskrivere og framførere som [[David Bowie]], [[Alex Harvey (musiker)|Alex Harvey]], [[Leonard Cohen]], [[Marc Almond]] og [[Rod McKuen]]. Engelske oversettelser av hans sanger ble innspilte av flere utøvere i [[USA]], blant annet [[Ray Charles]], [[Judy Collins]], [[John Denver]], [[the Kingston Trio]], [[Nina Simone]], [[Frank Sinatra]], og andre.<ref name="Ruhlmann">Ruhlmann, William: [http://www.allmusic.com/artist/jacques-brel-p10208/biography «Jacques Brel»], ''AllMusic''.</ref> Eksempelvis ble sangen «Le Moribond» fra [[1961]] kjent i engelskspråklig versjon som «Seasons in the Sun» med [[Terry Jacks]] i [[1973]].

Etter å ha solgt over 25 millioner plater verden over er Brel den fjerde mestselgende belgiske musikeren gjennom alle tider.

== På norsk ==
I Norge ble tyve av Brels sanger brukt i kabareten ''20 Brel uten filter'' i [[1989]].

== Diskografi ==

;Album
* ''Grand Jacques'' (1954)
* ''Quand On n'a Que l'Amour'' (1957)
* ''Au Printemps'' (1958)
* ''La Valse à Mille Temps'' (1959)
* ''Marieke'' (1961)
* ''Les Bourgeois'' (1962)
* ''Les Bonbons'' (1966)
* ''Ces Gens-Là'' (1966)
* ''Jacques Brel 67'' (1967)
* ''J'arrive'' (1968)
* ''L'Homme de la Mancha'' (1968)
* ''Ne me quitte pas'' (1972)
* ''Les Marquises'' (1977)

;Konsertalbum
* ''Enregistrement Public à l'Olympia 1961'' (1962)
* ''Enregistrement Public à l'Olympia 1964'' (1964)

;Samlinger, merkverdigheter
* ''Boîte à Bonbons'' (2003)
* ''Infiniment'' (2003)
* ''Chansons ou Versions Inédites de Jeunesse'' (2003)

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Robine, Marc (2003): ''Le Roman de Jacques Brel''. Paris: Carrière, ISBN 2-253-15083-5.
* Todd, Olivier (1984): ''Jacques Brel. Une vie''. Paris: Laffont, ISBN 2-221-01192-9.
* Clayson, Alan (2010): ''Jacques Brel. La Vie Bohème''. New Malden: Chrome Dreams, ISBN 978-1-84240-535-2.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* {{Somelenker}}


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Brel, Jacques}}
[[Kategori:Belgiske sangere]]
[[Kategori:Personer fra Schaerbeek]]