Redigerer Jacques Attali

{{refforbedre|dato=2022-01}}
{{infoboks biografi}}
'''Jacques Attali''' (født [[1. november]] [[1943]] i [[Alger]] i [[Algerie|det franske Algerie]]) er en fransk [[samfunnsøkonomi|samfunnsøkonom]], forfatter og høyere embedsmann. Han var i mange år rådgiver for den franske presidenten, [[François Mitterrand]].

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Attali hadde jødiske foreldre. Faren Simon drev et parfymeri i Alger. Før Algeries uavhengighet flyttet han i 1957 med sin familie som ''[[pied-noir]]'' til [[Paris]]. Tvillingbroren, Bernard, var styreformann for [[Air France]] fra 1988 til 1993. Begge brødre gikk på [[Lycée Janson-de-Sailly]] og var skolekamerater med de franske politikerne [[Jean-Louis Bianco]] og [[Laurent Fabius]].

Attali hadde i 1968 et praktikum ved [[École nationale d'administration]] i [[Nièvre]] og traff der François Mitterrand for første gang.

Attali, som ble professor og doktor i samfunnsøkonomi fikk også utdannelse fra [[École polytechnique]], [[Mines ParisTech]], [[Institut d’études politiques de Paris]] og École nationale d'administration.

=== Politisk virke ===
I en alder av 27 ble Attali medlem av det franske [[Conseil d’État (Frankrike)|statsrådet]]. I 1972 publiserte han sine to første bøker, og ble prisbelønnet av [[Académie des Sciences]].

Som professor ved [[Université Paris-Dauphine|universitetet Paris-Dauphine]] samlet han noen yngre forskere rundt seg, som [[Yves Stourdzé]], grunnlegger av det europeiske forskningsprogrammet [[EUREKA]], Erik Arnoult alias [[Érik Orsenna]] som fikk [[prix Goncourt]] i 1988 og var spesialrådgiver for [[Roland Dumas]] i utenriksministeriet ved Quay d'Orsay. Attali klarte også bringe sammen ledende og jevnbyrdige presonligheter innen [[journalistikk]], vitenskap, ''show business'' og finansverdenen. Han fikk utmerkede kontakter, som [[Raymond Barre]], [[Jacques Delors]], [[Jean-Luc Lagardère]], [[Antoine Ribaud]], [[Coluche]] og [[Michel Serres]].

I 1973 ble Attali bedre kjent med François Mitterrand, og da Mitterrands flyttet inn i [[Élyséepalasset]] i 1981 ble Attali hans spesialrådgiver. Dette tilgodeså også Attalis venner Jean-Louis Bianco og [[Alain Boublil]] og enkelte unge ENA-absolventer som [[François Hollande]] og [[Ségolène Royal]].

I 1982 gikk Attali inn for økonomisk strenghet. Han ble videre Mitterrands «sherpa» for [[G7]]-toppmøtene. Han organiserte 200-årsjubileet for [[den franske revolusjon]] den 14. juli 1989 og G7-møtet i [[Paris]].

Hvert år utgav han en ny bok, ofte skrevet i raskt tempo.

Hver lørdagskveld i François Mitterrands epoke organiserte han et aftensmåltid i sitt hus i [[Neuilly-sur-Seine|Neuilly]]. Han redigerte hver kveld sin notis for president Mitterrand om økonomi, kultur, politikk og de siste bøkene han hadde lest eller kikket på.

I Mitterrands andre syvårige embedstid forlot Attali Élyséepalasset.

Han ble president for [[Den europeiske bank for gjenoppbygning og utvikling]] '''(EBRD)''' i [[London]], en institusjon som koordinerte gjenoppbyggingen av økonomien i østeuropeiske land. Vurderingene av hans innsats der spriker. Attali så seg etter en finansskandale tvunget til i tre tilbake fra sitt presidentskap i juli 1993.

Attali ble senere president for er rådgiverfirma spesialisert på nyere teknologier, og grunnlegger av PlaNet Finance, en internasjonal ''non-profit-''organisasjon for fattigdomsbekjempelse.

=== Forfatterskap===
Attali har utgitt essays, romaner, historiske avhandlinger og biografier ([[Karl Marx]], François Mitterrand). Han har også skrevet teaterstykker og fortellinger for barn, og skrevet som spaltist for magasinet ''[[L’Express]].''

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Laurent Telo, 2016. ''Et Attali créa Attali''. M, le magazine du Monde du 27 août 2016, p.&nbsp;27-33.
* Laurent Mauduit, ''Les Imposteurs de l'économie'', éditions Gawsewitch, 2012]
* [http://www.marianne.net/Jacques-Attali-a-t-il-bascule-du-cote-obscur-de-la-force_a243326.html '' Jacques Attali a-t-il basculé du côté obscur de la force ?'' Marianne, 14 décembre 2014] {{Wayback|url=http://www.marianne.net/Jacques-Attali-a-t-il-bascule-du-cote-obscur-de-la-force_a243326.html |date=20170210201302 }}
* Frédérique Jourdaa, "La Planète Attali". Le Seuil 2010
* Guy Sitbon, ''Le cas Attali'', Éditions Grasset, 1995

== Eksterne lenker ==
* {{DNB-Portal|119296926}}
* [http://www.attali.com/ Offizielle Website und Blog] (fr., en.)
* [https://web.archive.org/web/20170425025652/http://on1.zkm.de/zkm/stories/storyReader%242539 Ausgewählte Werke in chronologischer Ordnung]
* [http://www.lexpress.fr/idees/tribunes/dossier/attali/dossier.asp Attalis Kolumnen bei ''L’Express''] {{Wayback|url=http://www.lexpress.fr/idees/tribunes/dossier/attali/dossier.asp |date=20051125034630 }} (fr.)
* [http://www.notbored.org/attali.html Kritik zu Attalis Buch ''Noise''] (en.)
* [http://www.vibrofiles.com/essays_attali.php/ Interview von Angus Carlyle] (en.)

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Attali, Jacques}}
[[Kategori:Franske forfattere]]
[[Kategori:Franske økonomer]]
[[Kategori:Franske politikere]]
[[Kategori:Pieds-noirs]]
[[Kategori:Personer fra Paris]]
[[Kategori:Personer fra Alger]]