Redigerer Jacopo Sannazaro

{{infoboks biografi}} 
'''Jacopo Sannazaro''' eller Sannazzaro (født [[1458]], død [[27. april]] [[1530]]) var en [[Italia|italiensk]] poet, forfatter av [[epigram]]mer og [[Humanisme|humanist]] fra [[Napoli]].

Sammen med [[Lorenzo Valla|Lorenzo (eller Laurentius) Valla]] (ca. 1407&ndash;1457) og [[Giovanni Pontano]] ([[1429]]&ndash;[[1503]]) tilhørte Sannazzaro en gruppe humanistiske latinforfattere som ble understøttet av kulturinteresserte fyrstelige mesener i Napoli, som da var av et sentrene for [[1400-tallet]]s humanisme.

Sannazaro skrev på [[latin]], men også på [[italiensk]] og på sin napolitansk dialekt, og han er husket for sitt [[Hyrdediktning|pastorale diktverk]] ''Arcadia,'' som på utmerket vis illustrerte mulighetene for poetisk [[prosa]] på italiensk. Han instituerte temaet om [[Arkadia (Hellas)|Arkadia]], etter [[Vergil]], som et idyllisk [[paradis]] i europeisk litteratur. Sannazaros stil var elegant og ble inspirasjon for mye av den høviske hofflitteraturen på [[1500-tallet]], også engelskmannen [[Philip Sidney]]s ''Arcadia''.

== Liv ==
Sannazaro ble født i [[1485]] i Napoli i en adelig familie fra [[Lomellina]], etter sigende skal de ha vært av [[Spania|spansk]] opprinnelse og avledet deres navn fra et sete i San Nazaro i nærheten av [[Pavia]]. Hans far døde mens han ennå var barn og han vokste opp i områdene [[Nocera Inferiore]] og [[San Cipriano Piacentino]], som hadde en atmosfære som kom til å farge hans poesi.

Han fikk tidlig ry som poet og ble hoffmann hos [[Fredrik IV av Napoli]] og mottok som bolig residensen Villa Mergillina i nærheten av Napoli. Da hans beskytter ble tvunget til å flykte til [[Frankrike]] i [[1501]], ble han fulgt av Sannazaro, og Fredrik IV kom aldri tilbake til Italia, ikke før etter sin død i [[1504]]. Sannazaros senere år synes å ha blitt tilbragt ved Napoli.

Sannazaro skrev ''Arcadia'' på [[1480-tallet]] og verket sirkulerte i manuskripter før det til slutt ble trykket. Han begynte på det i ung alder og fikk det utgitt i Napoli i 1504. Verket er en pastoral romanse hvor Sincero, poetens ''persona'', blir skuffet i ubesvart kjærlighet og trekker seg tilbake fra byen, Napoli i dette tilfellet, for å strebe etter Arkadia, den idealiserte hyrdetilværelse blant hyrdepoeter, omtrent som i [[Theokrit fra Syrakus|Theokritus]]’ antikke verk ''Idyller''. Han deltar i hyrdenes daglige liv med sang og poesi, men han kan ikke glemme sin kjærlighet. En fryktelig drøm beveger ham til å reise tilbake til byen, og her får han høre om at hans elskede er død. 

Den spinkle handlingen er forsterket av omfattende bilder trukket fra klassiske kilder, av poetens matte melankoli, og av atmosfæriske og elegiske beskrivelser av Arkadias tapte tilstand. Til syvende og sist er hyrdene i Arcadia ikke annet enn hoffmenn i litterær forkledning. Mer enn selve handlingen, fant romanens stemning gjenklang slik at den flere hundre år etter ble lest, og etterlignet. 

''Arcadia'' var det første pastorale verk i renessansen Europa som fikk internasjonal suksess. Det var delvis inspirert av klassiske forfattere som også skrev hyrdediktning, grekeren Theokritus og romeren Vergil, men også av [[Boccaccio]]s ''[[Ameto]]''. Som sistnevnte er romanen fylt av innlagte sanger og ekloger. Den høyt skolerte klassisistiske forfatteren skrev på et gammelmodig [[Toscana|toskansk]] prosa overført til raffinert latin.

Sannazaros ''Arcadia'', sammen med den [[Portugal|portugisiske]] forfatter (som skrev på [[spansk]]) [[Jorge de Montemayor]]s ''Diana'' (''Los siete libros de la Diana'', [[1559]]), som i seg selv sto i gjeld til Sannazaros verk, hadde en gjennomgripende nedslag på litteraturen i Europa opp til slutten av [[1600-tallet]], da hyrdediktningen tørket ut. Hans øvrige pastorale verker, inspirert av Vergil, inkluderte fem ''Eclogæ piscatoriæ'', ekloger på tema forbundet til Napolibukten, og tre bøker med elegier (klagesanger).

Blant hans verker på italiensk og napolitansk er en bearbeidelse av [[ordspråk]] fra Napoli (utgitt som ''Sonetti et canzoni di M. Jacopo Sannazaro'', [[1530]]) hvor han ligner [[Francesco Petrarca]]. Han skrev også epigrammer. Hans nå sjelden leste latinske, åndelig dikt ''De partu Virginis'', som kom i [[1526]], ga ham det kirkelige kallenevnet «Den kristne Vergil».

== Referanser ==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20081121172549/http://46.1911encyclopedia.org/S/SA/SANNAZARO_JACOPO.htm ''Encyclopaedia Britannica'' 1911:] Jacopo Sannazaro
* [http://xoomer.virgilio.it/brdeb/letteratura/quattrocento/index.htm (Luigi De Bellis) Aggiornamenti: il Quattrocento:] Jacopo Sannazaro (italiensk)
* [https://web.archive.org/web/20050327210951/http://www.cosmopoli.it/cafeletterario/libri/lista.asp?pn=3&cerc=&settore= Jacopo Sannazzaro, ''Arcadia''] (e-tekst)
* [http://en.wikisource.org/wiki/Catholic_Encyclopedia_(1913)/Jacopo_Sannazaro Jacopo Sannazaro] Catholic Encyclopedia. (1913). New York: Robert Appleton Company.

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Sannazaro, Jacopo}}
[[Kategori:Italienske forfattere]]
[[Kategori:Italienskspråklige forfattere]]
[[Kategori:Personer fra Napoli]]
[[Kategori:Personer fra provinsen Salerno]]