Redigerer Jacopo Peri

{{Infoboks musiker}}
'''Jacopo Peri''' (1561–1633) var en italiensk [[vokalist|sanger]] og [[komponist]] i overgangen mellom [[Renessansemusikk|renessanse-]] og [[barokkmusikk]].

Peris dramatiske verk ''Dafne'' (rundt 1597) er det første eksempelet på det man i dag kaller [[opera]]. 

== Liv ==
Peri var sannsynligvis født i Roma, men studerte hos [[Cristofano Malvezzi]] i Firenze. Der arbeidet han i en rekke kirker, både som [[vokalist|sanger]] og [[organist]]. I 1587 ble han ansatt som [[tenor]]sanger og utøver på [[klaviatur]]instrumenter ved fyrstefamilien [[Medici]]s hoff. I 1591 ble han utnevnt til [[Kapellmester|hoffkapellmester]]. De tidligste verkene hans var leilighetsmusikk for teateret, [[intermedio]] og [[madrigal]]er.

== Monodi og generalbass ==
Mellom 1577 og 1582 holdt ''[[Florentinske musikkreform|Camerata Fiorentina]]'', en utvalgt krets adelige, diktere og musikere ukentlige møter med kunstfilosofiske samtaler i hjemmet til grev [[Giovanni de' Bardi]]. En av medlemmene i foreningen, [[Girolamo Mei]], studerte antikkens musikk og mente at antikkens dramaer ble sunget og ikke talt. Teorien er sannsynligvis feil, men forsøket på å gjenskape den «snakkesang» de trodde hellenerne brukte, ble impulsen som satte i gang utviklingen av [[resitativ]]et.

I 1590-årene ble Peri kjent med [[Jacopo Corsi]], tidens ledende musikkmesénen i Firenze. De var begge av den oppfatning at samtidens kunst var underlegen antikkens og ville forsøkte å gjenskape de greske tragedier og antikkens musikk. Arbeidet deres bygde på Camerata Fiorentinas første forsøk på å utvikle ''[[monodi]]sk'' musikk og ''[[generalbass]]'', og denne nye måten å akkompagnere ved hjelp av et klaviatur- eller luttinstrument gav sangen et fast støttepunkt som gjorde ordene og meningen forståelige.

== Operaen oppstår ==
Tidlig på våren 1598 ble det i huset til Jacopo Corsi oppført et musikkstykke som i dag regnes som den første operaen i musikkhistorien, ''La Dafne favola drammatica'', dramatiske fabler i en prolog og seks scener. Teksten var skrevet av dikteren [[Ottavio Rinuccini]], som for å klargjøre sine intensjoner komponerte musikken til noen av sangene, men han overlot til Peri å fullføre verket. To tekstfragmenter fra et avskrift er bevart, resten er gått tapt.

Peris andre opera ble til i forbindelse med [[Henrik IV av Frankrike]] og prinsesse ''Maria de' Medici''s storslåtte bryllupsfest i ''Palazzo Pitti'' i Firenze: ''L'Euridice favola drammatica'', dramatiske fabler i en prolog og seks scener. Også denne gangen var teksten skrevet av Rinucci, musikken sto Peri for, men han skriver i forordet at deler av musikken er skrevet av  [[Giulio Caccini]]. Resitativene ble plassert mellom ariene og korene, der de ble brukt til å drive handlingen framover. ''Euridice'' er den første operaen som er bevart for ettertida. 

Etter disse to famlende forsøkene skrev og oppførte [[Claudio Monteverdi]] den første operaen som utnyttet genrens fulle potensial, ''[[L'Orfeo]]'' (1607). Deretter bredte operaformen seg utover Italia og videre ut i Europa, hvor den siden har beholdt sin betydning.

Den tredje operaen av Peri, ''La Flora o vero Il Natal de' Fiori'', ble oppført 11. oktober 1628 i anledning hertug Odoardo Farnese av Parma og prinsesse Margherita av Toscanas bryllupsfest, også den i ''Palazzo Pitti''.

== Resitativet ==
Det grunnleggende nye er ''[[resitativ]]et''. Akkompagnementet består bare av noen få grunnakkorder og bassen beveger seg knapt. Sangstemmene synger praktisk talt uten pause, dvs uten å bli avbrutt av instrumentalmusikk og de få akkompagnerende instrumentene begrenser seg til [[cembalo]] og [[lutt]].

En samling [[Strofisk form|strofiske]] dikt er bevart etter Peri, ''Le Varie Musiche'' (1609), komponert i den nye monodiske stil på formene resitativ og ''solo-madrigaler''.

== Verk ==
* ''"La Dafne favola drammatica", dramatiske fabler i en prolog og seks scener''
* ''"L'Euridice favola drammatica", dramatiske fabler i en prolog og seks scener''
* ''"La Flora o vero Il Natale de' Fiori"''
* ''"Le Varie Musiche" a 1,2 e 3 voci con alcuni spirituali (1609)''

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* [[Guido Adler]] (red.), ''Handbuch der Musikgeschichte''. Dtv, München 1975 (3 Bde.)
* [[Wulf Konold]], ''Claudio Monteverdi. Mit Selbstzeugnissen und Bilddokumenten'' ("Rowohlts Monographien; 50348). Rowohlt, Reinbek 2006, {{ISBN|3-499-50348-4}}.
* Gerhard Nestler, ''Geschichte der Musik. Die großen Zeiträume der Musik von den Anfängen bis zur elektronischen Komposition''. Schott, Mainz 2005, {{ISBN|3-254-08204-4}}.
* Curtis Price (red.), ''The Early Baroque Era. From the late 16th century to the 1660s'', The Macmillan Press Limited, London, 1993, {{ISBN|0-13-223793-8}} (paperback)
* [[Hugo Riemann]], [[Carl Dahlhaus]]: ''Riemanns-Musik-Lexikon''. Schott, Mainz 1972/75

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Musikklenker}}
* {{Operone|peri}}
* {{Corago|k|Peri Jacopo}}
* {{IMSLP|id=Peri, Jacopo|cname=Jacopo Peri}}
* {{ChoralWiki}}

{{autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Peri, Jacopo}}
[[Kategori:Musikkhistorie]]
[[Kategori:Renessansekomponister]]
[[Kategori:Barokkomponister]]
[[Kategori:Italienske komponister]]
[[Kategori:Operakomponister]]
[[Kategori:Personer fra Roma]]