Redigerer Jacob Brønnum Scavenius Estrup

{{infoboks biografi}} 
'''Jacob Brønnum Scavenius Estrup''' (1825–1913) var en [[Danmark|dansk]] godseier og [[Højre|høyrepolitiker]] som var [[Liste over Danmarks statsministre|Danmarks konseilspresident]] (statsminister) fra 1875 til 1894. Han er dermed Danmarks lengst sittende regjeringsleder. Han var [[liste over Danmarks finansministre|finansminister]] i en periode før han ble konseilspresident.

Han var en sterk motstander av alminnelig [[stemmerett]] (spesielt for kvinner) og han var motstander av [[parlamentarisme]]. I sine 19 år som statsminister (mellom [[1875]] og [[1894]]) hadde Estrup aldri rent flertall i det danske parlamentet, men han styrte i stedet ved hjelp av midlertidige lover som ble fortløpende utstedt av [[Landstinget]]. I 1901 ble det innført parlamentarisme i Danmark da ([[Christian IX av Danmark|kong Christian IX]]) utnevnte den første, liberale regjeringen.

J.B.S. Estrup var en svært kontroversiell figur i Danmarks politiske historie, og huskes i dag som den politikeren som oftest var negativ til politiske reformer. Estrups store, politiske milepæl var byggingen av [[Københavns befestning]], som også var den primære snublesteinen for mange av de mer liberale politikerne. Estrups regjering huskes også i forbindelse med [[Københavns Frihavn|Københavns frihavn]] og en del jernbaneanlegg.

Den 21. oktober 1885 gjennomførte den unge [[typograf]]en Julius Rasmussen et mislykket [[attentat]] på kansellipresident Estrup. Rasmussen forsøkte å drepe Estrup på åpen gate utenfor Estrups hjem i Toldbodvej 34 (nå endret til [[Esplanaden (København)|Esplanaden]]) i [[København]], der blant andre [[Frederik VI av Danmark og Norge|Frederik VI]]s tidligere [[elskerinne]] [[fru Dannemand]] hadde bodd. Attentatet mislyktes fordi den første kulen prellet av på en frakkeknapp, mens den neste boret seg inn i porten der kulehullet i lengre tid var synlig. Estrup selv var påfallende uberørt av episoden og kledde seg uten videre om for å gå i middagsbesøk. Folk undret seg også over hva knappen kunne vært lagd av når den klarte å motstå en kule. Ikke minst kom attentatet svært beleilig som begrunnelse for å opprette hans forhatte «blå [[gendarm]]er», et [[etterretning]]skorps som tjente Estrups interesser. Like beleilig for Estrup var det kanskje at Rasmussen tok sitt liv i fengselet.<ref>[[Rudolf Broby-Johansen]]: ''Det gamle København'' (s. 34), forlaget Thanning og Appel, København 1978, ISBN 87-413-6347-7</ref>

I 1881 ble Estrups datter, Magdalena, gift med greven Christian Frederik Moltke Bregentved som var en av Danmarks største grunneiere, en svært rik greve og medlem av den danske adelen.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [https://runeberg.org/dbl/4/0609.html Artikkel i Dansk biografisk Lexikon 4. bind side 607 til 617]

{{Danmarks statsministre 1848–1901}}

{{Portal|Danmark}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Estrup, Jacob Brønnum Scavenius}}
[[Kategori:Danske statsministre]]
[[Kategori:Landstingsmedlemmer]]
[[Kategori:Folketingsmedlemmer]]
[[Kategori:Danske godseiere]]
[[Kategori:Mottakere av Dannebrogordenen‎]]
[[Kategori:Elefantordenen]]
[[Kategori:Fødsler i 1825]]
[[Kategori:Dødsfall i 1913]]
[[Kategori:Slekten Scavenius]]
[[Kategori:Personer fra Sorø]]