Redigerer Jacob Børresen

{{Se også|Jacob Børresen (1943)}}
{{Infoboks biografi}}
[[Fil:Norwegian gunboat Sleipner at Kiel June 1895.jpg|miniatyr|Den norske kanonbåten «Sleipner» hvor Børresen i en periode var skipssjef]]
[[Fil:Bygdøy sjømannskirke 0001.jpg|miniatyr|Børresens hjem på Bygdøy har senere huset Oslo sjømannskirke, men ble solgt i 2014.{{Byline|Bjørn Erik Pedersen}}]]

'''Urban Jacob Rasmus Børresen''' (født [[26. juni]] [[1857]] i [[Drammen]], død [[18. januar]] [[1943]] i [[Oslo]]) var en norsk [[kontreadmiral]] og industrileder. Han var sønn av Otto Henrik Meylænder Børresen (født 8. august 1828, død 7. mars 1880) og Martha Kristine Lyng (født 26. april 1825, død 22. november 1890 i Oslo). De hadde to barn: marineoffiser og reder Otto Henrik Meylænder Børresen (født 9. juli 1885 på [[Oscarsborg festning|Oscarsborg]]), gift  6. januar 1912 i Borre med Bergljot von der Lippe (født 14. juli 1889 på Tjøme) og Francis Severin Børresen (født 18. april 1891, død 1918).<ref>Kristine Bonnevie / Poul Bonnevie: ''Familien Bonnevie i Danmark og Norge 1714–1930'', København–Oslo 1931, s. 181–183.</ref>

== Bakgrunn og virke ==
Børresen gjennomførte militær høyskole 1882–1883 og teknisk høyskole i [[Charlottenburg]]. Sjef på K/B Vale i 1894. I 1894–1896 var han bestyrer av [[Kristiania]] sjømannsskole, 1896–1898 tjenesteoffiser ved marinekommandoens stab og i 1897 sjef på torpedodivisjonsbåten «[[«Valkyrjen» (torpedobåtjager) (1896–1922)|Valkyrjen]]» og for torpedobåtavdelingen. I 1898 var han sjef på kanonbåten «[[«Sleipner» (kanonbåt) (1878–1935)|Sleipner]]», årene 1898–1900 var han avdelingssjef ved marinekommandoens generalstab. Han var sjef for marinens generalstab (fra 1905 admiralstaben) fra 1899 til han gikk av i 1910. I 1900 og 1901 var han midlertidig kommanderende admiral. Sjef for Skagerrak-eskadren ble han i 1905.

== Redaktør og forfatter ==
Børresen gjorde seg også bemerket i samtiden som skjønnlitterær forfatter, og han skrev også krigsteori.

I perioden 1890–1895 var han redaktør for ''Norsk Tidsskrift for Sjøvesenet''.

Han utga bl. a. bøkene ''Tordenskjold'' i 1901, ''Den russisk-japanske krig'', 3 bind i 1904–1905, ''Fra dekksgutt til officer'' i [[1929]], ''En verdensdame i orienten'' i [[1931]] samt erindringene ''I storm og solgangsvær'' i [[1936]]. I tillegg til disse titlene ga han ut en rekke andre bøker av ulik karakter.

== Oppfinner ==
Børrelsen vant internasjonalt ry for en rekke tekniske oppfinnelser, blant annet en [[orograf]], eller et sikteapparat for miner, og en [[torpedovirator]], et styringssystem for torpedoer, samt for å ha utarbeidet et taktisk system for panserskip. Hans taktiske system ble blant annet studert i marinene i Storbritannia, Frankrike og Tyskland, og under Børresens ledelse ble systemet utprøvet for bruk i den svenske marinen under eskadreøvelsene i Østersjøen i 1903. Børresen hevdet selv at den japanske admiral [[Tōgō Heihachirō]] hadde benyttet hans taktiske system da han slo den russiske marinen i slaget ved [[Tsushima (øygruppe)|Tsushima]] under [[den russisk-japanske krig]] i 1905.

== Militærkommando i 1905 ==
Under [[Unionsoppløsningen|unionskrisen]] sommeren og høsten 1905 var Børresen først sjef for panserskipsavdelingen, og etter mobiliseringen av marinen 13. september ble han sjef for marinens hovedstyrke [[Skagerrakeskadren]]. Uenighet med kommanderende admiral, viseadmiral [[Christian Sparre]], om hvordan marinens fartøyer burde anvendes i tilfelle krig med Sverige, ble opphav til den bitre [[admiralstriden]]. Striden ble ikke avgjort før i 1910, ved en [[Voldgift|voldgiftsrett]] opprettet for anledningen i Lagtingsalen i [[Stortinget]]. Voldgiftsrettens kjennelse førte til at admiral Sparre måtte søke avskjed fra embetet som kommanderende admiral. Men også Børresen fikk så mye kritikk for sin opptreden i 1905, at han fant å måtte søke avskjed.

== Industrileder ==
Børresen deltok i opprettelsen og ledelsen av flere storindustrielle foretak.

Som nær venn av [[Sam Eyde]] var Børresen allerede i 1904 engasjert i industrireisingen i Norge. Etter sin avskjed fra marinen engasjerte han seg i dette arbeidet på heltid. Han var blant annet med på å grunnlegge [[Norsk Hydro]], og satt i forskjellige perioder i ledelsen for [[Meraker smelteverk]], [[Evje Nikkelverk]] og [[Kristiansand Nikkelraffineringsverk]], samt flere andre industriselskaper. Industriengasjementet endte med ruin i 1920, da Børresen var en av hovedaktørene i den såkalte «[[nikkelaffæren]]».

== Æresbevisninger og utmerkelser ==
Børresen ble hedret med en rekke norske og utenlandske [[Orden (utmerkelse)|ordener]] for sitt virke.<ref>''Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947'',  utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: [[Grøndahl & Søn Forlag]], 1947, s. 73.</ref> Han ble i 1900 utnevnt til ridder av [[St. Olavs Orden]]. I 1910 ble han forfremmet til kommandør med stjerne «for militær fortjeneste». Børresen var innehaver av [[Kroningsmedaljen 1906]] i sølv, [[Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905–1930]]. Han var innehaver av storkors av [[Kambodsjas orden]], kommandør av [[Dannebrogordenen]], kommandør av den britiske [[Royal Victorian Order|Victoriaordenen]], kommandør av den franske [[Æreslegionen]], innehaver av den [[Preussen|prøyssiske]] [[Kroneordenen (Preussen)|Kroneordenen]] med stjerne, kommandør av den svenske [[Sverdordenen]] og innehaver av 4. klasse av den [[Tunisia|tunisiske]] [[Iftikhar-ordenen]].

Veien på [[Bygdøy]] der Børresen bodde frem til sin død har fått navnet [[Admiral Børresens vei (Oslo)|Admiral Børresens vei]]. Børresens villa på Bygdøy huset i en årrekke [[Oslo sjømannskirke]], men ble solgt i 2014.

== Bibliografi ==

* ''Tordenskiold. En karakterstudie'' (Kristiania: Aschehoug 1901)
* ''En brist i karakteren'' (Kristiania: Cammermeyer 1902)
* ''Eventyr'' (Kristiania: Det norske Aktieforlag 1903)
* ''Med Kong Oscar II nordenfor polarcirkelen 1903'' (Kristiania: Det norske Aktieforlag 1904)
* ''Den russisk-japanske krig'' (Kristiania: Det norske Aktieforlag 1904-05)
* ''Skygger: Skuespill i tre akter'' (Kristiania 1910)
* ''En kaperkaptein fra Napoleonstiden: Surcoufs liv og eventyr berettet efter franske kilder'' (Oslo: Aschehoug 1926)
* ''Den store krise (roman)'' (Oslo 1927)
* ''Sjøløitnant Hurrys eventyr i den nordamerikanske frihedskamp'' (Oslo: Aschehoug 1927)
* ''Fra dekksgutt til officer'' (Oslo 1929)
* ''Sjøløitnant Merry: På den norske kyst i Napoleonskrigen'' (Oslo: Some 1930)
* ''En verdensdame i orienten'' (Oslo: Some 1931)
* ''I storm og solgangsvær. Erindringer av Admiral J. Børresen'' (Oslo: Harald Lyche & Co's Forlag 1936)
* ''Sjømenn som legger opp eller Bryllupet på Husaker: syngespill med musikk av [[Reidar Thommessen]]'' (Oslo: Fredhøi 1937)
* ''Historien og Forsvaret'' (Oslo: Grøndahl & Søns Boktrykkeri/Norges Forsvarsforening 1938)

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* [[Erlend Larsen|Larsen, Erlend]]: ''Dagbok fra Tønsbergfjordens befestninger, 1905 – året som endret våre liv'', 2006 ISBN 978-82-997486-0-5
* Jacob Børresen og Tom Kristiansen: ''Levende breve fra de dødes rige – Admiral U.J.R. Børresens dagbokopptegnelser 1896-1910'' Eide forlag, Bergen 2005 ISBN 82-514-0685-4

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20070929091644/http://www.riksarkivet.no/webfelles/manedens/jan2006/admiral_i_industrikrise_admiral_borresen.html Admiral i industrikrise]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Børresen, Urban}}
[[Kategori:Norske admiraler]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Dannebrogordenen]]
[[Kategori:Sverdordenen]]
[[Kategori:Æreslegionen]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]
[[Kategori:Castbergslekten]]