Redigerer Jackie Wilson

{{Infoboks musiker}}
[[Fil:Jackie Wilson.png|thumb|Wilson i 1966]]
'''Jack Leroy «Jackie» Wilson jr.''' (født [[9. juni]] [[1934]] i [[Detroit]] i [[Michigan]], død [[21. januar]] [[1984]] i [[New Jersey]])<ref name="Sneum" /> var en betydningsfull [[USA]]-amerikansk sanger og låtskriver, sentral i å utvikle [[soulmusikk|soul]]-sjangeren. Han regnes som en av de mest dynamiske artistene innen [[rhythm and blues]], og han var kjent for sin vitale sceneopptreden (med tilnavnet «Mr Excitement» («herr Begeistring»)).<ref name="Rockhall" /> Han blei først kjent som medlem av vokalgruppa [[The Dominoes]], men begynte i 1957 en solokarriere som omfatta rundt 50 hitsingler. I 1975 falt han om under en konsert, han lå noen måneder i koma og var resten av livet på institusjon.

== Oppvekst og tidlig karriere ==
Wilson vokste opp i et av Detroits tøffere strøk, og da han 15 år gammel droppa ut av skolen, hadde han allerede vært dømt til ungdomsfengsel to ganger.<ref name="JWL" /> Han blei interessert i boksing og hadde en relativt lovende amatørkarriere.<ref name="Rockhall" /><ref name="JWL" /> Han og flere av slektningene hans var glade i sang; et par fettere blei etter hvert med i [[The Contours]]. Sjøl sang han med blant annet fetteren [[Levi Stubbs]] (seinere i [[The Four Tops]]). Wilson blei oppdaga av talentjegeren [[Johnny Otis]], som plasserte ham i gruppa ''Thrillers'' (som seinere blei til [[The Royals]], og til [[The Midnighters]] etter at Wilson var slutta) og var med på noen plateinnspillinger med den. Da [[Clyde McPhatter]] i 1953 blei med i [[The Drifters]], blei det en ledig plass i [[The Dominoes]].<ref name="Sneum" /> Wilson blei førstesanger her i et drøyt år, med hitlåter som «St. Therese of the Roses», «Stardust» og «Deep Purple».<ref name="Rockhall" /><ref name="JWL" /> 

== Solokarriere ==
I 1957 tegna Wilson solokontrakt med [[Brunswick Records]], ei underavdeling av [[Decca Records|Decca]]. Hans første innspilling, «Reet Petite». Sangen var skrevet av [[Berry Gordy]] og [[Billy Davis]], og disse leverte i tida som kom ei rekke slagere for Wilson: «To Be Loved», «That's Why», «I'll Be Satisfied» og «Lonely Teardrops». Den siste nådde opp til en sjuendeplass på [[Billboard]]s generelle hitliste og etablerte Wilson som R&B-stjerne, ikke minst på grunn av stemmen hans med et ekstraordinært tonespenn.<ref name="Sneum" /><ref name="Rockhall" />

Wilson hadde en svært vital sceneopptreden, noe som gav ham tilnavnet «Mr. Excitement» («herr Begeistring»). Sceneshowa hans inspirerte artister som [[Michael Jackson]] og [[Elvis Presley]].<ref name="Sneum" /><ref name="JWL" /><ref>Jim Miller: ''Flowers in the Dustbin. The Rise of Rock and Roll 1947–1977'', Simon & Schuster 1999, ISBN 9780684808734, side 160.</ref>

I 1958 røyk Davis og Gordy uklar med Wilsons manager Nat Tarnopol, og de forlot teamet.<ref name="JWL" /> Wilson utvida nå repertoaret til ballader, bearbeida opera-arier og stoff innen «easy listening». Han hadde hits med «Doggin' Around», «Night», «Baby Workout», «Alone At Last» og «My Empty Arms».<ref name="Toppman" /> I 1961 lagde han albumet ''You Ain't Heard Nothin' Yet'', en hyllest til [[Al Jolson]], som han beundra stort og omtalte som «tidenes største entertainer».<ref>Gary Giddins: ''Rhythm-a-ning: Jazz Tradition and Innovation'', Da Capo 2000, ISBN 9780306809873, side 148–149.</ref><ref>Anthony Heilbut: ''The Fan Who Knew Too Much. Aretha Franklin, the Rise of the Soap Opera, Children of the Gospel Church, and Other Meditations'', Knopf Doubleday Publishing 2012, ISBN 9780307958471, side 126.</ref>

På midten av 1960-tallet spilte Wilson inn et album med [[Count Basie]] og en serie duetter med [[rhythm-and-blues]]-legenden [[LaVern Baker]].  Solokarrieren lå imidlertid moe i dødvanne. I 1966 inngikk han et samarbeid med produsenten [[Carl Davis]], noe som førte til et comeback med hitlåtene «Whispers (Gettin' Louder)», «(Your Love Keeps Lifting Me) Higher and Higher» og «I Get the Sweetest Feeling». Den siste blei etter hvert en stor slager, Wilsons siste på poplistene. Han fortsatte imidlertid å ha en del gode plasseringer innen R&B, der hans siste hit var «You Got Me Walkin'» i 1972. Alt i alt hadde han 47 sanger inne på de amerikanske R&B-listene, og av disse kom 24 også inn blant de 40 øverste på den generelle pop-lista.<ref name="Rockhall" /><ref>[http://www.allmusic.com/artist/jackie-wilson-mn0000108826/awards Oversikt over Wilsons plasseringer] på amerikanske hitlister på nettstedet Allmusic.com; besøkt 2. februar 2016.</ref>

== Død ==

Under en konsert i [[New Jersey]] 29. september 1975 fikk Wilson et massivt [[hjerteinfarkt]]. Han falt om og blei liggende i [[koma]] noen måneder. Etter dette var han i institusjon uten talens bruk inntil han døde i 1984.<ref name="JWL" /><ref>Flere kilder hevder at Wilson var i koma inntil han døde, men dette er seinere tilbakevist.</ref> [[Al Green]] og [[Elvis Presley]] sies å ha besøkt ham jamnlig på sjukeleiet. Wilson var nokså fattig (manager Tarnopol er beskyldt for å ha tatt det meste av inntektene)<ref name="JWL" />, og sjukehusutgiftene blei derfor betalt av tv-programlederen [[Dick Clark]], som hadde vært leder for konserten der Wilson falt om.

== Familieliv ==
Wilson gifta seg 17 år gammel (1951) med Freda Hood. De fikk fire barn, før de skiltes i 1965.<ref name="JWL" />  

I 1961 blei han skutt og såra av ei venninne, Juanita Jones, angivelig på grunn av sjalusi da han hadde en affære med modellen Harlean Harris. Det blei imidlertid dyssa ned av hensyn til Wilsons rykte.<ref name="JWL" /> I 1967 gifta han seg med Harris, men de skilte lag etter kort tid. Han bodde så i mange år sammen med Lynn Crochet, og de fikk to barn. Wilson hadde også et par barn utenom ekteskap.<ref name="JWL" /> 

Mens Wilson var i institusjon, blei det siste ekteskapet kjent ugyldig, og Harris og Crichet hadde flere juridiske stridigheter om hvem som hadde retten til å ta seg av ham.<ref name="JWL" />

== Hedersbevisninger ==
* Wilson blei i 1987 valgt inn i [[Rock and Roll Hall of Fame]].<ref name="Rockhall" />
* Bladet [[Rolling Stone]] har plassert Wilson på 69.-plass på si liste over tidenes største artister.<ref>Om [http://www.rollingstone.com/music/lists/100-greatest-artists-of-all-time-19691231/jackie-wilson-20110420 Jackie Wilson] i «100 Greatest Artists», ''Rolling Stone'' 2. desember 2010; besøkt 2. januar 2016.</ref>

* I 1985 spilte [[The Commodores]] inn «Nightshift», som er til ære for Wilson og [[Marvin Gaye]], som begge døde i 1984. Sangen blei nummer 3 på listene i USA og var gruppas største hit uten [[Lionel Richie]].<ref name="Toppman" />

* [[Van Morrison]] spilte i 1972 inn sangen «Jackie Wilson Said (I'm In Heaven When You Smile)».<ref name="Toppman" /> [[Dexys Midnight Runners]] gjorde en coverversjon av sangen i 1982.

* Da [[Michael Jackson]] i 1984 fikk [[Grammy]] for årets album med ''[[Thriller (album)|Thriller]]'', dediserte han prisen til Wilson.<ref name="Toppman" /> 

* «Reet Petite» blei en posthum suksess for Wilson, da den toppa britiske lister i 1986. Dette skyldtes til dels en animert videoutgave (med Wilson modellert i leire), som blei svært populær på TV. Året etter lå den seks uker på den norske [[VG-lista]] med en femteplass som høyeste notering. Også «I Get the Sweetest Feeling» og «(Your Love Keeps Lifting Me) Higher and Higher» fikk nye høye listeplasseringer på denne tida.<ref>[http://lista.vg.no/artist/jackie-wilson/singel/reet-petite/2776 «Reet Petite»] på VG-lista; besøkt 2. februar 2016.</ref><ref>[http://www.officialcharts.com/artist/5348/jackie-wilson/ Jackie Wilsons resultater] på britiske lister, på nettstedet Officialcharts.com; besøkt 2. februar 2016.</ref><ref>Oppslag om Wilson i Colin Larkin: ''The Encyclopedia of Popular Music'', Omnibus Press 2011, ISBN 9780857125958, side 4007.</ref>

* «Higher and Higher» og «Lonely Teardrops» er på [[Grammy]]-lista over viktige sanger («Hall of Fame»)<ref>[http://www.grammy.org/recording-academy/awards/hall-of-fame Grammy Hall of Fame List] {{Wayback|url=http://www.grammy.org/recording-academy/awards/hall-of-fame |date=20110219001619 }} på nettstedet Grammy.org; besøkt 2. februar 2016.</ref> og på [[Rolling Stone]]s liste over tidenes 500 største sanger.<ref>[http://www.rollingstone.com/music/lists/the-500-greatest-songs-of-all-time-20110407/jackie-wilson-your-love-keeps-lifting-me-higher-and-higher-20110527 «Higher and Higher»] på «500 Greatest Songs of All Time» i ''Rolling Stone'' 7. april 2011; besøkt 2. februar 2016.</ref><ref>[http://www.rollingstone.com/music/lists/the-500-greatest-songs-of-all-time-20110407/jackie-wilson-lonely-teardrops-20110526 «Lonely Teardrops»] på «500 Greatest Songs of All Time» i ''Rolling Stone'' 7. april 2011; besøkt 2. februar 2016.</ref>

* «To Be Loved» benyttes i filmen ''[[Amerika for mine føtter]] (Coming to America)'' med [[Eddie Murphy]]. «Higher and Higher» benyttes i ''[[Ghostbusters II]]''.<ref>[http://www.imdb.com/name/nm0933542/?ref_=ttsnd_snd_15 Oversikt] over filmer med Wilsons musikk, på nettstedet Internet Movie Database; besøkt 2. februar 2016.</ref>

== Et utvalg hitlåter == 

{| class="wikitable"
!rowspan="2"|År
!rowspan="2"|Tittel
!colspan="3"|Topplassering
|-
!<small>[[Billboard]] Topp 100 </small>
!<small>R&B-lista Topp 10</small>
!<small>Storbritannia Topp 75</small>
|-
|rowspan="2"| 1957
| «Reet Petite»
|align="center"|62
|align="center"| -
|align="center"|6
|-
| «To Be Loved»
|align="center"|22
|align="center"|7
|align="center"|23
|-
| 1958
| «Lonely Teardrops»
|align="center"|7
|align="center"|1
|align="center"| -
|-
|rowspan="4"| 1959
| «That's Why (I Love You So)»
|align="center"|13
|align="center"|2
|align="center"| -
|-
| «I'll Be Satisfied»
|align="center"|20
|align="center"|6
|align="center"| -
|-
| «You Better Know It»
|align="center"|37
|align="center"|1
|align="center"| -
|-
| «Talk That Talk»
|align="center"|34
|align="center"|3
|align="center"| -
|-
|rowspan="5"| 1960
| «A Woman, A Lover, A Friend»
|align="center"|15
|align="center"|1
|align="center"| -
|-
| «Night»
|align="center"|4
|align="center"| -
|align="center"| -
|-
| «Alone at Last»
|align="center"|8
|align="center"| -
|align="center"|50
|-
| «Stop Doggin' Around»
|align="center"|15
|align="center"|1
|align="center"| -
|-
| «Am I the Man»
|align="center"| -
|align="center"|10
|align="center"| -
|-
|rowspan="3"| 1961
| «My Empty Arms»
|align="center"|9
|align="center"| -
|align="center"| -
|-
| «The Tear of the Year»

|align="center"| -
|align="center"|10
|align="center"| -
|-
| «I'm Comin' on Back to You»
|align="center"|19
|align="center"|9
|align="center"| -
|-
| 1963
| «[[Baby Workout]]»
|align="center"|5
|align="center"|1
|align="center"| -
|-
| 1966
| «Whispers (Gettin' Louder)»
|align="center"|11
|align="center"|5
|align="center"| -
|-
| 1967
| «(Your Love Keeps Lifting Me) Higher and Higher»
|align="center"|6
|align="center"|1
|align="center"| -
|-
| 1969
| «(Your Love Keeps Lifting Me) Higher and Higher» <br /><small>(britisk utgivelse)</small>
|align="center"| -
|align="center"| -
|align="center"|11
|-
| 1970
| «(I Can Feel These Vibrations) This Love is For Real»
|align="center"| -
|align="center"|9
|align="center"| -
|-
| 1972
| «I Get the Sweetest Feeling»<br /><small>(britisk nyutgivelse)</small>
|align="center"| -
|align="center"| -
|align="center"|9
|-
| 1986
| «Reet Petite» <br /><small>(britisk nyutgivelse)</small>
|align="center"| -
|align="center"| -
|align="center"|1
|-
| 1987
| «I Get the Sweetest Feeling» <br /><small>(britisk nyutgivelse)</small>
|align="center"| -
|align="center"| -
|align="center"|3
|}

== Et utvalg album ==

{| class="wikitable"
!rowspan="2"|År
!rowspan="2"|Tittel
!colspan="3"|Topplassering
|-
![[Billboard]] Topp 200
!R&B-lista
|-
|rowspan="2"| 1963
| ''Baby Workout''
|align="center"|36
|align="center"| *
|-
| ''Merry Christmas from Jackie Wilson''
|align="center"|6
|align="center"| *
|-
| 1966
| ''Whispers''
|align="center"| -
|align="center"|15
|-
| 1967
| ''Higher and Higher''
|align="center"| -
|align="center"|28
|-
| 1968
| ''Manufacturers of Soul''
|align="center"| -
|align="center"|18
|}

== Referanser ==
<references>
<ref name="Sneum">Artikkel om Wilson i Jan Sneum: ''Politikens rock-leksikon – Udenlandsk rock gennem 40 år'', Politikens Forlag 1992, side 620.</ref>
<ref name="Toppman">Lawrence Toppman: «The forgotten tragedy of Jackie Wilson», i ''Charlotte observer'' 14. august 2015; besøkt 1. februar 2016.</ref>
<ref name="Rockhall">[http://www.rockhall.com/inductees/jackie-wilson/bio/ Omtale] på nettstedet Rock and Roll Hall of Fame; besøkt 2. februar 2016.</ref>
<ref name="JWL">[https://jackiewilsonlover.wordpress.com/jackie-wilson-bio/ Biografi] på bloggen JackieWilsonLover; besøkt 2. februar 2016.</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Wilson, Jackie}}
[[Kategori:Sangere fra USA]]
[[Kategori:Medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame]]
[[Kategori:Personer fra Detroit]]