Redigerer Jack Lindsay

{{Infoboks forfatter
| navn           = Jack Lindsay
| pseudonym      = 
| beskjeftigelse           = [[Forfatter]], oversetter, litteraturviter
| nasjonalitet   = [[Storbritannia]]<br />[[Australia]]
| språk = [[Engelsk]]
| periode        = 
| genre          = 
| debutarbeid = ''Fauns and Ladies'' (1923) dikt
| url = 
}}
'''Robert Leeson Jack Lindsay''' (født [[20. oktober]] [[1900]], død [[8. mars]] [[1990]]), vanligvis omtalt som '''Jack Lindsay''', var en [[Australia|australskfødt]] forfatter som fra 1926 var bosatt i [[Storbritannia]], i begynnelsen i [[Essex]]. Han skrev romaner, drama, poesi, litterære analyser og politiske skrifter, og var både svært produktiv som ekstremt allsidig. En yngre bror var forfatteren [[Philip Lindsay]].

== Liv og virke ==
Han var den eldste sønnen av kunstneren [[Norman Lindsay]], og dennes første hustru Kathleen Agatha, født Parkinson, som var født i [[India]]. Lindsay ble født i [[Melbourne]], tilbrakte sin første barndom i [[Sydney]], men da hans foreldre ble skilt i 1909 tok hans mor ham sammen med brødrene Raymond og Philip med til [[Brisbane]] for å være nær sin søster.<ref name="Gillen">Gillen, Paul: [http://adb.anu.edu.au/biography/lindsay-john-jack-14177 Lindsay, John (Jack) (1900–1990)] i: ''Australian Dictionary of Biography'', National Centre of Biography, Australian National University</ref> I de neste ti årene tilbrakte han mye av sin tid i huset til sin tante og sin onkel, J.S.C. Elkington. Hans akademiske dyktighet skaffet ham et stipend til gymnaset i Brisbane (1914-1917) og deretter ved [[Universitetet i Queensland]] hvor han studerte klassisk litteratur og tok en BA i 1921. Han hadde ingen kontakt med sin far før i 1919 da kontakten ble fornyet, både følelsesmessig og intellektuelt og varte ut 1920-tallet.<ref name="Gillen" />

Da han ikke fikk universitetets reisestipend i 1921, som i stedet gikk til hans venn [[Eric Partridge]], oppga han sin akademiske karriere og flyttet til Sydney. Her ble han en profilert skribent og en entusiastisk talsmann for sin fars [[Friedrich Nietzsche|nietzscheanske]] [[filosofi]] som ble kalt for «vitalisme». Den hevdet at livet finner sin fremste realisering i kreativ inspirasjon, samtidig både antikristelig og antimoderne, og søkte til den gresk-romerske verden for fornyelse.<ref name="Gillen" />

Den 28. oktober 1922 giftet han seg med Janet Beaton, barnebarn av den australske politiker [[William Bede Dalley]]. Han utga en poesibok, ''Fauns and Ladies'' (1923) og var med på å redigere det litterære tidsskriftet ''Vision'' (1923-1924).<ref name="Gillen" /> I 1926 forlot han sin hustru og reiste til [[London]] sammen med John Kirtley for å opprette forlaget Fanfrolico Press. Han kom aldri til å vende tilbake til Australia. Forlaget utga en rekke klassikere og litterære kuriositeter, blant annet hans egne oversettelser av greske og latinsk klassiskere, mange illustrert av faren Norman Lindsay. Han var også med på å opprette tidsskriftet ''London Aphrodite'' (1928-1929), ment som et frekt tilsvar til etablismentets blad ''London Mercury''.

Fanfrolico gikk [[konkurs]] i [[1930]] og etter en bitter uenighet med sin far dro han til [[Cornwall]] med sin psykisk ustabile elskerinne, poeten [[Elza de Locre]] (død 1941).<ref>[http://www.austlit.edu.au/austlit/page/A124715 «Elza De Locre»], ''AustLit''</ref> Pengelens og sliten begynte Lindsay å skrive historiske romaner, politiske kommentarer og litterære biografier. Mellom 1934 og 1941 skrev han mer enn tretti bøker, men ingen av dem vekket større oppmerksomhet eller solgte særlig mye.<ref name="AustLit">[http://www.austlit.edu.au/austlit/page/OLD?id=A$5r&idtype=oldid «Jack Lindsay  (293 works by) (a.k.a. J. A.; J. Lindsay)»], ''AustLit''</ref> Hans første historiske roman var ''Rome for Sale'' (1934) og skrive om historiske emner drev ham mot politisk mot venstre, og han ble [[Kommunisme|kommunist]] i [[1936]]. Han meldte seg inn i [[Communist Party of Great Britain|det britiske kommunistpartiet]] mot slutten av tiåret og skrev kommentarer for ''Left Review''. Hans tidligere opptatthet av sin fars filosofi ble erstattet av [[marxisme]] som inspirerte mye av hans senere skjønnlitterære verker som sakprosa og skaffet ham en sovjetisk æresbevisning i 1968.<ref name="AustLit" /> Hans bøker ble utgitt i [[Sovjetunionen]] under navnet Richard Preston, og han samarbeidet blant annet med [[Edgell Rickword]], poet og den ledende engelske kommunistiske intellektuelle på 1930-tallet.

Under [[den andre verdenskrig]] tjenestegjorde han i den [[British Army|britiske hæren]], først i Royal Signal Corps, og fra 1943 i [[War Office]] (Krigsministeriet) hvor han skrev teatralske manuskripter. Han innledet også et forhold til skuespilleren Ann Davies (død 1954). Etter krigen flyttet han til Castle Hedingham, en liten landsby i nordøstlige [[Essex]]. Han fortsatte å være politisk aktiv i etterkrigstiden, var med på å redigere kommunistpartiets tidsskrift ''Arena'' (1949-1951) og bidro i administrasjonen i partiets tilsluttede forlag Fore Publications. Han reiste mye rundt i Europa, særlig Russland og Øst-Europa. Etter Ann Davies' død innledet han et nytt forhold til Meta Waterdrinker som han fikk to barn med, og giftet seg med i 1974.<ref name="Gillen" />

Romanen ''Betrayed Spring'' (1953) handlet om havnearbeidernes streik i 1948. Den var den første av ni romaner om samtidens britiske klassepolitikk. I hans siste tiåre var han politisk desillusjonert, og konsentrerte seg om bøker for det bredere publikum, blant annet om den gresk-romerske verden og biografier over kjente kunstnere, blant annet [[J.M.W. Turner]] (1966), [[Paul Cézanne]] (1969) og [[William Morris]] (1975).<ref name="Gillen" /> Hans produksjon var omfattende, han skrev poesi, drama, historie, biografier, romaner, og oversatte, til sammen mer enn 150 bøker.

I tillegg til hans tidlige poesi og litterære omtaler, er hans mest betydelige verk med australsk innhold hans selvbiografi i tre bind.<ref name="AustLit" /> Men da forlaget University of Queensland Press forsøkte å overtale ham til å komme til Australia for utgivelsen av ''The Blood Vote'' i 1985 avslo han. Han mottok en rekke utmerkelser, særlig fra hans fødeland Australia, blant annet ble valgt til livsvarig medlem av Foreningen for studiet av australsk litteratur i 1980 og året etter gitt [[Order of Australia]] (AM).<ref name="AustLit" /> I [[1985]] flyttet han til [[Cambridge]] med sin hustru og døde der fem år senere.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Smith, Bernard (red.)(1984): ''Culture and history: essays presented to Jack Lindsay''
* Mackie, Robert (red.)(1984): ''Jack Lindsay: the thirties and forties''
* Gillen, Paul (1993): ''Jack Lindsay: faithful to the earth''
* Arnold, John (2009): ''The Fanfrolico Press: satyrs, fauns and fine books''. Pinner: Private Libraries Association, ISBN 978-0-900002-97-7

== Eksterne lenker ==
* [http://www.dictionaryofarthistorians.org/lindsayj.htm «Obituary of Jack Lindsay: Prolific and Proletarian»], ''The Independent'' (London), 13. mars 1990, s. 19

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Lindsay, Jack}}
[[Kategori:Australske forfattere]]
[[Kategori:Britiske forfattere]]
[[Kategori:Order of Australia]]
[[Kategori:Personer fra Melbourne]]