Redigerer Jürgen Christoph von Koppelow

{{Infoboks militær person
| navn = Jürgen Christoph von Koppelow
| bilde = Jürgen Christoph von Koppelow.jpg
| bildetekst = 
| kallenavn = 
| født = [[3. januar]] [[1684]]
| fsted = [[Rennebu]], [[Sør-Trøndelag]], [[Norge]]
| død = {{dødsdato og alder|1770|4|19|1684|1|3}}
| dsted = [[Halden]], [[Østfold]], [[Norge]]
| beskjeftigelse = Adelsmann, offiser
| troskap = {{flagg|Danmark}} [[Danmark-Norge]]
| tjenestetid = 1703-1759
| rang = [[Generalmajor]]
| enhet = [[Hæren (Danmark)]]<br/>[[Hæren (Norge)]]
| kommandoer = [[Vesterlen kompani]] i det [[Søndenfjeldske Dragonregiment|2. Søndenfjeldske dragonregiment]] (1716&ndash;1718)<br/>[[Fröland kompani]] i det [[Søndenfjeldske Dragonregiment|2. Søndenfjeldske dragonregiment]] (1718&ndash;1744)<br/>[[Søndenfjeldske Dragonregiment|3. Søndenfjeldske dragonregiment]] (1750&ndash;1759)
| slag = [[Den spanske arvefølgekrigen]]<br/>[[Selvstendighetskrigen til Rákóczi]]<br/>[[Slaget ved Zsibó]]<br/>[[Den store nordiske krig]]<br/>[[Det første Norgesfelttoget]]<br/>[[Trefningen ved Gjellebekk]]<br/>[[Slaget på Norderhov]]
| utmerkelser = 
| senere = 
}}
'''Jürgen Christoph von Koppelow''' eller '''Jørgen Christopher von Koppelau'''  (varianter: Koppelöu, Kaplan, Coplou, Coppelouwe, Kobbelow) (født [[3. januar]] [[1684]] i [[Rennebu]], død [[19. april]] [[1770]] i [[Halden]]) var en norsk adelsmann og offiser. Han hadde en sentral rolle i flere avgjørende slag i Norge under [[den store nordiske krig]]. Von Koppelow var sønn av [[Curt Christoph von Koppelow]], en tysk-norsk adelsmann og offiser fra adelsslekten [[Von Koppelow (adelsslekt)|Von Koppelow]]. Jürgen Christoph ledet det [[Søndenfjeldske Dragonregiment|3. Søndenfjeldske dragonregiment]] da det ble opprettet i 1750.<ref>Faye, A. "Carl XII og hans Angreb paa Norge 1716 og 1718" Historisk Tidsskrift, Bind 3. No. 6 (1867-1869): 428</ref><ref>Bugge, Kjeld. "Bak de tørre tall." NST 27 (1980): 280-283</ref><ref>Ovenstad, Olai. "Den norske hær 1628-1900. 53 plansjer, utarbeidet 1920-1948" Samfundet for dansk-norsk genealogi og personalhistorie (1948): 22</ref><ref>Bugge, Kjeld. "Annalistiske opptegnelser vedrørende slektene Koppelow og Rosing." NST 10 (1945): 29-37</ref><ref>Krarup, Fredrik. "Personalhistorisk tidsskrift – 2. bind." Samfundet for dansk-norsk genealogi og personalhistorie (1881): 53</ref>

==Biografi==
Jürgen Christoph von Koppelow gjorde sin entré i tjenesten i 1703 mens hans far [[Curt Christoph von Koppelow]] var kommandant på [[Munkholmen]]. I likhet med sin far ble Jürgen Christoph kavalerist, nærmere bestemt dragonrytter. Von Koppelow ble tidlig omtalt som en «hurtig Officer, særlig skikket til denne Tjeneste». Som dragonrytter hadde von Koppelow utvist den «største Tapperhed» ved slagene på [[Trefningen ved Gjellebekk|Gjellebekk]] og [[Slaget på Norderhov|Norderhov]] i 1716.<ref>Gulowsen, J. "Fra Dragontiden - Meddelelser om Det Norske Kavaleri indtil Begyndelsen af det 19de Aarhundrede" Hamar Stiftstidendes Bogtrykkeri (1900): 147</ref>

===Tjeneste i Østerrike og Ungarn (1703-1707)===
Von Koppelow deltok i [[selvstendighetskrigen til Rákóczi]] hvor danske hærstyrker kjempet under [[Habsburgmonarkiet]] som et ledd i [[den spanske arvefølgekrigen]].<ref>Dybwad, Jacob. "Grønvold Slægts-krøniker, 1500-1800", J. D. Forlag (1924)</ref><ref name="Forchhammer, J 1881">Forchhammer, J. "Det danske Hjælpekorps i østerrigsk Tjeneste fra 1704—1709 og Rejsningen i Ungarn" Historisk Tidsskrift, Bind 5 (1881): 126</ref> Von Koppelow tjenestegjorde som [[kornett (grad)]] (junioroffiser i dragonkavaleriet) i den [[Hæren (Danmark)|danske hæren]] under [[riksgreve]] og [[generalløytnant]] [[Adam Frederik von Trampe]] (døde den 13. mars 1704 i [[Bratislava|Pressburg]]) og deretter i [[baron]] og generalmajor [[Frederik von Gersdorff]] sitt dragonregiment. Som kornett hadde von Koppelow ansvar for å ride med kompaniets [[standart]]. I oktober 1704 var von Koppelow i [[Mähren]] (Morava) hvor de overvintret til sommeren 1705. Den 20. juli 1705 ble han sammen med dragonrytterne i det danske korps presentert for [[Josef I av Det tysk-romerske rike]] og hans hoff i [[Wien]].<ref>Forchhammer, J. "Det danske Hjælpekorps i østerrigsk Tjeneste fra 1704—1709 og Rejsningen i Ungarn" Historisk Tidsskrift, Bind 5 (1881): 121-124</ref>

[[Fil:Capture of christianstad-claus moinichen 1686.jpg|left|thumb|Dansk kavaleri av Claus Møinichen (1686)]]

Ved utgangen av juli 1705 ble von Koppelows dragonregiment befalt til [[Bratislava|Pressburg]], men ungarske opprørsstyrkers invasjon av det sydlige Mähren betød at dragonrytterne måtte omdirigeres nordpå til [[Znojmo|Znaim]].<ref name="Forchhammer, J 1881"/> Ved slutningen av 1705 gikk krigslykken i favør [[Habsburgmonarkiet]] og dets danske allierte, og den 15. november 1705 konfronterte von Koppelows dragonregiment den ungarske opprørslederen prins [[Francis Rákóczi II]] i [[slaget ved Szibo]] i det vestlige [[Transilvania|Siebenbürg]].<ref name="ReferenceA">Forchhammer, J. "Det danske Hjælpekorps i østerrigsk Tjeneste fra 1704—1709 og Rejsningen i Ungarn" Historisk Tidsskrift, Bind 5 (1881): 127</ref> En skildring av slaget beskriver den danske kamp.

{{Quote|Man rykkede nu frem paa begge Fløje, General Harboe med sine Tropper i den skjønneste Orden med Gevær på Skulder gjennom Fjendernes morderiske Ild; Gersdorff lod sine Dragoner stige af, og de Danske toge ikke blot den første Forskandsning, men ogsaa de to andre i Stormløb|Forchhammer, J. om slaget ved Szibo <ref name="ReferenceA">Forchhammer, J. "Det danske Hjælpekorps i østerrigsk Tjeneste fra 1704—1709 og Rejsningen i Ungarn" Historisk Tidsskrift, Bind 5 (1881): 127</ref>}}

Det påfølgende året medførte ekstremt vanskelige vilkår for det danske korpset i Ungarn. Mangel på forsterkninger og proviant, samt en tærende geriljakrig ført av ungarske opprørsstyrker utmagret troppene. Den 14. september 1706 ankom von Koppelow og dragonregimentet [[Eger|Erla]] (Erlau) i det nordlige Ungarn. Von Gersdorff beskriver danskenes situasjon.

{{Quote|[...] Fjenden [har] ved vor Ankomst til Erla afbrændt alle Landsbyer og Møller og al Furage [hestefôr] i en Mils Omkreds, utvivlsomt for at vanskeliggøre os Belejringen, som vi efter deres Mening vilde formere, men som dog vi ikke var vor Dessein [hensikt]|Generalmajor Frederik von Gersdorff i brev den 1. november 1706|Forchhammer, J. om slaget ved Szibo <ref>Forchhammer, J. "Det danske Hjælpekorps i østerrigsk Tjeneste fra 1704—1709 og Rejsningen i Ungarn" Historisk Tidsskrift, Bind 5 (1881): 139</ref>}}

I mars 1707 ankom von Koppelow til Wien, og deretter ble hans dragonregimentet innkvartert i [[Oberpfalz|Pfalts]] i [[Tyskland]].<ref>Forchhammer, J. "Det danske Hjælpekorps i østerrigsk Tjeneste fra 1704—1709 og Rejsningen i Ungarn" Historisk Tidsskrift, Bind 5 (1881): 145</ref> I 1707 returnerte Jürgen Christoph til Norge hvor han begynte sin tjeneste under oberst [[Frederik Christopher de Cicignon]]. Fra 1709 var han løytnant i det [[Søndenfjeldske Dragonregiment|2. Søndenfjeldske dragonregiment]]. Da han var 32 år gammel ble han forfremmet til [[Kaptein (grad)|kaptein]].<ref>Ovenstad, Olai. ''Den norske hær 1628-1900. 53 plansjer, utarbeidet 1920-1948'' Samfundet for dansk-norsk genealogi og personalhistorie (1948): 50-52</ref>

[[Fil:Koppelow-Wappen2.PNG|thumb|left|Våpenskjold til adelsslekten von Koppelow]]

===Den store nordiske krig (1700-1721)===
Kaptein von Koppelow ledet [[Vesterlen kompani]] under [[Trefningen ved Gjellebekk]] den 23. mars 1716 og under [[slaget på Norderhov]] den 29. mars 1716 under [[det første Norgesfelttoget]] til [[Karl XII]].<ref>Vaupell, Otto F. ''Den danske hærs historie til nutiden og den norske hærs historie, indtil 1814'' Gyldendal (1876): 31</ref><ref name="Jacobsen, John W 1716">Jacobsen, John W. ''Gjellebekk Skanse – Karl XIIs felttog i 1716 og skansens viktige betydning'' Lier kommune (1716)</ref> Den 8. mars 1716 krysset den svenske hæren inn i Norge for å tvinge [[Danmark-Norge]] ut av [[Skåne]]. For å oppnå dette målet beleiret svenskene [[Akershus festning]]. Cirka {{formatnum:7000}} mann deltok i invasjonen som truet store deler av [[Østlandet]]. Den norske hæren hadde utført en omfattende retrett for å unngå direkte konfrontasjon med hoveddelen av den svenske styrken. En betydelig del av den norske hæren på Østlandet hadde derfor inntatt en posisjon ved [[Gjellebekk]] i [[Lier]], et strategisk punkt mellom [[Oslo|Christiania]] og [[Drammen]].<ref>Faye, A. «Carl XII og hans Angreb paa Norge 1716 og 1718» Historisk Tidsskrift, Bind 3. No. 6 (1867-1869): 431</ref>

===Trefningen ved Gjellebekk===
600 dragonryttere ledet av den svenske obersten [[Dietrich Johan Löwenstierne]] fikk oppgaven med å konfrontere den norske hæren vest for Christiania. På tross av et krevende terreng forårsaket av mye snøfall maktet den svenske dragonerstyrken å overraske en posisjon ved [[Gjellum]] (Hellum). Men tre dragonkompanier – det ene ledet av kaptein von Koppelow – klarte å komme den utsatte posisjonen til unnsetning. Löwenstiernes ryttere ble drevet tilbake. På tross av tap på begge sider var motstanden fra de norske dragonerrytterne nok til å stoppe den svenske hærstyrken fra å nå videre vestover.<ref name="Jacobsen, John W 1716"/><ref>Bjerke, Alf E. ''Nordens løve – Karl 12. i Norge: felttogene i 1716 og 1718'' Aschehoug (1992)</ref><ref>Jensen, Åke F. ''Kavaleriet i Norge, 1200-1994: utvikling og innsats gjennom 800 år'' Trandum (1995)</ref>

===Slaget på Norderhov===
Samtidig med Löwenstiernes frontalangrep hadde [[Karl XII]] beordret [[Axel Löwen]] til å lede en styrke på 500 dragonryttere nordvest i retning [[Ringerike]], og så i en tiltenkt knipetangsmanøver sammen med Löwenstiernes styrke, forflytte seg sørover igjen for å komme den norske hæren i bakhold. Löwens bakholdsstyrke hadde lykkes med å holde sine bevegelser skjult i tre dager. Men den 28. mars 1716 mottok generalløytnant [[Barthold Heinrich von Lützow]] etterretninger om den svenske kavaleristyrken lengre nordpå. Lützow ga umiddelbart ordre om at en del av oberst [[Johan Wilhelm von Ötken]]s 2. søndenfjeldske dragonregiment skulle sendes mot Ringerike for å stoppe den svenske styrken. Kaptein Jürgen Christoph von Koppelow, kaptein [[Knud Sehestad]] og løjtnant Peder Tønder Collin fikk i oppdrag om å avskjære svenskene.<ref>Faye, A. «Carl XII og hans Angreb paa Norge 1716 og 1718» Historisk Tidsskrift, Bind 3. No. 6 (1867-1869): 433</ref>
[[Fil:Jørgen Christopher von Koppelow.jpg|venstre|miniatyr|Jørgen Christoper von Koppelow, antakelig som Premierløytnant ved Oberst von Ötkens Dragonregiment (Malt mellom 1711-14)<ref>{{Kilde www|url=https://digitaltmuseum.no/021188763660/generalmajor-jorgen-christopher-von-koppelow-en-herre-i-blatt|tittel=Generalmajor Jørgen Christopher von Koppelow – en herre i blått|besøksdato=2021-03-24|språk=nb|verk=digitaltmuseum.no}}</ref>]]
{{Quote|Allerede klokken 12 red kaptein Knud Sehestad fra Gjellebekk med et eget kompani, noen dragoner av Livkompagniet under kapteinløytnant Koppelow og noen av kaptein Mathesons under løytnant Collin.|Lieutenant General Barthold Heinrich von Lützow's battle report (1716)<ref>Nilssen, F. H. "Norderhov-trefningens militære helter" Ringerike Museum (1999): 26</ref>}}

Kaptein von Koppelow og resten av dragonstyrken red i all hast opp langs [[Tyrifjorden]], og krysset over det frosne fjordvannet slik at de ankom Stein ved midnatt den 29. mars 1716. Et søk i området avslørte en stor svensk styrke som oppholdt seg på [[Norderhov]] prestegård, bare noen få kilometer lengre nordpå.

{{Quote|Noget efter de Svenske havde slaget Leir og antændt sine «Feyer og Nyinger», kom vor udsendte Avant-garde under Kapt. Sehested, Koppelow og Collins Commando paa 1/4 Mil nær Præstegaarden.|Generalløytnant Barthold Heinrich von Lützows rapport fra slaget (1716)<ref>Hals, E., Brænden, O. and Jørgensen, H. ''Dragonkampen på Norderhov'' Ringerikes Museum (1960): 31</ref>}}

De dansk-norske offiserene avholdt et kort råd for å beslutte om de ønsket å angripe eller vente på ytterligere hjelp fra resten av dragonregimentet til oberst Ötken. Den norske styrken var numerisk underlegen den svenske, men det ble besluttet at overraskelseselementet var viktigere.<ref>Nilssen, F. H. ''Norderhov-trefningens militære helter'' Ringerike Museum (1999): 24-29</ref><ref>Hals, E., Brænden, O. and Jørgensen, H. ''Dragonkampen på Norderhov'' Ringerikes Museum (1960): 30-31</ref> Under dekke av nattemørket bevegde dragonerrytterne seg mot prestegården. Det svenske vaktholdet ble nøytralisert, og da rytterne var et steinkast fra gården galopperte de i voldsom hastighet inn i den svenske leiren.<ref>Tverran, Frank. ''300 år siden 'Svenskeslaget' '' Ringerike Historielag (2016)</ref>

{{Quote|De [ankom] til Norderhovs prestegård i all Stillhet [og i] fullt Renn, til Hest, red [rytterne] inn iblandt Prestegårdens Hus med Skudd og blanke Palasker, overfalte [de] Fienden i Søvn. Hvorefter Svenskene ble forvirret og spredt uten det ringeste til deres Forsvar, dels ihjelskutte, mange slagne og nedsablede.|En øyevitneskildring nedskrevet av presten Hans Rosing (1732)<ref>Rosing, Hans. «Norderhov sokneprestkontor, Aa Kallsbok 1 (1732-1991)» Arkivverket (2016)</ref>}}

Tidlig på morgenen den 29. mars ankom oberst Øtken med hoveddelen av dragonerstyrken. Kommandant Löwen var blitt tatt til fange sammen med en vesentlig andel av den svenske styrken. En del var blitt drept, og andre hadde rømt til skogs. I tillegg var tapet på Norderhov en alvorlig demper for Sveriges invasjonplaner i Norge.

===Leder av 3. Søndenfjeldske dragonregiment===
Von Koppelow ble av en offiserkollega i 1739 beskrevet som en rytter som «fører et skikkeligt Levnet, inclinerer til Dyd og ey til egen Nøttighed, Spil eller Drik eller Quireller. [Han] er af en goed og hurtig Begreeb, applicerer sig med progress paa Tienesten.»<ref>Anker, C. J. ''Biografiske data om 330 norske, norskfødte eller for nogen tid i den norske armé ansatte'' A. Cammermeyer (1885): 148</ref> Etter krigens ende fikk von Koppelow kommando over Fröland kompani med base i [[Østfold]] og [[Akershus]]. I april 1729 ble han forfremmet til major og i april 1735 til oberstløytnant.<ref>Vaupell, Otto F. ''Den danske hærs historie til nutiden og den norske hærs historie, indtil 1814'' Gyldendal (1876): 30</ref><ref>Ovenstad, Olai. ''Den norske hær 1628-1900. 53 plansjer, utarbeidet 1920–1948'' Samfundet for dansk-norsk genealogi og personalhistorie (1948): 57-64</ref>

I 1750 ble oberst von Koppelow satt til å lede det nyopprettede [[Søndenfjeldske Dragonregiment|3. Søndenfjeldske dragonregiment]] og ble samtidig forfremmet til [[generalmajor]]. Oberstløytnant Nicolay Hersleb og major Frantz Christian Zepelin ble innlemmet i von Koppelows offiserstab.<ref>Ovenstad, Olai. ''Den norske hær 1628-1900. 53 plansjer, utarbeidet 1920–1948'' Samfundet for dansk-norsk genealogi og personalhistorie (1948): 69</ref> Jürgen Christoph ble utvalgt til styret i generalstaben til den norske hær i 1755, som på det tidspunkt var ledet av [[feltmarskalk]] [[Hans Jacob Arnoldt]], øverstkommanderende for de norske styrker i [[Danmark-Norge]]. Von Koppelow beholdt denne stillingen til han pensjonerte seg i 1759, i en alder av 75 år.

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Koppelow, Jurgen Christoph Von}}
[[Kategori:Norske generalmajorer]]
[[Kategori:Personer fra den store nordiske krig]]
[[Kategori:Norske offiserer]]
[[Kategori:Adelige nordmenn]]
[[Kategori:Nordmenn fra dansketiden]]
[[Kategori:Huset Mecklenburg-Schwerin]]
[[Kategori:Fødsler i 1684]]
[[Kategori:Dødsfall i 1770]]
[[Kategori:Nordmenn på 1600-tallet]]
[[Kategori:Nordmenn på 1700-tallet]]