Redigerer Jørgen Thor Møhlen

{{Infoboks biografi}}
[[Fil:2012 10 22 Møhlenpris Hovedgård Bergen 023.jpg|thumb|[[Møhlenpris hovedgård]] kan omfatte rester av Jørgen Thormøhlens representasjonsbolig og [[lyststed]] fra ca. 1680. Foto: Frode Inge Helland]]
'''Jørgen Thor Møhlen''', også kjent under navnet '''Jørgen Thormøhlen''', (født ca. 1640, trolig i [[Hamburg]], død [[25. desember]] [[1708]] i [[København]]) var en [[skipsreder]] og deleier i et skip tatt i bruk til [[slavehandel]], innovatør og forretningsmann som var tidlig ute med å [[industrialisering|industrialisere]] [[Bergen]] ved å bygge opp [[tran]]kokeri, ullveveri, [[reperbane]], saltbrenneri<ref>[https://media.digitalarkivet.no/db/contents/65933 «Kommersedirektør Jørgen Thormøhlens prøve på å utvinne salt av salt» 1684-85], [[Danske kanselli]]</ref> og [[såpe]]kokeri på [[Møhlenpris]]. Dette byområdet, som på slutten av [[1600-tallet]] var en [[forstad]] til Bergen, fikk senere hans navn.

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Jørgen Thormøhlen kom fra [[hertugdømmet Holsten]], som den gang var en arvebesittelse tilhørende de danske konger i deres egenskap av å være [[hertug]]er av [[Slesvig-Holsten-Gottorp|Holstein-Glückstadt]]. Han var sønn av en vinhandler fra [[Hamburg]] ved navn Jürgen ther Meulen (c. 1615-45).

=== Handelsmann i Bergen===
I 1664 slo han seg til i Bergen, der han giftet seg med Giertrud Magers, datter av [[borgerskap|borgeren]] Hendrich Magers, som regnes å ha vært Bergens den gang rikeste [[handelsmann]].<ref name=nbl>{{cite encyclopedia|title=Jørgen Thormøhlen |encyclopedia=[[Norsk biografisk leksikon]]|first=Anders Bjarne |last=Fossen  |authorlink= |editor=[[Knut Helle|Helle, Knut]] |publisher=Kunnskapsforlaget|location=Oslo|url=https://nbl.snl.no/Jørgen_Thormøhlen |language=norsk|accessdate=21. oktober 2014}}</ref>

Thormøhlen ble Norges største skipsreder, han handlet med fisk fra [[Nord-Norge]], [[trelast]] fra [[Sjølenene]] og var involvert i mye annen handelsvirksomhet. Han ble rik ved internasjonal handel. [[shipping]] og industri. Han utviklet også et industrianlegg på det som ble kjent som Møhlenpris, med saltraffineri, pakkeskur, dypvannshavn, og [[arbeiderbolig]]er. I 1682 utnevnte kong [[Christian V av Danmark og Norge]] ham til «kommersedirektør». 

Fra 1685&ndash;93 tilhørte [[Kronstad hovedgård]] Jørgen Thormøhlen. Den ligger på [[Årstad (Bergen)|Årstad]] på sørsiden av [[Store Lungegårdsvannet]], sør for gamle Bergen.

I en bok fra 1952 kalt ''Våre gamle tropekolonier'' ble Thormøhlen omtalt som medeier i slaveskipet «Cordelia» som gikk til [[Afrika]]s slavekyst i 1673 og hentet 103 slaver til den da dansk-norske øya [[Saint Thomas|St. Thomas]] i [[Karibia]]. Imidlertid var skipets eier Else Hansdatter Montagne (1645 - mai 1728), enke etter tolleren Peder Pedersson Montagne og eldste barn av Bergens tidligere [[borgermester]] [[Hans Hansen Lillienskiold d.e.|Hans Hansen Schmidt.]] Sistnevnte hadde trolig også interesser i skipet.<ref>[https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/ExdGl/bergens-kvinnelige-slavehandler Øivind Ask: «Bergens kvinnelige slavehandler»,] ''[[Bergens Tidende]]'' 7. november 2003 </ref> En permanent [[koloni]] hadde oppstått på St. Thomas 25. mai 1672, da skipet «Færø» la til kai under kommando av kaptein Zacharias Hansen Bang, født i Bergen i 1633.<ref>[http://www.fredericiashistorie.dk/html/erritsoe/biografier/z_h_bang.html Zacharias Hansen Bang]</ref> Kort etter avreisen fra Danmark hadde skipet sprunget lekk i [[Nordsjøen]] og gått til Bergen for reparasjon. Forsinkelsen resulterte i at «Færø» ikke møtte støtteskipet sitt, «Den forgyldte Krone», som returnerte til [[København]] med uforrettet sak. Av det opprinnelige følget - mannskapet på 12, 116 «servinger» (= ufrie kontraktarbeidere),<ref>[https://www.virgin-islands-history.org/historien/skaebnehistorier/straffefangerne-mette-nielsdatter-jens-pedersen/ Straffangene Mette Nielsdatter og Jens Pedersen - Dansk Vestindia] ''[[Rigsarkivet]]</ref> og 62 straffedømte og [[Prostitusjon|prostituerte]] - ankom bare 104. Ni rømte under oppholdet i Bergen, 77 døde til sjøs. Første året på St. Thomas døde 75, slik at i 1673 utgjorde bare 29 overlevende kolonien under guvernør [[Jørgen Iversen Dyppel]].<ref name="dookie">Dookhan, Isaac. [https://books.google.com/books?id=XxT8qxBjwoUC&pg=PA33 ''A History of the Virgin Islands of the United States]''. Canoe Press, 1974. {{ISBN|9768125055}}.</ref> Dette satte trolig Else Montagne på tanken om å sende kongen en søknad om tillatelse til å sette inn «Cordelia» i slavetrafikk på Afrika og Vestindia.

I årene 1690&ndash;95 forpaktet [[Vestindisk-guineisk Kompagni]] bort sin handelsvirksomhet i [[Karibia]] og administrasjonen av St. Thomas til Jørgen Thormøhlen. Professor Bjørn Kvalheim Nicolaysen ved [[UiB]] fant i datidens papirer at Thormøhlen hadde kjøpt en andel i «Cordelia», men kunne ikke da vite at eieren i 1673 kom til å søke om kongelig løyve til slavehandel, som heller ikke lønnet seg på St. Thomas siden naturen ikke egner seg for [[plantasje]]drift. Som forpakter av St. Thomas kontrollerte Thormøhlen i en periode all handel utenom slavehandel. Denne ble driftet av et konkurrerende selskap som etter hvert ble overtatt av [[brandenburg]]ere.<ref>[https://www.ba.no/professor-jorgen-thor-mohlen-drev-ikke-med-slavehandel-debatten-er-dum-og-feilaktig/s/5-8-1324471 Geir Kvile: «Han var ingen slavehandler»]. ''[[Bergensavisen]]'' 23. juni 2020</ref> Brandenburgerne fikk også overta store varelagre på St. Thomas som erstatning for tidligere urett. Men disse varelagrene hadde Thormøhlen sendt skip for å hente. I stedet måtte skipene sendes hjem tomme, noe som kostet ham nærmere 100 000 [[riksdaler]], og [[Christian V]] gikk i 1695 med på å gi ham kompensasjon: Retten til å utstede pengesedler til en verdi av 50 000 riksdaler som han kunne kjøpe varer for til [[eksport]].<ref>Fossen, Anders Bjarne: «Jørgen Thormøhlen» i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. Hentet 9. juni 2022 fra [https://nbl.snl.no/J%C3%B8rgen_Thorm%C3%B8hlen]</ref> 

«[[Møhlen-sedler]]» kalte man dem, de var Norges første papirpenger og gyldige fra [[Åna-Sira]] og nordover langs kysten. Imidlertid ville verken bønder eller fiskere godta sedler som betaling, og forlangte dem straks innløst i sølv,<ref>[https://www.samlerhuset.no/infosenter/12-hvordan-samle/227-ord-og-begreper-i-mynthistorien%20Ord%20og%20begreper%20i%20mynthistorien «Møhlen-sedler» ''Samlerhuset]</ref> noe som førte til Thormøhlens [[konkurs]] og ruin. Ved hans død var boet [[Insolvens|insolvent]] og hans eiendeler taksert til 29 riksdaler.<ref>Fossen, Anders Bjarne: «Jørgen Thormøhlen» i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. Hentet 9. juni 2022 fra [https://nbl.snl.no/J%C3%B8rgen_Thorm%C3%B8hlen]</ref>

De mange anleggene på Møhlenpris ble forspilt i løpet av 1700-tallet, men [[Thormøhlens gate|Thormøhlensgate]] på Møhlenpris i Bergen er oppkalt etter ham.

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
*[http://kunsthistorie.com/wiki/index.php/Møhlenpris Møhlenpris på Kunsthistorie.com] {{Wayback|url=http://kunsthistorie.com/wiki/index.php/M%C3%B8hlenpris |date=20081120033611 }}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Møhlen, Jørgen Thor}}
[[Kategori:Norske skipsredere]]
[[Kategori:Norske industrigründere]]
[[Kategori:Slavehandlere]]
[[Kategori:Personer fra Hamburg]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]