Redigerer Jørgen Henrik Rawert

{{Infoboks biografi}}
'''Jørgen Henrik Rawert''' (født [[16. august]] [[1751]], død [[15. juli]] [[1823]]) var en [[dansk-norsk]] [[offiser]], [[stadskonduktør]] og [[arkitekt]].

Rawert var født i [[Oslo|Christiania]] som sønn av kaptein og kompanisjef ved det 1. Akershusiske infanteriregiment Ole Jørgen Rawert (født [[1721]] eller [[1722]] – død [[1795]]) og Anne Mogensdatter født Lund.

Han giftet seg  23. august 1784 med Anna Marie Krieger (født 11. august 1758, død 3. april 1826), datter av viseadmiral Johan Cornelius Krieger. De ble foreldre til [[Ole Jørgen Rawert]].

== Ungdom og tidlig karriere ==
Etter konfirmasjonen ble Rawert i 1766 underoffiser. I 1773 begynte han som kadett på [[Krigsskolen|Den frie matematiske skole]] i Christiania. I 1775 ble han utnevnt til dessinatør ved ingeniørkorpset med garnison i [[København]] og oppnådde året etter karakter som sekondløytnant av infanteriet med ansiennitet fra 1. desember 1775. I 1778 ble han sekondløytnant i ingeniørkorpset. I 1783 ble Rawert utnevnt til professor, og fra 1786 til 1790 virket han som lærer i matematikk ved Den frie matematiske skole i Christiania. I 1787 ble han utnevnt til virkelig premierløytnant i ingeniørkorpset. 

Han ble ansatt som stadskonduktør i København i 1790 og beholdt denne stillingen til han døde.

== Militær karriere ==
Fra 1790 til 1800 holdt Rawert forelesninger over militær landmåling for Københavns garnisonsoffiserer, og i 1791 underviste han prinsene [[Frederik av Hessen|Frederik av Hessen-Kassel]] og Christian av Hessen-Kassel i matematikk og flere militære emner. I 1800 ble han professor i matematik ved Akademiet for de skjønne Kunster, og han var i årene 1802-7 medlem av administrasjonen for bygningsvesenet under [[Rentekammeret]] og hadde sete og stemme ved behandling av bygningssaker. 

Han utnevntes  til [[justisråd]] i 1807 og var i tidsrommet 1808&ndash;15 lærer i sivil bygningskunst ved ingeniørkorpsets læreinstitutt. Samme år som han begynte denne virksomheten, fikk han karakter som generalkrigskommissær med tillatelse til å bære armeens felttegn. Fra 1811 til 1812 var han [[intendant]] ved brolegningsvesenet i København, og han døde samme sted 14. juli 1823.

Rawert utga flere bøker innen tekniske og militære fag, blant annet ''Dansk Krigsbibliothek'', senere ''Dansk Krigsmagasin'', 1794-1800. 

== Virksomhet som stadskonduktør og forfatter ==
Som stadskonduktør skulle Jørgen Henrik Rawert «forfatte alle de Situationskort og Tegninger, som af Magistraten til Stadens Tjeneste maatte fordres», og «Maalebreve over hver Mands Grund eller Dele af samme, som afhændes til anden Mand». 

Etter [[Københavns brann i 1795|bybrannen i København i 1795]] ble han pålagt en stor mengde arbeid. Han var ivrig etter å få gatene regulert og tilrettelagt for bedre bebyggelse. I den anledning utførte han en rekke oppmålinger og ga senere ut en bok hvor han fremstilte forholdene: ''Udførlig Beretning om den Plan, der blev lagt og udført i Anledning af den store Ildebrand i Kjøbenhavn 1795'' (1800). Rawert hadde også med oppbyggingen etter [[Slaget om København (1807)|Københavns bombardement]] i 1807 å gjøre.

Kort efter sin ankomst til København fra Norge utga han i 1793 de forelesningene han hadde holdt ved den norske militære skole; ''Forelæsninger over den geometriske, trigonometriske og militære Landmaaling tillige med Nivelleringen''.

== Virksomhet som arkitekt ==
Rawert arbeidet som arkitekt både teoretisk og praktisk og satte sitt preg på København etter brannen og bombardementet. Som løytnant var han en periode ved Kunstakademiets Bygningsskole, hvor han i 1778 vant begge sølvmedaljer. Han arbeidet ofte sammen med [[Andreas Hallander]].

I 1799 forela han Akademiet et utkast til et stort verk over bygningskunsten, men bare 1. del utkom i 1802: ''Fuldstændige og fattelige Forelæsninger over Bygningskunsten osv.'', i stort kvartformat med mange [[kobberstikk]], som han selv hadde gravert. Senere utga han ''De fem Søjleordener, efter Vignola'', 1. del (1814), også den med kobberstikk (2. udg. 1858). Et av hans tidligste verk var [[Christianskirken (Skien)|Christianskirken]] i [[Skien]], påbegynt i 1777 og fullført i 1783, men ødelagt av brann i 1886. I Christiania planla han antagelig påbyggingen av [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] 13 for [[Marcus Gjøe Rosenkrantz]] og [[Maren Juel]] i slutten av 1790-årene. Han hadde tidligere utformet monumentene ved [[Skjeberg kirke]] over hennes to tidligere ektemenn, [[Peder Holter]] i 1786 og [[Ole Christopher Wessel]] i 1794. I København var han arkitekt for to eiendommer på St. Annæ Plads, nåværende nr. 5 og visstnok nr. 9.

Han var medlem og senere æresmedlem av Akademiet, hvor han holdt forelesninger over matematikk.

== Arbeider – utvalg ==
* [[Christianskirken (Skien)|Christianskirken]] i [[Skien]]
* Medarbeider ved oppføringen av Frederiksvern, Norge (påbegynt i 1786)
* Gjenoppbyggingsplan for København etter brannen i 1795, sammen med Peter Meyn
* [[Sankt Annæ Plads]] nr.5, København (1796) og nr. 11 (1801)
* Wildersgade kaserne, København (1802) 
* Ulefos, Norge (1803) 
* [[Kronprinsessegade (København)|Kronprinsessegade]] nr. 26, København (1805–06), nr. 28 (1805–07), nr. 46 A (1805–06) og nr. 30 (1806-07, nå [[Davids Samling]]) 
* Ny matrikkel for København (1806).

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Kid navn|10168}}
* [https://runeberg.org/dbl/13/0537.html Dansk biografisk leksikon]
{{Den danske gullalder}}
{{Autoritetsdata}}
{{Portal|Danmark}}

{{STANDARDSORTERING:Rawert, Jørgen Henrik}}
[[Kategori:Norske arkitekter]]
[[Kategori:Danske arkitekter]]
[[Kategori:Professorer ved Det Kongelige Danske Kunstakademi]]
[[Kategori:Den danske gullalder]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]