Redigerer Jørgen Erikson

{{Infoboks biografi}}
'''Jørgen Erikson (Haterslevenis)''' (født [[1535]]<ref>Kvitrud, 2004 med henvisning til Erichsen A E: Samlinger til Stavangers historie, bind II, Stavanger, 1906, side 49 - med kilde i teksten under et portrett i Stavanger domkjerke</ref>, død [[5. juni]] [[1604]])<ref>Kvitrud, 2004 med referanse til Faye Andreas: Christiansands stifts bispe- og stiftshistorie, Christiania, 1867., side 195, Lampe Johan: Bergens stifts biskoper og præster efter reformationen, bind I-II, Christiania, 1895-96., side 5 og Erichsen, Stavanger byarkiv, PA 110 nr 46 side 38 – regeste av et brev fra domkapitlet av 29.6.1604</ref> var [[superintendent]] i [[Stavanger bispedømme|Stavanger]] fra [[1571]] til sin død. Han skrev navnet sitt en gang som Haterslevis og en gang som Haddenslebien. Dette har vært tolket som at han var fra [[Haderslev]] i [[Jylland]].

== I Bergen ==
Som 24-åring ble Erikson rektor på Katedralskolen i [[Bergen]] i [[1559]]<ref>Kvitrud, 2004 med henvisning til Iversen Ragnvald (utgiver): Absalon Pederssøns dagbok og Oration om mester Geble, Universitetsforlaget, 1963 - orasjonen, side 51</ref> og i [[1560]] [[kapellan]] på [[Bergenhus]].<ref name=":0">{{Kilde artikkel|url = |tittel = ''Djevelen står alltid bak'': Demonisering av folkelig magi på slutten av 1500-tallet.|forfatter = Nils Gilje|dato = 2001|publikasjon = Tradisjon, vol 31}}</ref> I perioden [[1566]]&ndash;[[1570]] studerte han i [[Wittenberg]] og [[København]].<ref name=":0" /> Teologien hans var mye påvirket av [[Niels Hemmingsen]], [[Philipp Melanchthon|Philip Melanchthon]] og [[Johan Brenz]].<ref name=":0" />

== Veien til bispeutnevnelsen ==
Han dro så tilbake til Bergen og [[2. november]] [[1570]] ble han forlovet med Adriane Schelderup – datter til superintendent [[Jens Pedersen Skjelderup (død 1582)|Jens Skjelderup]] i Bergen.<ref>Kvitrud, 2004 med referanse til Beyer, 1858, side 388.</ref> Denne forbindelsen satte fortgang på karrieren hans. Allerede [[4. november]] 1570 ble han [[kannik]] i Bergen<ref>Kvitrud, 2004 med referanse til Beyer, 1858, side 389.</ref> og [[27. januar]] [[1571]] dro han til [[Stavanger]] som «hjelpebiskop».<ref>Kvitrud, 2004 med referanse til Beyer, 1858, side 397</ref> [[29. juli]] 1571 ble han viet til superintendent/biskop i Frue kirke i København og sendt tilbake til Stavanger.<ref name=":0" /><ref>Kvitrud, 2004 med referanse til NRR 1, side 686-690.</ref> I tillegg til sine nye inntekter fikk han også beholde inntektene fra stillingen i Bergen. [[21. oktober]] 1571 stod bryllupet med Adriane Jensdatter Skjelderup.<ref>Kvitrud, 2004 med referanse til Norske Magasin, bind 1, 1858, side 443.</ref>

== Striden om bondedelene av tienden ==
Jørgen Erikson fikk i [[1574]] gjennom at bondedelen av tienden i stiftet skulle gå til hospitalet og skolen i Stavanger.<ref>Kvitrud, 2004 med referanse til NRR II side 114-115.</ref> Han fikk da bøndene, spesielt i [[Agder]] og [[Valdres]], mot seg, for dette var penger som tidligere var gått til de fattige i hver enkelt bygd. På et møte i [[Skien]] i [[1576]] kom man fram til et kompromiss der bøndene fikk tilbake bondedelen av tienden, men måtte betale ett spann [[korn]] i året til skolen i Stavanger.<ref>Kvitrud, 2004 med referanse til Friis Peder Claussøn (levde 1545-1614): Samlede skrifter, (utgave ved Gustav Storm), Kristiania, 1881, side 226 og 237 samt Langebæk Jakob: Avskrifter av dokumenter. Håndskriftssamlingen I, Langebek Samlinger XIV. B. Norge, Rigsarkivet, København.</ref> Selv etter denne avtalen var saken oppe til behandling flere ganger, og det er usikkert hvor mye penger som kom inn.

== Bolig ==
Jørgen Eriksen var fra [[1571]]<ref>Kvitrud, 2004 med referanse til NRR 1, side 686-687 og 689.</ref> til [[1579]]<ref>Kvitrud, 2004 med referanse til NRR II side 341-342.</ref> i strid om å få ny bolig. Tilslutt fikk han i 1579 tildelt en tomt like sør for der [[Sparebank 1]] i Stavanger holder til nå, og fikk lov til å hogge tømmer i stiftets skoger. Den nye bispeboligen sto neppe ferdig før på 1580-tallet.<ref>Arne Kvitrud: Stavangers middelaldergeografi fra St. Annas bro til Korbrødregården, Stavanger Museums årbok 2011.</ref>

== Domkirken ==
Tilstanden til [[Domkirken i Stavanger]] var ikke bra og det var behov for penger til opprustning. I 1574 fikk Erikson kongens samtykke til å bruke alle renter og inntekter fra alle kirkene i stiftet til utbedring av Domkirken.<ref>Kvitrud, 2004 med referanse til NRR II side 134-135.</ref> Hvor mye han fikk gjort med kirken er uvisst.

== Kirkelederen ==
[[Fil:1592 Jørgen Eriksson bok om profeten Jonas.JPG|thumb|Framsiden av biskop Jørgen Eriksons bok med 24 prekener om profeten Jonas fra 1592.{{byline| Arne Kvitrud, 2012}}]]
Jørgen Erikson fikk så langt vi vet trykket fire skrifter, en gravtale og tre religiøse skrifter. Ett av skriftene er tapt. [[John Elliot Quam]] påviser at de to andre skriftene i stor grad er avskrifter av eldre forfattere.<ref>Kvitrud, 2004 med referanse til Quam John Elliott: Jørgen Erikssøn, a study in the Norwegian reformation 1571-1604, avhandling for Degree of Doctor of Philosophy, Yale University, 1968.</ref> Det eneste originale er gravtalen etter Elisabet Pedersdatter i [[1578]]. Av emnene i bøkene ser det likevel ut til at han var særlig opptatt av [[Det gamle testamentet]]. Han ble på 1800-tallet omtalt som en reformator, og den som i avsluttet [[reformasjonen]] i stiftet. I praksis vet vi lite om hva Jørgen Erikson gjorde, men man vet at han fikk gjeninnført Domkapitelet.

== Trolldomsprosessene ==
Erikson ble kjent med [[Niels Hemmingsen]] i København på 1560-tallet, en viktig [[Demonologi|demonolog]] og motstander av [[trolldom]].<ref name=":0" /> I 1572 ga han ut en samling av Hemmingsen sine tekster som han hadde oversett fra latin til dansk.<ref name=":0" /> Det er trolig at Erikson delte Hemminsens syn på trolldom.

I Stavanger uttalte Erikson seg i trolldomsprosessene etter at lagmann [[Cosmus Arildssøn]] brukte signefolk, inkludert [[Jacob Jonson]] og [[Anne Knutsdatter]].<ref name=":0" /> Dette er den eneste tilfelle hvor vi kan knytte Jørgen Erikson mot en trolldomssak. Jørgen Erikson har nok vært forsiktig i slike saker.<ref name="Kvitrud, 2004">Kvitrud, 2004.</ref>

Han mente at trollfolk, [[Signing|signefolk]] og klokefolk burde brennes,{{tr}} og i [[1584]] skrev han til København for å få strengere lov mot folkelig magi og trolldom.{{tr}} En forordning kom samme året fra [[Frederik II av Danmark og Norge|Fredrik II]] som straffet ikke bare skadevoldende trolldom (skading av dyr og mennesker ved magi), men også signing, klokefolk og klientene deres.<ref name=":0" />

I prekensamlingen hans om Jonas fra 1592 står det en del om [[trolldom]], blant annet at sykdom var oftere Guds straff for synd enn djevelens gjerning gjennom trolldom.<ref name=":0" /> Prekensamlingen er ikke Jørgen Erikssons egne ord, men oversettelse av eldre forfattere og trenger ikke å representere Jørgen Erikssons syn.

== Oppsummering ==
Erikson var svært kontroversiell og kom i mange konflikter. Han hadde mange saker som i dag ville kalle [[arbeidsrett]]ssaker mot [[prest]]er. Han kom også i konflikt etter krav om økte inntekter. Flere av hans tiltak ga langvarig strid, spesielt gjaldt dette bondedelen av tienden. I forhold til sentraladministrasjonen i [[København]] ser ut til å ha fått gjennomslag for det meste.

== Slutten på livet ==
Han døde [[5. juni]] [[1604]] under et kirkemøte i Bergen. Han ble gravlagt i Stavanger domkirke. Stavanger har hedret ham med ''Jørgen Erichsens gate'' på Lagård på [[Våland]].

== Familien ==
Erikson var gift en gang før han giftet seg med Adriane Skjelderup, men navnet på hans første kone er ukjent. 23. juni 1563 døde Helvig (Jørgensdatter) som var datter til Jørgen (Erikson).<ref>Kvitrud, 2004 med henvisning til Absalon Pederssen Beyer (1528-1575): Norges Beskrivelse i 1567-1570, i N Nicolaysen: Norske Magasin, bind 1, Kristiania, 1858, side 217.</ref>.

Adriane Skjelderup levde flere år etter at han døde og skiftet ble avholdt i [[1627]]. Det har vært diskutert om Jørgen Eriksen også kan ha vært gift med Barbra Trondsdatter, men det er neppe tilfelle.<ref name="Kvitrud, 2004"/> Man kjenner noen barn av Jørgen Eriksen og noen er usikre. De som regnes som sikre er Helvig Jørgensdatter, Daniel Jørgenson, Johannes Jørgenson, Susanne Jørgensdatter og Jens Jørgenson.

Et maleri av Erikson skal være malt av [[Peter Reimers]] i [[1589]]. Originalen er i [[Stavanger Museum]].

== Publikasjoner ==
[[Fil:1578 Brockenhus Litle Gyldenhorn Gyldenløve minnetavle.jpg|thumb|Minnetavle over ekteparet Elisabet Pedersdatter (død 1578) og lensherren Henrik Brockenhus (død 1588). Våpenskjold av familiene Brockenhus, Litle, Gyldenhorn og [[Gyldenløve]]. Den latinske teksten er trolig laget av Jørgen Erikson.<br /> {{byline| Arne Kvitrud, 2012}}]]
*''Om Menniskens Udkaarelse til Salighed: udttaget aff Doctor Niels Hemmingsøns Sriffter oc fordansket aff Jørgen Ericksøn,'' København, [[1572]]. (Samling og oversetting fra Latin av tekster skrevet av [[Niels Hemmingsen]]). 
*''En Lig Predicke.'' Preken fra 28. februar [[1578]] ved begravelsen til Elizabeth Pedersdatter.
*''Jonæ Prophetis skiøne Historia udi 24. Predicken begreben I huilcke den Lærdom om en sand oc aluorlig Penitentz, met mange andre Hoffuit-stycker udi den hellige Scrifft, oc deris nyttige Paamindelse, spørsmaal oc Giensvar, merckelig findis forklarede'', København, [[1592]].

== Litteratur ==
* [[Andreas Faye|Faye Andreas]]: [[s:Mag. Jørgen Erichsson, den tredje evangeliske Superintendent i Stavanger Stift|Mag. ''Jørgen Erichson, den tredje evangeliske Superintendent i Stavanger Stift: et Bidrag til Norges Reformationshistorie, hovedsagelig af utrykte Kilder]], i ''[[Theologisk Tidsskrift]]. '' Christiania, [[1859]].
* Kvitrud Arne: Personer, familier og slekter i og i tilknytning til Stavanger i perioden 1400-1599, Stavanger, 2004
* [[Rasmus Tveteraas|Tveteraas R(asmus)]]: ''Biskop Jørgen Erichsen'', Rogaland historielag årbok, [[1931]]. 
* [[John Elliott Quam]]: ''Jørgen Erikssøn, a study in the Norwegian reformation 1571-1604'', avhandling for Degree of Doctor of Philosophy, Yale University, [[1968]]
* [[Nils Gilje|Gilje, Nils]]: ''Heksen og humanisten: Anne Pedersdatter og Absalon Pederssøn Beyer.'' 2003.

==Referanser==
<references/>


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Erikson, Jørgen}}
[[Kategori:Danske embets- og tjenestemenn]]
[[Kategori:Norske lutherske biskoper]]
[[Kategori:Biskoper i Stavanger bispedømme]]
[[Kategori:Personer fra Haderslev kommune]]