Redigerer
Jølstravatnet
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Infoboks vannmasse | navn = Jølstravatnet | bilde = Jølstravatnet.JPG | bildetekst = Jølstravatnet sett fra Vassenden, grenden midt i bildet er [[Ålhus]] | byline = Frokor | land = Norge | inndelingnavn = [[Norges fylker|Fylke]] | inndeling = [[Vestland]] | inndeling2navn = [[Norges kommuner|Kommune]] | inndeling2 = [[Sunnfjord]] | vassdrag = [[Jølstra]]vassdraget | areal = 39,25 | areal_ref = <ref name="Magasin"/> | hrv = 207,35 | lrv = 206,10 | høyde_ref = <ref name="Magasin" /> | magasinvolum = 50 | magasinvolum_ref = <ref name="Magasin" /> | lengde = 30,5 | bredde = 1,8 | dybde = 233 | snittdybde = 88 | dybde_ref = <ref name="Dybdekart"/> | nedbørfelt = 384,12 | nedbørfelt_ref = <ref name="Dybdekart" /> | volum = 3,548 | volum_ref =<ref name="Dybdekart" /> | koord utm = 32V 347325 6821381 | posisjonskart = Sogn og Fjordane | breddegrad = 61.527 | lengdegrad = 6.330 | koordinatregion = NO-14 }} '''Jølstravatnet''' er en [[innsjø]] i [[Sunnfjord (kommune)|Sunnfjord]] kommune i [[Vestland]] fylke, og er en del av [[Jølstra]]vassdraget. Innsjøen strekker seg fra enden av [[Kjøsnesfjorden]] og [[tettsted]]et [[Skei i Jølster|Skei]] i nord, og har utløp til Jølstra ved tettstedet [[Vassenden]] i vest. Bebyggelsen i [[Jølster]] ligger for en stor del langs innsjøen. Det er den nest største innsjøen på [[Vestlandet]] etter [[Hornindalsvatnet]].<ref name=":6" /><ref name=":0" /> Lengden på innsjøen er 30,5 kilometer, hvorav Kjøsnesfjorden utgjør 9,3 kilometer. Største dyp er 233 meter<ref name="Dybdekart" /> og innsjøen er [[Liste over norske innsjøer|blant Norges 20 dypeste]]. Det dypeste området er mellom Ålhus og Sanddal. Knapt halvparten av innsjøen er dypere enn 100 meter.<ref name="Dybdekart2" /> Innsjøen har et samlet overflateareal på 39 km<sup>2</sup> hvorav Kjøsnesfjorden utgjør 9 km<sup>2</sup>.<ref name=":6">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1963 | tittel = Norge | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007042504005 | side = }}</ref><ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012070908129|tittel=Prøvefiske og næringsfiske i Jølstravatnet og Kjøsnesfjorden i 1995|forfatter=Sægrov, Harald|forlag=Rådgivende biologer, Institutt for miljøforskning|isbn=8276580726|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=1996}}</ref> Det er rikt ørretfiske i innsjøen og den kommersielle fangsten av innlandsørret er den største i Norge.<ref name=":1" /> Jølstravatnet ligger midt i hoveddalføret i bygda Jølster og store deler av bygda og gårdene ligger rundt innsjøen. Innsjøen ligger 206 meter over havet og er regulert 1,25 meter.<ref name=":2">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011030903003|tittel=Jølster|forfatter=Helgheim, Jarle|forlag=Samlaget|isbn=8252157343|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=2000}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2019121007033|tittel=Vestlandet|forlag=Tourist Photo Willy Haraldsen|isbn=9788291164014|utgivelsessted=Laksevåg|side=|utgivelsesår=2013}}</ref> Kjøsnesfjorden er skilt fra hovedbassenget av det grunne sundet mellom Kjøsnes og Sunde, og siden 1969 av steinfylling og bro over sundet. Under broen er største dyp 13 meter og åpningen har et tverrsnitt på 650 m<sup>2</sup>. Største dyp innenfor terskelen mellom de to bassengene er 149 meter. Bukta ved [[Skei (Jølster)|Skei]] er grunn. Jølstravatnet brukes som regel som navn på de to bassengene samlet.<ref name=":1" /><ref name=":2" /> Vannet i Kjøsnesfjorden er påvirket av [[Jostedalsbreen]] og Kjøsnesfjorden stor for over en ¼ av tilsiget til innsjøen. Hele innsjøen har et volum på 3548 millioner m<sup>3</sup> av dette utgjør Kjøsnesfjorden 472 millioner m<sup>3</sup>. Jølstravatnet har et samlet nedbørsfelt på 384 km<sup>2</sup> av dette 85 km<sup>2</sup> knyttet til Kjøsnesfjorden og 23 km<sup>2</sup> er breoverflate. Den gjennomsnittlige årlige vannføringen er 927 millioner m<sup>3</sup>. Temperaturen om sommeren er lavest i Kjøsnesfjorden og høyest lengst vest. De først 1500 årene etter [[Weichsel (glasial)|istiden]] hadde Jølstravatnet også utløp nordover til [[Breimsvatnet]]; etter landheving ble Skei vannskille mellom [[Nordfjord (fjord)|Nordfjord]] og [[Førdefjorden]].<ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012052108019|tittel=Konsekvensutgreiing Kjøsnesfjorden kraftverk|etternavn=Sægrov|fornavn=Harald|forlag=Rådgivende biologer|isbn=8276582737|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=2000}}</ref><ref name=":2" /> == Vann- og strømforhold == Innsjøen har tilsig fra mange elver i fjellene rundt. De største elvene kommer fra dalførene [[Årdal (Jølster)|Årdal]] og [[Ålhus]]dalen på nordsiden av vannet og [[Myklebustdalen]] på sørsiden. Via Kjøsnesfjorden får vannet tilsig fra det sørvestlige hjørnet av [[Jostedalsbreen]]. Vannskillet mot [[Breimsvassdraget]] går like ved tettstedet Skei. Ved utløpet i [[Førdefjorden]] har Jølstra et nedbørfelt på 714 km<sup>2</sup>, over halvparten av dette er Jølstravatnets nedbørfelt. Vannet er regulert i vinterhalvåret med reguleringshøyde 1,25 m.<ref name="Nøtsund"/> Lundeelva med utløp i Kjøsnesfjorden fører med seg mye leire (breslam). Tilførsel av leire reduserer sikten i vannet.<ref name="NINA2000" /> Etter anlegg av steinfylling med bro over sundet ved utløpet av Kjøsnesfjorden (1969) utveksles overflatevannet i mindre grad mot innsjøen ellers. Kjøsnesfjorden ble etter det mer påvirket av breslam og resten av innsjøen mindre. Det er generelt mye klarere vann i hovedbassenget (7 til 10 meter siktdybde) og vannet er klarest om vinteren. I juni begynner tilførsel av smeltevann fra breene og sikten i Kjøsnesfjorden reduserer betydelig til september-oktober.<ref name=":0" /> == Kraftutbygging == [[File:Jølstravatnet regulering skilt.jpg|thumb|left|upright=0.5|Skilt ved Vassenden med opplysninger om reguleringshøyde]] Jølstravatnet er regulert og brukes som magasin til kraftverket ved [[Stakaldefossen kraftverk|Stakaldefossen]] som ble satt i drift i 1954.<ref name="SE80"/> Reguleringen styres fra 206,1 [[moh]] til 207,35 moh, totalt 1,25 meter, noe som gir et magasinvolum på 50 millioner [[kubikkmeter|m³]].<ref name="Magasin" /> Det planlegges å utnytte kapasiteten i innsjøen bedre ved en ny utbygging.<ref name="SE melding"/> Ved regulering og kraftutbygging i elver med utløp i Kjøsnesfjorden vil det bli relativt mindre tilførsel om våren og på forsommeren og mer om vinteren.<ref name="NINA2000" /> == Samferdsel og bebyggelse== Europavei [[E39]] følger nordsiden av vannet fra Skei til Vassenden, på denne strekningen ligger grendene [[Helgheim]], [[Årdal i Jølster|Årdal]], [[Ålhus]] og [[Svidal]]. Langs sørsiden går [[Fylkesvei 451 (Sogn og Fjordane)|Fv 451]] fra Vassenden til [[Kjøsnes]], her finnes [[Sandal i Jølster|Sandal]], [[Myklebustdalen]] og [[Dvergsdal]]. [[Fylkesvei 451 (Sogn og Fjordane)|Fylkesvei 451]] krysser Kjøsnesfjordens munning på bro/steinfylling ([[Kjøsnesbrua]]) anlagt i 1969. Broen har en åpning på 75 meter.<ref name=":0" /> Bjelkene til Kjøsnesbrua ble støpt i Skeibukta og fraktet med flere båter sundet. Veistrekninger til brokarene var ferdig i 1962 etter steinfyllingen ble påbegynt i 1947. Fylling og bro er til samen 1170 meter. Broen ga innbyggerne på sørsiden kort vei til kommunesenteret Skei.<ref name=":4">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008120304060|tittel=Jølster|forfatter=Førsund, Finn Borgen|forlag=Selja forl.|isbn=8291722188|utgivelsessted=Førde|side=|utgivelsesår=2001}}</ref> Denne veien (til Sægrov ved Kjøsnesfjorden) ble opprinnelig anlagt på 1870-tallet og ble utbedret til bilvei 1938-1945.<ref name=":3">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2019082007026|tittel=Astrup|forfatter=Lofnes, Solveig Berg|forlag=Selja forl.|isbn=9788291722771|utgivelsessted=Førde|side=|utgivelsesår=2007}}</ref><ref name=":5">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012091738009|tittel=Fylkesleksikon for Sogn og Fjordane|forfatter=Starheim, Ottar|forlag=NRK aktivum|isbn=9788281783300|utgivelsessted=[Oslo]|side=|utgivelsesår=2009}}</ref> Fra Kjøsnes til Skei går [[riksvei 5]]. Frem til 1822 gikk [[Den trondhjemske postvei|Postvegen Bergen-Trondheim]] med båt på innsjøen (Vassenden-Skei) fordi det ikke var sammenhengende vei langs bredden. I 1822 kom det vei mellom Vassenden og [[Ålhus]] slik at båtskyssen gikk Ålhus-Skei. I 1859 kom det sammenhengende vei mellom Ålhus og Skei da siste strekning Ålhus-Helgheim var ferdig.<ref name=":3" /><ref name="Nordstrand"/> I 1889 ble det reist turisthotell på Skei og året etter kom dampbåten "Skjold" på innsjøen etter initiativ fra hotelleierne på Vassenden og Skei. Båten hadde tidligere gått på [[Nordåsvannet]] i Bergen. Før frakt fra Førdefjorden til innsjøen ble dampmaskinen tatt ut for å redusere vekten; med 30 hester og 70 mann tok frakten 3 dager. Skjold ble fyrt med ved og turen tok 2 timer. Dampbåten gikk i rute mellom Lunde og Skei med plass til 60 passasjerer. [[Keiser Wilhelm II]] var blant de utenlandske turistene som reiste der. Dampbåten ble innstilt i 1914 da den ble erstattet av buss og var etter i privat bruk som motorbåt på Kjøsnesfjorden til 1937. Fra innerst i Kjøsnesfjorden var det gangveg over Jostedalsbreen til Fjærland<ref name="Bruaset" /><ref name=":2" /><ref name=":5" /> Beboerne på sørsiden krysset vannet for å gå til kirke på nordsiden.<ref name=":4" /> == Kunstnere == Kunstmaleren [[Nikolai Astrup]] bodde sammen med familien på et småbruk på sørsiden av innsjøen. Innsjøen er et fremtredende motiv i Astrups bilder.<ref name=":3" /> Malerne [[Bernt Tunold]], [[Agnes Hiorth|Agnes Hjort]] og [[Anders Askevold]] besøkte Jølstravatnet.<ref name=":2" /> == Fisk == Jølstravatnet der et av [[Norge|Norges]] rikeste [[Ørret|ørretvann]], der det årlig blir dratt opp 11 - 25 000 kg ørret. Jølstravatnet med Kjøsnesfjorden har Norges største fiske av innlandsørret. Hvert år fanges det 25.000 kg ørret hovedsakelig med garn, i 1994 ble tatt 20 tonn ørret i innsjøen. Kjøsnesfjordens ørretstamme er genetisk ulik resten av innsjøen og fra Jølstra. Ørreten i Kjøsnesfjorden gyter i selve innsjøen, mens ørreten i innsjøen for øvrig gyter mest i elvene. Det forekommer fangst av ørret på opp mot 10 kg. Storørret som gyter i Jølstra beiter i Jølstravatnet og Kjøsnesfjorden til dels kannibalistisk.<ref name="NINA2000" /> Ørreten i Kjøsnesfjorden skiller seg i størrelse, vekst og kjønnsmodning. Fisken står fra overflaten ned til rundt 10 meters dyp.<ref name=":0" /> Ørreten i innsjøen gyter i stillestående vann, noe som er uvanlig. På slutten av 1800-tallet kom velstående engelske turister for å fiske ørret. Fra rundt år 1900 var det fiske for salg ut av bygda, fisken ble saltet eller lagt på is. Før moderne frysemaskiner ble is saget på vannet og lagret eller hentet fra isbreen.<ref name=":2" /> Ørret var opprinnelig eneste fiskeslag inntil [[Ørekyt|ørekyte]] ble oppdaget i 1990.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016010408221|tittel=Fiskeregler for innlandsfiske|forfatter=Dervo, Børre K.|forlag=Norges skogeierforbund|isbn=8290242158|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=2000}}</ref> Jølstavatnet er et av vannene som er med i konkurransen [[Sunnfjord aurefiskefest]]. Jølster Aurefest er en årlig fiskekonkurranse i Jølstravatnet<ref>{{Kilde www|url=https://jolsteraurefest.no/|tittel=Jølster Aurefest|besøksdato=2024-10-01|språk=no-NO|verk=Jølster Aurefest}}</ref> og nærliggende [[Innsjø|vann]]. Konkurransen pågår over 4 dager. Den moderne fiskekonkurransen ble startet i 2014, med inspirasjonen fra fiskekonkurransen tilbake i 1958. == Drikkevann == Innsjøen er drikkevannskilde til mange av innbyggerne i [[Jølster|Jølster kommune]].[[File:Jølstravatnet mars2011.jpg|thumb|Sett fra E39 mot sørsiden i mars.]] ==Galleri== <gallery widths="550" heights="140" perrow="1" style="font-size:90%"> Fil:Skei E39 Jølstravatet Norway 2015-05-06 panorama03.JPG|[[Europavei 39 (Norge)|E39]] og Jølster hotell i [[Skei (Jølster)|Skei]], administrasjonssentrum i Jølster kommune, ved Jølstravatnet.{{Byline|Fortegnet panoramabilde våren 2015}} Fil:Fylkesvei 451 Kjøsnesbrua Kjøsnesfjorden Jølstravatnet Kjøsnes Norway 2015-05-06 panorama.JPG|Kjøsnesfjorden (til venstre) og Jølstrafjorden (til høyre) sett fra Kjøsnes{{Byline|Fortegnet panoramabilde våren 2015}} Fil:Fylkesvei 451 Jølstravatnet 2015-05-06 minnestøtte Norway panorama.JPG|Minnestøtte (til venstre i bildet) reist 1914 på sørsida av vannet.{{Byline|Fortegnet panoramabilde våren 2015}} Fil:Kjøsnesbrua Kjøsnesfjorden Jølstravatnet Skei 2015-05-06 Norway panorama.JPG|{{Fylkesvei|451||Sogn og Fjordane}} over [[Kjøsnesbrua]] i sørøstenden av Jølstravatnet skiller vannet fra [[Kjøsnesfjorden]]. Skei sees i bakgrunnen, omtrent midt i bildet.{{Byline|Fortegnet panoramabilde våren 2015}} Fil:Astruptunet Jølstravatnet Norway 2015-05-06 03 panorama.JPG|Maleren Nikolai Astrups hjem [[Astruptunet]] på sørsida av Jølstravatnet{{Byline|Fortegnet panoramabilde våren 2015}} </gallery> == Se også == * [[Liste over innsjøer i Sogn og Fjordane]] == Referanser == <references> <ref name="Bruaset">{{ Kilde bok | forfatter = Bruaset, Oddgeir | utgivelsesår = 1996 | tittel = Jostedalsbreen | isbn = 8252146279 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008073104018 | side = }}</ref> <ref name="Dybdekart">{{NVE Atlas|kartlag=Vassdrag – Innsjødatabase – Dybdekart |dato=6. april 2014}}</ref> <ref name="Dybdekart2">NVE: [http://gis3.nve.no/dybdekart/1734b.pdf Dybdekart for Jølstravatnet], oppmålt 1970.</ref> <ref name="Magasin">{{NVE Atlas|kartlag=Vannkraft – Utbygd vannkraft – Magasin |dato=8. februar 2015}}</ref> <ref name="NINA2000">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2000 | tittel = Konsekvensutgreiing Kjøsnesfjorden kraftverk: fisk og fiske | isbn = 8242611009 | utgivelsessted = Trondheim | forlag = NINA Norsk institutt for naturforskning | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008102704026 | side = }}</ref> <ref name="Nordstrand">{{ Kilde bok | forfatter = Nordstrand, Ingemar | utgivelsesår = 1996 | tittel = Postvegen Bergen-Trondheim | isbn = 8252145914 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008061800086 | side = }}</ref> <ref name="Nøtsund">{{ Kilde bok | forfatter = Nøtsund, Øystein | utgivelsesår = 2000 | tittel = Flaumsonekart: delprosjekt Førde | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norges vassdrags- og energidirektorat | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011031106109 | side = }}</ref> <ref name="SE80">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1994 | tittel = Sunnfjord energiverk: 80 år jubileumsskrift | utgivelsessted = [Førde] | forlag = Sunnfjord energiverk | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009092304022 | side = }}</ref> <ref name="SE melding">Sunnfjord energi {{PDFlink|[http://www.sunnfjordenergi.no/Portals/54/J%C3%B8lstra%20Kraftverk%20%20Melding%2019%20juni%202009.pdf#4 Jølstra kraftverk melding]}} 19. juni 2009</ref> </references> == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} * [http://gis3.nve.no/dybdekart/1734a.pdf Dybdekart over Jølstravatn, NVE 1970] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Innsjøer i Sunnfjord]] [[Kategori:Reservoarer i Vestland]] [[Kategori:Drikkevannsreservoarer i Norge]] [[Kategori:Jølstravassdraget]] [[Kategori:Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Jølstravatnet
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Both
(
rediger
)
Mal:Byline
(
rediger
)
Mal:Byline/stil.css
(
rediger
)
Mal:Commonscat fra Wikidata
(
rediger
)
Mal:Fylkesvei
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks bilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltrad
(
rediger
)
Mal:Infoboks overskrift
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:Infoboks vannmasse
(
rediger
)
Mal:Kilde bok
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:NVE Atlas
(
rediger
)
Mal:Nowrap
(
rediger
)
Mal:Offisielle lenker
(
rediger
)
Mal:PDFlink
(
rediger
)
Mal:Skiltet sekundær vei
(
rediger
)
Mal:Veiskilt/style.css
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Iboks
(
rediger
)
Modul:Mapframe
(
rediger
)
Modul:Math
(
rediger
)
Modul:Reference score
(
rediger
)
Modul:Reference score/conf
(
rediger
)
Modul:Reference score/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataBilde
(
rediger
)
Modul:WikidataCommonscat
(
rediger
)
Modul:WikidataDato
(
rediger
)
Modul:WikidataListe
(
rediger
)
Modul:WikidataListe/conf
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon