Redigerer Jødedrakt

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
[[Image:DetailOfMedievalHebrewCalendar.jpg|thumb|upright|Detalj fra en [[hebraisk kalender]] fra [[middelalderen]] som viser en [[jøde]] med [[jødehatt]] og kroknese. Skikkelsen holder for øvrig en palmegrein ([[lulav]]) og andre kvister samt en sitron ([[etrog]]) som ifølge gammel jødisk skikk skal tas med til synagogen under feiringen av høsthøytiden [[sukkot]].]]

'''Jødedrakt''', etter den [[tysk]]e betegnelsen ''Judentracht'', brukes om spesielle [[drakt]]er, plagg og tøymerker som [[jødene]] i visse deler av Europa ble pålagt å bære i [[middelalderen]], særlig fra [[1200-tallet]] og framover. Slike draktbestemmelser ble gitt av kirkelige og verdslige herskere for visuelt å skille jødene fra resten av befolkningen i de [[katolsk]]e landene. Jødedrakten bestod vanligvis av avvikende, høye [[jødehatt]]er og lange [[kaftan]]er eller [[kappe (plagg)|kappe]]r. Det var også vanlig med [[skjegg]]. Draktene varierte ellers i ulike områder og tidsperioder som en blanding mellom egne drakttradisjoner, myndighetenes påbud, lokale skikker og samtidens [[klesmote]]. Klesforordninger forekom også i [[muslimske land]]. 
Den [[stigmatisering|stigmatiserende]] jødedrakten begrenset og kontrollerte til en viss grad jødenes aktiviteter i samfunnet og ble en forløper for bruken av [[jødestjerne]] i [[det nazistiske Tyskland]] under andre verdenskrig.

Begrepet ''jødedrakt'' brukes vanligvis bare om middelalderens draktpåbud og ikke om klesdrakter og [[frisyre]]r knyttet til [[jødedommen]], som  [[kippa]] (jødekalott), [[peyos]] (sidelokker) og [[tallit]] (bønnesjal).

== Historikk ==
[[Fil:Judensau Blockbuch.jpg|thumb|''[[Judensau]]'' («jødepurke» eller «jødesvin») er et [[antijudaistisk]] motiv i tysk [[kirkekunst]] fra middelalderen. Dette [[tresnitt]]et fra [[1400-tallet]] viser jøder iført karakteristiske jødehatter i omgang med en slik «jødesugge».]]
[[Fil:Wormsjews.jpg|thumb|Jøder fra [[Worms]] i Tyskland på 1500-tallet iført tidsriktige klær med påbudte «jødemerker» i form av gule tøyringer. Mannen holder et knippe hvitløk og en pengepung, vanlige billedsymboler for jødene i Europa.]]
[[Fil:Judensau Frankfurt.jpg|thumb|[[Kobberstikk]] fra 1700-tallet som viser [[rabbiner]]e fra [[Frankfurt am Main]] som spiser avføring fra svin sammen med [[djevelen]] og «to-åringen ''Simonino di Trento'' som ble ofret av jøder [[skjærtorsdag]] [[1745]]». Jødenes og djevelens klær er merket med runde «jødemerker». Jødene bærer ellers typiske store, svarte [[barett]]er på hodet.]]
[[Fil:Judenstern JMW.jpg|thumb|Såkalt [[jødestjerne]] (på tysk ''Judenstern''), et gult stoffmerke formet som en [[davidsstjerne]] med påskriften «jøde», ble fra september [[1941]] innført som påbudt merking av alle jøder i [[det nazistiske Tyskland]].]]
[[Fil:Bundesarchiv Bild 101I-133-0730-12, Polen, Zichenau, Juden vor einer Bekanntmachung.jpg|thumb|Polske jøder fra det besatte [[Ciechanów]] i 1942. Istedenfor jødestjerne er klærne utstyrt med rundt tøymerke som likner på middelalderens ''gelber Fleck'' («gult merke»). {{Byline|Deutsche Bundesarchiv}}]]
Allerede i [[1180]] ble tyske jøder tvunget til å bære gule, spisse [[jødehatt]]er, ofte med kuleformet topp. De var vanlige i ulike varianter inn på [[1500-tallet]]. 

[[Det fjerde Laterankonsil|Det fjerde laterankonsil]] besluttet i 1215, under [[pave Innocens III]] og [[kong Henrik V av Det tysk-romerske rike]], å innføre spesielle symboler som kjennemerker for annerledes troende. Jødene i en rekke europeiske land ble da pålagt å bære et gult, rundt stoffmerke formet som en flekk eller en ring, festet til brystet på klærne sine. Bestemmelsene gjaldt voksne menn og skulle gjøre det lettere for jøder å bevege seg utenfor de jødiske [[getto]]ene. På tysk har disse tøymerkene blitt kalt ''Gelbe Ring'' («gul ring»), ''Gelber Fleck'' («gul flekk» eller «gult merke»), ''Judenring'' («jødering»), ''Judenkreis'' («jødesirkel») og ''Judenfleck'' («jødeflekk»). På engelsk er betegnelsen ofte ''yellow badge'' og på fransk ''rouelle''. Slike tøymerker har vært av ulike typer og også hatt rektangulær form. Den [[gul]]e fargen var for øvrig negativt ladet i den tradisjonelle [[fargesymbolikk]]en i middelalderen, der gult representerte synder som [[hovmod]], [[griskhet]] og [[misunnelse]]. Under et [[synode|bispemøte]] i [[Mainz]] i [[1229]] ble det bestemt at tyske jøder skulle bære gul hatt med spiss, lang ''Judenrock'' («jødefrakk», det vil si [[kaftan]]) med gult brystmerke, langt, spisst skjegg og ''Judenstock'' («jødestav»). En slik jødedrakt forekommer blant annet i flere komedier fra 1500-tallet. Elementer fra denne har også siden inngått i ulike [[karikatur]]er av jøder og «sleipe handelsmenn». Pavens påbud om jødehatt ble også gjentatt under et kirkemøte i Wien i [[1267]]. Kong [[Ferdinand I]] påbød jøder i [[Böhmen]] å bære en lang kappe med gult tøymerke på venstre side. Kles- og kjenntegnpåbudene her ble avskaffet av [[Josef II]] i 1782. 

[[Napoléon Bonaparte]] beordret [[9. februar]] [[1797]] at jødene i [[Ancona]] skulle kaste de gule hattene og erstatte dem med en lue med trikolorens farger (''la cocarde tricolore''). Dette var den første beslutningen den fremtidige keiseren tok, som fikk stor betydning for jødene i [[Kirkestaten]], det vil si i Roma, Venezia, Verona og Padova. Napoleon avskaffet etterhvert også [[inkvisisjonen]]s lover, noe som innebar langt større frihet for jødene.

Under den [[antisemittiske]] utstillingen «Den evige jøde» (''Der ewige Jude'') i [[Hitler-Tyskland]] i 1937 ble middelalderens jødedrakt fremstilt som et nyttig varselsignal i kampen for å hindre «raseskjending».

=== Tidslinje med et utvalg drakt- og merkebestemmelser for jøder ===
==== I muslimske land ====
* [[717]]: [[Kalif]]en [[Umar Ibn Abd al-Aziz]] befaler kristne og jøder å bære eget kjennemerke
* [[807]]: Kalifen i Persia, [[Harun al-Rashid]], påbyr et gult belte for jøder, et blått for kristne
* [[853]]: Kalifen [[Al-Mutawakkil]] fra Persia  utsteder et påbud om det
* [[887]]: Jøder og kristne på det muslimsk besatte Sicilia må følge en spesiell klesforordning
* [[1005]]: Kalifen [[Fatimid Al-Hakim]] bestemmer at jøder i Egypt og Palestina skal bære bjeller i beltet og i «gylne halskjeder« av tre
* [[1121]]: Et brev fra [[Bagdad]] beskriver klesbestemmelsene for jødene der på denne måten: ''«...to gule  belter eller bånd, ett omkring hodet og ett omkring halsen. I tillegg må jøder henge et lærstykke om halsen med ordet ''[[dhimmi]]'' («ikke-muslim»). Jødene må også bære belte omkring midjen. Kvinnene må bære en rød og en svart sko, samt en liten bjelle i halsen eller på skoene.»''
* [[1301]]: I muslimske land må jødene bære gule [[turban]]er
* [[1315]]&ndash;[[1326]]: [[Emir]]en [[Ismael Abu-I-Walid]] pålegger jødene i [[Granada]] å bære gult merke
* [[1837]]: Draktforordninger for dhimmier gis av [[Mahmud II]] i [[Det osmanske rike|Det ottomanske riket]]

==== I kristne land ====
* [[1100-tallet]]: Den koniske jødehatten blir vanlig i Tyskland
* [[1215]]: Det fjerde laterankonsil innfører kjennemerker for jøder og [[muslim]]er
* [[1219]]: [[Pave Honorius III]] krever denne ordningen for jødene i [[Castilla]] 
* [[1222]]: [[Erkebiskopen av Canterbury]], [[Stephen Langton]], bestemmer at engelske jøder skulle bære et hvitt, seinere gult bånd
* [[1228]]: [[Kong Jakob I]] at jødene fra [[Aragón]] skulle bære et gult [[belte]]
* [[1267]]: Provinskonsiliet i [[Wien]] krever at jøder må bære en spesielt «hornprydet» hatt, såkalt ''pileum cornutum''
* [[1269]]: Den franske [[kong Ludvig IX]] bestemmer at alle jøder som blir påtruffet offentlig uten belte, skal betale en [[bot]] på ti sølvmynter
* [[1274]]: Den engelske [[kong Edward I]] utsteder et dekret om at en gult jødemerke formet som Moses' lovtavler må bæres over hjertet av alle jøder fra deres sjuende leveår av
* [[1294]]: Gult tøymerke blir for første gang i Tyskland båret i [[Erfurt]] 
* [[1321]]: [[Henrik II fra Castilla]] krever at jøder skal bære gule tøymerker
* [[1415]]: [[Motpave]]n [[Benedikt XIII (motpave)|Benedikt XIII]] bestemmer i [[Bullen fra Avignon]] at jøder skal bære et gult eller rødt tøymerke, mennene på brystet, kvinnene på sløret
* [[1434]]: [[Keiser Sigismund]] gjeninnfører  gult merke for jødene i [[Augsburg]] etter ønske fra myndighetne i byen og bispemøtet i Basel samme år
* [[1528]]: [[Senat]]et i [[Venezia]] tillater den berømte legen [[Jakob Mantino ben Samuel]] i to måneder å bære vanlig [[doktorhatt]] istedenfor gul jødehatt. Seinere blir fristen forlenget etter anbefalelsesbrev fra den engelske og franske ambassadøren såvel som pavelige [[legat]]er og andre prominente pasienter.
* [[1555]]: [[Pave Paul IV]] bestemmer at jøder må bære gule hatter
* [[1566]]: [[Pave Pius V]] stadfester jødenes plikt til å bære gule kjennemerker på yttertøyet. [[Kong Sigismund II]] undertegner en lov som pålegger jødene i [[Litauen]] å bære gule hatter og hodeplagg. 20 år seinere blir denne bestemmelsen opphevet.
* [[1710]]: [[Fredrik Vilhelm I av Preussen]] fritar jøder for den obligatoriske gule tøylappen mot en betaling av 8000 [[daler]] per stykk (tilsvarer 75 000 dollar i sølv etter prisen i 2007)
* [[1775]]: [[Pave Pius VI]] angir i ''Edikt for jødene'' (paragraf 17 og 18) detaljert draktbestemmelser for jødene i [[Kirkestaten]] med henvisning til paveforordningen av 1566. Bestemmelsene opphører i [[1797]] som [[Napoleon Bonaparte og jødene|følge]] av [[den franske revolusjonen]].

* [[1941]]: De nazistiske myndighetene i [[Hitler-Tyskland|Det tredje riket]] innfører såkalt ''Judenstern'' (tysk for «[[jødestjerne]]») som påbudt tøymerke for alle jøder i riket. Dette er et gult stoffmerke formet som en davidsstjerne påført teksten «jøde». Den som ikke bærer merket, kan [[dødsstraff|dømmes til døden]]. Slike jødestjerner ble innført i det okkuperte Polen etter utbruddet av [[andre verdenskrig]] i [[1939]], og seinere også i andre områder. De tyske jødemerkene varierte i utseende, og kunne være hvite armbind, runde tøylapper eller gule stjerner med eller uten tekst.

<gallery widths="150" heights="220" style="font-size:95%">
Image:Meister des Manna-Wunders 001.jpg|Kristen framstilling fra [[1483]] som viser en [[Det gamle testamentet|gammeltestamentelig]] offerhandling der personene bærer [[jødehatt]]er, [[turban]]er og andre eksotiske klær. Jødene på maleriet har ikke pålagt jødedrakt, men datidens billedmakerne blandet ofte historiske og fremmede plagg med samtidens [[klesmote]], og det kan i ettertid være vanskelig å vite sikkert hva som er hva.

File:Schedel judenfeindlichkeit.jpg|Jødefiendtlig illustrasjon fra Hartmann Schedels ''Weltkronik'' fra [[1493]] av hvordan italienske jøder ifølge en falsk beskyldning drepte den kristne toåringen [[Simon av Trento]] (''Simonino di Trento'') og drakk blodet hans i påsken [[1475]]. 15 jøder ble dømt til døden, mens Simon ble erklært martyr og helgen. Bildet avbilder jødehatt og runde jødemerker, men ellers stort sett samtidens mote.

File:Bundesarchiv Bild 183-B04490, Mann mit Judenstern.jpg|Tysk jøde iført vestlig herreantrekk 1941, men merket med jødestjerne. Fra høsten dette året måtte alle jøder i Hitler-Tyskland bære slike tøymerker på ytterklærne.
</gallery>

=== Jødenes egne drakttradisjoner ===
[[Fil:Jewish Children with their Teacher in Samarkand cropped.jpg|thumb|Jødisk lærer og elever i [[Samarkand]] i [[Det russiske keiserriket]] omkring 1910. [[Bukhariske jøder]] hadde en egen klesstil, både lik og annerledes enn andre kulturer (hovedsakelig mongolsk-tyrkiske kulturer) i Sentral-Asia. Alle bærer tradisjonelle, side [[kaftan]]er (Jomah-джома-ג'ומא på bukharisk og tadsjikisk) samt [[kalott]]er eller luer med pelskant. {{Byline|[[Sergej Prokudin-Gorskij]]}}]]
Begrepet ''jødedrakt'' brukes særlig om middelalderens draktpåbud og omfatter vanligvis ikke klesplagg og [[frisyre]]r knyttet til de religiøse tradisjonene innen [[jødedommen]]. De pålagte plaggene og merkene kan likevel ha utgangspunkt i jødiske symboler og draktskikker. Dette gjelder for eksempel middelalderens jødehatter, som opprinnelig ble båret frivillig, og brystplater som ble brukt som merking av jøder i Spania. Det samme gjelder også [[NSDAP|de tyske nazistenes]] påbud om bruken av gul jødestjerne under andre verdenskrig, et tøymerke basert på den tradisjonelle, jødiske [[davidsstjerne]]n.

[[Ortodokse jøder|Ortodokse]] og [[ultraortodokse jøder]], som tilhengere av [[haredisk jødedom|haredisk]] og [[hasidisk jødedom]], en retning som oppstod i Øst-Europa på slutten av 1700-tallet, går fortsatt i spesielle klesdrakter. De kler seg svært konservativt, inspirert av klesdrakten fra Øst-Europa, og kan blant annet ikke bruke farger, bare [[svart]] og [[hvitt]]. Mennene har gjerne langt skjegg og [[peyos]] eller ''payot'', slette eller krøllete sidelokker langs kinnet. De bærer ellers side [[frakk]]er eller mørker [[dress]]er og bredbremmede filthatter. Enkelte som bekjenner seg til [[hasidisme]]n kan dessuten ha [[bekishes]] (pelsfrakk) med [[gartel]] (langt belte) samt høye eller brede pelsluer ved høytidelige anledninger. Disse hodeplaggene kalles [[kashket]], [[shtreimel]] og [[spodik]]. Ortodokse mannlige jøder bærer kalott både ute og inne.

I tillegg kommer seremonielle plagg og draktelementer innen jødedommen, som [[tallit]] (bønnesjal), [[tefillin]] (bønneremmer) og [[tzitzit]] (pryddusker).

Ellers har jøder forskjellige steder i verden kombinert egne draktskikker med de lokale.

== Se også ==
* [[Jødehatt]], foreskrevet hodeplagg for jøder i noen katolske land
* [[Jødestjerne]], påbudt tøymerke under andre verdenskrig
* [[Jødesvin]], nidbilde i tysk kirkekunst
* [[Napoleon Bonaparte og jødene]]
== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Jøder]]
[[Kategori:Historiske klær]]
[[Kategori:Klesdrakt i middelalderen]]