Redigerer Jèrriais

{{Infoboks språkgruppe
|region=[[Jersey]]
|antall=1 900  (2011)<ref>[http://www.ethnologue.com/language/nrf Jèrriais] hos ''[[Ethnologue]]'' (18. utg., 2015)</ref>
|slektskap=[[Indoeuropeiske språk|Indoeuropeisk]]
|slekt3='''Romansk'''
|skriftsystem=[[Det latinske alfabetet]]
|inndeling=[[Italiske språk|Italisk]]
|inndeling2=[[Romanske språk|Romansk]]
|inndeling3=[[Vestromanske språk|Vestromansk]]
|inndeling4=[[Galloromanske språk|Galloromansk]]
|inndeling5=[[Langues d'oïl]]
|inndeling6=[[Normannisk]]
|inndeling7=[[Jèrriais]]
|urspråk=[[Latin]]
|iso2=roa
|iso5=roa
|hierarki=[[Indoeuropeiske språk|ine]] : [[Italiske språk|itc]] : roa
}}
'''Jèrriais''' er et [[normannisk]] [[språk]] eller [[dialekt]] som snakkes på [[Jersey]], en av [[Kanaløyene]] vest for [[Frankrike]]. Språket er beslektet med [[guernésiais]] på [[Guernsey]] og [[sercquiais]] på [[Sark]]. Språket har vært i nedgang i løpet av det siste århundret etter at [[engelsk]] i økende grad har blitt det fremste språket i skoleverket, i handelen og i administrasjonen på Jersey. Det er svært få som snakker jèrriais som morsmål i dag, og med tanke på alderen til de gjenværende som praktiserer språket, minsker antallet årlig. Til tross for dette er det gjort en del anstrengelser for å opprettholde språket.

Jèrriais er jevnlig omtalt som «Jersey-fransk» eller «Jersey normannisk fransk» i engelskspråklige omtaler (noe som skaper det inntrykk at språket er en [[dialekt]] av [[fransk]]) og «normand de Jersey» på fransk. Jèrriais adskiller fra det franske språk, kalt for «Jersey Legal French» (fransk: ''français de jersey''), som benyttes for en del juridiske kontrakter, lover og offisielle dokumenter av myndighetene og administrasjonen på Jersey. Av denne grunn er det en del som foretrekker å benytte betegnelsen «Jersey-normannisk» for å unngå tvetydighet og adskiller språket fra vanlig fransk.

== Språkets status ==
[[Fil:Jersey Airport signage in Jèrriais.jpg|thumb|Flyplassen på Jersey ønsker reisende velkommen på jèrriais.]]
De seneste tall og statistikk kommer fra en årlig samfunnsundersøkelse, Jersey Annual Social Survey, som ble utgitt den 5. desember 2012.<ref> [http://www.gov.je/SiteCollectionDocuments/Government%20and%20administration/R%20JASS2012%2020121204%20SU.pdf «Jersey Annual Social Survey 2012»] (PDF), ''States of Jersey Statistics Unit''</ref> Det var en undersøkelse av 4200 husholdninger i juni 2012 med 2400 svar. Det viste at 18 prosent av befolkningen kunne snakke en del ord og fraser på jèrriais. Mer enn 7 prosent av de over 65 år snakket jèrriais flytende eller kunne snakke det i stor grad. To tredjedeler av voksne sa at de ikke forsto jèrriais, men mer enn en fjerdedel kunne forstå noe, og rundt 5 prosent kunne forstå jèrriais. 4 prosent sa at de kunne skrive noe på jèrriais, men under 1 prosent kunne skrive det flytende. Kun under en tredjedel (32 prosent) sa at de kunne forstå noe som var skrevet på jèrriais.

Disse tallene oppdaterte tilsvarende tall fra folketellingen fra 2001 som viste at rundt 3 prosent av øyas befolkning snakket jèrriais i deres personlige samhandling, skjønt forskning antyder at opp til 15 prosent av befolkningen har en del forståelse av språket. De siste tall fra folketelling viser også en liten økning i erklæring av barn som snakker språket. Det er første økning som påvist, antagelig grunnet større bevisst hos foreldre og innføringen av læreprogram for jèrriais i skolene på Jersey.

Jersey har tolv prestegjeld (administrative enheter). Det prestegjeld med størst andel (8 prosent) av de som snakker jèrriais er [[Saint Ouen (Jersey)|Saint Ouen]], og det med lavest andel (2,1 prosent) er [[Saint Helier]], men hovedstaden er samtidig det største prestegjeld som har det høyeste antallet av de som kan praktisere jèrriais. Antallet i folketelling som uttalte at de «vanligvis» snakket jèrriais var 133. De som uttalte at de «noen gang» snakket jèrriais var 2 761. En undersøkelse utført i 1996 blant et utvalg av de som snakker jèrriais,<ref> Jones, Mari C. (2003): ''Jèrriais: Jersey's Native Tongue''</ref> fant ut at 18 prosent snakket jèrriais oftere enn engelsk, 66 prosent snakket jèrriais like ofte som engelsk, og 16 prosent snakket mindre ofte enn engelsk.

Myndighetene på Jersey har finansiert et læreprogram i skolene og gitt en del støtte til skilting på jèrriais, eksempelvis velkomstskilt ved havnene og på flyplassen. Ratifisering av [[Den europeiske pakt om regionale språk eller mindretallsspråk]] er under diskusjon. I september 2005 godkjente myndighetene utviklingen av en kulturell strategi hvor en av de strategiske målene ble formulert som følgende:

{{Sitat|Jersey har nesten mistet sin språk på 1900-tallet. Ved 2001 var det mindre enn 3 000 som snakket jèrriais. På 2000-tallet har det vært gjort store anstrengelser for etablere det på nytt. Le Don Balleine, finansiert av myndighetene, leder et program i skolene som underviser i jèrriais. L'Assembliée d'Jèrriais fremmer språket generelt. Språkets fører med seg karaktertrekk, en lokalfølelse og et helt nytt sett av ferdigheter som alle er viktige kvaliteter i å tiltrekke seg den kreative økonomi. Det er fundamentalt for øyas identitet. Denne målsetningen er å arbeide med disse organisasjonene for å bidra til språkets fornyelse og status.<ref> [Development of a Cultural Strategy for The Island] (PDF), Lodged au Greffe on 19th July 2005 by the Education, Sport and Culture Committee, States of Jersey (tilpasset oversettelse av originalteksten)</ref>}}

I september [[2009]] ble en avtale om partnerskap signet av ministeren for utdannelse, sport og kultur, og presidenten av Le Don Balleine for å formalisere rollen til L'Office du Jèrriais i å beskytte og fremme jèrriais og utvikle en språkplan for å gjøre språket mer framtredende i dagliglivet. Jèrriais er anerkjent som et regionalt språk av de britiske og irske regjeringene innenfor rammen av [[British-Irish Council|Det britisk-irske råd]].<ref> [http://www.britishirishcouncil.org/areas-work/indigenous-minority-and-lesser-used-languages Indigenous, minority and lesser-used languages], British-Irish Council</ref><ref>Sallabank, Julia : [http://www.britishirishcouncil.org/sites/default/files/attachments/5%20Julia%20Sallabank%20how%20can%20lesgislation%20support%20smaller%20languages_1.pdf «(How) Can legislation support smaller languages?»] {{Wayback|url=http://www.britishirishcouncil.org/sites/default/files/attachments/5%20Julia%20Sallabank%20how%20can%20lesgislation%20support%20smaller%20languages_1.pdf |date=20160305005013 }} (PDF, foredrag), ''Endangered Languages Academic Programme'', SOAS, University of London</ref>

Jerseys eneste avis har en fast spalte på jèrriais. Også en [[radio]]kanal har en sending på jèrriais. Fra 2010 har pengesedler på Jersey verdien også skrevet på jèrriais.<ref> [http://www.gov.je/TaxesMoney/JerseyCurrency/Pages/JerseyCurrencyNew.aspx «Jersey's bank notes»], ''Gov.je''</ref>

== Litteratur ==
[[Fil:Libethes inscription St Helier, Jersey.jpg|thumb|En inskripsjon, «Frigjøringen» på jèrriais, ble satt opp ved La Pièche dé l'Av'nîn i hovedstaden [[Saint Helier]] i 2005 for å markere 60-årsjubileet for frigjøringen fra okkupasjonen under [[den andre verdenskrig]].]]
[[Fil:Jerriais signage at Jersey supermarket.jpg|thumb|En del tospråklige (eller trespråklige) skilt kan bli sett på Jersey, som denne velkomstplakaten ved et supermarked.]]
Den litterære tradisjonen på Jersey kan spores tilbake til [[Wace]], en Jersey-født [[Normannere|normannisk]] poet på [[1100-tallet]]. Deretter er det lite bevart litteratur på jèrriais før introduksjonen av det første [[trykkeri]] på Jersey på [[1780-tallet]]. Den første trykte tekst på jèrriais sto i de første [[avis]]er mot slutten av 1700-tallet, og den tidligste identifisert poetiske skrevne jèrriais er datert til et fragment av Matchi L'Gé ([[Matthew Le Geyt]] 1777–1849), datert til [[1795]].<ref>[http://www.theislandwiki.org/index.php/Matthew_Le_Geyt «Matthew Le Geyt»], ''Theislandwiki'' </ref>

Et overraskende oppsving i konkurrerende aviser og tidsskrifter gjennom 1800-tallet bidro til en plattform for poeter og skribenter til jevnlig å utgi sine tekster, ofte satiriske kommentarer til ukens nyheter, valg, politikere og kjente figurer på Jersey.

Den første trykte [[antologi]] med [[poesi]] på jèrriais var ''Rimes Jersiaises'', utgitt i [[1865]].

Innflytelsesrike forfattere var blant signaturene «Laelius» (Robert Pipon Marett, 1820–1884, bailiff av Jersey i 1880–1884), «A.A.L.G.» (Augustus Aspley Le Gros, 1840–1877), «St.-Luorenchais” (Philippe Langlois, 1817–1884). «Elie» (Edwin J. Luce, 1881–1918) var redaktør av den franskspråklige avisen ''La Nouvelle Chronique de Jersey'' og samtidig en poet som skrev aktuelle dikt for avisen. Han var også aktiv i å fremme utviklingen av [[drama]] på jèrriais og organiserte teaterframføringer. Det førte til sist til etableringen av egen seksjon på jèrriais i festivalen Jersey Eisteddfod i 1912,

Under [[Nazi-Tyskland]]s okkupasjon var det få originale tekster som slapp gjennom [[sensur]]en. Imidlertid var det svært mange eldre litterære tekster som gjenutgitt i avisen og fungerte som en form for kulturell og moralsk selvhevdelse.

Etter okkupasjonen og med gjenetableringen av en fri presse, gjenoppvekket Edward Le Brocq (1877–1964) en ukentlig spalte i [[1946]] med et brev fra «Ph'lip et Merrienne», tilsynelatende et eldre par som kommenterte de siste nyhetene eller mimret tilbake til gamle dager.

Den mest innflytelsesrike forfatteren på 1900-tallet var George Francis Le Feuvre (1891–1984) som skrev under navnet «George d'la Forge». Han hadde utvandret til USA etter [[den første verdenskrig]] og blitt amerikansk statsborger, men i mer enn førti år kom det en jevn strøm av artikler tilbake til Jersey på jèrriais som ble trykket i avisene. Et skjønnsomt utvalg av hans artikler har siden blitt utgitt i bokform.<ref> Jones, Mari (2003): ''Jèrriais: Jersey's Native Tongue'', Jersey, ISBN 1-904210-03-1</ref>

Frank Le Maistre (1910–2002), sammenstilte en ordbok, ''Dictionnaire Jersiais–Français'', hadde en litterær karriere fra 1930-tallet med avisartikler på jèrriais under pseudonym «Marie la Pie», skrev dikt, artikler, og forsket på [[toponymi]] og [[etymologi]]. Siden Le Maistre har Geraint Jennings vært en drivkraft i å bevare språket ved å samle tusenvis av sider på jèrriais og utgitt på [[Internett]] i ''Les Pages Jèrriaises'' på oppdrag av [[La Société Jersiaise]].<ref> [http://members.societe-jersiaise.org/geraint/jerriais.html Les Pages Jèrriaises]</ref>

== Historie ==
Selv om jèrriais i dag er morsmålet til kun en meget liten minoritet var det fram til slutten av 1800-tallet det daglige språket for flertallet av befolkningen. Selv fram til [[den andre verdenskrig]] kun rundt halvparten av befolkningene kommunisere på jèrriais. ''[[Bibelen]]'' er imidlertid ikke blitt oversatt i sin helhet til jèrriais (skjønt det finnes versjoner av enkelte bibeltekster) slik [[fransk]] var, og fram til 1900-tallet var fransk det dominerende språket i Jerseys kirker (skjønt prekene kunne bli holdt og forklart på jèrriais i en del rurale områder).

Oppmerksomhet på språkets kraftige nedgang ble åpenbart mot slutten av 1800-tallet i lærde kretser. Blant utenlandske [[Lingvistikk|lingvister]] besøkte [[Louis Lucien Bonaparte]] Jersey og interesserte seg for språket og dets litteratur. Mens den franske forfatteren [[Victor Hugo]] var i frivillig landflyktighet på Jersey på 1850-tallet interessert han seg for øyas språk og et antall forfattere som skrev på jèrriais ble en del av hans omgangskrets og støttespillere.

[[Fil:Almanach Chronique de Jersey 1892 Le Sueur Jèrriais.jpg|thumb|Reklame for almanakken ''La Chronique de Jersey'' fra 1892 (inkludert en [[jerseyfe]] og tekst på jèrriais).]]
[[Robert Pipon Marett]]s prestisje og innflytelse bidro til å stryke språkbevegelsen mot en skriftlig standardisering basert på fransk [[ortografi]], en trend som også fikk hjelp fra den begynnende normanniske fornyelsen på [[Cotentin]]halvøya på fastlandet i Normandie hvor forfattere, inspirert av eksempelet av normanniske forfattere på Jersey og [[Guernsey]], begynte deres egen produksjon av litterære verker. Forskjellige, om gjensidig forståelige skrivesystemer ble tilpasset på Jersey, Guernsey og Normandie. Det ble stilt spørsmål om jèrriais isteden burde bli basert på engelsk ortografi, men det ville ha innvirkninger på fortsettelsen av de litterære tradisjonen for de siste to århundrene.

Etter hvert som engelsk ble dominerende på Jersey på 1900-tallet, ble det gjort anstrengelser for å bevare jèrriais som et levende språk. Festivalen [[Jersey Eisteddfod]] har omfattet en seksjon på jèrriais siden 1912. Foreninger ble opprettet. L'Assembliée d'Jèrriais ble grunnlagt i 1951 mens Le Don Balleine var en stiftelse som ble opprettet I henhold til testamentet til Arthur E. Balleine (1864–1943), som bevilget midler for å fremme språket. L'Assembliée d'Jèrriais ble opprettet som et kvartalsmagasin I 1952 og har vært utgitt siden (med unntaksvise pauser og i det siste blitt redigert av Le Don Balleine); en [[grammatikk]]; ''Lé Jèrriais pour tous'' (av Paul Birt) kom i 1985; lydkassetter, hefter og annet material har også blitt produsert.

[[George d'la Forges]] drev vedlikehold av språket selv etter at han hadde utvandret til [[USA]]. Det er ikke så overraskende som man skulle tro. Et betydelig antall mennesker fra Jersey har vært deltakere i den økonomiske utviklingen av [[Den nye verden]] (se [[New Jersey]]). Mye av fokuset har vært på fiske av torsk ved den [[Canada|kanadiske]] [[Gaspéhalvøya]] i [[Quebec]] og var kontrollert av Jersey-baserte selskaper eller av selskaper med opphav på Jersey. Fellesspråket var jèrriais, og det ble rapportert at det fortsatt var folk på Gaspéhalvøya som snakket jèrriais på [[1960-tallet]]. Et uttrykk herfra, «faire une runne» (å dra og arbeide utenfor regionen) kommer fra ordet «run» fra jèrriais som var anvendt til fiskestasjon.<ref> Fallu, Jean-Marie (2012): [http://www.museedelagaspesie.ca/pdf/magazine/sommaire_sujets_traites_magazine.pdf «La Gaspésie jersiaise»]  {{Wayback|url=http://www.museedelagaspesie.ca/pdf/magazine/sommaire_sujets_traites_magazine.pdf |date=20130729143459 }} (PDF) i: ''Magazine Gaspésie'', Été 2012, no 174. Musée de la Gaspésie.</ref>

Bruken av jèrriais er også hadde en merkbar rolle under [[Nazi-Tyskland]]s okkupasjon av [[Kanaløyene]] under [[den andre verdenskrig]]. Lokalbefolkningen benyttet jèrriais seg imellom som et språk som ikke tyskerne eller deres franske tolker kunne forstå. Imidlertid førte den samfunnsmessige og økonomiske framgangen etter frigjøringen til at bruken av engelsk økte dramatisk i etterkrigstiden.

Blant berømtheter som snakket jèrriais var skuespilleren [[Lillie Langtry]] og den [[Det prerafaelittiske broderskap|prerafaelittiske]] maleren [[John Everett Millais]].

=== Ordbøker ===
Det har vært framstilt ordbøker i jèrriais siden manuskriptarbeidet til Philippe Langlois, A. A. Le Gros og Thomas Gaudin med å framstiller glossarer (glosesamlinger). Disse ble senere revidert og utvidet til ''Glossaire du Patois Jersiais'', utgitt i [[1924]] av La Société Jersiaise. ''Glossary of Jersey French'' fra [[1960]] av Nichol Spence nedtegnet jèrriais i [[Det fonetiske alfabetet|fonetisk skrift]]. En glossar fra 1924 var inspirert av forskningen til Frank Le Maistre som endte opp med ''Dictionnaire Jersiais–Français'', utgitt i 1966 for å markere 900-årsjubileet for [[Normannernes erobring av England|den normanniske erobringen av England]] i [[1066]]. Den første praktiske engelsk-jèrriais ordbok var ''English-Jersey Language Vocabulary'', framstilt av Frank Le Maistre og Philip de Veulle i [[1972]]. Den var i seg selv basert på ''Dictionnaire Jersiais–Français''. En ordbok som var en billedbok for barn, ''Les Preunmié Mille Mots'', ble utgitt av La Société Jersiaise i [[2000]]. I [[2005]] ble en ny ordbok for jèrriais-engelsk i ''Dictionnaithe Angliais-Jèrriais'' utgitt av La Société Jersiaise i samarbeid med Le Don Balleine. En revidert, modernisert og utvidet jèrriais-engelsk ordbok, ''Dictionnaithe Angliais-Jèrriais'', ble utgitt allerede i [[2008]] av Le Don Balleine.<ref> ''Dictionnaithe Angliais-Jèrriais'', Jersey 2008, ISBN 1-904210-09-0</ref>

== Ordforråd ==
Selv om jèrriais er tidvis feilaktig blitt beskrevet som en blanding av [[norrønt]] og [[fransk]], er det mest lingvistisk nøyaktig å si at da de norrønt-talende nordboere erobret området som i dag har navn etter dem, Normandie, begynte de raskt å snakke språket det rådende språket til den tallmessige større eksisterende befolkningen, [[langue d'oïl]], det vil si [[romanske|et romanske språk]], ikke [[germanske språk|germansk]]. Det normanniske språket er derfor et romansk språk med en del ord av norrøn opprinnelse, foruten senere [[lånord]] fra andre språk.<ref> [http://members.societe-jersiaise.org/sdllj/norse.html Jèrriais words of Norse origin]</ref>

=== Innflytelse fra norrønt ===
[[Norrønt|Norrøn]] innflytelse kan bli sett i ord på jèrriais som disse:

* ''[[wikt:mielle|mielle]]'', lån fra norrøne ''melr'', ''mjalr'', («sanddyne»)
* ''[[wikt:mogue|mogue]]'' («mugge, krus»)
* ''[[wikt:bel#Jèrriais|bel]]'', lån fra norrøne ''bǿli'', («gårdsplass, tomt»)
* ''[[wikt:gradile|gradile]]'', lån fra norrøne ''gaddr''<ref> [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:2003.02.0002:entry=gaddr «gaddr»] i: Zoëga, Geir T. (1910): ''A Concise Dictionary of Old Icelandic''. Også gitt norske [[gjedde]]</ref> i betydning pigg, («solbær»)
* ''[[wikt:mauve|mauve]]'' (måke)
* ''[[wikt:graie|graie]]'', lån fra norrønt ''greiða'', («greie ut, å klargjøre, framstille»)
* ''[[wikt:hèrnais|hèrnais]]'' (kjerre)
* ''[[wikt:bète|bète]]'', lån fra norrønt ''beit'' ‎(«beite»), ''beita'' («agn»)
* ''[[wikt:haûter|haûter]]'' («å døse, ta en lur»)

=== Innflytelse fra bretonsk ===
Jèrriais har også fått et litt tilsig av ord fra [[bretonsk]], et keltisk språk, eksempelvis ''[[wikt:pihangne|pihangne]]'', [[edderkoppkrabbe]], fra bretonsk ''bihan'' "liten"; ''[[wikt:quédaine|quédaine]]'', «rask», fra bretonsk ''gaden'', «hare». Men innflytelsen i dagens språk er i overveldende fra fransk, og i økende grad fra engelsk.

=== Innflytelse fra fransk ===
Et stort antall fransk ord har blitt introdusert i språket grunnet at fransk har vært offisielt administrasjonsspråk og den kulturelle innflytelsen fra Frankrike og fransk litteratur. En del franske ord har erstattet eller fortrengt ord på jèrriais i moderne bruk som fortsatt kan finnes i eldre tekster fra 1700- og 1800-tallet, eksempelvis:

* Franske ''leçon'' (i formen ''[[wikt:léçon|léçon]]'') har fortrengt det stedegne ''lichon'' (lekse)
* Franske ''[[wikt:garçon|garçon]]'' har fortrengt det stedegne ''hardé'' (gutt)
* Franske ''[[wikt:chanson|chanson]]'' har fortrengt det stedegne ''canchon'' (sang)

Det har vært gjort anstrengelser for å opprettholde en del ord på jèrriais som konkurrerer i bruk med franske former, eksempelvis:

* Stedegne ''[[wikt:hielle|hielle]]'' er blitt fremmet framfor franske ''huile'' (olje)
* Stedegne ''[[wikt:huiptante|huiptante]]'' (åtti) er blitt fremmet framfor franske ''quatre-vingts'' (åtti)

=== Innflytelse fra engelsk ===
En del maritime ord har blitt lånt fra engelsk fra en tidlig dato, eksempelvis ''baûsouîn'' ([[wikt:boatswain|boatswain]]), men på slutten av 1700-tallet har del stedegne og innenlandske ord som:

* ''[[wikt:bliatchinner|bliatchinner]]'' (å pusse sko, fra engelske ''blacking'')
* ''[[wikt:coutchi|coutchi]]'' (å koke) fra ''blacking''
* ''grévîn'' (kjøttkraft) fra ''gravy''
* ''ouâchinner'' (å gni seg inn med såpevann) fra ''washing''
* ''[[wikt:scrobbine-broche|scrobbine-broche]]'' (skrubbekost) fra ''scrubbing brush''
* ''[[wikt:sâsse-paine|sâsse-paine]]'' (kasserolle) fra ''saucepan''
* ''[[wikt:stchilet|stchilet]]'' (stekepanne) fra ''skillet''
* ''[[wikt:ticl'ye|ticl'ye]]'' (tekanne) fra ''tea-kettle''
* ''code à phôner'' (telefonkode) fra ''phone code''

Disse ordene har kommet inn i språket ved at jèrriais-talende tjenere i hus til velstående, borgerlige engelsktalende innvandrere.

Andre ord som er lånt fra engelsk fra før 1900 er blant annet:

* ''[[wikt:chârer|chârer]]'' (å dele) fra ''to share''
* ''[[wikt:drâses|drâses]]'' (underbukser) fra ''drawers''
* ''[[wikt:ouothinner|ouothinner]]'' (å bekymre seg, besvær)
* ''[[wikt:nosse|nosse]]'' (amme) fra ''nurse''
* ''[[wikt:souîndgi|souîndgi]]'' (å kaste) fra ''swing'')

Det er imidlertid behov for å identifisere engelsk innflytelse ettersom en del ord, som eksempelvis ''[[wikt:mogue|mogue]]'' (mug) og ''canne'' (can), som ofte er antatt å være [[lånord]] fra engelsk, faktisk er normanniske ord som ble eksportert til England i kjølvannet av den normanniske erobringen i middelalderen; og ord som ''fliotchet'' (flock) og ''ridgi'' (rig) er normanniske beslektete ord ([[Kognat (lingvistikk|kognat]]) av engelske ord.

Mer nyere har ord som ''boutchi'' (to book), ''partchi'' (to park) og ''tyeur'' (tyre) blitt innlemmet i språket, skjønt nåværende initiativ i å skape nye erstatningsord (neologisme) for teknologiske og samfunnsmessige nyvinninger foretrekker å unngå rene lån fra engelsk der hvor det er mulig. Blant nyord finnes ''textéthie'' for ''[[Short Message Service|SMS-teksting]]'', ''maître-pêtre'' for ''[[webmaster]]'' (betyr bokstavelig «mester-edderkopp») og ''mégabouochie'' for ''[[megabyte]]''.

== Eksempel på jèrriais ==
[[Fil:Welcome to French Lane Saint Helier Jersey.jpg|thumb|Et skilt i Saint Helier på tre språk, på engelsk, jèrriais og fransk]]
[[Fil:Make Poverty History banner 2005 Jersey.jpg|thumb|Tospråklig banner for ''Make Poverty History'' («Gjør fattigdom til historie)», juli 2005, leser ''Nânnîn à la pouôrreté'' ("«Nei til fattigdom»)]]
{| cellspacing="7px" width=15%
|-
|width=30%|'''Jèrriais'''||width=30%|'''Fransk''' ||width=30%|'''Engelsk'''
|-
|Jèrri||Jersey||Jersey
|-
|beinv'nu||bienvenue||welcome
|-
|bel||cour||yard
|-
|bieauté ||beauté ||beauty
|-
|bouônjour||bonjour||hello
|-
|{{Audio-nohelp|Jer-Braies.ogg|braies}}||pantalon||trousers
|-
|brînge||brosse||brush
|-
|chièr||cher||dear
|-
|compather||comparer||compare
|-
|l'êtrangi||l'étranger||abroad
|-
|janmais||jamais||never
|-
|lian ||lien ||link
|-
|{{Audio-nohelp|Jer-Pouque.ogg|pouque}}||sac||bag
|-
|tchaîse||chaise||chair
|-
|{{Audio-nohelp|Jer-Tchian.ogg|tchian}}||chien||dog
|-
|ticl'ye||bouilloire||kettle
|-
|viages||voyages||journeys
|-
|yi||oeil||eye
|}

== Fonologi ==
[[Fil:La Pieche de l'Av'nin, St Helier, Jersey.jpg|thumb|Sammenlign palatalisering i jèrriais ''pièche'' med franske ''place'' i dette tospråklige skiltet.]]
[[Fil:La Rue au Tchian Grouville Jèrri.jpg|thumb|''La Rue au Tchian'' («hundens vei»): latin ''canem'' («hund») utviklet seg til ''tchian'', et eksempel på palatalisering av /k/.]]
[[Fil:Sign English Jèrriais at La Hougue Bie.jpg|thumb|Merk palatalisert ''partchiz'' (park) i dette tospråklige skiltet.]]
[[Fil:La Nethe Rue road sign Jersey.jpg|thumb|''La Néthe Rue'', veiskilt (betyr «den svarte veien») som viser digrafen ''th'' som representerer betont dental frikativ.]]

Den [[fonologi]]ske innflytelsen fra [[norrønt]] er omdiskutert, skjønt den aspirerte (uttale) med h-lyd kan være grunnet norrøn påvirkning.

=== Palatalisering ===
Palatalisering (lydendring) av [[latin]]ske /k/ og /g/ før /a/ som skjedde i utviklingen av fransk, skjedde ikke i de nordlige dialektene av normannisk, inkludert jèrriais:

{|
|-
|width="120em"|'''Jèrriais'''||width="120em"|'''Engelsk'''||width="120em"|'''Fransk'''
|-
| || || |
|-
| acater|| to buy|| acheter
|-
| cat|| cat|| chat
|-
| {{Audio-nohelp|Jer-Vaque.ogg|vaque}}|| cow|| vache
|-
| caud|| warm|| chaud
|-
| gardîn|| garden|| jardin
|-
| gambe|| leg|| jambe
|}

Imidlertid skapte palatalisering av /k/ før [[fremre vokal]] forskjellige resultater i normannisk dialekt som utviklet seg til jèrriais enn i fransk. (Mange av utviklingene er tilsvarende til de i [[italiensk]], sammenlign ''cento'' (hundre) og ''faccia'' (ansikt).

{|
|-
|width="120em"|'''Jèrriais'''||width="120em"|'''Engelisk'''||width="120em"|'''Fransk'''
|-
| || ||
|-
|bachîn||basin||bassine
|-
|{{Audio-nohelp|Jer-Fache.ogg|fache}}||face||face
|-
|faichon||fashion||façon
|-
|chent||hundred||cent
|}

Ved en senere dato overlevde /k/ og /g/ gjennomgikk en sekundær prosess av palatalisering:

{|
|-
|width="120em"|'''Jèrriais'''||width="120em"|'''English'''||width="120em"|'''French'''
|-
| || ||
|-
|motchi||to mock||moquer
|-
|patchet||packet||paquet
|-
|dgide||guide||guide
|-
|idgiot||idiot||idiot
|}

Denne palatalisering fortsetter å betjene (unntatt i innledende posisjon) slik som det kan bli sett ved nyere lån fra engelsk:

{|
|-
|width="120em"| '''Jèrriais''' ||width="120em"|'''Engelsk'''
|-
| ||
|-
| beustchi || to busk
|-
| coutchi || to cook
|-
| pliodgi || to plug
|-
| braidgeux || bragger
|}

=== Dental frikativ ===
Et trekk ved jèrriais som umiddelbart er merkbart og særskilt fra nabospråkene er betont dental frikativ eller frikativt d (ð), skrevet ''th'', som er en [[konsonant]] [[språklyd]] og vanligvis skjer i intervokalisk posisjon:

{|
|-
|width="120em"| '''Jèrriais'''||width="120em"| '''Engelsk'''
|-
| ||
|-
| bathi|| barrel («tønne»)
|-
| m'suther|| to measure («å måle»)
|-
| paiethie|| payment («betaling»)
|-
| ouothilyi|| pillow («pute»)
|}

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Birt, Paul W. (1985): ''Lé Jèrriais Pour Tous''
* ''Dictionnaire Jersiais–Français'', 1966.
* Jones, Mari C. (2001): ''Jersey Norman French: A Linguistic Study of An Obsolescent Dialect''. 
* Jones, Mari C. (2003): ''Jèrriais: Jersey's Native Tongue''. ISBN 978-1-904210-03-0
* ''Dictionnaithe Jèrriais-Angliais''. 2005. ISBN 0-901897-40-X
* ''Les Chroniques du Don Balleine/Les Nouvelles Chroniques du Don Balleine''. Jersey. Magasin utgitt på jèrriais fra 1979 og fortsatt.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.jerriais.org.je L'Office du Jèrriais]
* [https://web.archive.org/web/20080403005322/http://www.societe-jersiaise.org/langsec/ «La Section de la langue Jèrriaise»], ''La Société Jersiaise''
* [https://web.archive.org/web/20080422195456/http://www.societe-jersiaise.org/geraint/jerriais.html «Les Pages Jèrriaises»], ''La Société Jersiaise''
* [http://www.bbc.co.uk/jersey/about_jersey/general_info/about_jerriais.shtml Jèrriais], ''BBC Radio Jersey''
* [http://www.bbc.co.uk/voices/multilingual/jerriais.shtml «Jèrriais and Sercquiais today»] av Mari C. Jones, ''BBC''
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Normannisk]]
[[Kategori:Jersey]]
[[Kategori:Språk i Europa]]