Redigerer Jákup Dahl

{{Infoboks biografi}}
'''Jákup Dahl''' (født [[5. juni]] [[1878]] i [[Vágur]], død [[5. juni]] [[1944]] i [[Tórshavn]]) var en [[Færøyene|færøysk]] [[luthersk]] prest. Han er kjent for sitt arbeid for [[færøysk]] som kirke- og undervisningsspråk på Færøyene tidlig på 1900-tallet. Foruten [[preken]], [[liturgi]] og [[salme (sang)|salmer]] på morsmålet, skrev han det første læreverket i færøysk. Han påbegynte den første [[bibelen|bibeloversettelsen]] til færøysk.

Sammen med vennen og prestekollegaen [[Andrias Christian Evensen|A.C. Evensen]] ble Dahl en sentral figur i den færøyske nasjonal- og selvstyrebevegelsen. Dette var grobunn for [[den færøyske språkstriden]]. I kraft av embedet som [[Liste over proster, visebiskoper og biskoper på Færøyene|prost på Færøyene]] 1918–1944 var han frem til 1923 selvskrevent medlem av [[Lagtinget (Færøyene)|Lagtinget]], der han stemte med [[Sjálvstýrisflokkurin]].

== Familie og utdannelse ==
[[Fil:Byen Thorshavn (DNT-120280).jpg|thumb|Tórshavn tidlig på 1900-tallet. {{byline|V. Richter/Nationalmuseet}}]]

Han ble født i bygden Vágur på [[Suðuroy]] som sønn av kjøpmann Petur Hans Dahl (1843–1931) og Elsebeth Susanne Wilhelm (1845–1913), som begge kom fra bygden.<ref name="dbl">{{Kilde www|url=http://www.denstoredanske.dk/index.php?title=Dansk_Biografisk_Leksikon/Kirke_og_tro/Pr%C3%A6st/Jacob_Dahl|tittel=Jacob Dahl|verk=Dansk Biografisk Leksikon|besøksdato=5. juli 2014|språk=dansk|forfatter=Degn, Anton|dato=1979}}</ref> Han ble døpt ''Jacob'', men benyttet selv den færøyske formen ''Jákup'', som uttales noenlunde likt. Broren [[Petur Dahl]] (1878–1947)<ref>{{Kilde www|url=http://www.porkeri.info/F%C3%B3lkateljingar/Vagi%201921.pdf|tittel=Fólkatal í Vági 1921|utgiver=Slekt og ættarbond í Suðuroy|besøksdato=5. juli 2014|språk=færøysk|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20121021025751/http://www.porkeri.info/F%C3%B3lkateljingar/Vagi%201921.pdf|arkivdato=2012-10-21}}</ref> ble kjøpmann, medstifter av [[sparebank]]en på Suðuroy og den første [[Liste over borgermestre i Vágur|sognestyreformannen i Vágur]].

Etter [[folkeskole]]n i hjembygden ble Dahl sendt til [[Føroya Læraraskúli|Færøernes seminarium]] i Tórshavn i 1893, bare 15 år gammel. Talentet hans ble lagt merke til, og etter eksamen i 1896 fikk han et vikariat ved lærerseminaret og [[realskole]]n.<ref name="snar">{{Kilde www|url=http://snar.fo/tema/skaldskapur-og-midlar/rithoevundar/d/dahl-jakup/|tittel=Rithøvundar. Jákup Dahl (1878-1944)|utgiver=snar.fo|besøksdato=5. juli 2014|språk=færøysk|arkiv-dato=2014-07-14|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140714152230/http://snar.fo/tema/skaldskapur-og-midlar/rithoevundar/d/dahl-jakup/|url-status=død}}</ref> Dahl inspirerte etter sigende eleven [[Janus Djurhuus]] til å bli dikter da han leste [[Jóannes Patursson]]s dikt «Nú er tann stundin komin» høyt for klassen.<ref>{{Kilde www|url=http://snar.fo/tema/skaldskapur-og-midlar/rithoevundar/d/djurhuus-janus/|tittel=Rithøvundar. Janus Djurhuus (1881-1948)|utgiver=snar.fo|besøksdato=5. juli 2014|språk=færøysk|arkiv-dato=2014-07-14|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140714162738/http://snar.fo/tema/skaldskapur-og-midlar/rithoevundar/d/djurhuus-janus/|url-status=død}}</ref> Året etter dro Dahl til Danmark for å studere. Dahl tok [[studentereksamen]] ved Lyceum på [[Nørrebro]] i København i 1899 og [[teologisk embedseksamen]] ved [[Københavns Universitet]] i 1905. Dahl var [[folkehøyskole]]lærer ved Karise Højskole på Sydsjælland 1907–1908.<ref name="dbl" />

Jákup Dahl giftet seg i 1908 i [[Kirkjubøur]] med Cathrine Marie «Maria» Hansen (1874–1949) fra Tórshavn, datter av musikklærer og baker Georg Casper Hansen (1844–1924), kalt «Bakar Hansen», som opprinnelig var fra [[Bornholm]]. Paret fikk fire barn sammen, deriblant arkivar [[Sverri Dahl (arkivar)|Sverri Dahl]] (1910–1987) og lyrikeren og komponisten [[Regin Dahl]] (1918–2007).<ref name="dbl" /> Hjemmet i Sandagerði i Tórshavn ble preget av kristendom og klassisk dannelse, men også husfarens sterke sympati for nasjonalbevegelsens krav om anerkjennelse av det færøyske språket.<ref>{{Kilde www|url=http://www.rit.fo/default.asp?menu_top=news&newsid=34 |tittel=Jarðarferðarrøðan til jarðarferðina hjá Regini Dahl |utgiver=Rithøvundafelag Føroya |dato=4. mai 2007 |besøksdato=5. juli 2014 |språk=dansk |url-status=live |arkivurl=https://archive.today/20070611192423/http://www.rit.fo/default.asp?menu_top=news&newsid=34 |arkivdato=2007-06-11 }}</ref>

== Yrkesliv og politisk arbeid ==
[[Fil:Dahl. Waagstein, Djurhuus 1900.jpg|thumb|upright|Studenter i København i 1900. Bak fra venstre: Jákup Dahl, Magnus Dahl og Jógvan Waagstein. Foran fra venstre: Janus Djurhuus, Petur Dahl og Oluf Skaalum.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Kamban, Hanus|år=2001|tittel=J.H.O. Djurhuus. En litterær biografi|forlag=Odense Universitetsforlag|side=129|språk=dansk}}</ref> {{Byline|Føroya Landsbókasavn}}]]

I 1908 vendte han tilbake til Tórshavn, hvor han ble ansatt som lærer ved middel- og realskolen samt lærerseminaret. Året etter ble han vidkjent for sin motstand mot dansk som undervisningsspråk på Færøyene. På denne tiden ble lærere som avvek fra dansk som undervisningsspråk, rapportert til myndighetene. I 1908 utgav han det første læreverket til færøysk språkopplæring, ''Føroysk mállæra til skúlabrúks''.<ref name="snar" /> I 1909 ble han valgt inn i styret for folkehøyskolen [[Føroya Fólkaháskúli]] i Tórshavn.<ref name="dbl" />

Blant Dahls elever i Tórshavn var den senere forfatteren [[William Heinesen]]. Heinesen skildret i ettertid en hverdagslig situasjon som kan ha vært med på å prege Dahls språkpolitiske kamp:<ref>{{Kilde www |url=http://www.faroeartstamps.fo/index.php?side=867610aa501dce514813d8d39cde3f89%23Dansk |tittel=Faroese Child Songs |utgiver=Postverk Føroya |dato=20. november 2005 |besøksdato=5. juli 2014 |språk=engelsk, tysk, fransk, dansk, færøysk |url-status=død |arkivurl=https://archive.today/20060619105113/http://www.faroeartstamps.fo/index.php?side=867610aa501dce514813d8d39cde3f89%23Dansk |arkivdato=2006-06-19 }}</ref>

{{Sitat|Præst Jacob Dahl var også vor lærer i sang. I disse sangtimer, under hvilke der naturligvis kun måtte synges danske sange, var omtrent hele skolen stuvet sammen i et enkelt værelse. Her herskede en ubeskrivelig mangel på luft og et opstyr, som man aldrig kan glemme. Det var begribeligvis umuligt for en enkelt lærer at holde skik på 30–40 vilde krabater, der næsten kun var ude på at gøre fortræd. Dahl prøvede altid først med det gode, men det mislykkedes næsten altid, og så slog han ind på en anden kurs og optrådte med strenghed, uddelte trusler og anmærkninger over en lav tærskel, slog efter de nærmeste urostiftere med violinbuen, hvilket stundom havde til følge, at den flossede op og blev uanvendelig. Det hændte også næsten altid i disse forrykte timer, at en eller to violinstrenge brast, ja undertiden alle fire, til tøjleløs morskab for hele forsamlingen. Hver gang jeg i en kunsthistorie ser en gengivelse af Michelangelos dommedagsbillede, må jeg tænke på disse sangtimer – på de ulykkelige sammenpakkede og forvredne menneskekroppe, der i den døvende hede sad, lå og stod på bænke, borde og gulv, vrælende Vift stolt på Codans bølger i vilden sky, mens de kastede papirkugler og viskelædere efter hverandre eller sloges og blødte næseblod, og på den magtesløse lærer, der med svedig pande stod og søgte at fæstne sprungne strenge til sin violin.}}

Dahl ble presset til å fratre lærerstillingen i 1912, etter å ha snakket færøysk med elevene. [[Louis Zachariasen]], og [[Símun Pauli úr Konoy]] måtte fratre av samme grunn.<ref name="Debes">{{Kilde bok|forfatter=Debes, Hans Jacob|år=2001|tittel=Færingernes land. Historien om den færøske nutids oprindelse|utgivelsessted=København|forlag=Multivers|side=34–37|språk=dansk|isbn=87-7917-039-0}}</ref> Samme år ble Dahl [[sogneprest]] på [[Suðurstreymoy]]. Sammen med noen andre prester, i første rekke vennen A.C. Evensen, sogneprest på [[Sandoy]], arbeidet han for å gjøre færøysk til kirkespråk. Derfor oversatte de liturgi, prekener, bibelske tekster og salmer til færøysk. Liturgien var ferdig oversatt i 1918/1919, men ble ikke trykket før i 1929 og godkjent av myndighetene før i 1930.<ref name="snar" /> Kravet om færøysk som kirkespråk kom naturlig med overgangen fra danske til færøyske prester.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Jacobsen, Helgi Person|år=2012|tittel=Språkstrid og religion på Færøyene. Hvilken innflytelse hadde språkstriden på religionen på Færøyene?|forlag=Universitetet i Oslo|kommentar=Masteroppgave i religion og samfunn|url=https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32866/oppgavemalword2007.pdfxlidugt.pdf?sequence=1|språk=norsk|side=91–92}}</ref>

Prost [[Fríðrikur Petersen]] døde i 1917. A.C. Evensen tok hans plass som prost, men døde samme år. Da myndighetene skulle velge hans etterfølger i 1918, falt valget på Dahl, som ble foretrukket foran en dansk kandidat. Avgjørelsen ble forsvart av den danske justisministeren [[Carl Theodor Zahle]]. Amtmann [[Svenning Rytter]], politimesteren, dommeren og redaktør [[Oluf Skaalum]] i ''[[Dimmalætting]]'' fratrådte sine stillinger i protest.<ref name="Debes" /> Før dette hadde ikke kirken formelt involvert seg i språkstriden.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Jacobsen, Helgi Person|år=2012|tittel=Språkstrid og religion på Færøyene. Hvilken innflytelse hadde språkstriden på religionen på Færøyene?|forlag=Universitetet i Oslo|kommentar=Masteroppgave i religion og samfunn|url=https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32866/oppgavemalword2007.pdfxlidugt.pdf?sequence=1|språk=norsk|side=77}}</ref> Dahl var prost på Færøyene frem til sin død i 1944. På forespørsel fra ungdomslaget i [[Vestmanna]] godkjente han den første gudstjenesten som utelukkende var på færøysk i 1927, og holdt selv prekenen for en fullsatt kirke.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Fonsdal, Jóannes m.fl.|år=1995|tittel=Kirkjan í Vestmanna|utgivelsessted=Vestmanna|side=194–195|språk=færøysk}}</ref> Han ble selv den første presten som forrettet en hel gudstjeneste på færøysk.<ref name="dbl" />

=== Offentlige verv ===
Frem til 1923 var prosten selvskrevent, i navnet kongevalgt,<ref name="snar" /> medlem av den færøyske nasjonalforsamlingen, Lagtinget. På Lagtinget stemte han med Sjálvstýrisflokkurins gruppe,<ref>{{Kilde bok|forfatter=Dahl, Árni|år=2002|artikkel=Jacob Dahl|tittel=Løgtingið 150 – Hátíðarrit|bind=2|side=262|utgivelsessted=Tórshavn|forlag=Løgtingið|språk=færøysk|url=http://www.logting.fo/Ymiskt/Løgtingssøgan%202.pdf|besøksdato=2021-09-03|arkiv-dato=2006-09-27|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20060927172444/http://www.logting.fo/Ymiskt/L%C3%B8gtingss%C3%B8gan%202.pdf|url-status=død}}</ref> ledet av Jóannes Patursson. I 1920 ble han formann i Lagtingets kommisjon for utgivelse av færøyske skolebøker.<ref name="dbl" />

Senere ble han styreformann ved sjømannshjemmet i Tórshavn i 1923, styremedlem i Føroya málfelag i 1933, formann i Lagtingets fond for færøyske kirkelige utgivelser (Føroyskt Kirkjumál) i 1934 og formann i [[speiderbevegelsen|speiderorganisasjonen]] [[KFUM]] i Tórshavn i 1938.<ref name="dbl" />

== Forfatterskap ==
[[Fil:Faroese stamps 601-603 Bibel translators.jpg|thumb|Jákup Dahl, Kristian Osvald Viderøe og Victor Danielsen på færøyske frimerker fra 2007. {{Byline|Postverk Føroya}}]]

Dahls forfatterskap var med få unntak religiøst. Han var redaktør i ''Kristeligt Ungdomsblad for Færøerne'' 1914–1919 og i ''Færøsk Kirketidende'' fra 1925.

115 nyskrevne og oversatte salmer av Dahl ble utgitt i ''Sálmabók Føroya fólks'' i 1960.<ref name="dbl" />

=== Bibeloversettelsen ===
Den største påvirkningen på språket og folket på Færøyene fikk Dahl gjennom bibeloversettelsen. Dahl og [[Kristian Osvald Viderø]]s oversettelse tar utgangspunkt i originaltekstene på [[hebraisk]] og [[gresk]]. Dette i motsetning til [[baptisme|baptisten]] [[Victor Danielsen]]s oversettelse, som tar utgangspunkt i ulike europeiske språk som [[tysk]], [[engelsk]] og de øvrige nordiske.

Arbeidsfordelingen mellom Dahl og Viderø var slik at Viderø oversatte [[Salmenes bok]], [[Salomos ordspråk]], [[Forkynneren]], [[Jobs bok]] kapittel 1–23 og store deler av [[Jesajaboken]]. Dahl oversatte [[Det nye testamente]] og ellers det som Viderø ikke gjorde. I 1921 var [[Salmenes bok|Davidssalmene]] ferdige; Det nye testamentet ble ferdig i 1937, mens [[Det gamle testamentet]] bare var påbegynt da Dahl døde. Det nye testamentet ble utgitt forløpende i små hefter fra om lag 1923 til 1936, og ble utgitt i sin helhet i 1937.<ref name="snar" /> Hver gang en oversettelse av Dahl ble offentliggjort, ble oversettelsen hurtig godkjent av [[Fólkakirkjan]]. Viderø arbeidet alene på prosjektet fra Dahls død i 1944 og frem til utgivelsen av Det gamle testamentet i 1961.

Dahl og Viderøs oversettelse brukes av Fólkakirkjan, mens Danielsens er utbredt i [[Brøðrasamkoman]].

== Æresbevisninger ==
[[Fil:Jakup Dahl Memorial in Vagur.jpg|thumb|upright|Statuen av Jákup Dahl i Vágur fra 1978. {{Byline|Eileen Sandá}}]]

Dahl var æresmedlem av Føroyingafelag i København og studentforeningen Hitt føroyska studentafelag i samme by. Likeledes ble han i 1943 utnevnt til æresborger av Vágur. En statue av ham ble avduket i Vágur på hans 100. fødselsdag i 1978. Statuen står like ved [[Vágs kirkja]]. [[Føroya Landsbókasavn]] huser en [[byste]] av ham.<ref name="dbl" />

Bibeloversetterne Jákup Dahl, Kristian Osvald Viderøe og Victor Danielsen er avbildet på en [[Liste over personer på færøyske frimerker|færøysk frimerkeserie]] fra 2007.

== Utvalgt bibliografi ==
* {{Litteraturåret|1908}} – ''Føroysk mállæra til skúlabrúks''. Tórshavn.
* {{Litteraturåret|1913}} – ''Jólasálmar og morgun- og kvøldsálmar''. Sammen med [[Símun av Skarði]]. Tórshavn: Fram. 30 s.
* {{Litteraturåret|1928}} – ''Glottar''. Tórshavn: H. N. Jacobsens Bókahandil. 96 s.
* {{Litteraturåret|1935}} – ''Ávegis''. Tórshavn: H. N. Jacobsens Bókahandil. 156 s.
* {{Litteraturåret|1948}} – ''Sólin og sóljan''. Egenforlag ved [[Regin Dahl]]. 79 s.
* {{Litteraturåret|1948}} – ''Meðan hildið verður heilagt. Ein lestrarbók''. Tórshavn: Føroyskt kirkjumál. 485 s. (Prekener og andakter.)
* {{Litteraturåret|1961}} – ''Bíblia: Halgabók. Gamla testamenti og Nýggja''. Sammen med [[Kristian Osvald Viderø]]. (1. nye tilrettelagte utgave, 2000. København: Det Danske Bibelselskab. 1211 s.)
* {{Litteraturåret|1970}} – ''Í jólahalguni. Sólarris''. Tórshavn: Heimamissiónsforlagið. 149 s.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{Kilde bok|forfatter=Hansen, Jákup Reinert|år=2004|tittel=Mellem kor og skib. Jacob Dahls færøske postiller|utgivelsessted=Tórshavn|forlag=Føroya Fróðskaparfelag|isbn=99918-41-39-3|språk=dansk}}
* {{Kilde bok|forfatter=Jacobsen, Helgi Person|år=2012|tittel=Språkstrid og religion på Færøyene. Hvilken innflytelse hadde språkstriden på religionen på Færøyene?|forlag=Universitetet i Oslo|kommentar=Masteroppgave i religion og samfunn|url=https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32866/oppgavemalword2007.pdfxlidugt.pdf?sequence=1|språk=norsk}}

== Eksterne lenker ==
* {{Kilde www|url=http://old.bibelselskabet.dk/farbib/web/bibelen.htm|tittel=Jákup Dahls bibeloversettelse|utgiver=Det Danske Bibelselskab|språk=færøysk, dansk}}

{{Portal|Litteratur|Færøyene}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Dahl, Jakup}}
[[Kategori:Færøyske lutherske prester]]
[[Kategori:Færøyske lagtingsmedlemmer]]
[[Kategori:Færøyske forfattere]]
[[Kategori:Bibeloversettere]]
[[Kategori:oversettere]]
[[Kategori:Personer fra Vágur]]
[[Kategori:Portal:Færøyene/artikler]]
[[Kategori:Fødsler i 1878]]
[[Kategori:Dødsfall i 1944]]