Redigerer Iver Wiel

{{Infoboks biografi}} 
'''Iver Madsen Wiel''' (født [[20. mai]] [[1711]] på [[Strømsø]] ([[Drammen]]), død [[9. mai]] [[1756]]) var en norsk [[fogd]] og [[Opplysningstidens topografiske litteratur i Norge|topografisk forfatter]].

Han var sønn av handelsmann Mads Jensen Wiel (død [[1716]]) og Susanne Clausdatter Røyem (død [[1730]]). I [[1729]] gikk han ut fra skolen i Drammen, og oppholdt seg deretter hos broren Truls Wiel, som var [[lagmann]] i [[Skien]]. I [[1736]] ble han fogd på [[Ringerike]] og i [[Hallingdal]], og beholdt embedet til sin død i 1756.

Wiel er først og fremst berømt for sitt verk ''Beskrivelse over Ringeriges og Hallingdals Fogderi'', som ble skrevet i [[1743]], men først trykket 60 år senere i «Topogr. Journal for Norge». I denne bygdebeskrivelsen leverer han en del verdifulle historiske opplysninger og skriver i stor utstrekning om distriktets oldsaker og folketradisjoner. I sin levetid utga han bare en poetisk «Budstikke til Almuen», hvor han kalte fogderiets bønder sammen til å feire kongehuset oldenborgs 300-års jubileumsfest i [[1749]]. I [[1751]] ble han opptatt som medlem av det danske [[Det kongelige danske Selskab for Fædrelandets Historie og Sprog|Selskab for Fædrelandets Historie]].

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* [https://runeberg.org/dbl/18/0562.html Artikkel] i [[Dansk biografisk Lexikon]]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Wiel, Iver}}
[[Kategori:Norske boksamlere]]
[[Kategori:Norske sakprosaforfattere]]
[[Kategori:Personer fra Drammen kommune]]