Redigerer Iver Ancher Heltzen

{{Infoboks biografi}}
'''Iver Ancher Heltzen''' (født [[4. mars]] [[1785]], død [[30. juni]] [[1842]]) var en tidlig [[vitenskap]]elig [[sosiologi|sosiolog]] og forkjemper for [[opplysningstiden]] i sitt virke som sogneprest på [[Hemnesberget|Hemnes]] i [[Nordland]], i et sogn som favnet dagens [[Hemnes]] og [[Rana]] kommuner. Hans livsverk var den store opplysningsverket ''[[Ranens Beskrivelse]]'', som først ble utgitt av Rana museums- og historielag 147 år etter hans død, etter at han selv hadde gjort det ferdig i [[1834]].

Heltzen var sønn av berghauptmann [[Christian Ernst Heltzen]] og hans hustru Anne Christine von Haxthausen i [[Trondheim]], hvor han vokste opp. Grandonkelen var [[Michael Heltzen]], overberghauptmann og den første norskfødte direktør for [[Kongsberg Sølvverk]]. Michael Heltzen grunnla [[Bergseminaret]], som er blitt karakterisert som den første høyere tekniske skole i Europa.

Iver Ancher Heltzen ble cand.theol. i [[1809]], kapellan i det som da het «Ranens prestegjeld» med bolig på [[Stenneset]] sørvest for [[Båsmoen]], og i [[1814]] flyttet han til [[Hemnesberget]] da han ble sogneprest der. Samme år giftet han seg med datteren av handelsmann Anders Dass på [[Hemnes]], Christense Elisabeth Dass ([[1786]]–[[1877]]).

Det er intet merkverdig knyttet til Heltzens livsløp, slår historiker [[Axel Coldevin]] fast i forordet til boken ''Ranens Beskrivelse'', men han undrer seg over at Heltzen aldri flyttet sørover og nærmere fagmiljøet. Kanskje var det av ren kjærlighet til det folket og den naturen han levde blant ved [[Ranfjorden]].

Hans [[Kristendom|kristne]] tro var levende og ektefølt, men han huskes ikke som en stor forkynner. Han tilhørte en nøktern tid og den prestegenerasjon som noe nedlatende ble kalt for «[[potetprest]]er». Grunnlaget for hans religiøse syn var tuftet på opplysningstanken, skaperverket var rasjonelt bygd og ledet av Gud. Hans egen livsoppgave var å dokumentere det med utgangspunkt i Rana.

Heltzen utga et lite tidsskrift kalt ''[[Almue – Magazine for Nordlændinge]]'' i [[Tromsø]] i [[1841]], men rakk bare noen få numre før han døde året etter. Stort annet enn dette fikk han ikke trykt mens han levde. Ved hjelp av en tjenestepike ved navn Pernille samlet han [[medisin]]ske planter for å tilberede medisin. Ut ifra denne kunnskapen fikk han utgitt ''Forsøg til en kort Anviisning for Nordlandenes Beboere til å samle, bruge og anvende medixinske og oeconomiske nytte planter''. Den ble utgitt i [[Bergen]] i [[1831]].

Han sto i kontakt med [[Nordland]]s eneste lege, doktor [[Johan Winter]] på Skei i [[Alstahaug]]. Nærmeste [[apotek]] var i [[Bodø]], slik at han så behov for å kunne selv lage medisin i samråd med Winter. Tiden var preget av mange sykdommer, smitter og dødelighet som blant annet [[dysenteri]], [[tyfoidefeber]], [[barselfeber]], [[tuberkulose]]. Heltzen var en forkjemper for renslighet, fikk oppnevnt en sunnhetskommisjon og henvendte seg direkte til [[Stortinget]]. Det resulterte i en gratis epidemilegeordning i nord, takket være hans innsats. Han satte også i gang opplysning om nyttige planter i lokalmiljøet, fikk skikk på skoleundervisningen som hadde ligget brakk etter nødårene og fikk i stand en legeordning.

Både han selv og hans kone diktet leilighetsvers, alvorlige for begravelser og lystige for brylluper. Hans store verk er ''Ranens Beskrivelse'', hvor han beskrev på en naturvitenskapelig måte områdets plante- og dyreliv, [[geografi]], [[mineralogi]] og [[klima]], [[språk]], folkeliv og livsvilkår. Hensikten var å gjøre Nordland mer kjent, til tross for at han hadde få hjelpemidler, faglitteratur og annet å støtte seg på, ettersom fylket var «utstøtt fra alle skribenters oppmerksomhet. Utrustet med gjeld, berøvet hjelpemidler, innesluttet i en krok av Nordlands fra alle hjelpemidler bortfjernede egner, selv uten forkunnskaper – disse uovervinnelige hindringer brakte meg nesten til å la min beskrivelse av Ranen fare.» ([[1833]])

Nyutgaven er illustrert med Heltzens egne tegninger og illustrasjoner i vannfarger av planter, dyreliv og mennesker, både lokale ranværinger som [[samer]]. Illustrasjonene er naive i stilen, men er en uvurderlig dokumentasjon av en svunnet tid og kultur. Heltzen skulle aldri se verket utgitt, selv om det ble fullført fra hans hånd. Han døde [[30. juni]] [[1842]] på [[Hemnes]] og ble gravlagt ved hovedtrappen til [[Hemnes kirke]]. Gravstedet ble dog fjernet da den nye kirken ble bygd i [[1870]].

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Heltzen, Iver Ancher: ''Ranens Beskrivelse'' 1834, (biografisk skisse ved Axel Coldevin i bokens forord ''Prest og forsker''), Rana museums- og historielag, Bodø 1975. ISBN 82-990791-5-2


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Heltzen, Iver Ancher}}
[[Kategori:Norske lutherske prester]]
[[Kategori:Norske sakprosaforfattere]]
[[Kategori:Mineraloger]]
[[Kategori:Alumni fra Københavns Universitet]]
[[Kategori:Personer fra Rana kommune]]
[[Kategori:Personer fra Hemnes kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1784]]
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*