Redigerer Itinerarium Antonini

[[Fil:Perge - Straßenpflaster.jpg|thumb|Romersk vei Perge i Antalya i dagens Tyrkia.]]
'''Itinerarium Antonini''' (fullstendig ''Itinerarium provinciarum Antonini Augusti'', en norsk tittel er ''Antoninske itinerariet'') er en kjent ''itinerarium'', et register over de fremste [[Romersk vei|romerske veier]], deres stasjonene, bosetninger og distansene langs dem. De ble benyttet som hjelp til å finne fram fra ett sted til et annet. Antonini Itinerarium, som inneholder i alt 15 dokumenter, er mest sannsynlig basert på offisielle dokumenter. Dens grunnleggende utgave er antagelig fra begynnelsen 200-tallet. Tittelen viser til keiser Marcus Aurelius Antoninus, men som var mer kjent under navnet [[Caracalla]]. Den eneste håndskrevne versjonen er fra 300-tallet under keiser [[Diokletian]].

Grunnet knappheten til andre bevarte nedtegnelser av denne typen, er det en verdifull historisk opptegnelse.<ref> [https://books.google.com/books?id=BjIEAAAAYAAJ&pg=PA148 «Antonini Itinerarium»] i: Chisholm, Hugh, red. (1910): ''Encyclopædia Britannica'', '''II''', 11. utg., Cambridge.</ref> Bortimot ingenting er kjent om forfatteren. Antoninske itinerariet inneholder kun de veier som finnes i [[pretor]]enes register, eller som man vil si i dag, det statlige veinettet. De lokalveier som savnes kan til dels finnes omtalt i verk av [[Plinius den eldre]], [[Strabon]] og andre antikke forfattere. Derfor er veibeskrivningen ikke en fullstendig fortegnelse over Romerrikets steinlagte veier, selv om de viktigste finnes.

== Hispania ==
[[Fil:Hispania roads.svg|thumb|right|De viktigste romerske veiene i Hispania.]]
På hver vei er større gårder, tilslutninger og avstand nedtegnet. Gjennom sin utforming og anvisninger, synes teksten å ha hatt til hensikt å lette lokaliseringen av befolkningssentra med det formål å samle inn skatteinntekter enn som hjelp til reisende. Likevel har avstandangivelsene i itinerariet gjort det mulig å bestemme lokaliseringen av et stort antall ellers forsvunne bosetninger langs hele det gamle veinettet i [[Romerriket]].<ref> [http://www.celtiberia.net/articulo.asp?id=1109 «Miaccum»], ''Celtiberia.net'': Jakt på en forsvunnet herrgård (det viser muligheten å anvende Antoninska itinerariet som kilde for å lokalisere veger og bosetninger).</ref> I dokumentett beskrives 372 veier. 34 av disse tilhører provinsen [[Hispania]], og kan identifieras med numrene I til XXXIV (dvs nr 1–34). Her nevens blant annet  Deobrígula, «Gudenes by», som er dagens [[Tardajos]].<ref> [https://archive.today/20121204150614/http://www.gonzaloarias.net/textos/antonino.htm «El miliario extravagante»], ''GonzaloArias.net'' - Antoninske itinerariet (den spanske delen).</ref>

== Romerske Britannia ==
[[Fil:Iter.Britanniarum.jpg|thumb|''Iter Britanniarum,'' vist som et veikart. Rutene og stasjonene vist her er omtrentlig.]]
Den britiske seksjonen er senere blitt kjent som ''Iter Britanniarum'', og kan bli beskrevet som veikart over [[romerske Britannia]]. Det er 15 slike itinerarier i dokumentet som viser til ulike geografiske områder. Det måler avstandene i romersk mil (''mille passus'',  bokstavelig «tusen passer»; forkortet ''m.p.'') hvor 1000 [[Pass (enhet)|passer]] tilsvarer 1 romersk mil. En romersk pass var to skritt, venstre pluss høyre, men var ikke nøyaktig lik overalt, og konvertering til moderne enheter er upresise. Likevel er 1 romersk mil omtrentlig lik 1430 meter.

En engelsk [[forfalskning]] kalt ''[[De Situ Britanniae]]'' (gjort tilgjengelig ca. [[1749]], utgitt [[1757]]) ga  mye forfalsket informasjon om romersk Britannia, inkludert  itinerarier som overlappet den ekte ''Antoninske itinerariet'', og tidvis ga motstridende informasjon. Den autoritet ble ikke utfordret for alvor før i 1845, og ble fortsatt sitert som en autoritativ kilde mot slutten av 1800-tallet. Ved den tiden hadde forfalsket data smittet bortimot hver eneste redegjørelse av oldtidens britiske historie og hadde også blitt benyttet kart fra [[Ordnance Survey]], en britisk regjeringsetat med nasjonalt ansvar for landmåling og kartpublikasjon.<ref>Redmonds, George (2004): ''Names and History: People, Places and Things'', Hambledon & London, ISBN 1-85285-426-X,  s. 65–68</ref><ref>Barker, Nicolas (1990): [https://books.google.no/books?id=LaUnOztbkP4C&pg=PA66&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false «Rewriting History: 44. Charles Bertram and 'Richard of Cirencester's' map of Roman Britain»] i: ''Fake? The Art of Deception'', Berkeley: University of California Press, ISBN 0-520-07087-9, s. 66</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Laurence, Ray (1999): [https://books.google.com/books?id=sUhT_AcJyYEC ''The roads of Roman Italy: mobility and cultural change'']. Routledge.
* Von Hagen, Victor W. (1967): [https://books.google.com/books?id=6qRAAAAAIAAJ ''The Roads That Led to Rome'']. The World Publishing Company, Cleveland and New York.

== Eksterne lenker ==
*[https://web.archive.org/web/20170610022150/http://orbis.stanford.edu/ Orbis' kart over den romerske verden]
*[https://web.archive.org/web/20160820020933/http://awmc.unc.edu/awmc/applications/alacarte/ The Antiquity À-la-carte], ineraktive digitale kart over antikkens verden rundt Middelhavet.


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Antikkens Roma]]