Redigerer Italiensk konjunktiv

'''Italiensk konjunktiv''' omhandler forekomsten av [[Modus (grammatikk)|moduset]] [[konjunktiv]] (it. ''congiuntivo'') i det [[Italiensk|italienske]] språket. 

== Generelt ==
Konjunktiv opptrer i fire tider på italiensk: [[Presens]], fortid (''[[passato prossimo]]''), [[imperfektum]] og [[preteritum perfektum]]. I motsetning til andre [[Romanske språk|romanske]] språk, har ikke italiensk noen konjuntkiv futurum: dersom hovedverbet er i futurm, vil konjunktiv presens eller indikativ bli brukt her. Dette er identisk med [[fransk konjunktiv]]. 

== Bruk ==
Bruken av konjunktiv varierer. Som regel opptrer konjuntkiv i leddsetninger, men forekommer også i uavhengige setninger. 

I noen tilfeller vil konjunktiv være obligatorisk fordi setningen får et annet innhold ved bruk av indikativ. I andre tilfeller er ikke konjunktiv like påkrevet i den forstand at setningen vil endre mening. 

I likhet med flere andre språk forekommer konjunktiv mest i formelt språk, oftest skriftlig. Bruken av konjunktiv er i italiensk dessuten varierende fra region til region. 

=== Uavhengige setninger ===
Konjunktiv i uavhengige hovedsetninger er som regel formelpregede og formelt:<blockquote>''<u>Vinca</u> il migliore! - Måtte den beste vinne!'' </blockquote>En finner dessuten setninger som ikke har motsats i indikativ: <blockquote>''"Birra o vino? <u>Vada</u> per la birra." - Øl eller vin? Det blir (bokstavelig: "jeg går for") øl.'' </blockquote>Konjunktiv i hovedsetninger vil likevel opptre oftest dersom setningen har form som en leddsetning. <blockquote><u>''Che''</u> ''non si <u>succeda</u>! - Ikke la det skje!'' </blockquote>Imperfektum konjunktiv vil brukes ofte i setninger som signaliserer et urealistisk ønske, ofte startet av ordet ''se'' eller ''magari:''<blockquote>''Se <u>avessi</u> soldi, andrei subito. - Hvis jeg hadde hatt penger, ville jeg dratt umiddelbart.'' </blockquote>

=== Leddsetninger ===
Konjunktiv kan brukes i alle leddsetninger, men det er ingen regel at man skal bruke konjunktiv i leddsetninger. Spørsmålet om konjunktiv blir dermed større, og avgjøres av setningens betydning og ord og uttrykk som styrer konjunktiv.

Det brukes som regel konjunktiv i blant annet følgende tilfeller:

* Uttrykk av meninger 
* Ønsker og vilje (se [[optativ]])
* Antagelser, tro og håp
* Krav, aksept, påbud, forbud, tillatelse
* Frykt

Listen er ikke uttømmende

==== Meningsuttrykk ====
Det er flere verb som uttrykker mening, blant de mer vanlige er ''pensare'' (tenke), ''credere'' (tro), ''immagginare'' (forestille seg), ''presumere'' (anta).<blockquote>''Immagino che <u>sia</u> sano essere vegetariana.''  ''- Jeg innbiller meg at det er sunt å være vegetarianer.''</blockquote>Dersom overnevnte uttrykk hadde vært (fremstilt som) en vedtatt sannhet ville indikativ vært brukt:<blockquote>''So che <u>è</u> sano essere vegetariana. - Jeg vet det er sunt å være vegetarianer.'' </blockquote>

== Bøyingsmønstre ==

=== Konjunktiv presens ===
{| class="wikitable"
! colspan="3" align="center" |Personbøying
|-
!
! colspan="2" align="center" |''Parlare (å snakke)''
|-
!Person
!Stamme
!Ending
|-
!Io
| rowspan="6" |''parl-''
|''-i''
|-
!Tu
|''-i''
|-
!Lui/lei/Lei
|''-i''
|-
!Noi
|''-iamo''
|-
!Voi
|''-iate''
|-
!Loro
|''-ino''
|-
|}

=== Konjunktiv fortid (Passato prossimo) ===
Denne formen dannes ved å sette sette hovedverbets hjelpeverb i konjunktiv og sette hovedverbet i perfektum partisipp. Alle verbene i tabellen nedenfor tar ''avere'' (å ha) som hjelpeverb, men noen verb tar også ''essere'' (å være).
{| class="wikitable"
! colspan="3" align="center" |Personbøying
|-
! colspan="3" |''Parlare (å snakke)''
|-
!Io
|abbia
| rowspan="6" |''parlato''
|-
!Tu
|abbia
|-
!Lui/lei/Lei
|abbia
|-
!Noi
|abbiamo
|-
!Voi
|abbiate
|-
!Loro
|abbiano
|-
|}

=== Konjunktiv imperfektum ===
Denne formen opptrer blant annet ved urealistiske ønsker i nåtid.  
{| class="wikitable"
! colspan="3" align="center" |Personbøying
|-
!
! colspan="2" align="center" |''Parlare (å snakke)''
|-
!Person
!Stamme
!Ending
|-
!Io
| rowspan="6" |''parl-''
|''-assi''
|-
!Tu
|''-assi''
|-
!Lui/lei/Lei
|''-asse''
|-
!Noi
|''-assimo''
|-
!Voi
|''-aste''
|-
!Loro
|''-assero''
|-
|}

=== Konjunktiv preteritum perfektum (pluskvamperfektum) ===
Konjunktiv pluskvamperfektum (trapassato prossimo) opptrer sjelden, hovedsakelig i enkelte leddsetninger for å uttrykke fortidig fremtid. 
{| class="wikitable"
! colspan="3" align="center" |Personbøying
|-
!
! colspan="2" align="center" |''Parlare (å snakke)''
|-
!Io
|avessi
| rowspan="6" |parlato
|-
!Tu
|avessi
|-
!Lui/lei/Lei
|avesse
|-
!Noi
|avessimo
|-
!Voi
|aveste
|-
!Loro
|avessero
|-
|}
<br />

== Litteratur ==
* Veland, Reidar (2017): "Moderne italiensk grammatikk". Novus forlag, Oslo. ISBN 9788270998869

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Grammatisk modus]]
[[Kategori:Italiensk]]