Redigerer Istros

[[Fil:2006 0814Histria Main Gate Roman20060404.jpg|thumb|Den romerske hovedporten til Istros.]]
'''Istros''' eller ''Histria'' ([[gresk]]: Ιστριη) var i [[antikken]] en [[gresk]] koloni eller [[polis]] (πολις) i [[Donaudeltaet]] ved [[Svartehavet]], etablert av greske innbyggere fra [[Milet]]os som ville handle med det lokale folket [[geter]]ne. Den ble den første greske by på det som i dag er [[Romania|rumensk]] territorium. Den greske geografen [[Skymnos]] fra [[Khíos]] (ca. 110 f.Kr.) daterte byen til 630 f.Kr. mens [[Eusebius av Cæsarea]], noen århundrer senere, daterte den til 657–656 f.Kr., det vil si på samme tid som den [[Antikkens olympiske leker|33. olympiske leker]]. De første dokumenterte [[mynt]]er på rumensk område var sølvdrakme på 8 gram som ble preget i Istros i året 480 f.Kr.

[[Fil:HistriaCoins.jpg|thumb|left|Mynt preget ved Istros.]]
[[Fil:2006 0814Histria Basilica20060454.jpg|thumb|Levninger av en basilika.]]
[[Fil:Scythia Minor map.jpg|thumb|Antikke byer og kolonier i [[Dobrudsja]] (dagens kystlinje inntegnet).]]
[[Arkeologi]]sk bevis synes å bekrefte at all handel med innlandet fulgte opprettelsen av Istros. Reisende handelsfolk nådde innlandet via Istros og Donaudalen, demonstrert av funn med [[Attika|attiske]] [[Svartfigurvaser|svartfigur-keramikk]], mynter, ornamentale objekter, en [[Jonia|jonisk]] ''[[lebes]]'' og mange fragmenter av [[amfora]]er. Amforaer har blitt funnet i stort antall i Istros, en del har vært importert, men andre har vært produsert lokalt. I løpet av [[Arkaisk tid|arkaisk]] og [[klassisk tid]] da Istros hadde sin blomstringstid, lå den lokalisert i nærheten av fruktbar åkerland. Byen fungerte som handelshavn kort tid etter dens etablering med fiske og jordbruk som ekstra kilde for innkomst. Ved år [[100]] e.Kr. var derimot fiske blitt bortimot den eneste gjenværende kilde for innkomst.

Rundt [[30]] e.Kr. ble Istros en [[romersk]] by. I løpet av den romerske perioden fram til [[200-tallet]] ble det bygd templer for [[Romersk mytologi|romerske guder]], foruten et offentlig bad og [[villa]]er for de rike. Til sammen eksisterte byen i rundt tolv århundrer som begynte med den arkaiske greske periode og varte fram til den romerske [[Østromerriket|bysantinske]] periode. Byen lå ved [[Halmyris]]bukta og denne ble gradvis fylt opp av avleiringer og tilgangen til [[Svartehavet]] ble til sist avskåret. Handelen fortsatte fram til [[500-tallet]]. Fiendtlige angrep fra [[avarer]] og [[slavere]] på [[600-tallet]] ødela byens [[festning]] bortimot fullstendig, og befolkningen flyttet vekk. Navnet og byen gikk deretter tapt i historiens mørke. 

== Geografisk setting ==
Oldtidens Istros lå på en halvøy, bortimot 5 km øst for dagens moderne rumenske kommune Istria ved kysten av [[Dobrudsja]]. [[Oldtiden]]s kystlinje har siden blitt omformet til de vestlige breddene av innsjøen Sinoe ettersom [[silt]]avleiringer dannet en grunne som stengte av kystlinjen. Dagens innsjø Sinoe var på den tiden en åpen bukt ut mot Svartehavet, mens den andre bukten på den sørlige kysten fungerte som havn. [[Akropolis]] med byens helligdommer ble etablerte på det høyeste punktet. Bosetningen selv lå 800 meter vest for akropolis. Bosetningen hadde gater med brolegging av stein og en sterk [[forsvarsmur]] beskyttet byen. Vann ble samlet langs en 20 meter lang [[akvedukt]].

== Arkeologi ==
Ruiner fra bosetningen ble først identifisert i [[1868]] av den franske arkeologen [[Ernest Desjardins]]. Arkeologiske undersøkelser og utgravninger ble påbegynt av Vasile Pârvan i 1914, og fortsatte etter hans død i 1927 av flere arkeologigrupper ledet suksessivt av Scarlat and Marcelle Lambrino (1928–1943), Emil Condurachi (1949–1970), Dionisie Pippidi, Petre Alexandrescu og Alexandru Suceveanu. Histria Museum, opprettet i 1982, har utstillinger av flere av disse funnene. Utgravningsprosjektet og stedet er framstilt i filmen ''The Ister'' ([[2004]]), regissert av David Barison og Daniel Ross.<ref>[http://www.theister.com/ The Ister] {{Wayback|url=http://www.theister.com/ |date=20120605045337 }}, offisielt nettsted</ref>

Den arkeologiske forskning ved Istros/Histria har greid å identifisere og klassifisere flere arkeologiske lag og nivåer ved stedet. De er hovedsakelig inndelt mellom de arkaiske og klassiske periodene, men også mellom hellenistiske og romersk tid.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.cimec.ro/web-histria/index_eng.htm Histrias arkeologiske sted]
* [http://www.cimec.ro/Arheologie/livingpast/nr1/angelescu/histria.htm Histria's New Look], en framstilling 3D
* [https://web.archive.org/web/20111008221916/http://www.grindul-lupilor.ro/istoric.php?limba=Engleza History Microregion Sinoe], ved arkeolog Catalin Dobrinescu
* [http://www.hum.ihu.edu.gr MA in Black Sea Cultural Studies. International Hellenic University-School of Humanities]

{{Portal|Arkeologi}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Romanias historie]]
[[Kategori:Arkeologi i Hellas]]
[[Kategori:Antikken]]
[[Kategori:Byer i antikkens Hellas]]
[[Kategori:Arkeologiske steder i Romania]]
[[Kategori:Byer ved Svartehavet]]