Redigerer Istidskreps

[[Fil:Mysis_diluviana.jpg|thumb|Den nordamerikanske ''[[Mysis diluviana]]'']]
[[Fil:Baltic History 7500-BC.svg|miniatyr|[[Ancylussjøen]], et av Østersjøens ferskvannsstadier]]
'''Istidskreps''' er en gruppe [[krepsdyr]] som har en spredt utbredelse i de tidligere nedisede områdene i det nordlige [[Europa]] og [[Nord-Amerika]]. En antar at de var vanligere i perioden med store [[Bredemt sjø|bredemte innsjøer]] ved slutten av [[Weichsel (glasial)|siste istid]], og at de nå lever som [[relikt]]er i dype og kalde [[innsjø]]er. 

Den svenske forskeren [[Sven Lovén]] påviste i 1860 at det i [[Vänern]] og [[Vättern]] forekommer krepsdyr som er nært i slekt med, eller identiske, med marine arter. Han mente at det kunne forklares med at havarmer var blitt avskåret fra havet, slik at de var blitt til innsjøer.<ref>{{Kilde bok
| forfatter=O. Holtedahl 
| utgivelsesår=1953
| artikkel=‘Marine relikter’ i norske innsjøer
| tittel=Norges geologi
| bind=2
| utgivelsessted=Oslo
| forlag=Aschehoug
| side=724–728
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008050700039}}</ref>

Slike krepsdyr er seinere også funnet i andre innsjøer under [[marin grense]] i [[Nord-Europa]]. Det dreier seg om seks arter av [[storkrepser]]: tre [[amfipoder]], to [[mysider]] og én [[Isopoder|isopod]]. Alle disse artene finnes i [[Norge]], unntatt den opptil 7&nbsp;cm lange isopoden ''[[Saduria entomon]]''.<ref>{{Kilde bok
| forfatter=B. Kinsten
| utgivelsesår=2012
| tittel=De glacialrelikta kräftdjurens utbredning i Sverige
| forlag=Havs- och vattenmyndigheten
| utgivelsessted=Göteborg
| url=https://www.havochvatten.se/download/18.4ac364c413727adcb8d80006716/1348912840140/HaV_2012:01_Glacialrelikter.pdf
| isbn=978-91-87025-01-3}}</ref> I tillegg regnes ofte minst to arter av [[hoppekreps]] til gruppen.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=J. Särkkä, J.J. Meriläinen og J. Hynynen
| tittel=The distribution of relict crustaceans in Finland: new observations and some problems and ideas concerning relicts  
| publikasjon=Ann. Zool. Fennici
| utgivelsesår=1990
| bind=27
| side=221&ndash;225
| url=http://www.sekj.org/PDF/anzf27/anz27-221-225.pdf
| issn=0003-455X}}</ref> Også i Nord-Amerika finnes det ishavskreps, men det dreier seg her delvis om andre arter, for eksempel ''[[Diporeia]]''.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=R.T. Dooh, S.J. Adamowicz og P.D. Hebert
| tittel=Comparative phylogeography of two North American 'glacial relict' crustaceans
| publikasjon=Mol. Ecol.
| utgivelsesår=2006
| bind=15
| nummer=14
| side=4459&ndash;4475
| doi=10.1111/j.1365-294X.2006.03095.x
| pmid=17107476
| issn=1365-294X}}</ref><ref>[http://people.cst.cmich.edu/mcnau1as/zooplankton%20web/diporeia/diporeia.htm Zooplankton of the Great Lakes – ''Diporeia'']</ref>

Vekten av innlandisen presset jordskorpen ned slikt at havet rett etter istiden dekket store områder som i dag er tørt land. [[Postglasial landhevning]] har ført til at havet har trukket seg tilbake. Ideene fra 1800-tallet om at istidskrepsene er «ishafsdjur» og «marin-glaziale Relikte» er erstattet med ny viten om evolusjonært opphav, spredningshistorie og økologiske krav hos disse dyrene. Nåtidens forskere mener likevel at det viktigste punktet i teorien er riktig, nemlig at utbredelsen skyldes at istidskrepsene spredte seg gjennom områder med stillestående vann ved istidens slutt.<ref name=vr90>{{Kilde artikkel
| forfatter=R. Väinölä og H. Rockas
| tittel=New distributional records on ’glacial relict’ crustaceans 
| publikasjon=Ann. Zool. Fennici
| utgivelsesår=1990
| bind=27
| side=215&ndash;220
| url=http://www.sekj.org/PDF/anzf27/anz27-215-220.pdf
| issn=0003-455X}}</ref>

De nærmeste slektningene til istidskrepsene finnes i [[Arktis|arktiske]] kystfarvann. Det eneste unntaket er [[firetornet istidskreps]] (''Pallasiola quadrispinosa''), som er en ren ferskvannsart og som har sine nærmeste slektninger i [[Bajkalsjøen]].

Under isavsmeltningen var [[Østersjøen]] i flere perioder en ferskvannssjø. [[Skagerrak]] var sterkt påvirket av ferskvann fra Østersjøbassenget, og de norske innsjøene med istidskreps var [[fjord]]armer med [[Ferskvann|fersk-]] eller [[brakkvann]]. Høy temperatur, konkurranse og predasjon har fortrengt ishavskrepsene fra grunne innsjøer.<ref>{{Kilde www
| url=http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/artikkel/2006/N%C3%A6sje%20Pungreke%20Artsdatabanken%20Faktaark30%202006.pdf
| forfatter=T.F. Næsje og O.T. Sandlund
| tittel=Pungreke ''Mysis relicta'' faktaark nr. 30
| besøksdato=2011-12-27
| utgiver=[[Artsdatabanken]]}}</ref> I Norge finnes istidskrepsene på [[Østlandet]], spesielt i [[Østfold]], [[Akershus]] og sørøstre deler av [[Hedmark]], og på [[Jæren]]. En ferskvannsstrøm kan ha hjulpet dem med å spre seg til Jæren. Ferskvannsfiskene [[sik]] og [[lagesild]] har tilsvarende isolerte forekomster på Jæren.

Også andre dyregrupper har relikte former i nordeuropeiske innsjøer, for eksempel fisker som [[hornulke]], [[krøkle]], [[røye]] og [[Reliktlaks|laks]]. I [[Saimen]] og [[Ladoga]] lever den arktiske [[ringsel]]en. Faunaen i Østersjøen har også et relikt preg, med flere istidskrepser, hornulke og ringsel. Selv i [[Det kaspiske hav]] er det et innslag av arter med nære slektninger i arktiske strøk. Her lever krepsdyrene ''[[Gammaracanthus caspius]]'', ''[[Monoporeia microphthalma]]'' og fire [[Mysis (slekt)|''Mysis''-arter]], sammen med [[kaspisel]] og siken ''[[Stenodus leucichthys]]''. 

==Norske arter==
Tabellen viser de norske istidskrepsene.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=O.A. Mathisen
| tittel=Some investigations of the relict crustaceans in Norway with special reference to ''Pontoporeia affinis'' Lindström and ''Pallasea quadrispinosa'' G. O. Sars
| publikasjon=Nytt Mag. Zool.
| utgivelsesår=1953
| bind=1
| side=49&ndash;86
| issn=0375-9490}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=L.A. Vøllestad
| tittel=Nye funn av istidsimmigrantene ''Pontoporeia affinis'', ''Pallasea quadrispinosa'' og ''Mysis relicta'' i Norge
| publikasjon=Fauna
| utgivelsesår=1983
| bind=36
| nummer=4
| side=129&ndash;131
| issn=0014-8881}}</ref><ref name=vr90/><ref>{{Kilde www
 |url         = http://vassdragsforbundet.no/mikpublish/media/IstidsinnvandrereFolder.pdf
 |tittel      = Det gåtefulle mjøsdjupet
 |besøksdato = 2013-05-24
 |utgiver     = Vassdragsforbundet
 |url-status = død
 |arkivurl    = https://web.archive.org/web/20131207115030/http://vassdragsforbundet.no/mikpublish/media/IstidsinnvandrereFolder.pdf
 |arkivdato   = 2013-12-07
}}</ref><ref>{{Kilde bok
| forfatter=I. Spikkeland og J.P. Vaaler
| utgivelsesår=2016
| tittel=Biologisk overvåkning av Haldenvassdraget
| artikkel=Istidskreps i Femsjøen 2016: en kartlegging av bestandene
| side=152–166
| utgivelsessted=Ørje
| forlag=Østfoldmuseene
| url=https://arkiv.ostfoldmuseene.no/om_ostfoldmuseene/arkiv/istidskreps/
| besøksdato=2017-05-13
| arkivurl=https://web.archive.org/web/20180913150643/https://arkiv.ostfoldmuseene.no/om_ostfoldmuseene/arkiv/istidskreps/
| arkivdato=2018-09-13
| url-status=død
}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=O.T. Sandlund m.fl.
| tittel=Femti år etter utsettingene av mysis (''Mysis relicta'') og firetornet istidskreps (''Pallaseopsis quadrispinosa'') i norske innsjøer: til gagn eller skade?
| publikasjon=Vann
| utgivelsesår=2022
| bind=57
| nummer=1
| side=23–37
| issn=0042-2592}}</ref> ''Mysis relicta'' ble i 2005 splittet i fire arter, og tre av dem finnes i Norge: ''M. relicta'' i snever betydning forekommer naturlig bare på Østlandet, mens ''M. salemaai'' finnes på [[Jæren]], og ''[[Mysis segerstralei|M. segerstralei]]'' i [[brakkvann]] i [[Finnmark]].<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=A. Audzijonytė og R. Väinölä
| tittel=Diversity and distributions of circumpolar fresh- and brackish-water ''Mysis'' (Crustacea: Mysida): descriptions of ''M. relicta'' Lovén, 1862, ''M. salemaai'' n. sp., ''M. segerstralei'' n. sp. and ''M. diluviana'' n. sp., based on molecular and morphological characters 
| publikasjon=Hydrobiologia
| utgivelsesår=2005
| bind=544
| nummer=1
| side=89&ndash;141
| doi=10.1007/s10750-004-8337-7
| issn=1573-5117}}</ref>

{| class="wikitable"
|+
! Norsk navn !! Vitenskapelig navn !! Norsk utbredelse
|-
| [[Trollistidskreps]] || ''Gammaracanthus lacustris'' (ofte slått sammen med ''Gammaracanthus loricatus'') || [[Mjøsa]], [[Øyeren]], [[Setten]], [[Rødenessjøen]], [[Øymarksjøen]], [[Aspern]] og [[Store Le]]
|-
| [[Firetornet istidskreps]] || ''Pallaseopsis quadrispinosa'' (tidligere ''Pallasea quadrispinosa'' eller ''Pallasiola quadrispinosa'') || [[Haldenvassdraget]], noen innsjøer i [[Glomma]]vassdraget, Mjøsa, [[Stokkalandsvatnet]] på Jæren; innført av mennesker i [[Trøndelag]]
|-
| [[Flatbent istidskreps]] || ''Monoporeia affinis'' (tidligere ''Pontoporeia affinis'') || Haldenvassdraget, [[Rømsjøen]], Store Le og i noen vann i Glommavassdraget, [[Mossevassdraget]] ([[Østmarka]]), [[Sognsvann]], [[Nøklevann]]; [[Frøylandsvatnet (Klepp og Time)|Frøylandsvatnet]] på [[Jæren]], utdødd i [[Orrevatnet]]
|-
| [[Mysis]] || ''Mysis relicta'' || [[Femsjøen]], [[Rødenessjøen]], [[Øgderen]], Øyeren, [[Nugguren]], Mjøsa, [[Hurdalssjøen]] og [[Nord-Elvåga]]; innført av mennesker i [[Trøndelag]]
|-
| || ''[[Mysis salemaai]]'' || Stokkalandsvatnet på Jæren
|-
| (en hoppekreps) || ''[[Limnocalanus macrurus]]'' || Haldenvassdraget, Glommavassdraget, Mjøsa, Hurdalssjøen, [[Randsfjorden]] og [[Tyrifjorden]]
|-
| (en hoppekreps) || ''[[Eurytemora lacustris]]'' || Haldenvassdraget, [[Enningdalsvassdraget]] og Store Le
|-
|}

==Referanser==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Biogeografi]]
[[Kategori:Kvartærgeologi]]