Redigerer
Istanbul
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Infoboks geografi | navn = İstanbul | bilde = Istanbul Montage 2016.png | posisjonskart = Tyrkia | breddegrad = 41.01224 | lengdegrad = 28.976018 | koordinatregion = TR | alternativt posisjonskart = | type = city | grunnlagt = 660 f.Kr – [[Bysants]]<br />330 e.Kr – [[Konstantinopel]] | tidssone = [[UTC+02:00|UTC+2]] | comcat = Istanbul | befolkning = 15029231 | befolkningsår = 2017 | areal = 5461 | land = Tyrkia | provins = [[İstanbul (provins)|İstanbul]] | borgermester = [[Ekrem İmamoğlu]] ([[Det republikanske folkepartiet|CHP]]) | url = www.istanbul.gov.tr }} '''Istanbul''',{{efn|tyrkisk: ''İstanbul''}} tidligere '''Konstantinopel''',{{efn|tyrkisk: ''Konstantiniyye''}} er med sine ca. 15 millioner innbyggere (medregnet forstedene) den største byen i [[Tyrkia]]. Byen ble grunnlagt av keiser Konstantin som Roma Nova (Nye Roma) der den gamle greske handelsskolonien Byzantion( [[Bysants]]) hadde ligget, og den ble hovedstad i Imperium Romana i 330, etter delingen av Romerriket ble den hovedstad i [[Østromerriket|Det østromerske riket]], Etter Konstantins død kom navnet [[Konstantinopel]] i bruk, men byens offisielle navn forble Roma Nova, og som sideform til 1930. Den ble hovedstad i [[Det osmanske riket]] etter erobringen av byen i 1453. I 1923 ble [[Ankara]] gjort til hovedstad i den nye tyrkiske republikken, og i 1930 fikk Istanbul sitt nåværende navn. Byen går fortsatt under navnet Konstantinopel i Hellas og i land som er medlemmer av den østlige ortodokse kirke. Dagens Istanbul er en megaby med en sammenhengende bebyggelse som strekker seg i et 10-20 km bredt og 60-70 km langt belte langs nordkysten av [[Marmarahavet]], med omtrent samme utbredelse på hver side av [[Bosporos]]. Bybebyggelsen strekker seg også nordover på begge sider av Bosporos nesten til [[Svartehavet]]. Medregnet den asiatiske delen er Istanbul [[Liste over byer etter innbyggertall|den nest største byen]] i Europa etter Moskva. Byen ble trolig grunnlagt omkring 660 [[f.Kr.]] og er en av Europas eldste byer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/place/Istanbul|tittel=Istanbul {{!}} History, Points of Interest, & Map|besøksdato=2019-08-31|språk=en|verk=Encyclopedia Britannica}}</ref> Det sentrale og historiske Istanbul består av [[Stambul]] mellom Marmarahavet og [[Det gylne horn]] (kommunene [[Eminönü]] og [[Fatih]]) og [[Galata]] og [[Pera]] ([[Beyoğlu]]) på nordsida av Det gylne horn. Til det historiske Istanbul kan også regnes byene [[Üsküdar]] og [[Kadıköy]] på asiatisk side. == Etymologi == Navnet Istanbul kommer fra gresk «εις την Πόλιν» eller «στην Πόλη» [(i)stimboli(n)], som betyr «til/i byen». En mer trolig etymologi er at tyrkere hadde problemer med uttalen av det vanskelige navnet. 500 år før byen ble tatt av tyrkerne, omtale de byen både som Konstantya og Istanbul. Konstantinopoulis ble gjerne først til Stantinopolis, senere Stantinpol, Stantinbul, Istanbul, og endelige det vanlige (ikke offisielle navnet) Stambul (Stamboul) i dag. == Historie == [[Fil:Second Court Topkapi 2007 80.JPG|miniatyr|Rester av en bysantinsk søyle funnet ved [[Bysants]]' [[akropolis]].]] [[Neolittisk tid|Neolittiske]] gjenstander, som dateres tilbake til det 7. årtusen f.Kr. og ble avdekket av arkeologer i begynnelsen av det 21. århundre e.Kr., viser at Istanbuls historiske halvøy ble bosatt tidligere enn før antatt, faktisk før Bosporos ble dannet.<ref>{{cite news |last=Rainsford | first=Sarah | url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/7820924.stm|publisher=BBC |title=Istanbul's ancient past unearthed |date=10. januar 2009 |accessdate=21. april 2010}}</ref> Før denne oppdagelsen var oppfatningen at [[Trakere|trakiske]] stammer, blant andre [[frygere]], begynte å slå seg ned på Sarayburnu mot slutten av det sjette årtusen f.Kr. På den asiatiske siden har det blitt funnet gjenstander som stammer fra rundt det 4. årtusen f.Kr. i Fikirtepe (i [[Kadıköy]]). På samme sted lå også et [[Fønikia|fønikisk]] handelssted ved begynnelsen av det 1. årtusen f.Kr., samt byen [[Khalkedon]] som ble etablert rundt 680 f.Kr. Det er likevel vanlig å regne at historien om Istanbul begynner rundt 660 f.Kr. da nybyggere fra [[Megara]], under ledelse av kong [[Byzas]], etablerte [[Bysants]] på den europeiske siden av Bosporos. Nybyggerne fortsatte å bygge en [[akropolis]] ved det gylne horn, på tuftene av de tidlige trakiske bosetninger, noe som næret opp under den gryende byens økonomi. Byen opplevde en kort periode med [[Akamenide-dynastiet|persisk]] styre på begynnelsen av det 5. århundre f.Kr., men grekerne gjenerobret den under [[Perserkrigene|de gresk-persiske krigene]]. Bysants fortsatte deretter som en del av [[Det athenske sjøforbundet]] og dens etterfølger, [[Det andre athenske rike]], før byen til slutt oppnådde uavhengighet i 355 f.Kr. Bysants var lenge alliert med romerne, før den offisielt ble en del av [[Romerriket]] i 73 e.Kr. Bysants beslutning om å støtte den romerske generalen [[Pescennius Niger]] i hans kamp mot den romerske keiseren [[Septimius Severus]] kostet byen dyrt, da de måtte overgi det på slutten av 195 hadde to år med beleiring ødelagt byen. Likevel begynte Severus fem år senere å gjenoppbygge Bysants, og byen fikk tilbake sin tidligere velstand. === Konstantinopel === [[Konstantin den store]] ble keiser av hele det romerske imperiet i september 324.<ref>{{Kilde bok|tittel=Constantine and Eusebius|etternavn=Barnes|fornavn=Timothy David|utgiver=Harvard University Press|år=1981|isbn=978-0-674-16531-1|utgivelsessted=Cambridge, Massachusetts, USA|side=|sider=77|kapittel=|sitat=}}</ref> To måneder senere la han fram planer for en ny, kristen by som skulle erstatte Bysants. Som den østlige hovedstaden i imperiet ble byen kalt ''Nea Roma'' (Nye Roma). De fleste brukte likevel navnet [[Konstantinopel]], et navn som vedvarte inn i det 20. århundre.<ref>{{Kilde bok|tittel=Constantine and Eusebius|etternavn=Barnes|fornavn=Timothy David|utgiver=Harvard University Press|år=1981|isbn=978-0-674-16531-1|utgivelsessted=Cambridge, Massachusetts, USA|side=212|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Seks år senere, 11. mai 330, ble Konstantinopel proklamert hovedstaden i et imperium som til slutt ble kjent som [[Østromerriket|Det bysantinske riket]] eller Østromerriket.<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=Constantine and Eusebius|etternavn=Barnes|fornavn=Timothy David|utgiver=Harvard University Press|år=1981|isbn=978-0-674-16531-1|utgivelsessted=Cambridge, Massachusetts, USA|side=222|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> [[Fil:Map of Constantinople (1422) by Florentine cartographer Cristoforo Buondelmonte.jpg|venstre|miniatyr|upright=0.75|Det eldste gjenværende kart over Konstantinopel ble laget i 1422 av Cristoforo Buondelmonti.]] Etableringen av Konstantinopel ble en av Konstantins mest varige prestasjoner, den romerske makten ble flyttet østover etterhvert som byen ble et sentrum for gresk kultur og kristendom.<ref name=":0" /><ref name=":1">{{Kilde bok|tittel=A History of Byzantium|etternavn=Gregory|fornavn=Timothy|utgiver=John Wiley and Sons|år=2010|isbn=978-1-4051-8471-7|utgivelsessted=Oxford|side=63|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Mange kirker ble bygget over hele byen, blant annet [[Hagia Sofia]], som forble verdens største katedral i tusen år.<ref name="klwa171">{{harvnb|Klimczuk|Warner|2009|p=171}}</ref> Andre forbedringer av byen foretatt av Konstantin inkluderte en omfattende renovering og utvidelse av [[At Meydani|Konstantinopels hippodrom]]. Med plass til titusenvis av tilskuere ble hippodromen sentral i samfunnslivet og i det 5. og 6. århundre, episenter for episoder med uro som blant annet [[Nikaopprøret]].<ref>{{cite web|last=Dash|first=Mike|url=http://blogs.smithsonianmag.com/history/2012/03/blue-versus-green-rocking-the-byzantine-empire/|title=Blue Versus Green: Rocking the Byzantine Empire|publisher=The Smithsonian Institution|work=Smithsonian Magazine|date=2. mars 2012|accessdate=30. juli 2012|språk=engelsk|archive-date=2012-08-05|archive-url=https://web.archive.org/web/20120805185404/http://blogs.smithsonianmag.com/history/2012/03/blue-versus-green-rocking-the-byzantine-empire/|url-status=yes}}</ref> Konstantinopels beliggenhet har bidratt til at byen forble en viktig del av historien; murene og befestningene langs kysten beskyttet i mange århundrer Europa mot inntrengere fra øst, og dermed også mot islams frammarsj.<ref name=":1" /> Under det meste av [[middelalderen]], som var sammenfallende med den siste delen av den bysantinske perioden, var Konstantinopel den største og rikeste byen på det europeiske kontinentet og til tider den største i verden. Det var også på denne tiden at mange nordiske [[viking]]er reiste til Konstantinopel, byen de kalte [[Miklagard]]. Det var spesielt de svenske vikingene som reiste dit som handelsmenn. Her handlet de på store basarer med arabere og grekere. Mange menn fra Norden gikk også i tjeneste hos den bysantiske keiseren i Miklagard, blant andre den senere [[Norge|norske]] kongen [[Harald Hardråde]]. Disse ble kalt [[væring]]er og utgjorde en garde av elitesoldater. Konstantinopels nedgang begynte etter [[det fjerde korstog]], da byen ble plyndret og herjet. Byen ble senere sentrum i [[Det latinske riket]], som ble skapt av de katolske korsfarerne for å erstatte det ortodokse bysantinske riket. Det latinske riket var kortvarig, og Det bysantinske riket ble gjenopprettet, riktignok svekket, i 1261. Konstantinopels kirker, forsvar, og grunnleggende tjenester var i forfall, og byens befolkning var redusert til mellom hundre tusen og en halv million i løpet av det 8. århundre. Ulike økonomiske og militære vedtak fattet av [[Andronikos II]], slik som reduksjonen av de militære styrkene, svekket imperiet og gjorde det mer utsatt for angrep. På midten av det 14. århundre, begynte [[Osmanere|osmanene]] en strategi for å ta mindre byer og tettsteder over tid, for på den måten å kutte Konstantinopels forsyningsveier og kvele byen sakte. Den 29. mai 1453, etter en åtte ukers beleiring (hvor den siste romerske keiseren, [[Konstantin XI]], ble drept), lyktes [[sultan]] [[Muhammad II|Mehmet II erobreren]] i å erobre Kontantinopel og erklærte byen den nye hovedstaden i [[Det osmanske rike]]. Timer senere red sultanen til Hagia Sofia og innkalte en imam for å forkynne [[Shahadah|den islamske trosbekjennelsen]], og konverterte dermed den store katedralen til en keiserlig moské. === Osmansk og tyrkisk styre === [[Fil:Süleymaniye Mosque, Istanbul.jpg|miniatyr|upright|Süleymaniyemoskeen er en av flere moskeer i Istanbul designet av [[Mimar Sinan]].]] Etter Konstantinopels fall begynte Mehmet II umiddelbart arbeidet med å revitalisere byen, som på den tiden også var blitt kjent som Istanbul. Han oppfordret de som hadde flyktet fra byen under beleiringen til å komme tilbake, og tvang muslimer, jøder og kristne fra andre deler av Anatolia til å bosette seg her. Sultanen inviterte folk fra hele Europa til hovedstaden sin, og skapte et kosmopolitisk samfunn som vedvarte gjennom mye av den osmanske perioden. Samtidig reparerte Mehmet II byens skadede infrastruktur, og fikk bygget [[Topkapipalasset]], sultanens offisielle residens. Osmanene forvandlet raskt byen fra en bastion for kristendommen til et symbol på islamsk kultur. Religiøse stiftelser ble etablert for å finansiere bygging av storslåtte keiserlige moskeer, ofte forbundet med skoler, sykehus og offentlige bad. [[Det osmanske dynastiet]] tok status som [[kalifat]] i 1517 og Istanbul forble hovedstaden i dette siste kalifatet i fire århundrer. [[Suleiman I den store|Suleiman den stores]] regjeringstid 1520-1566 var en periode med særlig store kunstneriske og arkitektoniske prestasjon, sjefsarkitekt [[Mimar Sinan]] utviklet flere ikoniske bygninger i byen, mens osmansk kunst som keramikk og [[kalligrafi]] blomstret. Den totale befolkningen i Istanbul utgjorde {{formatnum:570000}} ved slutten av det 18. århundre.<ref name="chfo">{{cite journal | last1=Chandler |first1=Tertius |last2=Fox |first2=Gerald |title=3000 Years of Urban Growth| url=https://archive.org/details/3000yearsofurban0000chan_v6h1 |year=1974|publisher=Academic Press|location=London|isbn=978-0-12-785109-9|ref=harv}}</ref> En periode med opprør i starten av det 19. århundre førte til fremgangen til den progressive sultan [[Mahmud II]] og til slutt til ''Tanzimatperioden'', som ga politiske reformer og introduserte ny teknologi til byen. Det ble bygget broer over [[Det gylne horn]] i denne perioden og Istanbul ble koblet til resten av det europeiske jernbanenettet i 1880. Moderne fasiliteter, som et stabilt vannettverk, strøm, telefon og trikker, ble gradvis introdusert til Istanbul i løpet av de neste tiårene, om enn noe senere enn til andre europeiske byer. Likevel var moderniseringsinnsatsen ikke nok til å hindre tilbakegangen til Det osmanske riket. [[Fil:RHS Lemnos.jpg|miniatyr|venstre|Det greske slagskipet «Lemnos» og torpedobåten ''Dafni'' utenfor kysten av Istanbul under okkupasjonen av byen]] I begynnelsen av det 20. århundre ble sultan [[Abd-ul-Hamid II]] kastet av ungtyrkernes statskupp og en rekke kriger plaget det skrantende rikets hovedstad. Den siste av disse, [[første verdenskrig]], resulterte i den britiske, franske og italienske okkupasjonen av Istanbul. Den siste osmanske sultanen, [[Mehmet VI]], ble forvist i november 1922, og året etter ble okkupasjonen av Istanbul avsluttet med signeringen av [[Lausannetraktaten]] og anerkjennelsen av republikken Tyrkia, erklært av [[Mustafa Kemal Atatürk]]. I de tidlige årene av republikken ble Istanbul oversett til fordel for [[Ankara]], valgt som Tyrkias hovedstad for å distansere det nye, sekulariserte landet fra sin osmanske historie. Men, fra slutten av 1940-tallet og tidlig på 1950-tallet, gjennomgikk Istanbul store strukturelle endringer. Nye offentlige plasser, boulevarder og avenyer ble bygget over hele byen, noen ganger på bekostning av historiske bygninger. Befolkningen i Istanbul begynte å raskt øke i 1970, da folk fra Anatolia flyttet til byen for å få jobb i de mange nye fabrikkene som ble bygget i utkanten av den viltvoksende metropolen. Denne plutselige, kraftige økningen i byens befolkning forårsaket en stor etterspørsel etter boliger, og mange tidligere avsidesliggende landsbyer og skoger ble oppslukt i byområde til Istanbul. == Geografi == [[Fil:Istanbul and Bosporus big.jpg|miniatyr|upright|Satellittbilde av Istanbul og [[Bosporos]]]] Istanbul ligger i nordvestlige Tyrkia i [[Marmararegionen]] og har et samlet areal på 5343 km². [[Bosporos]]stredet, som forbinder [[Marmarahavet]] til [[Svartehavet]], deler byen i en europeisk, [[Thrakia|thrakisk]] side som omfatter det historiske og økonomiske sentrum og en asiatisk, [[Anatolia|anatolisk]] side. Byen er videre delt av [[Det gylne horn]], en naturlig havn der det tidligere Bysants og Konstantinopel ble grunnlagt. Samløpet av Marmarahavet, Bosporos, og Det gylne horn i hjertet av dagens Istanbul har avskrekket angripende styrker i tusenvis av år og er fremdeles et fremtredende trekk ved byens landskap. I likhet med [[Romas syv høyder|Romamodellen]] sies den historiske halvøya å være preget av syv åser, hver av dem toppet av keiserlige moskeer. På den østligste av disse åsene ligger [[Topkapipalasset]] på [[Sarayburnu]]. På motsatt side av Det gylne er en annen, konisk ås, hvor den moderne bydelen Beyoğlu ligger. På grunn av topografien ble bygningene i Beyoğlu konstruert ved hjelp av terrasser med støttemurer, og veier ble lagt ut i form av trappetrinn. [[Üsküdar]] på den asiatiske siden viser tilsvarende kuperte egenskaper der terrenget gradvis strekker seg ned til Bosporoskysten, men landskapet i Şemsipaşa og Ayazma er brattere. Det høyeste punktet i Istanbul er [[Camlicahøyden]] på 288 meter. [[Fil:West-turkey-plates-cropped.gif|miniatyr|venstre|alt=En høy konsentrasjon av forkastningslinjer nordvest i Tyrkia, hvor de eurasiske og afrikanske platene møtes. Et lite antall forkastninger og rygger også vises under Middelhavet|[[Forkastning]]er i vestlige Tyrkia er konsentrert like sørvest for Istanbul, under Marmarahavet og nordlige [[Egeerhavet]]]] Istanbul ligger i nærheten av den nordanatoliske forkastningen, nær grensen mellom den [[Den afrikanske kontinentalplate|afrikanske]] og [[den eurasiske kontinentalplate]]n. Denne forkastningssonen, som går fra nordlige Anatolia til Marmarahavet, har vært årsak til flere dødelige jordskjelv i hele byens historie. Blant de mest ødeleggende av disse seismiske hendelsene var [[Jordskjelvet i Istanbul i 1509|jordskjelvet i 1509]], som forårsaket en tsunami som slo inn i veggene i byen og drepte mer enn {{formatnum:10000}} mennesker. Mer nylig, i 1999, førte [[Jordskjelvet i Izmit i 1999|et jordskjelv]] med episenter i nærheten [[İzmit]] til at {{formatnum:18000}} mennesker døde, deriblant {{formatnum:1000}} personer i Istanbuls forsteder. Folket i Istanbul er bekymret for at en enda mer katastrofal seismisk hendelse kan ligge i byens nære fremtid, tusenvis av nylig oppførte bygg ment å imøtekomme Istanbuls raskt økende befolkning kan ha blitt bygget for dårlig. Seismologer sier at risikoen for at et skjelv i [[Momentmagnitude|størrelsesorden]] 7,6 eller større rammer Istanbul innen 2030 er mer enn {{nowrap|60 prosent}}.<ref>{{cite journal|doi=10.1126/science.288.5466.661|last1=Parsons|first1=Tom|last2=Toda|first2=Shinji|last3=Stein|first3=Ross S.|last4=Barka|first4=Aykut|last5=Dieterich|first5=James H.|year=2000|title=Heightened Odds of Large Earthquakes Near Istanbul: An Interaction-Based Probability Calculation|journal=Science|pmid=10784447|publisher=The American Association for the Advancement of Science|location=Washington, D.C.|volume=288|issue=5466|pages=661–5|ref=harv | issn = 0036-8075}}</ref><ref>{{cite news|last=Traynor|first=Ian|title=A Disaster Waiting to Happen – Why a Huge Earthquake Near Istanbul Seems Inevitable|url=http://www.guardian.co.uk/world/2006/dec/09/turkey.naturaldisasters|work=The Guardian |location=UK |date=9. desember 2006|accessdate=13. juni 2010}}</ref> === Klima === [[Fil:Istanbul Köppen Map.png|thumb|Klima i Istanbul i henhold til [[Köppens klimaklassifisering]]:<br>Cfb : [[Maritimt klima]]<br>Cfa : [[Fuktig subtropisk klima]]<br>Csa : [[Middelhavsklima]]]] Istanbul ligger i grenselandet mellom [[fuktig subtropisk klima]]et ([[Köppens klimaklassifisering]]: ''Cfa'') og [[middelhavsklima]]et (Köppens klimaklassifisering: ''Csa'').<ref>{{harvnb|Kottek|Grieser|Beck|Rudolf|2006|p=261}}</ref> Men siden byen dekker et så stort område med varierende topografi har byen flere [[mikroklima]]. I nord Istanbul har et [[maritimt klima]] (Köppens klimaklassifisering: ''Cfb'') på grunn av fuktigheten fra Svartehavet og relativt mye vegetasjon. Klimaet i de mer folkerike områdene lenger sør er varmere og mindre fuktige.<ref>{{harvnb|Efe|Cürebal|2011|pp=716–7}}</ref> [[Fil:View of Levent financial district from Istanbul Sapphire.jpg|miniatyr|[[Levent]] forretningsdistrikt.]] Somrene i Istanbul er varme med høyest temperatur i juli og august, i snitt 28 ºC. Ekstrem varme er derimot sjelden, og temperaturen stiger bare over 32 ºC i snitt fem ganger per år.<ref name="wbase">{{cite web|url=http://www.weatherbase.com/weather/weatherall.php3?s=6071&refer=&cityname=Istanbul-Turkey&units=|publisher=WeatherBase |accessdate=21. august 2012 |title=Historical Weather for Istanbul, Turkey}}</ref> Regnfall er heller uvanlig om sommeren, bare fire til fem regndager per måned. Vintrene er kalde, våte og ofte med snø, og temperaturen i januar og februar er normalt omkring 4 ºC.<ref name="bbc-weather">{{cite web|url=http://www.bbc.co.uk/weather/745044|publisher=BBC Weather Centre|work=World Weather|title=Weather – Istanbul|accessdate=21. august 2012}}</ref> Snøen faller ofte tungt når den kommer, men snødekket og temperaturer under null varer sjelden mer enn få dager. Våren og høsten er mild, men ofte våt med ustabilt vær. Kjølige vinder fra nordvest og varme vinder fra sør, noen ganger i løpet av samme dag, skaper temperatursvingninger.<ref>{{cite web |last=Pelit |first=Attila |url=http://www.timeout.com/istanbul/features/306/when-to-go-to-istanbul |work=TimeOut Istanbul |title=When to Go to Istanbul |accessdate=19. desember 2011 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20111214232517/http://www.timeout.com/istanbul/features/306/when-to-go-to-istanbul |archivedate=2011-12-14 }} {{Kilde www |url=http://www.timeout.com/istanbul/features/306/when-to-go-to-istanbul |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-10-23 |arkiv-dato=2011-12-14 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20111214232517/http://www.timeout.com/istanbul/features/306/when-to-go-to-istanbul |url-status=yes }}</ref> Istanbul har alltid høy [[luftfuktighet]], noe som kan gjøre sommervarmen verre. Fuktigheten når generelt 80 % om morgenen og tåke er vanlig, selv om den som regel løser seg opp i løpet av formiddagen. Byen har tåke i snitt 228 dager i året, og konsentrasjonen er høyest om vinteren. [[Tordenvær]] er uvanlig, og skjer bare i snitt 23 dager hvert år, hyppigst om sommeren og tidlig på høsten.<ref name="wbase" /> Istanbul har i snitt 124 nedbørsdager og i snitt faller det 855 mm nedbør i året.<ref name="tsms">{{cite web |url=http://www.dmi.gov.tr/veridegerlendirme/yillik-toplam-yagis-verileri.aspx?m=istanbul |title=Yıllık Toplam Yağış Verileri |language=tyrkisk |trans_title=Annual Total Participation Data: Istanbul, Turkey |publisher=Turkish State Meteorological Service |accessdate=6. juli 2012 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20160312093300/http://dmi.gov.tr/veridegerlendirme/yillik-toplam-yagis-verileri.aspx?m=istanbul |archivedate=2016-03-12 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-07-06 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20160312093300/http://dmi.gov.tr/veridegerlendirme/yillik-toplam-yagis-verileri.aspx?m=istanbul |arkivdato=2016-03-12 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.dmi.gov.tr/veridegerlendirme/yillik-toplam-yagis-verileri.aspx?m=istanbul |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-10-23 |arkiv-dato=2011-10-08 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20111008215044/http://www.dmi.gov.tr/veridegerlendirme/yillik-toplam-yagis-verileri.aspx?m=istanbul |url-status=unfit }}</ref> Varmerekorden i byen er 40,5 ºC og kulderekorden er -16,1 ºC. Den største nedbørsmengden som er målt på en dag er 227 mm, mens det største snøfallet er 80 cm.<ref>{{cite web |url=http://www.dmi.gov.tr/files/kurumsal/ekitap/4mevsim2/s5152.pdf |title=İstanbul Bölge Müdürlüğü'ne Bağlı İstasyonlarda Ölçülen Ekstrem Değerler |language=tyrkisk |trans_title=Extreme Values Measured in Istanbul Regional Directorate |publisher=Turkish State Meteorological Service |accessdate=21. august 2012 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110524043933/http://www.dmi.gov.tr/files/kurumsal/ekitap/4mevsim2/s5152.pdf |archivedate=2011-05-24 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-08-21 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110524043933/http://www.dmi.gov.tr/files/kurumsal/ekitap/4mevsim2/s5152.pdf |arkivdato=2011-05-24 |url-status=død }}</ref><ref>{{cite web|url=http://journals.ametsoc.org/doi/abs/10.1175/1520-0493(1998)126%3C3036%3AMCBOTE%3E2.0.CO%3B2 |title=March 1987 Cyclone (Blizzard) over the Eastern Mediterranean and Balkan Region Associated with Blocking |publisher=American Meteorological Society |accessdate=27. juli 2010}}</ref> {{Vêrboks |stad = Istanbul |Jan maks C = 8.7 |Feb maks C = 9.1 |Mar maks C = 11.2 |Apr maks C = 16.5 |Mai maks C = 21.4 |Jun maks C = 26.0 |Jul maks C = 28.4 |Aug maks C = 28.5 |Sep maks C = 25.0 |Okt maks C = 20.1 |Nov maks C = 15.3 |Des maks C = 11.1 |år maks C = 18.8 |Jan normal C = 5.8 |Feb normal C = 6.0 |Mar normal C = 7.6 |Apr normal C = 12.1 |Mai normal C = 16.7 |Jun normal C = 21.0 |Jul normal C = 23.5 |Aug normal C = 23.6 |Sep normal C = 20.3 |Okt normal C = 16.1 |Nov normal C = 11.9 |Des normal C = 8.2 |år normal C = 14.4 |Jan min C = 2.9 |Feb min C = 2.8 |Mar min C = 3.9 |Apr min C = 7.7 |Mai min C = 12.0 |Jun min C = 16.0 |Jul min C = 18.5 |Aug min C = 18.7 |Sep min C = 15.5 |Okt min C = 12.0 |Nov min C = 8.5 |Des min C = 5.3 |år min C = 10.5 |Jan nedbør mm = 100.9 |Feb nedbør mm = 80.9 |Mar nedbør mm = 69.6 |Apr nedbør mm = 45.4 |Mai nedbør mm = 35.5 |Jun nedbør mm = 37.5 |Jul nedbør mm = 39.0 |Aug nedbør mm = 46.3 |Sep nedbør mm = 62.9 |Okt nedbør mm = 100.7 |Nov nedbør mm = 108.6 |Des nedbør mm = 124.7 |år nedbør mm = 852.0 |Jan nedbørdagar = 17.7 |Feb nedbørdagar = 15.3 |Mar nedbørdagar = 13.6 |Apr nedbørdagar = 10.3 |Mai nedbørdagar = 7.8 |Jun nedbørdagar = 5.3 |Jul nedbørdagar = 3.6 |Aug nedbørdagar = 4.0 |Sep nedbørdagar = 6.1 |Okt nedbørdagar = 10.3 |Nov nedbørdagar = 12.9 |Des nedbørdagar = 16.9 |år nedbørdagar = 123.8 |eining nedbørdagar = 0.1 mm |kjelde 1=[[World Meteorological Organization]]<ref name="wmo">{{cite web|url=http://www.worldweather.org/014/c00047.htm|title=Weather Information for Istanbul|publisher=World Meteorological Organization|work=World Weather Information Service|accessdate=21. august 2012|archive-date=2018-07-29|archive-url=https://web.archive.org/web/20180729111809/http://www.worldweather.org/014/c00047.htm|url-status=yes}}</ref>}} == Befolkning == {| class="toccolours" style="clear: right; float: right; border-spacing: 0; margin: 0 0 1em 1em; width: 27em; text-align: center;" |+ <span style="font-size: 110%;">'''Befolkningsutvikling'''</span> |- ! colspan="2" | Før republikken ! colspan="3" style="border-left: 1px solid black;" | Etter republikken |- ! style="border-bottom: 1px solid black; padding: 1px;" | År ! style="border-bottom: 1px solid black; padding: 1px;" | Ant. ! style="border-bottom: 1px solid black; padding: 1px; border-left: 1px solid black;" | År ! style="border-bottom: 1px solid black; padding: 1px;" | Ant. ! style="border-bottom: 1px solid black; padding: 1px;" | ±% |- ! 100 | {{formatnum:36000}} ! style="border-left: 1px solid black;" | 1924 | {{formatnum:500000}} | — |- ! 361 | {{formatnum:300000}} ! style="border-left: 1px solid black;" | 1927 | {{formatnum:680000}} | +36,0% |- ! 500 | {{formatnum:400000}} ! style="border-left: 1px solid black;" | 1935 | {{formatnum:741000}} | +9,0% |- ! 600-tallet | 150–{{formatnum:350000}} ! style="border-left: 1px solid black;" | 1940 | {{formatnum:793000}} | +8,4% |- ! 700-tallet | 125–{{formatnum:500000}} ! style="border-left: 1px solid black;" | 1945 | {{formatnum:860000}} | +8,4% |- ! 800-tallet | 50–{{formatnum:250000}} ! style="border-left: 1px solid black;" | 1950 | {{formatnum:983000}} | +14,3% |- ! 1000 | 150–{{formatnum:300000}} ! style="border-left: 1px solid black;" | 1955 | {{formatnum:1258000}} | +28,0% |- ! 1100 | {{formatnum:200000}} ! style="border-left: 1px solid black;" | 1960 | {{formatnum:1466000}} | +16,5% |- ! 1200 | {{formatnum:150000}} ! style="border-left: 1px solid black;" | 1965 | {{formatnum:1742000}} | +18,8% |- ! [[Det latinske riket|1261]] | {{formatnum:100000}} ! style="border-left: 1px solid black;" | 1970 | {{formatnum:2132000}} | +22,4% |- ! 1350 | {{formatnum:80000}} ! style="border-left: 1px solid black;" | 1975 | {{formatnum:2547000}} | +19,5% |- ! [[1453]] | {{formatnum:45000}} ! style="border-left: 1px solid black;" | 1980 | {{formatnum:2772000}} | +8,8% |- ! 1500 | {{formatnum:200000}} ! style="border-left: 1px solid black;" | 1985 | {{formatnum:5475000}} | +97,5% |- ! 1550 | {{formatnum:660000}} ! style="border-left: 1px solid black;" | 1990 | {{formatnum:7620000}} | +39,2% |- ! 1700 | {{formatnum:700000}} ! style="border-left: 1px solid black;" | 1995 | {{formatnum:9260000}} | +21,5% |- ! 1800 | {{formatnum:570000}} ! style="border-left: 1px solid black;" | 2000 | {{formatnum:10923000}} | +18,0% |- ! 1850 | {{formatnum:785000}} ! style="border-left: 1px solid black;" | 2005 | {{formatnum:12061000}} | +10,4% |- ! [[Første verdenskrig|1914]] | {{formatnum:1125000}} ! style="border-left: 1px solid black;" | 2010 | {{formatnum:13256000}} | +9,9% |- | colspan="5" | <span style="font-size: 90%;">Tallene fra tiden før republikken er anslag</span> |} Stor-Istanbul hadde i 2000 en befolkning på 10 millioner, hvorav 9,1 millioner i selve byen og 0,9 millioner i mindre, spredte tettbebyggelser.{{tr}} Istanbul mottar stadig innflyttere fra andre deler av landet og har en årlig vekst som ligger betydelig over landsgjennomsnittet.{{tr}} I seinere år har den ligget på over 3%.{{tr}} I motsetning til de fleste byer i Vest-Europa er den minst velstående delen av befolkningen bosatt i de sentrale bydelene, mens befolkningen i de moderne forstedene består av relativt sett bedrestilte sosiale grupper. Det finnes likevel mange forsteder med en befolkning med lav gjennomsnittsinntekt, som [[Gaziosmanpaşa]], [[Esenler]], [[Güngören]], [[Ümraniye]] og [[Beykoz]]. == Kultur == [[Fil:Hagia Sophia Mars 2013.jpg|høyre|mini|[[Hagia Sofia]]]] Dagens Istanbul har et pulserende liv, og her møtes øst og vest. Kjente kulturminner er [[Hagia Sofia]], som etter å ha vært kristen kirke, [[moské]], museum og etter 2020 igjen en moské. Det finnes en rekke andre bevarte kirker fra bysantinsk tid, ettersom byen var et arnested for utviklingen av [[bysantinsk arkitektur]] og [[bysantinsk kunst]]. De fleste av disse opprinnelige kirkene har vært eller er moskeer. Byen har også en rekke kjente moskeer oppført etter tyrkernes erobring. Mest kjent er [[Den blå moské]] (''Sultanahmet Camii''), som er dekket innvendig med tyrkiske fliser i fine mønstre og har seks [[Minaret|minareter]]. Byen har vært sete for både keisere og sultaner. Arkeologer som drev utgravninger på 1930-tallet oppdaget det som må ha vært keiserpalasset eller Det Store Palasset. Her er bevart et unikt verdslig mosaikkgulv med pastorale scener og dyrescener. Gulvet har vært vanskelig å datere, men mann regner med at det er laget en eller annen gang på 600-tallet. Bedre kjent er [[Topkapipalasset]], hvor sultanen bodde og hadde sitt [[harem]]. Byen er også kjent for sin godt bevarte [[basar]], hvor en kan kjøpe tepper, gull og en mengde andre varer. === Istanbul i litteraturen === En rekke kjente personer har tilbrakt deler av sitt liv i Istanbul, bl.a. [[Agatha Christie]]. Deler av filmen ''Mord på Orientekspressen'' ble filmet på jernbanestasjonen der. Tyrkias mest kjente nålevende forfatter, [[Nobelprisen|nobelprisvinneren]] [[Orhan Pamuk]] (født i [[1952]]), har skildret sin hjemby Istanbul i flere bøker. Gjennombruddsromanen ''Lys og mørke'' fra [[1979]] er fortellingen om tre generasjoner av en rik familie som bodde i det strøket av byen hvor Pamuk selv vokste opp. Den kom i ny utgave i [[1982]] under tittelen ''Cerdet Bey og hans sønner''. ''Mitt navn er Karmosin'' fra [[2000]], på norsk i 2003, gjorde ham for alvor kjent for et internasjonalt publikum. Handlingen er lagt til Istanbul vinteren 1591, i Sultan Murat IIIs regjeringstid. I [[2006]] utkom hans egen, delvis selvbiografiske, fortelling om byen, ''Istanbul: byen og minnene''. == Transport == {{hoved|Transport i Istanbul}} Konstantinopel fikk tidlig et godt utbygd nett av trikkelinjer. Utover på 1900-tallet ble imidlertid trikken forsømt, og kollektivtransporten gikk mer og mer over på buss. Fra 1990-årene har økende problemer med trafikkavviklingen tvunget fram en satsing på skinnegående kollektivtransport, og Istanbul er i dag i ferd med å bygge opp et moderne nett av [[metro]]-, [[light rail]]- og trikkelinjer. Båt har til alle tider vært et viktig transportmiddel mellom de ulike bydelene og mellom Istanbul og nabobyene. To veibruer over Bosporos har redusert båttrafikkens omfang, og avtok ytterligere da [[Marmaray|den nye jernbanetunnelen]] under Bosporos åpnet i 2008. == Administrasjon == [[Fil:Istanbul and Bosporus big.jpg|200px|miniatyr|Satellittfoto av Istanbul]] Administrasjonen er fordelt på to nivåer. Det øverste nivået er en storbykommune – Istanbul Büyükşehir Belediyesi (IBB) – som dekker et område på 1830 km² mellom [[Marmarahavet]] og [[Svartehavet]] i en bredde på ca. 30 km på hver side av [[Bosporos]]. Under storbykommunen er det 27 distriktskommuner. Det er direkte valg til kommunestyrene hvert 5. år. 1/5 av representantene i distriktskommunestyrene tar sete i rådet i storbykommunen, som er dens høyeste organ. En eksekutivkomite forestår den daglige styringen av storkommunen. Borgermester i storkommunen var mellom 2004 og septenber 2017 [[Kadir Topbaş]] fra partiet [[Adalet ve Kalkınma Partisi|AKP]].<ref>{{Kilde avis|tittel=İBB Başkanı Kadir Topbaş istifa etti|url=http://www.cumhuriyet.com.tr/haber/turkiye/829455/iBB_Baskani_Kadir_Topbas_istifa_etti.html|besøksdato=2017-11-24}}</ref> === Distriktskommuner === {{Kolonner|Europeisk del}} * [[Avcılar]] * [[Küçükçekmece]] * [[Bakırköy]] * [[Bahçelievler (İstanbul)|Bahçelievler]] * [[Bağcılar]] * [[Güngören]] * [[Esenler]] * [[Bayrampaşa]] * [[Zeytinburnu]] * [[Fatih]] * [[Eminönü]] * [[Beyoğlu]] * [[Beşiktaş]] * [[Şişli]] * [[Kâğıthane|Kağıthane]] * [[Sarıyer]] * [[Gaziosmanpaşa]] * [[Eyüp]] {{Kolonner|Asiatisk del}} [[Fil:Map of the Districts of Istanbul.png|miniatyr|«Bydeler»/distriktskommuner]] * [[Üsküdar]] * [[Beykoz]] * [[Kadıköy]] * [[Kartal]] * [[Pendik]] * [[Tuzla (Istanbul)|Tuzla]] * [[Ümraniye]] * [[Prinseøyene|Adalar]] * [[Maltepe]] * [[Ataşehir]] == Fotnoter == {{Fotnoter}} == Referanser == <references/> == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} * {{språkikon|en}} {{Wikivoyage|Istanbul}} * [https://web.archive.org/web/20070830200545/http://www.istanbulcityguide.com/ Istanbul cityguide] * [http://www.virtualistanbul.com/ Virtual Istanbul] * [http://www.pbase.com/dosseman/istanbul_turkey&page=all Bilder fra Istanbul] * [https://web.archive.org/web/20070929092554/http://kunsthistorie.com/galleri/index.php?album=Tyrkia%2FDet+store+palasset,+Istanbul&sortby=name&order=asc Bilder fra Det Store palasset] * [https://web.archive.org/web/20070929091021/http://kunsthistorie.com/galleri/index.php?album=Tyrkia%2FHagia+Sophia+Istanbul&sortby=name&order=asc Bilder fra Hagia Sofia] * [https://web.archive.org/web/20060819061207/http://perso.orange.fr/istanbul/ Istanbul forever] {{Europeisk kulturhovedstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Istanbul| ]] [[Kategori:Tidligere hovedsteder]] [[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]] [[Kategori:Bosetninger etablert på 600-tallet f.Kr.]] [[Kategori:660 f.Kr.]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Istanbul
(
rediger
)
Mal:Abbr
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Byline/stil.css
(
rediger
)
Mal:Cite journal
(
rediger
)
Mal:Cite news
(
rediger
)
Mal:Cite web
(
rediger
)
Mal:Clear
(
rediger
)
Mal:Commonscat fra Wikidata
(
rediger
)
Mal:Efn
(
rediger
)
Mal:Europeisk kulturhovedstad
(
rediger
)
Mal:Fix
(
rediger
)
Mal:Fix/category
(
rediger
)
Mal:Flagg
(
rediger
)
Mal:Flagg/Tyrkia
(
rediger
)
Mal:Fotnoter
(
rediger
)
Mal:Harvnb
(
rediger
)
Mal:Hexadesimal
(
rediger
)
Mal:Hlist/styles.css
(
rediger
)
Mal:Hoved
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Ifsubst
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks 4rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks bilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks bildestørrelse
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltbilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltrad
(
rediger
)
Mal:Infoboks geografi
(
rediger
)
Mal:Infoboks geografi grunnmal
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:Kilde artikkel
(
rediger
)
Mal:Kilde avis
(
rediger
)
Mal:Kilde bok
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Klimatabell
(
rediger
)
Mal:Klimatabell/Stolpe
(
rediger
)
Mal:Klimatabell/cold
(
rediger
)
Mal:Klimatabell/colp
(
rediger
)
Mal:Klimatabell/colt
(
rediger
)
Mal:Klimatabell/enkellinje/date
(
rediger
)
Mal:Klimatabell/linje
(
rediger
)
Mal:Klimatabell/linje/date
(
rediger
)
Mal:Kolonner
(
rediger
)
Mal:Kolonner/stil.css
(
rediger
)
Mal:Koord+kart
(
rediger
)
Mal:Main other
(
rediger
)
Mal:Navboks
(
rediger
)
Mal:Nowrap
(
rediger
)
Mal:Nummerering
(
rediger
)
Mal:Nummerering/style.css
(
rediger
)
Mal:Offisielle lenker
(
rediger
)
Mal:Språkikon
(
rediger
)
Mal:Tr
(
rediger
)
Mal:Trenger referanse
(
rediger
)
Mal:URL
(
rediger
)
Mal:URL2
(
rediger
)
Mal:Utdypende artikkel
(
rediger
)
Mal:Vêrboks
(
rediger
)
Mal:Wikidata-norsk
(
rediger
)
Mal:Wikivoyage
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:Check for unknown parameters
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:Footnotes
(
rediger
)
Modul:Footnotes/anchor id list
(
rediger
)
Modul:Footnotes/anchor id list/data
(
rediger
)
Modul:Footnotes/whitelist
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:GetParameters
(
rediger
)
Modul:I18n
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Iboks
(
rediger
)
Modul:Kartposisjon
(
rediger
)
Modul:Kartposisjon/data/Tyrkia
(
rediger
)
Modul:Kartposisjon/multi
(
rediger
)
Modul:Mapframe
(
rediger
)
Modul:Math
(
rediger
)
Modul:Navbar
(
rediger
)
Modul:Navbar/configuration
(
rediger
)
Modul:Navboks
(
rediger
)
Modul:Navbox/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbox/styles.css
(
rediger
)
Modul:Reference score
(
rediger
)
Modul:Reference score/conf
(
rediger
)
Modul:Reference score/i18n
(
rediger
)
Modul:String
(
rediger
)
Modul:String2
(
rediger
)
Modul:URL
(
rediger
)
Modul:Unsubst
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataBilde
(
rediger
)
Modul:WikidataCommonscat
(
rediger
)
Modul:WikidataDato
(
rediger
)
Modul:WikidataFlaggbilde
(
rediger
)
Modul:WikidataIB
(
rediger
)
Modul:WikidataIB/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataIB/nolinks
(
rediger
)
Modul:WikidataIB/titleformats
(
rediger
)
Modul:WikidataListe
(
rediger
)
Modul:WikidataListe/conf
(
rediger
)
Modul:WikidataParameter
(
rediger
)
Modul:WikidataVåpenbilde
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 6 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:CS1-vedlikehold: Uheldig URL
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon