Redigerer Issyk-Kul

{{Infoboks vannmasse
| navn = Issyk-Kul
| undertekst = 
| bilde = Issyk Kul.jpg
| bildetekst = [[NASA]]-bilde, tatt september 1992
| land = Kirgisistan
| inndelingnavn = 
| inndeling = 
| vassdrag = 
| areal = 6 236
| areal_ref = <ref name="baetov">{{Kilde bok
| tittel=Managing Lakes and Their Basins for Sustainable Use: A Report for Lake Basin Managers and Stakeholders
| kapittelurl=http://www.worldlakes.org/uploads/13_Lake_Issyk-Kul_27February2006.pdf
| artikkel=Lake Issyk-Kul: experiences and lessons learned brief
| år=2006
| forfatter=R. Baetov
| forlag=International Lake Enviroment Committee Foundation
| utgivelsessted=Kuatsu, Japan
| side=193–204
| isbn=4-9901546-2-2
| besøksdato=2014-03-06
| arkiv-dato=2016-10-10
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161010030942/http://www.worldlakes.org/uploads/13_Lake_Issyk-Kul_27February2006.pdf
| url-status=yes
}}</ref>
| høyde = 1 607
| høyde_ref = 
| lengde = 180
| bredde = 60
| dybde = 668
| snittdybde = 280
| dybde_ref = <ref name="baetov"/>
| omkrets = 688
| omkrets_ref = <ref name="baetov"/>
| volum = 1 738
| volum_ref = <ref name="baetov"/>
| nedbørfelt = 15 844 <!-- eks. innsjøens areal -->
| nedbørfelt_ref = <ref name="baetov"/>
| tilløp = [[Isbre|Breelver]]
| utløp = [[Fordampning]]
| zoom = 5
}}
'''Issyk-Kul''' ([[kirgisisk]] Ысык-Көл – ''Yssykköl'', «varm sjø»; [[russisk]] Иссык-Куль) er en [[innsjø]] i [[Kirgisistan]]. Den er den nest største høyfjellssjøen i verden etter [[Titicacasjøen]], og Issyk-Kul er en viktig biologisk og økonomisk ressurs for Kirgisistan.
 
Innsjøen har ikke avløp, og vannet er litt [[Saltsjø|salt]]. Saltholdigheten er svært lav, 0,6 %, omtrent en sjettedel av [[Sjøvann|havvann]]. Navnet «varm sjø» kommer av at innsjøen aldri fryser. Dette gjør den til en viktig rasteplass for [[trekkfugl]]er. Issyk-Kul er blant de [[Gammel innsjø|eldste innsjøene]] på jorda, omtrent 25 millioner år gammel. Den høye alderen skyldes [[Platetektonikk|tektoniske]] krefter som gjør at bunnen synker inn slik at innsjøen ikke blir fylt igjen av sedimenter. 

En av de nordlige rutene til [[Silkeveien]] passerte nær Issyk-Kul, og det finnes mange spor etter gamle sivilisasjoner. [[Turisme]] er nå en viktig næring for områdene rundt sjøen. Utsetting av fremmede fiskearter og mangelfull forvaltning har ødelagt fisket i innsjøen. Det er også mange andre miljøtrusler mot denne unike innsjøen. Innsjøen er et [[Ramsar-konvensjonen|ramsarområde]], og det er etablert et [[biosfærereservat]] som omfatter både innsjøen og området rundt.

== Fysisk geografi ==
=== Generelt ===
[[Fil:Karakol Valley.jpg|miniatyr|Ei elv som renner til Issyk-Kul. Trærne er ''[[Picea schrenkiana]]'' {{byline|Ondřej Žváček}}]]
Issyk-Kul ligger 1607 [[Meter over havet|moh.]] i et [[Endorheisk bekken|bekken]] i det nordlige [[Tian Shan]], med [[Kungei-Alatau]]-kjeden i nord og [[Terskej-Alatau]]-kjeden i sør. Fjelltoppene har en høyde på 4000–5200&nbsp;moh., og innenfor [[Nedbørfelt|nedslagsfeltet]] er det 834 [[isbre]]er. Nedslagsfeltet omfatter ellers [[beite]]marker, [[frukt]]hager, [[barskog]], [[steppe]]r og [[halvørken]]. 

Ringen av fjell som omgir innsjøen, er brutt i [[Boomravinen]] der elva [[Tsju]] renner ut mot nord. Tsju renner i sitt øvre løp mot Issyk-Kul, men snur så mot ravinen bare seks kilometer fra sjøen. Kutemalda-rennen forbinder Tsju og Issyk-Kul, og når det er flom i Tsju, hender det at vann renner inn i innsjøen.<ref name="baetov"/> Med en dybde på 668&nbsp;m er Issyk-Kul den sjuende dypeste innsjøen i verden, og den er den ellevte største innsjøen etter volum.

118 elver og bekker renner mot Issyk-Kul, men bare 49 når fram til innsjøen. Den meste av tilrenningen er til den østre delen, der det er mest nedbør.<ref name="baetov" /> Årsnedbøren varierer fra 115&nbsp;mm i vest til 410&nbsp;mm i øst, men når 800–900&nbsp;mm oppe i fjellene. [[Likevektslinje]]n for isbreene ligger på 3700–4100&nbsp;moh., men i nordskråninger når noen bretunger ned til 3000–3200&nbsp;moh.<ref name="grosswald">{{Kilde artikkel
| forfatter=M.G. Grosswald, M. Kuhle og J.L. Fastook 
| tittel=Würm glaciation of Lake Issyk-Kul area, Tian Shan Mts.: a case study in glacial history of Central Asia
| publikasjon=GeoJournal 
| utgivelsesår=1994
| bind=33
| nummer=2–3
| side=273–310
| doi=10.1007/BF00812878
| issn=1572-9893}}</ref>

Løsmassene i området er [[Permeabilitet (geologi)|permeable]], og mye av tilførselen av vann til Issyk-Kul skjer gjennom [[grunnvann]]et. For perioden 1946–1965 er følgende vannregnskap satt opp: overflatevann til sjøen 40,9&nbsp;m³/s, nedbør som faller på sjøen 56,7&nbsp;m³/s og grunnvann til sjøen 64,8&nbsp;m³/s. [[Fordampning]] fra sjøen var 161&nbsp;m³/s.<ref name="kulenbekov">{{Kilde artikkel
| tittel=Investigation of the natural uranium content in the Issyk-Kul Lake
| publikasjon=Freiberg Online Geology
| url=http://tu-freiberg.de/sites/default/files/media/institut-fuer-geologie-718/pdf/fog_volume_33.pdf
| utgivelsesår=2012
| forfatter=Z. Kulenbekov og B.J. Merkel
| bind=33
| side=3–45
| issn=1434-7512
| besøksdato=2014-04-02
| arkiv-dato=2014-04-07
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140407085426/http://tu-freiberg.de/sites/default/files/media/institut-fuer-geologie-718/pdf/fog_volume_33.pdf
| url-status=yes
}}</ref> 

Grunne områder finnes bare vest og øst i innsjøen. Her blir det langsomt dypere ut til 200&nbsp;m, der det er et bratt stup ned til det sentrale dypet. Dette området er rektangulært, flatt og har en maksimal dybde på 668&nbsp;m. Langs nord- og sørbredden er det nesten ikke grunne områder, og her stuper bunnen raskt ned til det flate området. De bratte skråningene har dype gjel som frakter [[sediment]]er fra bredden ned til dypet. I øst ligger gjelene i forlengelsen av eksisterende elveoser, mens de i vest er forbundet med de gamle inn- og utløpene til Tsju.<ref name="giralt">{{Kilde bok
| tittel=Dying and Dead Seas Climatic Versus Anthropic Causes 
| artikkel=1,000-Year environmental history of Lake Issyk-Kul
| år=2004
| forfatter=S. Giralt m.fl.
| redaktør=J.C.J. Nihoul, P.O. Zavialov og P.P. Micklin 
| forlag=NATO Science Series: IV: Earth and Environmental Sciences
| doi=10.1007/978-94-007-0967-6_10
| kapittelurl=http://nbn-resolving.de/urn:nbn:de:bsz:352-215769
| side=253–285
| isbn=978-94-007-0967-6}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| tittel=Seismic data reveal lake-level changes in Lake Issyk-Kul, Kyrgyzstan
| publikasjon=American Geophysical Union, Fall Meeting 2013, abstract #PP53A-1989
| bibcode=2013AGUFMPP53A1989G
| utgivelsesår=2013
| forfatter=C. Gebhardt m.fl.}}</ref>

=== Fysiske og kjemiske forhold ===
[[Fil:Issyk-Kol Gull (3976723972).jpg|miniatyr|En [[hettemåke]] i vinterdrakt flyr over det klare vannet i Issyk-Kul {{byline|Peretz Partensky fra San Francisco, USA}}]]
Issyk-Kul er en [[oligotrof]] til hyperoligotrof innsjø med et [[fosfor]]innhold på 2–3,8&nbsp;μg/l.<ref name="giralt" /> Høye bølger og sterke strømmer gjør at mye luft blandes inn, og [[oksygen]]innholdet er høyt. [[Salinitet]]en er 5,968&nbsp;mg/l. Vannet er svært klart og minner om havvann. Ute på de åpne delene av innsjøen er [[siktedyp]]et målt til 30–35&nbsp;m med Secchi-skive. Vannstanden stiger med 21–22&nbsp;cm om våren og sommeren på grunn av snø og isbreer som smelter, og synker tilsvarende om høsten og vinteren.<ref name="baetov" />

Viktige [[ion]]er i vannet er [[Kalsium|Ca<sup>2+</sup>]], [[Magnesium|Mg<sup>2+</sup>]], [[Natrium|Na<sup>+</sup>]], [[Kalium|K<sup>+</sup>]], [[Hydrogenkarbonat|HCO<sub>3</sub><sup>-</sup>]], [[Sulfat|SO<sub>4</sub><sup>2-</sup>]] og [[Klor|Cl<sup>−</sup>]].<ref name="kulenbekov" /> [[Alkalitet]]en varierer mellom 310–330&nbsp;mg/l, og [[kalsium]]innholdet er omtrent 115 mg/l. Mineralene [[kalsitt]], monohydrokalsitt og vateritt [[Fellingsreaksjon|felles]] ut i bunnsedimentene. Ved overflaten er [[pH]] 8,75, mens pH er nesten 8,0 ved bunnen. Overflatetemperaturen er 2–3&nbsp;°C i januar og 19–20&nbsp;°C i juli. Dypere enn 100&nbsp;m er temperaturen konstant 3,5–4,5&nbsp;°C hele året. Bunnvannet er rikt på oksygen, 6,5–7,5&nbsp;mg/l, noe som viser at det er god sirkulasjon i innsjøen.<ref name="giralt" />

Issyk-Kul er en [[monomiktisk]] innsjø; vannet sirkulerer i bare én periode om året.<ref name="giralt" /> I den varme årstiden strømmer overflatevann fra midten av innsjøen ut mot breddene, samtidig som vann fra dypet kommer opp i midten. [[Termoklin]]en ligger 5–10&nbsp;m dypt på midten, mens det langs breddene ligger på 20–30&nbsp;m på grunn av det varme vannet som strømmer inn. I tillegg finnes det [[oppstrømning]]er ved breddene, på steder der vinden presser overflatevann utover. Det er som regel to vinddrevne hovedstrømmer, en vestlig langs nordbredden og en østlig langs sørbredden.<ref name="petr">{{Kilde bok
| forfatter=K.A. Savvaitova og T. Petr
| redaktør=T. Petr
| utgivelsesår=1999
| artikkel=Fish and fisheries in Lake Issyk-Kul (Tien Shan), River Chu, and Pamir lakes
| tittel=Fish and Fisheries at Higher Altitudes: Asia: FAO Fisheries Technical Paper No. 385
| side=168–186
| forlag=[[FNs organisasjon for ernæring og landbruk|FAO]]
| utgivelsessted=Roma
| kapittelurl=http://www.fao.org/docrep/003/x2614e/x2614e10.htm
| isbn=92-5-104309-4}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| tittel=Recent hydrographic measurements in the Lake Issyk Kul: coastal currents, thermohaline structure, water quality indicators
| publikasjon=EGU General Assembly 2015, avholdt 12.-17. april 2015 i Wien, id.2737
| bibcode=2015EGUGA..17.2737Z
| utgivelsesår=2015
| forfatter=P.O. Zavialov m.fl.}}</ref> 

Vannet i Issyk-Kul har et naturlig høyt innhold av [[uran]], 62–65&nbsp;μg/l. Havvann inneholder til sammenligning bare 0,1–5,9&nbsp;μg/l. Årsakene til dette er ikke kjent i detalj, men elver og jordsmonn i nedslagfeltet inneholder også mer uran enn normalt.<ref name="kulenbekov" />

=== Vannstandsvariasjoner ===
Gamle kinesiske og russiske kart viser at Issyk-Kul hadde avløp gjennom Tsju fra [[17. århundre|1600-]] til midten av [[19. århundre|1800-tallet]]. Dagens vannspeil ligger på 1607&nbsp;moh., mens [[sadelpunkt]]et mot Tsju ligger 1620&nbsp;moh. Vannivået var altså betydelig høyere, men arealet var ikke mye større på grunn av at breddene er bratte. Fra [[11. århundre|1000-]] til [[14. århundre|1300-tallet]] var derimot vannivået lavere enn i dag, noe som forklarer ruinene som ligger på 3–6&nbsp;m dybde i innsjøen.<ref>{{Kilde artikkel
| tittel=The lake-level changes in Central Asia during the last 1000 years based on historical map
| publikasjon=Proceedings of International Workshop on Reconceptualizing Cultural and Environmental Change in Central Asia: An Historical Perspective on the Future
| url=http://www.chikyu.ac.jp/ilipro/page/18-publication/workshop-book/workshop-book_individual%20files/1-2_Narama.pdf
| utgivelsesår=2010
| forfatter=C. Narama m.fl.
| side=11–27}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| tittel=A high resolution record of Central Asian climate change over the last 1,000 years from Lake Issyk-Kul, Kyrgyzstan
| publikasjon=American Geophysical Union, Fall Meeting 2001, abstract #PP22A-0490
| bibcode=2001AGUFMPP22A0490R
| utgivelsesår=2001
| forfatter=R.D. Ricketts og K.A. Rasmussen}}</ref>

Terrasser med innsjøsedimenter finnes opp til en høyde på 1640&nbsp;moh. [[Karbondatering]] av disse sedimentene viser at vannspeilet til Issyk-Kul hadde en høyde på 1610–1640&nbsp;moh. i lange perioder mellom 26&nbsp;000 og 10&nbsp;000 år siden.

Dateringene viser også at vannivået var lavere enn i dag i perioden fra 10&nbsp;000 til 300 år før nåtiden. Dette kan skyldes at bunnen har sunket på grunn av tektoniske krefter. I skråningen ned mot dypet er det dype gjel som slutter på 110–120&nbsp;m dyp. Disse gjelene er dannet av elver mens skråningen lå over vannspeilet. [[Den lille istid]]en kan være årsaken til det høye nivået på innsjøen fram til midten av 1800-tallet.<ref name="roman">{{Kilde bok
| tittel=Lake Issyk-Kul: Its Natural Environment
| artikkel=Water level variations and water balance of Lake Issyk-Kul
| år=2002
| redaktør=J. Klerkx og B. Imanackunov 
| forfatter=V.V. Romanovsky
| forlag=NATO Science Series
| side=45–57
| doi=10.1007/978-94-010-0491-6_4
| isbn=978-94-010-0491-6}}</ref>

Under [[Weichsel (glasial)|siste istid]] var isbreene mye større enn i nåtiden. Ved Issyk-Kul er det [[endemorene]]r 1600–1700&nbsp;moh., og i Tsju-dalen går de ned til 1200&nbsp;moh. Tsju ble demt opp av is, og vannstanden ble hevet i Issyk-Kul. Breene har kalvet direkte i innsjøen. Episoder der vannet har brutt igjennom demningen har bidratt til å danne Boomravinen, og israndavsetninger har ledet Tsju unna Issyk-Kul.<ref name="grosswald" />

=== Geologi ===
[[Fil:Tien shan sat.jpg|miniatyr|Satellittbilde av Tian Shan med Issyk-Kul øverst og Tarim nede til venstre. {{Byline|[[NASA]]}}]]
Tian Shan er dannet som en følge av kollisjonen mellom [[Den indiske kontinentalplate|den indiske]] og [[den eurasiske kontinentalplate]]n, selv om selve plategrensen ligger langt sør for fjellkjeden. Den samme kollisjonen har skapt [[Himalaya]], [[Pamir]], [[Hindu Kush]] og andre fjellkjeder i [[Asia]]. ''Tian Shan'' betyr «himmelsk fjell» på [[kinesisk]]. Den høyeste toppen i Tian Shan er [[Zjengisj Tsjokusu]] på 7439&nbsp;moh., som ligger ca. 200&nbsp;km sørøst for Issyk-Kul. Ikke noe annet sted på jorda finnes så høye fjell så langt fra [[ekvator]].

I bunnen av Issyk-Kul-bekkenet ligger en plate av [[Prekambrium|prekambrisk]] [[grunnfjell]], et såkalt mikrokontinent. En tilsvarende, men mye større plate ligger under [[Tarimbekkenet]] lenger sørøst. Disse mikrokontinentene har hatt stor betydning for dannelsen av Tian Shan. De har holdt seg stabile mens krefter fra kollisjonen mellom kontinentalplatene har [[Fjellkjedefolding|foldet]] fjellkjeder mellom dem. Fjellkjedefoldingen pågår fortsatt, og det er jevnlig sterke [[jordskjelv]] i området.<ref name="buslov03">{{Kilde bok
| tittel=Intraplate Strike-Slip Deformation Belts
| artikkel=Recent strike-slip deformation of Northern Tien Shan
| år=2003
| forfatter=M.M. Buslov m.fl.
| redaktør=E. Storti, R. Holdsworth og F. Salvini
| forlag=Geological Society
| utgivelsessted=London
| side=53–64
| url=http://www.africamuseum.be/publication_docs/2003_Buslov_al_Recent%20strike-slip...northern%20Tien%20Shan.pdf
| bibcode=2003GSLSP.210...53B
| doi=10.1144/GSL.SP.2003.210.01.04
| isbn=978-1862391321}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=M.M. Buslov, J. De Graves og E.A. Bataleva
| tittel=Cenozoic tectonics and geodynamic evolution of the Tien Shan mountain belt as response to India-Eurasia convergence
| publikasjon=Himalayan Journal of Sciences
| utgivelsesår=2004
| bind=2
| nummer=4
| side=106–107
| doi=10.3126/hjs.v2i4.817	
| issn=1727-5229}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=A.M. Korjenkov m.fl.
| tittel=Strong historical earthquakes in the northwestern Issyk Kul' basin (northern Tien Shan)
| publikasjon=Russian Geology and Geophysics
| utgivelsesår=2011
| bind=52
| nummer=9
| side=1007–1015
| doi=10.1016/j.rgg.2011.08.006
| bibcode=2011RuGG...52.1007K
| issn=1068-7971}}</ref>

Issyk-Kul ble fylt med vann i slutten av [[oligocen]] for omtrent 25 millioner år siden samtidig med at foldingen av det nordlige Tian Shan startet. Issyk-Kul-mikrokontinentet er omgitt av store [[forkastning]]er, og bunnen av Issyk-Kul synker på grunn av de tektoniske kreftene. På bunnen av innsjøen er det opptil 3000&nbsp;m tykke [[sediment]]lag. Analyse av sedimentene viser at det har vært en stor [[ferskvann]]sinnsjø her i [[miocen]] (23–5,3 millioner år siden) og [[pliocen]] (5,3-2,6 millioner år siden).<ref name="kulenbekov" />

I overgangen mellom pliocen og [[pleistocen]] (2 588 000–11 700 år siden)  skiftet kompresjonen retning, og deler av mikrokontinentet ble deformert. Issyk-Kul-bekkenet ble mindre, og i tidlig og midtre pleistocen sank bunnen 30–50&nbsp;m. I sein pleistocen ble et eldre system av forkastninger igjen aktive, og bunnen sank 50–100&nbsp;m. I midten av [[holocen]] (fra 11 700 år før vår tid) må det ha vært en katastrofal kollaps der bunnen har sunket 200&nbsp;m, slik at innsjøen har blitt over 700&nbsp;m dyp.<ref name="buslov03" />

I nærheten av innsjøen finnes det betydningsfulle [[fossil]]leier med rester av planter og insekter fra tidlig [[Jura (geologi)|jura]] (201,3–145 millioner år siden).<ref>{{Kilde bok
| tittel=Evolution of the Insects
| år=2005
| forfatter=D. Grimaldi og M.S. Engel
| forlag=Cambridge University Press
| side=71
| isbn=978-0-521-82149-0}}</ref>

== Biologi ==
=== Planter og virvelløse dyr ===
Issyk-Kul har et stort mangfold av [[planteplankton]] med 299 kjente arter, for det meste [[blågrønnbakterier]]. Årlig produksjon av planteplankton er lav, bare 49&nbsp;g/m³. Større planter som stikker opp av vannet, blant annet [[takrør]], [[bred dunkjevle]] og [[pollsivaks]], finnes ned til 1,5&nbsp;m dyp. Neddykkede større planter, som [[busttjønnaks]], [[akstusenblad]] og [[stivt havfrugras]], samt fastsittende alger vokser til 30–40&nbsp;m dyp. Årlig produksjon av makrofytter (større planter) er 277&nbsp;g/m³. [[Kransalger]] er de vanligste makrofyttene, og de utgjør 96&nbsp;% av makrofyttproduksjonen.

Det er 117 arter av [[dyreplankton]]. De omfatter [[hjuldyr]] (98 arter), [[vannlopper]] (11 arter) og [[hoppekreps]] (8 arter). Årlig produksjon av dyreplankton er 91&nbsp;g/m³. Fordelingen av plante- og dyreplankton er ujevn; det er flest individer i viker og grunne områder, og minst ute i åpent vann. Hoppekrepsen ''[[Arctodiaptomus salinus]]'' finnes i hele innsjøen og utgjør 95–99&nbsp;% av [[biomasse]]n. Denne arten vandrer opp i overflaten om natta og da kan da komme opp i en konsentrasjon på 35&nbsp;000 individer pr. m³. Arten er derfor en viktig næringskilde for fisk.

Av [[Bentos|bunnlevende]] dyr er det 224 arter. De fleste lever fra strandsonen ned til 40&nbsp;m dyp. Det meste av biomassen utgjøres av [[fjærmygg]]larver, [[bløtdyr]], [[Gammaridea|gammarider]] og [[mysider]]. På dypere vann, ned til 70&nbsp;m dyp, dominerer fjærmygglarver og [[øresnegl]]. Tre mysidearter fra [[Balkhasjsjøen]] ble satt ut i perioden 1965–1968 som føde for innførte fiskearter. De har etablert seg på grunt vann ned til 10&nbsp;m.<ref name="petr" /><ref>{{Kilde bok
| tittel=Lake Issyk-Kul: Its Natural Environment
| artikkel=Hydrobiology of Lake Issyk-Kul
| år=2002
| redaktør=J. Klerkx og B. Imanackunov 
| forfatter=V.V. Romanovsky
| forlag=NATO Science Series
| side=27–43
| doi=10.1007/978-94-010-0491-6_3
| isbn=978-94-010-0491-6}}</ref><ref name="mikkola">{{Kilde bok
| tittel=Biodiversity Enrichment in a Diverse World
| artikkel=Implication of alien species introduction to loss of fish biodiversity and livelihoods on Issyk-Kul Lake in Kyrgyzstan
| år=2012
| forfatter=H. Mikkola
| redaktør=G.A. Lameed
| forlag=InTech
| doi=10.5772/48460 
| isbn=978-953-51-0718-7}}</ref>

=== Fisk ===
==== Opprinnelig tilstand ====
Den opprinnelige fiskefaunaen i Issyk-Kul-bekkenet var forholdsvis artsfattig med 12 [[art]]er fra tre ulike [[Familie (biologi)|familier]]. Fem av fiskeartene er [[endemisk]]e, og det er også noen endemismer på [[underart]]snivå. Det er mange typiske former for fjellene i [[Sentral-Asia]], som snøkarper (''[[Diptychus]]'', ''[[Schizothorax]]'') og [[smerlinger]] i slekten ''[[Triplophysa]]''. En [[Maller|malle]] i slekten ''[[Glyptosternon]]'' finnes i elver og bekker, men neppe i selve innsjøen. I faunaen er det også et eurosibirsk element. [[Sandkryper]] (grundling) er representert med en endemisk underart, ''Gobio gobio latus''. I vid betydning finnes sandkryper fra [[Den iberiske halvøy]] og [[Storbritannia]] i vest til [[Amur]] i øst. De endemiske artene ''[[Leuciscus bergi]]'', ''[[Leuciscus schmidti]]'' og ''[[Phoxinus issykkulensis]]'' er beslektet med henholdsvis [[gullbust]] (''Leuciscus leuciscus'') og [[ørekyt]] (''Phoxinus phoxinus''), som er vidt utbredt i [[Europa]] og [[Sibir]]. Issyk-Kul hadde opprinnelig ingen fiskeart som var spesialisert til å jakte på andre fisker, noe som fikk stor betydning da nye fiskearter ble satt ut.<ref>[http://www.feow.org/ecoregions/details/627 Freshwater Ecoregions of the World – 627: Lake Issyk Kul - Upper Chu] Besøkt 5. mai 2016.</ref>

''Leuciscus schmidti'' forekommer fra strandsonen ned til 35–40&nbsp;m dyp. Den kan bli 31&nbsp;cm lang og veie 650&nbsp;g. Gyting skjer på steingrunn på 0,5–10&nbsp;m mellom slutten av mars og midten av mai, når vanntemperaturen er 5&nbsp;°C. Den [[Gyting|gyter]] {{Nowrap|6 000–65 000 egg}} og kan bli 11–13 år. Føden består hovedsakelig av kransalger. Det finnes også en egen gruntvannsform av denne arten, som er mindre og gyter seinere.

Inntil begynnelsen av 1970-tallet var planktoneteren ''Leuciscus bergi'' den viktigste fisken i innsjøen. Den fantes ned til over 100&nbsp;m dyp og hadde en maksimal lengde på 16,5&nbsp;cm og en vekt på 60&nbsp;g. Arten er ikke så vanlig lenger. ''[[Gymnodiptychus dybowskii]]'' finnes både i elver og i selve Issyk-Kul. Det er to former i innsjøen, en som gyter i innsjøen om vinteren og en mindre form som gyter i elver om sommeren. Arten hadde stor betydning i fisket fram 1970-tallet. Snøkarpen ''[[Schizothorax pseudoaksaiensis|Schizothorax pseudoaksaiensis issykkuli]]'' er en alteter som kan bli 70&nbsp;cm lang og 8&nbsp;kg. Den gyter på steingrunn på grunt vann nær vannplanter. Den hadde tidligere litt økonomisk betydning.<ref name="petr" />

==== Utsetting ====
[[Fil:Oncorhynchus mykiss mid res 150dpi.jpg|miniatyr|Regnbueørret rømmer fra oppdrettsanlegg og er en trussel mot de opprinnelige fiskeartene. {{Byline|Duane Raver, U.S. Fish and Wildlife Service}}]]
Den viktigste arten i fisket i Issyk-Kul var tradisjonelt ''Leuciscus bergi'', som utgjorde over 90&nbsp;% av fangsten. Denne arten ble regnet for å ha liten verdi, og det ble vurdert å sette ut nye arter. Iktyologen [[Lev Berg]] foreslo i 1929 [[sevanørret]] (''Salmo ischchan''), som kommer fra den høytliggende [[Sevansjøen]] i [[Armenia]]. Befruktede egg ble satt ut flere ganger på 1930-tallet, men arten hadde vanskelig for å etablere seg på grunn av mangel på gyteplasser. På 1960-tallet ble det etablert smoltanlegg, som på 1960- og 70-tallet slapp ut store mengder yngel i tilførselselvene. Sevanørreten vokser raskere og blir større i Issyk-Kul enn i Sevansjøen.

Flere arter ble satt ut på 1950-tallet. [[Gjørs]] og [[brasme]] har etablert seg i den østre delen av innsjøen. Det ble også satt ut [[karpe]], og [[suter]] og [[gullfisk]] fulgte utilsiktet med denne arten. På 1970-tallet bestemte man seg for å satse på fiske av ørret og sik, samtidig som bestanden av ''Leuciscus bergi'' skulle reduseres til et minimum. Flere arter av sik og lagesild ble satt ut, men bare [[Sik|vanlig sik]] (''Coregonus lavaretus'') har etablert seg. Den er likevel avhengig av utsetting ettersom yngelen finner lite næring og ikke tåler det salte vannet i Issyk-Kul.

På 1980-tallet begynte en med [[Fiskeoppdrett|oppdrett]] av [[regnbueørret]]. Mye fisk rømte fra disse anleggene, og snart kunne en finne denne fiskeeteren overalt i Issyk-Kul. Det er uklart om den kan formere seg her. Innføring av [[rovfisker]] som sevanørret, gjørs og regnbueørret, har ført til reduksjon i mengden av de opprinnelige artene, og ''Gymnodiptychus dybowskii'' er på randen av utryddelse.<ref name="petr" /><ref name="mikkola" />

==== Liste over fiskearter ====
Denne oversikten følger appendiks 1 hos Alamanov & Mikkola (2011). Det var også noen mislykkede forsøk på å introdusere nye arter i Issyk-Kul, men disse artene er ikke tatt med.<ref name="alamanov">{{Kilde artikkel
| forfatter=A. Alamanov og H. Mikkola 
| tittel=Is biodiversity friendly fisheries management possible on Issyk-Kul Lake in the Kyrgyz Republic?
| publikasjon=AMBIO
| utgivelsesår=2011
| bind=40
| nummer=5
| pmid=21848137
| pmc=3357812
| doi=10.1007/s13280-011-0140-x
| issn=1654-7209}}</ref> 
{| class="wikitable"
! Norsk navn !!  Vitenskapelig navn !! Opprinnelse !! Kommentar 
|-
| [[regnbueørret]] || ''Onchorhynchus mykiss'' || innført || svært vanlig, spesielt nær oppdrettsanlegg, en av de verste truslene for opprinnelige arter
|-
| [[sevanørret]] || ''Salmo ischchan'' || innført || en rovfisk
|-
| [[sik]] || ''Coregonus lavaretus'' || innført || vanlig, men avhengig av utsetting
|-
| || ''[[Coregonus widegreni]]'' || innført || ikke vanlig
|-
| || ''[[Coregonus autumnalis]]'' || innført || ikke vanlig
|-
| || ''[[Leuciscus schmidti]]'' || opprinnelig, endemisk art || sårbar
|-
| || ''[[Leuciscus bergi]]'' || opprinnelig, endemisk art || truet på grunn av rovfisker og overfiske
|-
| || ''[[Phoxinus issykkulensis]]''  || opprinnelig, endemisk art || sjelden på grunn av rovfisk
|-
| [[suter]] || ''Tinca tinca'' || innført || vanlig i strandsonen, harmløs
|-
| [[sandkryper]] || ''Gobio gobio latus'' || opprinnelig, endemisk underart || truet på grunn av innført gjørs
|-
| || ''[[Schizothorax pseudoaksaiensis|Schizothorax pseudoaksaiensis issykkuli]]'' || opprinnelig, endemisk underart || nesten utdødd
|-
| || ''[[Diptychus maculatus]]'' || opprinnelig || ganske vanlig
|-
| || ''[[Gymnodiptychus dybowskii]]'' || opprinnelig, endemisk art || nesten utdødd
|-
| || ''[[Alburnoides taeniatus]]'' || innført || 
|-
| [[brasme]] || ''Abramis brama orientalis'' || innført, østlig underart || svært vanlig, predator på egg fra opprinnelige fiskearter
|-
| [[karpe]] || ''Cyprinus carpio'' || innført || innført for svært lenge siden, men også nyere utsettinger, i tilbakegang på grunn av sykdom
|-
| [[gresskarpe]] || ''Ctenopharyngodon idella'' || innført || sjelden, men har brakt med seg sykdom
|-
| [[sølvkarpe]] || ''Hypophthalmichthys molitrix'' || innført || ikke vanlig pga. mangel på gyteplasser
|-
| [[gullfisk]] || ''Carassius auratus auratus'' || innført || 
|-
| || ''[[Pseudorasbora parva]]'' || innført || fulgte med andre karpefisker fra Amur, etablert og en farlig konkurrent for opprinnelige arter
|-
| || ''[[Triplophysa stoliczkai]]'' || opprinnelig || sjelden i innsjøen, først og fremst i rasktstrømmende elver
|-
| || ''Triplophysa stoliczkai elegans'' || opprinnelig, endemisk underart || bare i innsjøen, underart av foregående
|-
| || ''[[Triplophysa dorsalis]]''  || opprinnelig || først og fremst i saktestrømmende elver, men også i innsjøen
|-
| || ''[[Triplophysa strauchii|Triplophysa strauchii strauchii]]'' || opprinnelig ||
|-
| || ''[[Triplophysa labiata]]'' || innført ||
|-
| || ''[[Triplophysa ulacholicus]]'' || opprinnelig, endemisk art || 
|-
| || ''[[Glyptosternon reticulatum]]'' || opprinnelig || typisk art i fjellbekker, bare usikre rapporter fra innsjøen
|-
| [[gjørs]] || ''Sander lucioperca'' || innført || den farligste predatoren for opprinnelige fisker
|-
| || ''[[Micropercops cinctus]]'' || innført || fulgte med karpefisker fra Amur, eter fiskelarver
|-
|}

=== Flora og fauna rundt Issyk-Kul ===
[[Fil:E8304-Kosh-Kol-sea-buckthorn.jpg|miniatyr|[[Tindved]] på bredden av Issyk-Kul {{byline|Vladimir Menkov}}]]
Vegetasjonen i Issyk-Kul-bekkenet varierer med høyden. Ved vestenden er det [[halvørken]] med ''[[Ephedra]]'' og arter i [[meldefamilien]], mens vegetasjonen ved den fuktigere østenden er [[steppe]] med [[Malurtslekta|malurt]] og [[Grasfamilien|gras]]. Steppen utnyttes som beitemark. Langs bekker og elver vokser det kratt av [[tindved]], og her finnes det også [[Poppelslekten|poppel]], [[Vierslekten|pil]] og [[Bjørkeslekten|bjørk]].  

I fjellene vokser det noen få løvtrær, som [[valnøtt]], frukttrær i [[rosefamilien]] og [[pistasj]]. Av bartrær finnes [[Einerslekten|einer]] (''Juniperus'' sp.) i sør og granarten ''[[Picea schrenkiana]]'' i nord. Lengst nord og vest vokser det skoger av [[Sibiredelgran|edelgran]]. I fjellene er det artsrike enger med gras, arter i [[leppeblomstfamilien]] og mange andre [[urt]]er.<ref name="giralt" />

Karakteristiske [[pattedyr]] i området er blant annet [[gaupe]], [[snøleopard]], [[steppekatt]], [[brunbjørn]], siselen ''Spermophilus relictus'', [[villsvin]], [[sibirsk rådyr]], [[Hjort|sibirsk hjort]], [[sibirsteinbukk]] og [[argalisau]]. Tidligere levde også [[kaspitiger]] og [[asiatisk villhund]] her, men de er helt borte. Typiske [[fugler]] er [[kongeørn]], [[lammegribb]], [[munkegribb]], [[himalayagribb]], [[tartarfalk]], [[berghøne]], [[himalayahøne]], [[steppehøne]], [[ibisnebb]], [[fjellerke]], [[steppedverglerke]], [[saltdverglerke]], [[svartstrupejernspurv]], [[altaijernspurv]], [[asurmeis]], [[rødpanneirisk]] og [[einerkjernebiter]]. Det finnes endemiske arter i insektslekter som ''[[Netocia]]'', ''[[Calosoma]]'', ''[[Bombus]]'' og ''[[Xylocopa]]''.<ref name="baetov" />

Issyk-Kul fryser aldri og er derfor viktig for vannfugler om høsten og vinteren. En regner med at {{Nowrap|50 000–80 000}} individer fra 30–35 arter overvintrer ved sjøen. Den er også viktig som rasteplass for andre fugler i trekktiden. Blant fugleartene er [[sangsvane]], [[knoppsvane]], [[båndhavørn]], [[rosenflamingo]], [[egretthegre]], [[gråhegre]], [[jomfrutrane]], [[svarthalsdykker]], [[rødhodeand]], [[hvithodeand]] og [[skjestork]].<ref name="baetov" /><ref>{{Kilde www
| url=http://datazone.birdlife.org/site/factsheet/western-issyk-kul-lake-iba-kyrgyzstan
| tittel=Important Bird and Biodiversity Areas (IBAs): Western Issyk Kul Lake
| besøksdato=2016-12-15
| utgiver=BirdLife International}}</ref><ref>{{Kilde www
| url=http://datazone.birdlife.org/site/factsheet/eastern-issyk-kul-lake-iba-kyrgyzstan
| tittel=Important Bird and Biodiversity Areas (IBAs): Eastern Issyk Kul Lake
| besøksdato=2016-12-15
| utgiver=BirdLife International}}</ref>

== Historie ==
[[Fil:Petroglyphs cholpon ata.jpg|miniatyr|Helleristninger ved [[Tsjolpon-Ata]]]]
[[Fil:NestorianTombstoneIssykKul1312.jpg|miniatyr|[[Østens kirke|Nestoriansk]] gravstein fra 1312 funnet på bunnen av Issyk-Kul med inskripsjoner i [[det syriske alfabetet]]]]
Det er gjort flere funn fra [[Paleolitikum|paleolitisk tid]]. De ligger ved datidens strandlinje på 1640&nbsp;moh. Funnene ved Boz-Barmak i vest er litt eldre enn [[moustérienkulturen]]. Dette funnet ligger i et svært tørt område, og de som bodde her må ha hentet vann i Issyk-Kul, som da inneholdt ferskvann. Det er få funn fra [[mesolitikum]] og [[neolitikum]]. Vannivået var svært lavt, og eventuelle funnsteder ligger kanskje på 110–120&nbsp;m dyp.

Fra det [[7. århundre f.Kr.|7.]] til det [[3. århundre f.Kr.]] levde det [[sakere]] i Issyk-Kul-bekkenet. De har etterlatt seg mange [[gravhaug]]er med bronse- og koppergjenstander. Slike gjenstander er funnet på strendene og under vann, ettersom vannivået var lavere enn i dag.<ref name="roman" /> [[Undervannsarkeologi|Undervannsarkeologer]] har oppdaget ruiner av en stor by på 5–10&nbsp;m dyp. Denne byen antas å være 2500 år gammel.<ref>{{Kilde www
| url=http://en.ria.ru/analysis/20071227/94372640.html
| tittel=Remains of ancient civilization discovered on the bottom of a lake
| forfatter=N. Lukashov 
| dato=2007-12-27 
| besøksdato=2016-05-05
| utgiver=RIA Novosti}}</ref>

De mest kjente ruinene fra [[middelalderen]], som nå ligger under vann i Issyk-Kul, er Koi-Sary i øst og «Timurs palass» ved nordbredden. Koi-Sary skriver seg fra det [[10. århundre|10.]] til det [[12. århundre]]. Etter [[Mongolriket|mongolinvasjonen]] forfalt landsbyen, og rundt 1500 ble den fraflyttet og oversvømt. 

[[Timur Lenk]] erobret Issyk-Kul-bekkenet i 1399. En legende sier at han bygde et palass på ei øy i Issyk-Kul. Karbondatering av treverk fra «Timurs palass» viser at palasset eksisterte fra slutten av det [[13. århundre]] til midten av det [[15. århundre]], og at det så ble oversvømt.<ref name="roman" />

En av de nordlige rutene til [[Silkeveien]] passerte Issyk-Kul. Gravsteiner funnet her viser at mange døde av [[pest]] i 1338 og 1339. Det kan derfor tenkes at [[svartedauden]] oppstod ved Issyk-Kul, og deretter spredte seg til i Kina, India og Europa med de handelsreisende. Det er funnet DNA fra pestbakterien ''[[Yersinia pestis]]'' i disse gravene, og DNA-et er av en opprinnelig type. Bakterien kan ha blitt overført til mennesker fra [[murmeldyr]] i Tian Shan-området.<ref>{{Kilde www
| url=http://historymedren.about.com/od/theblackdeath/ig/Spread-of-the-Black-Death/msAsiaBDa.htm
| tittel=Origins of Plague
| forfatter=M. Snell
| forfatter_url=http://historymedren.about.com/bio/Melissa-Snell-2232.htm
| besøksdato=2016-05-05
| utgiver=Medievial History
| arkiv-dato=2016-11-02
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161102041122/http://historymedren.about.com/od/theblackdeath/ig/Spread-of-the-Black-Death/msAsiaBDa.htm
| url-status=yes
}}</ref><ref>{{Kilde bok
| tittel=Paleomicrobiology: Past Human Infections
| år=2008
| forfatter=M. Drancourt og D. Raoult
| forlag=Springer
| side=152
| isbn=978-3-540-75855-6}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=M.A. Spyrou m.fl.
| tittel=The source of the Black Death in fourteenth-century central Eurasia
| publikasjon=Nature 
| utgivelsesår=2022
| doi=10.1038/s41586-022-04800-3
| pmid=35705810
| issn=1476-4687}}</ref>

Kirgiserne innvandret på 1400- og 1500-tallet og blandet seg med den opprinnelige befolkningen. Området rundt Issyk-Kul tilhørte [[Dzungar-khanatet]] fra midten av 1600-tallet. Da [[Qing-dynastiet]] var på sitt mektigste midt på 1700-tallet, erobret de khanatet slik at området kom under kinesisk kontroll. Fra midten av 1800-tallet økte den russiske innflytelsen, og i 1876 ble området formelt en del av [[Det russiske keiserdømmet]].

I 1916 gjorde kirgiserne opprør mot innføring av verneplikt under [[første verdenskrig]]. Opprøret ble slått ned, og mange kirgisere omkom da forsøkte å flykte til Kina gjennom [[Bedelpasset]] sør for Issyk-Kul. [[Den russiske borgerkrigen|De røde]] fikk kontroll i 1918, og området ble først lagt under [[Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk]].  I 1936 ble [[Den kirgisiske sosialistiske sovjetrepublikk]] opprettet, som så tilhørte Sovjetunionen fram til Kirgisistans uavhengighet i 1991.

== Bosetning ==
[[Fil:Issyk Kul Jurtencamp.jpg|miniatyr|Jurter ved Issyk-Kul]]
[[Fil:Bringing the sheep home, on the southern shore of Issy-Kol. (3968109583).jpg|miniatyr|Saueflokk ved sørbredden {{Byline|Peretz Partensky fra San Francisco, USA}}]]
[[Fil:Apricots (4224426304).jpg|miniatyr|Dyrking av [[aprikos]]er og annen frukt er en viktig næring {{Byline|Malcolm Manners fra Lakeland FL, USA}}]]
Byen [[Balyktsjy]] med {{Nowrap|42 380 innbyggere}} i 2009 ligger ved vestenden av Issyk-Kul. I [[Sovjetunionen|sovjettiden]] het den Rybatsje og var en viktig industriby, men har nå mistet sin betydning. En [[Jernbane i Kirgisistan|jernbanelinje]] fra [[Bisjkek]], hovedstaden i Kirgisistan, ender her. Det kommer også en veg fra Bisjkek som forsetter sørover opp i fjellene i [[Naryn (oblast)|Narynprovinsen]] til [[Torugartpasset]] og videre inn i [[Kina]].  

Fra Balyktsjy går det to veger østover langs nord- og sørsiden av Issyk-Kul. Innsjøen krysses også av flere ferje- og båtruter. [[Karakol]] med {{Nowrap|67 100 innbyggere}} i 2009 ligger nær østenden av innsjøen. Denne byen het før Prsjevalsk og er administrasjonssenter i [[Ysyk-Köl (oblast)|Issyk-Kul-provinsen]]. Langs nordbredden av innsjøen er det flere mindre byer og landsbyer, mens sørbredden ikke er så tett befolket.

Issyk-Kul-provinsen omfatter bekkenet rundt Issyk-Kul og høyfjellsområdene lenger øst og sør til grensene mot Kasakhstan og Kina. I 2009 hadde provinsen {{Nowrap|437 200 innbyggere}}. Av befolkningen var 86 prosent [[kirgisere]], mens 8 prosent var [[russere]]. Kirgiserne var opprinnelig [[nomade]]r som bodde i [[jurt]]er og gjette [[Tamsau|sauer]], [[hest]]er og [[jak]]okser. Det er fortsatt vanlig å flytte beitedyra til [[Setring|høyfjellsbeiter]] om sommeren. Etter [[oppløsningen av Sovjetunionen|Sovjetunionens fall]] forsvant nesten all industri, og husdyrhold og fruktdyrking er viktige næringer.<ref>[http://www.issykkul.kg/en/about_issyk-kul/ DOS Tour – About Issyk-Kul] {{Wayback|url=http://www.issykkul.kg/en/about_issyk-kul/ |date=20140416181501 }} Besøkt 5. mai 2016.</ref><ref>[http://www.stat.kg/ Kirgisisk offisiell statistikk] Besøkt 5. juni 2014.</ref>

== Næringsliv ==
=== Turisme ===
[[Fil:Issyk Kul beach.JPG|miniatyr|Badestrand ved Issyk-Kul med [[Tian Shan]] i bakgrunnen {{byline|Máté Soós}}]]
Det klare vannet og de vakre omgivelsene tiltrekker seg omtrent {{Nowrap|370 000 besøkende}} hvert år, og turismen har stor økonomisk betydning for Kirgisistan. Det hevdes at vannet har helbredende egenskaper, og det er mange kursteder. Det er over 100 overnattingssteder for turister, hovedsakelig ved nordbredden, konsentrert om byen [[Tsjolpon-Ata]]. De fleste besøkende kommer fra [[Kasakhstan]], [[Russland]] og [[Usbekistan]]. Den største byen i Kasakhstan, [[Almaty]] med 1,5 millioner innbyggere, ligger bare 75&nbsp;km i luftlinje fra Issyk-Kul.<ref name="baetov" /><ref name="giralt" /><ref name="mikkola" />

I sovjettiden var turiststedene statseide, men etter uavhengigheten ble de fleste overtatt av forretningsmenn med gode forbindelser til president [[Askar Akajev]]. Etter revolusjonene i 2005 og [[Opptøyene i Kirgisistan 2010|2010]] har eierne skiftet til personer knyttet til den nye makthaverne. Det finnes også ennå noen få statseide kursteder. Forholdet til lokalbefolkingen er dårlig, spesielt i [[Kurmanbek Bakijev]]s presidentperiode. Da ble flere hotelldirektører myrdet av ukjente gjerningsmenn, og det kom til slagsmål mellom lokale innbyggere og sikkerhetsvakter som nektet dem adgang til stranda.<ref>{{Kilde www
| url=http://www.eurasianet.org/node/65569
| tittel=Kyrgyzstan: Property Rights Struggles Muddy Issyk-Kul's Waters
| forfatter=C. Rickleton
| dato=2012-06-19 
| besøksdato=2016-05-05
| utgiver=EurasiaNet}}</ref>

=== Fiske ===
[[Fiskeri|Kommersielt fiske]] startet på [[1890-tallet]]. De viktigste artene var i mange år ''Gymnodiptychus dybowskii'', karpe, ''Schizothorax pseudaksaiensis issykkulensis'' og ''Leuciscus schmidti''. På [[1930-tallet]] var disse artene blitt sjeldne, og man gikk over til å fiske den mest tallrike arten, den lille ''Leuciscus bergi''. Arten ble fisket i gytetida, når den står tett på grunt vann. På slutten av [[1970-tallet]] ble fangsten av ''L. bergi'' mindre samtidig som innført gjørs ble en viktig art.

Årlig fangst i 1965 var 1129 tonn, 94,9&nbsp;% var ''L. bergi'' og bare 3,6&nbsp;% var rovfisk. I 1985 hadde årlig fangst falt til 160 tonn, ''L. bergi'' utgjorde nå 53,7&nbsp;% og rovfisk 40,0&nbsp;%.<ref name="petr" /> Økning i bestanden av innført rovfisk, som gjørs og sevanørret, førte altså til fall i den totale produktiviteten i innsjøen. Issyk-Kul er en [[næringsfattig innsjø]], og teoretiske beregninger viser at det maksimalt kan fiskes 1200–1400 tonn i året.<ref name="alamanov" />

I sovjettiden var fisket strengt regulert. Myndighetene tildelte [[kvote]]r, satte ut nye arter og bygget smoltanlegg for å opprettholde bestandene av sevanørret, sik og karpe. Etter at fangstene begynte å falle på 1970-tallet ble det etablert [[Fiskeoppdrett|oppdrettsanlegg]] med karpe, gresskarpe og sølvkarpe. I 1980 begynte man også med oppdrett av regnbueørret.

Etter at Kirgisistan ble uavhengig ble det slutt på statlig [[subsidie]]ring av fiskerisektoren, og de fleste smoltanleggene ble privatisert. Det var vanskelig å skaffe fiskefor og utstyr som tidligere hadde kommet fra andre sovjetrepublikker. Akvakulturproduksjonen var i 1997 bare 5 tonn, 0,5&nbsp;% av produksjonen ti år tidligere. Overfiske og konkurranse fra de introduserte artene førte til en total kollaps i fisket. Det er liten respekt for kvoter og reguleringer, og det blir satt ut mye mindre yngel av sevanørret enn før. Mange gytebekker har tørket inn fordi vannet blir brukt til irrigasjon. I 2003 var fangsten bare 67 tonn. I 2008 ble det vedtatt et femårig forbud mot fiske i Issyk-Kul.<ref>{{Kilde bok
| tittel=Capture Fisheries and Aquaculture in the Kyrgyz Republic: Current Status and Planning: FAO Fisheries Circular No. 1030
| år=2008
| forfatter=M. Sarieva m.fl.
| forlag=[[FNs organisasjon for ernæring og landbruk|FAO]]
| utgivelsessted=Roma
| url=http://www.fao.org/docrep/011/i0229e/i0229e00.HTM
| isbn=978-92-5-106023-0}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=A. Thorpe m.fl. 
| tittel=The collapse of the fisheries sector in Kyrgyzstan: an analysis of its roots and its prospects for revival
| publikasjon=Communist and Post-Communist Studies
| utgivelsesår=2009
| bind=42
| nummer=1
| side=141–163
| doi=10.1016/j.postcomstud.2009.02.007
| issn=0967-067X}}</ref><ref>{{Kilde bok
| tittel=Fish species introductions in the Kyrgyz Republic: FAO Fisheries and Aquaculture Technical Paper No. 584
| år=2013
| forfatter=M. Alpiev m.fl.
| forlag=[[FNs organisasjon for ernæring og landbruk|FAO]]
| utgivelsessted=Roma
| url=http://www.fao.org/docrep/018/i3268e/i3268e00.htm
| isbn=978-92-5-107621-7}}</ref>

=== Testområde for torpedoer ===
I Kirgisistan var det, som i andre sovjetrepublikker, mange anlegg som tilhørte det sovjetiske militær-industrielle komplekset. Nær Bisjkek ble det bygget en fabrikk som blant annet produserer [[torpedo]]er. [[Den sovjetiske marine]]n hadde et stort anlegg for testing av torpedoer i Mikhailovka-bukta ved østenden av Issyk-Kul ikke langt fra Karakol. Etter testing ble torpedoene fraktet til Russland med jernbanen fra Balyktsjy til Almaty. Anlegget ved Issyk-Kul var svært hemmelig, men er blitt betegnet som et [[Bajkonur kosmodrom|Bajkonur]] under vann.<ref>{{Kilde bok
| tittel=Global Stability and U.S. National Security
| år=2012
| forfatter=S. Blank (red.)
| redaktør=K.E. Boon, A. Huq og D.C. Lovelace jr.
| artikkel=Central Asian security trends: views from Europe and Russia
| forlag=Oxford University Press
| side=196–198
| url=http://www.strategicstudiesinstitute.army.mil/pdffiles/pub1063.pdf
| isbn=978-0-19-991589-7
| besøksdato=2016-05-04
| arkiv-dato=2011-05-05
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110505053316/http://www.strategicstudiesinstitute.army.mil/pdffiles/PUB1063.pdf
| url-status=yes
}}</ref>

Anlegget er fortsatt regnet for et av de beste stedene i verden for å teste torpedoer. I innsjøen er det mange [[Sensor (instrument)|sensorer]] som kan måle fart og retning på torpedoen etter at den er avfyrt. Det er også lett å hente opp igjen brukte torpedoer. Anlegget ble drevet videre av [[Russlands marine]] etter Sovjetunionens oppløsning. [[India]] begynte å interessere seg for området i 2011 og har planer om å leie anlegget fra Kirgisistan i ti år. Hensikten er å utvikle torpedoer og [[AUV]]er i samarbeid med lokale firmaer.<ref>{{Kilde www
| url=http://articles.economictimes.indiatimes.com/2011-09-18/news/30172137_1_technological-laboratory-testing-centre-kyrgyzstan
| tittel=India to develop state of the art torpedo testing centre in Kyrgyzstan
| dato=2011-09-18
| besøksdato=2016-05-05
| utgiver=The Economic Times
| arkiv-dato=2011-10-29
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20111029144715/http://articles.economictimes.indiatimes.com/2011-09-18/news/30172137_1_technological-laboratory-testing-centre-kyrgyzstan
| url-status=yes
}}</ref>

== Miljøstatus ==
[[Fil:White-headed Duck (Oxyura leucocephala) RWD1.jpg|miniatyr|Den sterkt truede [[hvithodeand]]a hekker ved Issyk-Kul (Bildet er tatt i en amerikansk dyrepark.) {{Byline|Dick Daniels}}]]
[[Fil:Lob Issyk-Kul-10.JPG|miniatyr|Solnedgang ved Issyk-Kul]]
=== Miljøtrusler ===
Den intense utnyttelsen av naturen i Issyk-Kul-regionen har ført til store skader. Flere arter er på randen av utryddelse, og landskapet ødelegges, inkludert de unike krattene av tindved, [[Berberisslekta|berberis]] og ''Ephedra''. Vannkvaliteten i innsjøen blir stadig dårligere, og dyrket mark ødelegges av [[erosjon]]. Etter at [[kollektivbruk]]ene forsvant, eies husdyra nå av bønder som bare har noen få dyr hver. Husdyra blir ikke lenger flyttet til høyfjellet om sommeren, men beiter hele året på mark som tidligere bare ble brukt om våren og høsten. Uregulert hogst, jakt og fiske er store trusler mot det biologiske mangfoldet.<ref name="baetov" />

Det er to hovedtrusler mot selve innsjøen. For det første synker vannivået og var i 2000 3&nbsp;m lavere enn i 1920. Årsakene til dette er ukjente, men både [[klimaendring]]er, tektonisk aktivitet og [[vanning]] i jordbruket kan spille en rolle. Den andre trusselen er [[forurensning]]. Økt bruk av [[gjødsel]] i jordbruket og urensede utslipp av [[spillvann]] fra bebyggelse og turiststeder fører til [[eutrof]]iering. Industrien forurenser også innsjøen. En særlig farlig hendelse skjedde i 1998 da en lastebil veltet og slapp ut 1762&nbsp;kg [[natriumcyanid]] fra en [[gull]]gruve. De gamle urangruvene ved sørbredden er en potensiell fare.<ref name="giralt" />

[[Global oppvarming]] fører til at temperaturen øker. Målinger i Tsjolpon-Ata av temperaturene i februar for perioden 1972–2009 viser at vannet er blitt 1,6&nbsp;°C varmere og lufta 1,9&nbsp;°C varmere. Det er spesielt vinter- og vårtemperaturene som har økt, mens økningen om sommeren og høsten er mindre. Høyere temperatur gir økt avsmeltning av isbreene og større vannføring i elver og grunnvannstrømmer som går til Issyk-Kul, men fører også til høyere fordampning. Hvis temperaturøkningen fortsetter i samme tempo, vil alle isbreer i nedslagsfeltet være borte i 2050. Kunstvanning har en lang historie i bekkenet. I 1997 ble {{nowrap|154 000 ha}} dyrket mark vannet. Forbruket av vann til irrigasjon var tidlig på 2000-tallet omtrent halvert i forhold til 1980-åra. Vannivået økte med 0,93&nbsp;m fra 1997 til 2011.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=V.V. Romanovsky m.fl.
| tittel=The closed Lake Issyk-Kul as an indicator of global warming in Tien-Shan
| publikasjon=Natural Science 
| utgivelsesår=2013
| bind=5
| nummer=5
| side=608–623
| doi=10.4236/ns.2013.55076
| issn=2150-4105}}</ref>

=== Vernetiltak ===
I 1975 fikk Issyk-Kul status som [[Ramsar-konvensjonen|ramsarområde]]. Denne statusen falt bort i forbindelse med oppløsningen av Sovjetunionen, men etter at Kirgisistan ratifiserte konvensjonen, ble innsjøen i 2003 igjen et ramsarområde.

[[UNESCO]] mente at det er viktig å bevare den unike naturen i nordøstre Tian Shan. Kirgisistan utarbeidet med støtte fra [[Tyskland]] planer for å etablere et [[biosfærereservat]] i Issyk-Kul-provinsen. I 1999 og 2000 ble de nødvendige politiske vedtakene gjort, og i september 2001 ble Issyk-Kul-biosfærereservat nummer 411 på listen over biosfærereservater i verden.

Reservatet har to mål: Naturområdene skal bevares, og en skal legge til rette for en langsiktig økonomisk og sosial utvikling så naturressursene kan utnyttes bærekraftig. Arbeidet ledes av et styre som har som hovedoppgave å beskytte sjeldne plante- og dyrearter mot den skadelige utviklingen etter Sovjetunionens fall. Andre oppgaver er overvåkning av miljøet, forskning og opplysningsvirksomhet.<ref name="baetov" />

== Referanser ==
<references /> 

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://worldlakes.org/lakedetails.asp?lakeid=8417 LakeNet – Issyk-Kul] {{Wayback|url=http://worldlakes.org/lakedetails.asp?lakeid=8417 |date=20121201110016 }}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Innsjøer i Kirgisistan]]
[[Kategori:Endorheiske innsjøer]]
[[Kategori:Ramsarområder]]
[[Kategori:Biosfærereservater]]
[[Kategori:Silkeveien]]

{{anbefalt}}