Redigerer Isotop

[[Fil:Protium deuterium tritium.jpg|thumb|right|300px|Hydrogen har tre naturlige isotoper: Protium, deuterium og tritium. Alle har samme antall protoner og elektroner (ett av hvert ved dette tilfellet, merket med rødt og blått. Deuterium og tritium har i tillegg til protonet, henholdsvis ett og to nøytroner (merket med sort). På grunn av samme antall protoner (ett ved dette tilfellet), er alle tre isotoper former av samme grunnstoff, hydrogen, men altså forskjellige isotoper.]]
'''Isotoper''' (fra [[gresk]], av ''iso-'' (ἴσος), «lik», og ''-top'', til gresk ''topos'' (τόπος), «sted», idet isotopene står på samme sted i [[grunnstoff]]enes [[Periodesystemet|periodesystem]])<ref>[https://naob.no/ordbok/isotop_1 «isotop»], ''NAOB''</ref><ref>Soddy, Frederick (12. desember 1922): [https://www.nobelprize.org/uploads/2018/06/soddy-lecture.pdf «The origins of the conceptions of isotopes»] (PDF). ''Nobelprize.org''. s. 393. Sitat: «Thus the chemically identical elements - or isotopes, as I called them for the first time in this letter to Nature, because they occupy the same place in the Periodic Table ...»</ref> er variasjoner av et spesielt kjemisk [[grunnstoff]] som varierer i antall [[nøytroner]] i [[atomkjerne|kjerne]]n. Alle isotoper til et grunnstoff har samme antall protoner i hvert [[atom]]. Alle isotoper av samme grunnstoff har tilnærmet like egenskaper, siden de inneholder like mange [[proton]]er og [[elektron]]er. Diffusjonshastigheten vil imidlertid variere. Noen isotoper er ustabile ([[radioaktivitet|radioaktive]]) og desintegrerer mens de sender ut stråling. Kjente isotoper vises i [[isotoptabell]]en.

Ordet isotoper er noen ganger feilaktig brukt i stedet for [[nuklide]]r.<ref>Hägg, G. (1963): ''Allmän och oorganisk kemi'', Almqvist & Wiksell Uppsala, avsnitt 1-3c, s. 23</ref> Begrepet nuklid refererer først og fremst til kjernefysiske egenskaper snarere enn kjemiske egenskaper, mens begrepet isotop primært refererer til kjemiske egenskaper snarere enn kjernefysiske egenskaper.

== Begrepet ==
Det var den skotske legen og forfatteren [[Margaret Todd]] som i [[1913]] foreslo for den britiske kjemikeren [[Frederick Soddy]] å kalle fenomenet han nettopp hadde beskrevet, for «isotop».<ref>{{Kilde www|url=https://www.etymonline.com/word/isotope|tittel=isotope {{!}} Etymology of isotope by etymonline|besøksdato=2024-08-12|språk=en|verk=www.etymonline.com}}</ref>

== Anvendelser ==
Forholdene mellom ulike isotoper i materialer brukes til en rekke formål, blant annet [[absolutt datering]]. Vanlige dateringsmetoder som bruker isotoper, er:

* [[Karbondatering]] brukes i [[arkeologi]]en til relativt nøyaktig bestemmelse av alder på opptil 50 000 år. Slik karbondatering gjøres på organisk materiale som trekull og planterester.
* [[Uran-bly-datering]] kan benyttes på bergarter som er flere milliarder år gamle. På prekambriske bergarter benyttes denne uranseriedateringen gjerne på mineralene zirkon, titanitt og monazitt.
* [[Uran-thorium-datering]] brukes på [[kalsiumkarbonat]] i [[speleothemer]] og koraller. Den har en øvre grense på litt over 500 000 år. 

Forholdet mellom oksygen- og hydrogenisotoper i isprøver fra Grønland og Antarktis har gitt mye informasjon om klimaendringer i fortida. Innholdet av <sup>18</sup>O i dyphavssedimenter er grunnlaget for en inndeling av Jordas historie i varme og kalde perioder som kalles [[isotoptrinn]].<ref>{{Kilde www
| url=https://www.ces.fau.edu/nasa/module-3/how-is-temperature-measured/isotopes.php
| tittel=Temperature Over Time: The Oxygen and Hydrogen Isotope Ratio
| besøksdato=2025-01-17
| verk=Climate Science Investigations (CSI)
| utgiver=NASA}}</ref>

[[Økologi|Økologer]] måler mengden av ulike isotoper for å undersøke [[næringskjede]]r i økosystemer. Et eksempel er at [[Paleontologi|paleontologer]] bruker mengden av <sup>13</sup>C og <sup>15</sup>N i [[kollagen]] i dyrebein for å studere gamle økosystemer. Det er da mulig å finne ut hvilke bytter rovdyr jaktet på, og hvilke planter som planteetere beitet på.<ref>{{Kilde bok
| forfatter=Fry, Brian
| utgivelsesår=2006
| tittel=Stable Isotope Ecology 
| utgivelsessted=New York
| forlag=Springer
| isbn=978-0-387-30513-4
| doi=10.1007/0-387-33745-8}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Drucker, Dorothée G.
| tittel=The isotopic ecology of the mammoth steppe
| publikasjon=Annual Review of Earth and Planetary Sciences
| utgivelsesår=2022
| bind=50
| side=395–418
| doi=10.1146/annurev-earth-100821-081832
| issn=1545-4495}}</ref>

==Se også==
* [[Hydrogen#Isotoper|Hydrogen]] &ndash; 3 kjente naturlige isotoper &ndash; det eneste grunnstoffet med forskjellige navn for sine isotoper.
* [[Helium#Isotoper|Helium]] &ndash; 2 stabile, 6 ustabile isotoper
* [[Litium#Isotoper|Litium]] &ndash; 2 stabile, 8 kunstige ustabile isotoper
* [[Beryllium#Isotoper|Beryllium]] &ndash; 1 naturlig stabilt, 11 kunstige isotoper
* [[Bor (grunnstoff)#Isotoper|Bor]] &ndash; 2 stabile, 12 kunstige isotoper
* [[Karbonisotoper|Karbon]] &ndash; 2 stabile isotoper, 1 naturlig ustabil isotop og 12 kunstige ustabile isotoper
* [[Kobolt]] &ndash; 1 naturlig stabil, 28 kunstige ustabile isotoper
* [[Uranisotoper|Uran]] &ndash; ingen stabile, 26 ustabile isotoper
* [[Plutonium]] &ndash; ingen stabile, 22 ustabile isotoper

== Referanser ==
<references />

{{grunnstoffer}}

{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Isotoper| ]]