Redigerer Islandske dialekter

[[Fil:Sýslur_á_Íslandi.png|miniatyr|De ulike regionene ([[Islands fylker|sýslur]]) på Island.]]
Det er små ulikheter mellom '''islandske dialekter''', enkelte mener at det ikke er ulikheter i det hele tatt.<ref name="islenska.net">{{Kilde www|url=http://medlem.spray.se/sprakon/uttal.htm#dialekter |tittel=Kort om dialekter |utgiver=Islenska.net |besøksdato=28. november 2011 |språk=svensk |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20130628051656/http://medlem.spray.se/sprakon/uttal.htm |arkivdato=2013-06-28 }}</ref> Det finnes enkelte variasjoner av uttale som er mer vanlig i noen av regionene, som kan avsløre hvor man kommer fra. Ordforrådet er imidlertid det samme over hele [[Island]], selv om det kan være forskjeller, og da spesielt i ordenes betydning.<ref name="islenska.net"/><ref>{{Kilde www |url=http://mallyskur.is/yfirlitsgrein |tittel=Hvað er mállýska? |verk=Mállýskur.is |besøksdato=28. november 2011 |språk=islandsk |url-status=død |arkivurl=https://archive.today/20111012190539/http://mallyskur.is/yfirlitsgrein |arkivdato=2011-10-12 }}</ref> Det har vært gode forutsetninger for at dialekter skulle kunne ha oppstått på Island; befolkningen har vært spredt ut over et større geografisk område, og enkelte steder har islandsktalende bodd isolert over mange generasjoner. Det har imidlertid vært sterke litterære tradisjoner på Island, i og med blant annet [[islendingesaga]]ene, og en høy andel av befolkningen har vært lesekyndige, noe som motvirker dialektell spredning. Det var også vanlig at man reiste rundt til andre gårder på leting etter jobb, eller bedre fiskemuligheter. I dag har de dialektelle ulikhetene som er, tilbakegang. [[Færøysk]], som ikke har de samme litterære tradisjonene som man finner innen islandsk, og som ikke fikk en formell ortografi før 1854, har større dialektelle ulikheter enn man finner innen islandsk, til tross for at språket tales i et betydelig mindre område og av færre personer.<ref name="norden.org">{{Kilde www|url=http://eplads.norden.org/nordenssprak/kap5/5e.asp |tittel=Nordens språk med røtter och føtter |kapittel=5e. Island – landet uden dialekter? |redaktør=Iben Stampe Sletten |utgiver=Nordiska ministerrådet |utgivelsessted==Køpenhavn |språk=dansk |isbn=92-893-1043-X |dato=2004 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20111011101427/http://eplads.norden.org/nordenssprak/kap5/5e.asp |arkivdato=2011-10-11 }}</ref>

==Historie==
Under den islandske selvstendighetsbevegelsen på midten av 1800-tallet, ble islandsk slik det ble snakket på landsbygda, løftet fram, da man anså denne for i mindre grad å være påvirket av [[dansk]]. I [[Reykjavík]], hvor islandsk med mange danske låneord var utbredt, ble låneordene suksessivt erstattet av tilsvarende ord med lokalt preg. Innenfor den danskstyrte, islandske administrasjonen var det kun snakket på dansk.

På 1940-tallet ble det utført en omfattende studie av variasjoner innen uttale på øya. Den viste at det gikk å identifisere regionale varianter av språket, blant annet en nordlig variant med «hard uttale».<ref name="norden.org"/> På 1980-tallet ble det gjennomført en ny studie av språkets dialekter. Denne viste at de fleste regionale variantene hadde mistet mange brukere, mens et fåtall vanlige varianter hadde utbredt seg.<ref name="norden.org"/>

==Dialekter==
===Nordlige dialekter===
Det nordlige Island, med [[Akureyri]] som største by, kjennetegnes av en bestemt type uttale. Denne er mest fremtredende rundt [[Suður-Þingeyjarsýsla|Suður]]- og [[Norður-Þingeyarsýsla]].<ref name="mállýskur">{{Kilde www |url=http://mallyskur.is/hardmaeli |tittel=Íslenskar mállýskur |besøksdato=28. november 2011 |språk=islandsk |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180108175048/https://mallyskur.is/hardmaeli |arkivdato=2018-01-08 |url-status=død }}</ref>

====Harðmæli====
''Harðmæli'' («hard uttale») innebærer at [[Ustemt konsonant|ubetonte]] [[plosiver]], som ''p'', ''k'' og ''t'', har en [[Aspirasjon|aspirert]] uttale etter lang vokal. Dette innebærer at disse uttales som om de sto i begynnelsen av et ord, og at ord som ''vekja'' uttales [vɛːcʰa] i stedet for med en uaspirert uttale, [vɛːca]. En person i sør skulle i stedet uttale k-en som et initialt ''g'', som i ''gjöf'', noe som kalles for ''linmæli'' («myk uttale»).<ref name="harðmæli">{{Kilde www |url=http://mallyskur.is/hardmaeli |tittel=Harðmæli - linmæli |verk=Íslenskar mállýskur |besøksdato=28. november 2011 |språk=islandsk |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180108175048/https://mallyskur.is/hardmaeli |arkivdato=2018-01-08 |url-status=død }}</ref> Dette er fortsatt vanlig på tvers av de ulike generasjoner.<ref name="harðmæli"/>

====Raddaður framburður====
''Raddaður framburður'' («betont uttale») innebærer at lydene ''l'', ''m'', ''n'' og ''ð'' er [[betont konsonant|betont]] før ''p'', ''k'' og ''t'', en posisjon hvor deres lyd ofte ellers blir ubetont.<ref name="islenska.net"/> Det innebærer at ord som ''maðkur'' uttales [ˈmaðkʰʏr] i stedet for [ˈmaθkʏr], det vil si et betont ð etterfulgt av harðmæli på k-en.<ref name="islenska.net"/><ref>{{kilde www |url=http://mallyskur.is/raddadur_framburdur |tittel=Raddaður framburður |verk=Íslenskar mállýskur |besøksdato=28. november 2011 |språk=islandsk |url-status=død |arkivurl=https://archive.today/20100426153048/http://mallyskur.is/raddadur_framburdur |arkivdato=2010-04-26 }}</ref>

====Ngl-framburður====
''Ngl-framburður'' («ngl-uttale») innebærer at man uttaler ''g'' i konsonantkombinasjonen ''ngl'', slik at ord som kringla og englar uttales [ˈkrɪŋkla] og ['ɛŋklar], i stedet for som på norsk med en ng-lyd uten hørbar g.<ref name="islenska.net"/><ref>{{Kilde www |url=http://mallyskur.is/ngl-framburdur |tittel=Ngl-framburður |verk=Íslenskar mállýskur |besøksdato=28. november 2011 |språk=islandsk |url-status=død |arkivurl=https://archive.today/20120525174310/http://mallyskur.is/ngl-framburdur |arkivdato=2012-05-25 }}</ref>

====Bð/gð-framburður====
Enkelte eldre som snakker islandsk, benytter et såkalt ''bð/gð-uttale''. Dette innebærer at ord som ''hafði'' og ''sagði'' uttales som om de ble stavet ''habbði'' ([ˈhapðɪ]) og ''saggði'' (['sakðɪ]) (eller mer uvanlig ''habbi'' og ''saggi''), det vil si med en plosiv. Derfor kalles også denne type uttale også for ''lokhljóðaframburður'' («plosivuttale», eller «lukkelyduttale».) Denne type uttale finnes over hele det nordlige Island, og også til en viss grad også på [[Vestfirðir]], men har tilbakegang i bruk også der.<ref name="mállýskur"/><ref>{{Kilde www |url=http://mallyskur.is/lokhljodaframburdur |tittel=Bð/gð-framburður |verk=Íslenskar mállýskur |besøksdato=28. november 2011 |språk=islandsk |arkiv-dato=2019-08-26 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190826102016/https://mallyskur.is/lokhljodaframburdur |url-status=død }}</ref>

===Sørøstlige dialekter===
De sørøstlige dialektene finner man først og fremst i [[Vestur-Skaftafellssýsla|Vestur]]- og [[Austur-Skaftafellssýsla]], med unntak av hv-uttalen, som forekommer fra Rekjavik og nord til den delen av Island som er lengst nordøst, selv om denne framstår som sterkest i de ovennvnte regionene.<ref name="mállýskur"/>

====Hv-framburður====
I det sørlige og østlige Island er det islandsktalende som bruker et såkalt ''hv-framburður'' («hv-uttale»), som innebærer at konsonantkombinasjonen ''hv'', som vanligvis uttales [kʰv], i stedet uttales med en [[ustemt velar frikativ]], det vil si som [x] eller som [xv]. Det gjør at [[homofon]]e ordpar, som ''hval'' og ''kval'', og ''hvað'' og ''kvað'', likevel får ulik uttale. Denne type uttale har tilbakegang i bruk.<ref name="islenska.net"/><ref>{{Kilde www |url=http://mallyskur.is/hv-framburdur |tittel=Hv-framburður |verk=Íslenskar mállýskur |besøksdato=28. november 2011 |språk=islandsk|arkiv_url=http://wayback.vefsafn.is/wayback/20120815045154/mallyskur.is/hv-framburdur|arkivdato=2012-08-15}}</ref>

====Skaftfellskur einhljóðaframburður====
''Skaftfellskur einhljóðaframburður'' («[[Skaftafell]]sk monoftongering») innebærer at ''a'', ''e'', ''i'', ''o'', ''u'' og ''ö'' ikke [[diftong]]eres framfor ''gi''. Til vanlig uttales ord som ''daginn'' [ˈdaːijɪn], men de som monoftongerer uttaler det i stedet med samme lyd som i grunnformen ''dagur'', det vil si [ˈtaːɣʏr]. Det gjør at de som bruker skaftafellsk monoftongering skiller seg ut ved uttale av de ellers homofone ordparene ''lögin'' og ''laugin'', ''Svíi'' og ''svigi'', og ''baginn'' og ''bæinn''. Denne type uttale er fortsatt relativt intakt på tvers av generasjoner.<ref name="islenska.net"/><ref>{{Kilde www |url=http://mallyskur.is/skaftfellskur_einhljodaframburdur |tittel=Skaftfellskur einhljóðaframburður |verk=Íslenskar mállýskur |besøksdato=28. november 2011 |språk=islandsk |url-status=død |arkivurl=https://archive.today/20111012233040/http://mallyskur.is/skaftfellskur_einhljodaframburdur |arkivdato=2011-10-12 }}</ref>

====Rn/rl-framburður====
Vanligvis er det en plosiv mellom ''rn'' og ''rl'', slik at ''varla'' uttales [ˈvartla], eller noen ganger også [ˈvatla]. I Austur-Skaftafellssýsla forekommer imidlertid ikke dette når konsonantkombinasjonen står mellom vokaler, og ''varla'' og ''Bjarni'' uttales [ˈvarla] og [ˈbjarnɪ]. Dette er imidlertid ikke særlig vanlig lenger, og bruken har tilbakegang.<ref name="islenska.net"/><ref>{{Kilde www |url=http://mallyskur.is/rn_rl-framburdur |tittel=Rn/rl-framburður |verk=Íslenskar mállýskur |besøksdato=28. november 2011 |språk=islandsk |url-status=død |arkivurl=https://archive.today/20120211032945/http://mallyskur.is/rn_rl-framburdur |arkivdato=2012-02-11 }}</ref>

===Vestfirðir===
Enkelte typer uttale er unikt for [[Vestfirðir]], og forekommer i særlig grad i den vestlige delen av Vestfirðir. Bð/gð-framburður, som er karakteristisk for store deler av det nordlige Island, er imidlertid utbredt i den østlige delen av Vestfirðir.<ref name="mállýskur"/>

====Vestfirsk einhljóðaframburður====
Vanligvis difrongeres ''a'' og ''ö'' framfor ng-lyd, slik at ''langur'' uttales [ˈlauŋkʏr], som om det staves ''lángur''. De som bruker ''vestfirsk einhljóðaframburður'' («vestfjordsk monoftongering») diftongerer derimot ikke disse vokalene. Dette var trolig den opprinnelige måten å uttale det på, og er når karakteristisk for Vestfirðir.<ref name="islenska.net"/><ref>{{Kilde www |url=http://mallyskur.is/vestfirskur_einhljodaframburdur |tittel=Vestfirskur einhljóðaframburður |verk=Íslenskar mállýskur |besøksdato=28. november 2011 |språk=islandsk |url-status=død |arkivurl=https://archive.today/20111012232357/http://mallyskur.is/vestfirskur_einhljodaframburdur |arkivdato=2011-10-12 }}</ref>

====Vestfirsk áhersla====
''Vestfirsk áhersla'' («vestfjordsk betoning») innebærer at [[preposisjon]]er som begynner på vokal betones som om de kommer etter et [[adverb]] og følges av et [[pronomen]]. Enkelte uttaler dermed fraser som ''út úr því'' («ut av det») og ''upp á það'' («opp på det») med betoning på ''úr'' og ''á'', mens det mest utbredte er å legge betoningen på henholdsvis ''út'' og ''upp''.<ref name="islenska.net"/><ref>{{Kilde www |url=http://mallyskur.is/vestfirsk_ahersla |tittel=Vestfirsk áhersla |verk=Íslenskar mállýskur |besøksdato=28. november 2011 |språk=islandsk |url-status=død |arkivurl=https://archive.today/20111012233030/http://mallyskur.is/vestfirsk_ahersla |arkivdato=2011-10-12 }}</ref>

===Hele landet===
Mens enkelte typer uttale er særegent for bestemte regioner, er enkelte typer uttale å finne blant islandsktalende over hele landet.

====Flámæli====
''Flámæli'' inebærer en åpnere uttale av avsluttende vokaler, hvor ''i'' og ''y'' dras mot ''e'', og ''u'' dras mot ''ö''.<ref>{{Kilde www |url=http://islex.lexis.hi.is/islex/se?ord=11978 |tittel=flámæli |verk=Islex |utgiver=Árni Magnússon-instituttet for islandske studier |besøksdato=28. november 2011 |arkiv-dato=2014-02-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140202142224/http://islex.lexis.hi.is/islex/se?ord=11978 |url-status=yes }}</ref> Dette var opprinnelig utbredt over hele det østlige Island, og også i den sydvestlige delen av landet, Reykjavik inkludert, men er nå nesten helt forsvunnet.<ref>{{Kilde www |url=http://mallyskur.is/flamaeli |tittel=Flámæli |verk=Íslenskar mállýskur |besøksdato=28. november 2011 |språk=islandsk|arkiv_url=http://wayback.vefsafn.is/wayback/20120814172152/mallyskur.is/flamaeli|arkivdato=2012-08-14}}</ref>

====Ks-framburður====
''Ks-framburður'' («ks-uttale») innebærer at ''x'' har en tydelig plosiv i seg, slik at for eksempel ''buxur'' uttales som om det ble stavet ''buksur''. Vanligvis uttales ''x'' [xs], men uttales [ks] av islandsktalende som bruker denne uttalen. Dette er særlig utbredt blant den yngre generasjonen, og er ikke knyttet til noen bestemt landsdel.<ref>{{Kilde www |url=http://mallyskur.is/ks-framburdur |tittel=Ks-framburður |verk=Íslenskar mállýskur |besøksdato=28. november 2011 |språk=islandsk |url-status=død |arkivurl=https://archive.today/20111012233035/http://mallyskur.is/ks-framburdur |arkivdato=2011-10-12 }}</ref>

==Se også==
*[[Islandsk]]

==Referanser==
<references />

==Eksterne lenker==
* [http://www.iceland.is/the-big-picture/people-society/language/ Den islandske stats offisielle side for islandsk] {{Wayback|url=http://www.iceland.is/the-big-picture/people-society/language/ |date=20140703170956 }}

{{Portal|Island}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Språk på Island]]