Redigerer Islands Brygge

{{Andrebetydninger}}
{{Infoboks geografi
|navn= Islands Brygge
|bilde= Islands Brygge,  Langebro.jpg
|bildetekst=Islands Brygge  med havnebadet sett fra Langebro mot syd
|land = Danmark
|region= [[Region Hovedstaden]]
|senter=[[Københavns kommune]]
|grunnlagt=[[1905]]
|jubileum=[[2005]] (100 år)
|areal= 1
|befolkning = 12670
|befolkningsår=2009<ref name="IB sogn" />
|posisjonskart=København
|breddegrad = 55.666667
|lengdegrad = 12.583333
|tidssone=[[GMT]]+1
|comcat=Islands Brygge
| zoom = 12
}}
'''Islands Brygge''' (også omtalt som '''Bryggen''') er et område på den nordvestlige delen av [[Amager]] i det sentrale [[København]] som er en del av [[bydel]]en [[Amager Vest]]. Området avgrenses mot nord av [[Stadsgraven]], mot vest av [[Københavns havn]], mot syd av [[Nokken]] og mot øst av [[Amager Fælled]]. Det bor om lag {{formatnum:12600}} innbyggere i området.<ref name="IB sogn" />

Islands Brygge er skapt ved gjentatte utfyllinger av det grunne området mellom Amager og [[Sjælland]] fra 1880-årene. Den første utfyllingen tettest på Langebro ble i første omgang brukt av det danske [[Danmarks forsvar|forsvaret]] til det nye [[arsenal]]et, hvor utfyllingene syd for Ny Tøjhusgrunden ble brukt til boliger og utfyllingene syd for Sturlasgade til [[industri]]. I den første halvdel av det 20. århundre var den havnenære og den sydlige delen av byområdet preget av mye industri, blant annet [[Dansk Sojakagefabrik]]. 

I den andre halvdelen av århundret ble de fleste av disse virksomhetene lagt ned, og mot slutten av århundret var det mange tomme bygninger i området. Siden 2000 har det foregått en omfattende nybygging på de gamle industri- og forsvarsarealene. Bydelen fremtrer nå som en blanding av mange eldre boliger og butikker mot nord, nye boliger og kontorbygninger mot syd, samt [[Islands Brygge Syd]], som er i ferd med å bli omdannet fra nedlagt industri til nye bygninger. Langs havnen har [[Havneparken]] blitt etablert.

Noen av de største virksomhetene i området er hovedkvarterene for [[HK/Danmark]],  [[KL]] og [[Deloitte]]  samt [[Radisson Blu Hotel Scandinavia (København)|Radisson Blu Hotel Scandinavia]] langs Amager Boulevard. Bygningene som huser disse virksomhetene er også blant de mest markante sammen med [[Bryggebroen (København)|Bryggebroen]],  [[Kulturhuset  Islands Brygge]], [[Københavns Havnebad|Havnebadet]],  [[Gemini  Residence]],  [[Wennbergsiloen]]   og [[A-huset]].

== Etymologi ==
Navnet på området stammer fra byområdets største vei, Islands Brygge, på samme måte som de tre andre brokvarterene [[Vesterbro]], [[Nørrebro]] og [[Østerbro]] fikk navn etter deres største veier.

Det finnes to motstridende forklaringer på hvor navnet på veien Islands Brygge stammer fra. Noen kilder angir at navnet stammer fra at skipene til Island lå til kai ved Islands Brygge på samme måte som Amerikakaj og Grønlandske Handels Plads angir at skipene til henholdsvis [[USA|Amerika]] og [[Grønland]] primært lå til kai her.<ref name="Zinglersen" /><ref name="Jørgensen" /> En annen kilde angir at det aldri har vært faste avganger til Island fra Islands Brygge, og at skip til Island gikk fra kaiplasser på Christianshavn. Handel med Island foregikk fra Grønlandske handelsplads sammen med handelen med Færøyene, [[Finnmark]] og Grønland.<ref name="Kulturarv" /> Denne kilden hevder at navnet på gaten bare er en del av navngivningsmønsteret for de første veiene på Islands Brygge som fikk nordatlantiske navn.<ref name="Njalsgadepakhusene" /><ref name="Succes24" />

Det er sikkert at de første veiene i området ble oppkalt etter [[saga]]er fra [[Island]], samt en enkelt [[Færøyene|færøysk]] by. Det hevdes at tradisjonen med de nordatlantiske navnene ble skapt av [[Axel Heide]], som avløste [[C.F. Tietgen]] som direktør for [[Privatbanken]], og var en av drivkreftene bak utfyllingen av området. Axel Heide hadde tette bånd til [[DFDS]] som hadde skip oppkalt etter islandske byer.<ref name="Njalsgadepakhusene" /><ref name="Succes24" />

== Geografi ==
[[Fil:Map_of_Islands_Brygge.png|miniatyr|Kart som viser den omtrentlige utstrekningen av Islands Brygge.]]
[[Fil:Egilsgade,  Islands Brygge, København.JPG|miniatyr|Egilsgade sett fra vest. Et eksempel på boligene fra begynnelsen av det 20. århundre som ligger på Islands Brygge Nord.]]
Byområdet Islands Brygge har ikke en offisiell avgrensing og er derfor noe upresist definert. Den omtrentlige avgrensingen av området følger [[Stadsgraven]] mot nord, [[Københavns Havn]] mot vest, [[Nokken]] mot syd og [[Amager Fælled]] mot øst. Grensene mot nord, vest og delvis mot øst, er naturlige grenser. Mot nordøst, nord for Amager Fælled og øst for Artillerivej, ligger [[Statens Serum  Institut]] (den tidligere [[Artillerivejens Kaserne]]), [[Moskegrunden]], [[Faste Batteri]], den nå nedlagte [[Politiskolen (Danmark)|Politiskolen]], [[Islands Brygge metrostasjon]] og [[Skolen på Islands Brygge]]. Disse arealene regnes normalt også som tilhørende Islands Brygge selv om de ligger på østsiden av Artillerivej. Byområdet kan ytterligere oppdeles i tre underområder:<ref name="Havnefronten" />

=== Islands Brygge Nord ===
Island Brygge Nord er området fra [[Amager Boulevard]] i nord til Sturlasgade i syd. Området ble skapt ved de første utfyllingene, og inneholder noen av de eldste bygningene i området.

De gamle militære bygningene på Ny Tøjhusgrunden mot nord har blitt revet ned og det er bygd nye forretningsbygg langs Aager Boulevard med boliger i bakgrunnen etter 2000. Syd for denne ligger det tradisjonelle Islands Brygge med karakteristiske københavnske boligkomplekser fra starten av det [[20. århundre]] som huser leiligheter, småbutikker og offentlige institusjoner. I tilknytning til boligområdet ligger [[Hans Tausens kirke (København)|kirken på  Islands Brygge]],  [[Kulturhuset Islands Brygge]] og [[Havneparken]] med tilhørende havnebad. Syd for boligene ligger diverse kontorbygninger og Københavns Hestedrosche på grensen til Havnestad.

=== Havnebyen ===
Fra Sturlasgade i nord til Drechselsgade i syd ligger området som blir kalt [[Havnestad]]. Før byutviklingen begynte syd for Drechselsgade ble området kalt Islands Brygge Syd.<ref name="l303" /> Området huset tidligere Dansk Sojakagefabrik, men har nå blitt utviklet i en samlet plan med nye bygninger til boliger og handel. Enkelte av de opprinnelige bygningene er delvis beholdt og ombygd for å kunne benyttes til nye formål, deriblant [[Gemini Residence]]  og [[Zeppelinerhallen]]. Likeledes har det blitt bygget en lystbåthavn og [[Bryggebroen (København)|Bryggebroen]], som fører til Vesterbro.

=== Islands Brygge Syd ===
Islands Brygge Syd, også kalt Artillerivej Syd, er avgrenset i nord av Drechselsgate og av Nokken mot syd. Området er ennå ikke utbygd og består derfor hovedsakelig av byggeplasser og lettindustri. Det er planlagt et nytt boligområde, som blant annet skal inneholde en [[bukt|vik]] med en [[strand]]. Nord for viken er planene at utbyggingen skal videreføre den blokkstrukturen som finnes i den gamle delen av København, mens bygninger, veier og grønne områder syd for viken skal være avrundede og varierende, og dermed skape en overgang mellom byen og Amager Fælled og Nokken.<ref name="Plan og arkitektur" /><ref name="CPHX" />

I området utover ligger også [[A-huset]], Bryggens bowlingsenter og Roklubben SAS.

== Historie ==
[[Fil:Map of Islands Brygge 1888 v02.png|miniatyr|right|Kart, som nederst viser den nordlige delen av det grunne området som etter utfyllingen ble til Islands Brygge (ca. 1888).]]
=== Den første utfyllingen ===
Langs Amagers nordvestlige kyst lå det frem til 1600-tallet en stor, ubebygd, grunn strandeng. Den nordligste delen av denne strandengen ble fylt opp i forbindelse med byggingen av [[Christianshavn]] og [[Københavns voller]] fra [[1620-årene]], mens området, som senere skulle bli Islands Brygge, stod under vann frem til [[1880-årene]]. Tørt land begynte omtrent øst for den nåværende Artillerivej.<ref name="ancestry" />

Da det eksisterende [[Tøjhusmuseet|tøjhuset]] på [[Slotsholmen]] i 1880-årene ble for lite, ble forsvarsverkene rundt København utbygd. Militæret ønsket å utvide, og fikk tillatelse til å fylle opp et område sydvest for [[Stadsgraven]] til bruk for et nytt tøyhus. Utfyllingen av arealet, som omtrent var avgrenset mot syd av den nåværende Myggenæsgade, foregikk i [[1887]]&ndash;[[1888]].<ref name="Zalewski 1" /><ref name="Københavns historie" /> På det utfylte området ble militære anlegg og skytebaner bygd, blant annet [[Ny Tøjhus]] og [[Artillerivejens  Kaserne]].<ref name="Njalsgadepakhusene" />

=== Industritiden  (1901–1940) ===
[[Københavns Havn]] var på slutten av 1800-tallet blitt sterkt trafikkert av laste- og passasjerskip. Det begynte derfor å bli lite tilgjengelig plass, og det var også mangel på opplagsplasser til [[kull]] og [[tømmer]]. Havnevesenet ønsket mer plass og så muligheter i det området som lå syd for militærets utfylling.<ref name="Zalewski 2" />

Fra [[1901]] utvidet [[Københavns Havn|Havnevesenet]] den eksisterende fyllingen mot syd. Formålet med den første fyllingen var å skape plass til lagring av kull, tømmer og annet gods, men alt fra [[1905]] ble byggingen av de første boligområdene på områdene som ikke lå langs havnen påbegynt. Det ble bygd boligområder fremfor forretningsbygg ettersom boligområder var en bedre forretning for byggherrene.<ref name="BB Erhv2vk" /><ref name="Bibliotek" /> Mange av eiendommene ble tegnet av arkitekten [[Thorvald Gundestrup]]. Med etableringen i 1905 er bydelen Islands Brygge, sammen med Amagerbro, de sist grunnlagte av [[brokvarterene]]. De gode tider varte dog ikke lenge, og omkring 1908&ndash;1910 gikk flere byggherrer konkurs på grunn av investeringer i leiligheter på Islands Brygge,<ref name="Njalsgadepakhusene" /><ref name="Zalewski 3" /> dette er også betegnet som [[boligkrisen i København 1908]].

Vei- og jernbaneforbindelsen mellom Amager og [[Sjælland]] gikk fra etableringen av den første Langebro i 1686 over Christianshavn for å holde forbindelsen innenfor Københavns voller. Etter at vollene ble fjernet fra 1850-årene var ikke dette lenger en prioritet. For å forbedre vei- og jernbaneforbindelsen mellom Amager og Sjælland ble det i 1903 bygd en ny bro, som fikk navnet Christian den IXs bro. Denne broen gikk nå til Islands Brygge i stedet for Christianshavn, som var tilfellet med den nordligere Langebro. Det tok imidlertid ikke lang tid før broen var for liten, og i 1930 ble det bygd en midlertidig bro mens etableringen av en ny permanent bro pågikk. Den midlertidige broen gikk blant annet under navnet Bryggebroen.<ref name="Highways" /><ref name="BB 070411" /> Først i 1954 stod den permanente Langebro ferdig.

Utfyllingene fortsatte i etapper frem til 1933, da hele området som i dag utgjør Islands Brygge var blitt inndemt.<ref name="din-bog" />

=== Okkupasjonen (1940–1945) ===
[[Fil:Harvig  Hansen 1943.JPG|miniatyr|venstre|Minneplate utenfor Artillerivej 58.]]
Etter [[Danmark under andre  verdenskrig|besettelsen av Danmark i april 1940]] ble tyske soldater innkvartert flere steder på Islands Brygge; [[Artillerivejens Kaserne]], [[Politiskolen (Danmark)|Politiskolen]], Ballongparken, på [[Ny Tøjhus]] og på skip langs kaien. På tross av alt dette ble det også utført sabotasjeaksjoner på Islands Brygge. I november [[1944]] ble Nordisk Fiat-fabrikkene bombet, og i mars [[1945]] ble [[Langebro]] sprengt i luften.<ref name="Københavns historie 2" /><ref name="Københavns historie 3" /><ref name="Brobiz" /><ref name="100 år" /> Den 5. april 1945 ble det sprengt en bombe på Hærens geværfabrikk og minst tolv mennesker ble drept.<ref name="Københavns historie 4" />

Den 27. januar [[1943]] ble Islands Brygge ved et uhell bombet av [[Storbritannia|britiske]] fly. Flyene var på vei mot [[Burmeister & Wain]] på Christianshavn, men slapp noen av bombene for tidlig over Islands Brygge. Ingen personer ble skadet og det ble kun mindre materielle skader,<ref name="Zalewski 4" /> men {{formatnum:2000}} beboere måtte dog evakueres fra sine hjem mens bombene ble desarmert.<ref name="Schreiber-Pedersen" /> Mindre heldige var de tre soldatene og en sivil som døde i forbindelse med tyskernes overfall på den danske garnisonen i Ballongparken den 29. august 1943. Den sivile var en ung mann som ble skutt da han gikk ut av sin oppgang på Artillerivej 58.<ref name="BB Erhv2vk" /><ref name="Lokalhistorie 1" />

I perioden 1935&ndash;50 lå [[fregatt]]en [[«Jylland» (fregatt)|«Jylland»]] ved kaien på Langebro, og ble blant annet brukt til sommeropphold for provinsbarn. I 1950 skjønte man at brannfaren var for stor, og fregatten ble slept til Christianshavn til oppmagasinering.<ref name="Vejpark" /><ref name="Lokalhistorie 2" />

=== Etterkrigstid og oppblomstring (1945–2009) ===
Etter frigjøringen ble den militære tilstedeværelsen på Islands Brygge innskrenket. Således ble Faste Batteri revet og Ballongparken innrettet til mannlig [[kollegium]] i 1947, og etter militærets utflytting i [[1973]] ble de fleste av de militære bygningene på [[Ny Tøjhusgrunden]] revet i 1976. Ikke alle de militære bygningene ble revet, og allerede fra 1971 gikk beboerne sammen og krevde at en av de gjenværende bygningene på Ny Tøjhus ble innredet til beboerhus. Dette skjedde i [[1981]], da Nordens største medborgerhus, [[Medborgerhus Gimle|''Gimle'']] ble innviet. Gimle måtte dog vike i [[2001]] som ledd i utbyggingen av Ny Tøjhusgrunden.<ref name="gaatur" /> Det ble også innrettet teknisk skole i geværfabrikken, men skolens aktivitet opphørte ved rivingen i [[1990]]. Bortsett fra bolighuset, noen mindre bygninger og [[Radisson Blu Hotel Scandinavia (København)|SAS-hotellet]] fra 1973 samt en bensinstasjon i den østlige enden, forble tomten ubebygd.

[[Fil:Gemini  Residence from west.JPG|miniatyr|Gemini Residence sett fra vest  (2008).<br />I forgrunnen  til venstre ses Bryggebroen. Bak broen ses en av Dansk Sojakagefabriks bygninger, hvor blant annet Lægemiddelstyrelsen nå holder til.]]

På det øvrige Islands Brygge fortsatte industriaktiviteten som før krigen, den nye [[Langebro]] tegnet av [[Kaj Gottlob]] ble for eksempel ferdig i [[1954]]. Aktiviteten var dog merket av nedgang som for alvor satte inn i 1970-årene.<ref name="Kulturarv 2" /> Den øvrige industrien på Islands Brygge ble også langsomt avviklet. Dansk Sojakagefabrik flyttet fra Islands Brygge i [[1991]] etter en del år med underskudd etter at ekstraksjonsanlegget eksploderte i 1980.<ref name="laege" /> Likeledes flyttet andre virksomheter i årene før og etter, og det var nå store områder både i nord og syd for de mange boligene mellom Ny Tøjhusgrunden og Sturlasgade som hadde begrenset bruk.

I 1984 ble kimen lagt til Islands Brygges omdannelse fra arbeiderbydel, med mange små boliger og en del halvtomme industriarealer, til et moderne boligområde med kontorlokaler da beboerne etablerte [[Havneparken]]. I starten av 1990-årene var Islands Brygge vitne til en større kamp mellom eiendomsspekulanter om kontrollen over de leilighetene som var eid av [[Christianshavns  Oplagspladser]] og  senere av Eiendomsselskapet  Norden. [[Klaus Riskær Pedersen]] var en sentral aktør, og ''Bryggebladet'' ble blant annet etablert som et lokalt talerør i forbindelse med kampen mot [[Spekulasjon (finans)|spekulantene]].<ref name="ch1" /> I den forbindelse ble de gamle leieboligene i den nordlige del, eid av Eiendomsselskapet Norden, lagt ut for salg. De fleste av dem ble kjøpt av beboerne som andelsleiligheter.<ref name="Bergthora" /><ref name="Bryggebladet 1" /><ref name="Bryggebladet 2" />

I årene frem mot 2000 fikk de stigende boligprisene i København [[entreprenør]]er og andre til å interessere seg for det store havne- og bynære området med nedlagt industri. Kommunen utarbeidet lokalplaner for Ny Tøjhusgrunden og Havnestad i 2000.<ref name="l303" /><ref name="Plan og arkitektur 2" /> Etter dette ble både de sydlige og nordlige tidligere industriområdene utviklet, og nye boliger og forretninger ble bygget, deriblant en [[lystbåthavn]], [[Gemini Residence]], [[Lægemiddelstyrelsen]] og andre boliger og forretninger i syd, og [[HK/Danmark]],  [[Kommunernes Landsforening|KL]] og [[Deloitte]]  samt boliger i nord.<ref name="laege" />

== Demografi ==
Antallet av faste beboere på Islands Brygge var fra militærets første utfylling til 1905 meget lavt, da der reelt kun var de beboere som bodde fast på militærets område. Fra 1905 til midten av 1930-årene steg befolkningstallet kraftig og toppet seg med opp mot {{formatnum:20000}} innbyggere.  I takt med at befolkningen ønsket flere kvadratmeter boligflate per person, falt befolkningstallet frem mot midten av 1990-årene for så å nå et lavpunkt på omkring {{formatnum:6400}} i 1994.<ref name="Nationalbanken" />

Fra slutten av 1990-årene har befolkningstallet igjen vært stigende i takt med ombyggingen av gamle industrilokaler til nye boliger. Bare i årene fra 2004 til 2006 kom det 27&nbsp;% flere innbyggere på Islands Brygge. I 2009 lå innbyggertallet rundt {{formatnum:12000}}, eller rundt det dobbelte av det det var på det laveste. I denne sammenheng skal man dog være oppmerksom på at det området som nå er bebygd med boliger også er fordoblet.<ref name="IB sogn" /> Innbyggertallet forventes å stige til rundt 16&ndash;{{formatnum:17000}} når Islands Brygge Syd er fullt utbygget rundt 2020.

I takt med økningen i innbyggertall på Islands Brygge siden slutten av 1990-årene har fordelingen mellom aldersgruppene endret seg. Andelen av personer over 69 år har blitt halvert mellom 1993 og 2006 fra ca. 13&nbsp;% til ca. 6&nbsp;%, mens andelen av personer fra 30&ndash;39 år og 0&ndash;9 år har økt med omkring 50&nbsp;% fra henholdsvis 18&nbsp;% til 26&nbsp;% og 7&nbsp;% til 10&nbsp;%.<ref name="Bryggebladet 3" />

=== Tabell over befolkningsutviklingen ===
[[Fil:IBBefolkning2.JPG|mini|Graf  over Islands Brygges befolkning.]]
{{Stolpediagram
|tittel=Befolkningsutviklingen på Islands Brygge 1905-2020
|tittelfarge=#DDD
|bredde=600px
|diagrambredde=500px
|venstre1=År
|høgre1= Innbyggere
|stolper=
{{Pixelstolpe|1905|#0099FF|1.375||55}}
{{Pixelstolpe|1911|#0099FF|98.8||{{formatnum: 3952 }}}}
{{Pixelstolpe|1916|#0099FF|117.35||{{formatnum: 4694 }}}}
{{Pixelstolpe|1927|#0099FF|350||{{formatnum: 14000 }}}}
{{Pixelstolpe|1928|#0099FF|366.85||{{formatnum: 14674 }}}}
{{Pixelstolpe|1931|#0099FF|500||{{formatnum: 20000 }}}}
{{Pixelstolpe|1932|#0099FF|450||{{formatnum: 18000 }}}}
{{Pixelstolpe|1976|#0099FF|194.7||{{formatnum: 7788 }}}}
{{Pixelstolpe|1980|#0099FF|180.475||{{formatnum: 7219 }}}}
{{Pixelstolpe|1985|#0099FF|167.6||{{formatnum: 6704 }}}}
{{Pixelstolpe|1990|#0099FF|159.6||{{formatnum: 6384 }}}}
{{Pixelstolpe|1993|#0099FF|161.25||{{formatnum: 6450 }}}}
{{Pixelstolpe|1994|#0099FF|159.8||{{formatnum: 6392 }}}}
{{Pixelstolpe|1995|#0099FF|163.075||{{formatnum: 6523 }}}}
{{Pixelstolpe|1996|#0099FF|164.8||{{formatnum: 6592 }}}}
{{Pixelstolpe|1997|#0099FF|167.925||{{formatnum: 6717 }}}}
{{Pixelstolpe|1998|#0099FF|169.75||{{formatnum: 6790 }}}}
{{Pixelstolpe|1999|#0099FF|170.2||{{formatnum: 6808 }}}}
{{Pixelstolpe|2000|#0099FF|170.55||{{formatnum: 6822 }}}}
{{Pixelstolpe|2001|#0099FF|171.6||{{formatnum: 6864 }}}}
{{Pixelstolpe|2002|#0099FF|170.625||{{formatnum: 6825 }}}}
{{Pixelstolpe|2003|#0099FF|173.2||{{formatnum: 6928 }}}}
{{Pixelstolpe|2004|#0099FF|179.225||{{formatnum: 7169 }}}}
{{Pixelstolpe|2005|#0099FF|192.7||{{formatnum: 7708 }}}}
{{Pixelstolpe|2006|#0099FF|227.25||{{formatnum: 9090 }}}}
{{Pixelstolpe|2007|#0099FF|255.275||{{formatnum: 10211 }}}}
{{Pixelstolpe|2008|#0099FF|266.25||{{formatnum: 10650 }}}}
{{Pixelstolpe|2009|#0099FF|303.675||{{formatnum: 12147 }}}}
{{Pixelstolpe|2020|#0099FF|400||{{formatnum: 16000 }}}}
|beskrivelse='''Merknad:''' Befolkningen for 2020 er estimert.<br />'''Kilder:'''<ref name="laege3" /><ref name="Fakta" /><ref name="BB 2004 XX" /><ref name="Bryggebladet 4" /><ref name="Glemt bydel" /><ref name="Bryggebladet 5" /><ref name="BB 070411" /><ref name="DS IBsogn" /><ref name="BB demog 06" /><ref name="KS rode" /><ref name="Berl" />
}}

== Infrastruktur og  transport ==
=== Veier ===
De viktigste forbindelsesveiene på Islands Brygge er de nord-sydgående veiene [[Islands Brygge (vei)|Islands Brygge]] (langs havnen mot vest) og [[Artillerivej]] (langs [[Amager Fælled]] mot øst) samt den øst-vestgående veien Njalsgade i den nordlige delen. Forbindelsesveiene ut av byområdet er [[Amager Boulevard]], Njalsgade og Ørestad Boulevard i den nordlige enden og Lossepladsvej i den sydlige enden.

Artillerivej er en gammel forbindelsesvei mellom Christianshavn og skytebanene lenger nede på Amager. Den militære forbindelse gjenkjennes i navnet. Artillerivej markerer hvor den tørre delen av Amager omtrent gikk til før utfyllingene av Kalvebodene begynte på slutten av det [[19. århundre]]. Før veien leder ut i [[Nokken]] kan man svinge av og fortsette mot Lossepladsvej. Det er planlagt at denne svingen på nitti grader skal rettes ut, og at Artillerivej på den måten skal bygges sammen med Lossepladsvej over August Gardes vej og dermed skape en bedre veistrekning mot syd.<ref name="Teknikkforvaltningen" /> Sammenbygningen skal forbedre adkomstforholdene for det kommende [[Islands Brygge Syd]]/Artillerivej Syd.

Veien Islands Brygge er anlagt sammen med fyllingene fra 1903 og har blitt forlenget i takt med at fyllingene har skredet frem. Veien har også gitt navnet til området. Også denne veien leder ut i Nokken.

Det ble vedtatt i Borgerrepresentasjonen (bystyret) at Artillerivej og Islands Brygge skal [[Trafikksanering|trafikksaneres]] og hastigheten senkes. Prosjektet med å modernisere Artillerivej har vært undervis i mange år, men er nå vedtatt som en samlet moderniseringspakke i sammenheng med forlengelsen av [[Ørestad Boulevard]].<ref name="Renovering" />

Veiene på Islands Brygge var opprinnelig oppkalt etter islandske og færøyske byer ([[Vestmanna]], [[Ísafjörður]] m.fl.) og personer fra de islandske sagaer ([[Leiv Eiriksson]], [[Egils saga|Egil]],  [[Gunnlaug Ormstunge]]  m.fl.). De nye veiene i Havnestad er oppkalt etter tidligere statsministre ([[Jens Otto Krag]],  [[Erik Eriksen (statsminister)|Erik Eriksen]], [[Hans Hedtoft]] m.fl.), mens de gamle veiene i Havnestad er oppkalt etter menn med relasjon til havnen og de selskapene som hadde industri i området ([[Axel Heide]], [[Thorvald Borg]] m.fl.). Den gjennomgående veien på Ny Tøjhusgrunden bryter mønsteret i og med at den som eneste i Islands Brygge Nord ikke er oppkalt etter en nordisk by eller sagafigur, men derimot etter tidligere overborgermester [[Egon  Weidekamp]].<ref name="Absalon" />

=== Offentlig transport ===
[[Islands Brygge Station|Metrostasjonen Islands Brygge]] og en rekke busslinjer, blant annet ''5A'' og ''250S'' kjører i bydelen.

Etter en del diskusjon ble det i 2009 opprettet et permanent stoppested for Havnebussene på Islands Brygge.<ref name="Referater" /> Stoppestedet ble etablert i forbindelse med etableringen av linje 904 mellom [[Nyhavn]] og Sluseholmen.<ref name="By og havn" /> De privateide ''[[Vandbusserne]]'' fra [[DFDS]] har i sommermånedene et stoppested ved Havneparken.<ref name="Canaltours" />

Fra 1903 ble Islands Brygge betjent av sporvognslinje 5 langs Amager Boulevard. Den første offentlige bussforbindelsen kom i 1907, hvor linje 8 kjørte over Langebro. Det var dog en kortvarig fornøyelse i det ruten ble avkortet i 1908 så den ikke lengre gikk til Islands Brygge.<ref name="Paddison" /><ref name="Myldretid 1" /> Fra 1924 fikk [[sporvogn]] nr. 4 endestasjon på Islands Brygge på Thorshavnsgade. Linjen ble forlenget flere ganger, men i 1954 ville man ikke betale for en ombygging av linjen på grunn av byggingen av den nye Langebro, og sporvognen ble erstattet av busslinje 40.<ref name="Sporvej" /> Sporvognslinje 5 fortsatte å kjøre langs Amager Boulevard inntil den ble nedlagt i 1972.<ref name="Myldretid 2" />

Utover passasjertransport gikk der mellom 1903 og 1996 et godsspor fra [[Amagerbanen]] gjennom bydelen til [[Københavns godsbanegård|godsbanegården]].<ref name="mjk" /><ref name="Retsinformation" /> Skinnene fra Amagerbanen kan fremdeles sees langs Myggenæsgade og ved Havneparken. Syd for Langebro kan man stadig se pilarene hvorpå skinnene ble ført over havnen.

=== Sykler ===
Som i de øvrige københavnske indre brokvarterene er det også mange sykler på Islands Brygge. Hovedferdselsåren for syklister følger fra Bryggebroen i syd veien Islands Brygge til krysset ved Njalsgade og der ifra langs Njalsgade og Klaksvigsgade/Thorshavnsgade til Langebro og det øvrige Amager. Veien Islands Brygge og Klaksvigsgade har sykkelsti, noe Njalsgade ikke har. Bryggebroen, som ble innviet i 2006, er innrettet som en kombinert sykkel- og gangbro til Vesterbro og [[Fisketorvet]]. Det er planer om å bygge flere broer over havnen, en over til Teglholen og en langs Langebro på de gamle togpilarene.<ref name="netpublikationer" /> Av de to er  broen  til Teglholmen lengst fremme i planleggingen. 

Det er også planer om å utvide de [[Grønne Cykelruter]] fra kun å være langs veien Islands Brygge, fra Langebro til Bryggebroen, til å bli forbundet med de øvrige rutene.<ref name="Grønne sykkelruter" /> [[Bysykkel]]en har en enkelt parkeringsplass ved starten av Langebro, men det er ikke tillatt å ta sykkelen videre med ut på Islands Brygge.<ref name="Bycyklen" />

{{Panoramabilde|Panorama set fra Islands Brygge.jpg|1400px|Panorama sett fra Islands Brygge mot  Sydhavnen og Kalvebod Brygge}}

== Turisme og  kultur ==
=== Underholdning og medier ===
[[Fil:Båd som tag på Islands Brygge improved.jpg|thumb|[[Skipsskrog]] som tak over en terrasse på Islands Brygge]]
De to viktigste, kulturelle, årlige begivenhetene på Island Brygge er [[Kulturhavn]] i august<ref name="Kulturhavn" /> og Bydelsfesten i september.<ref name="Bryggebladet 6" /> Kulturhavn arrangeres i samarbeid med Kalvebod Brygge og har som formål å gi de andre folkeopplysende foreninger i København en mulighet til å vise hva de kan tilby av aktiviteter. Der er derfor en lang rekke boder, arrangementer og lignende i perioden. 

Kulturhavn avløste den lokale festivalen Bryggens Virkelighet som var blitt avholdt siden 1991.<ref name="BB PoBV" /> Bydelsfesten ble første gang avholdt i 2005 da det ble feiret 100-årsjubileum under navnet Bryggen100. Siden da har det blitt avholdt bydelsfester under navnene Bryggen101&ndash;104 i 2006&ndash;2009.

[[Fil:KulturhusetIBsetfraKalvebodv02.JPG|thumb|left|Kulturhuset  Islands Brygge sett fra Kalvebod Brygge (februar 2008).]]
Teateret [[Play]] har ligget på Njalsgade siden 2004, og utover å ha teater, [[stand-up]], live musikk m.m. på programmet er det også en teaterskole.

Kulturhuset Islands Brygge avholder forskjellige arrangementer i form av kunstutstillinger, foredrag, teater m.m. Kulturhuset er også det lokale forsamlingsstedet for møter, sportsturneringer og annet. Kulturhuset ble åpnet i 2002 som erstatning for det nedrevne Gimle.<ref name="Kulturhusets historie" /> 

Islands Brygge Bibliotek har ligget på Njalsgade siden 1966.<ref name="Bibliotek 2" /> Biblioteket flyttet dertil fra to sammenlagte leiligheter i Gullfosshus på Atillerivej 70.<ref name="Glemt bydel 2" /> I 2007, i forbindelse med at Københavns Kommune ville opprioritere enkelte biblioteker, var biblioteket truet av stenging, men overlevde.<ref name="Politiken" />

Fra 1937 til 31. desember 1963 lå Bergthorakinoen (418 seter<ref name="Bryggebladet 7" />) i Bergthorasgade hvor Islands-hus ble bygget i 1968.<ref name="Glemt bydel 3" /> Den andre kinoen som har ligget i området er kinobåten [[MS «Hela»]], som lå til kai fra 1996 til 2004. Kinoen var imidlertid primært for medlemmer, men hadde også offentlige fremvisninger i samarbeid med kulturhuset Gimle.<ref name="Biografimuseet" /><ref name="Bryggebladet 8" /> Fra 2001&ndash;2007 dannet Havnemøllens gamle Silo 52 i Havnestad ramme om adskillige technofester kalt RAW, med opp imot {{formatnum:5000}} besøkende.<ref name="Gaffa" /><ref name="Megamind" /> Etter rivingen av Silo 52 er disse festene blitt flyttet til andre steder og er blant annet blitt avholdt på [[Halvandet]] og [[Docken]].<ref name="aok" />

''Bryggebladet'' (1993&ndash;) er det viktigste nyhetsmediet som omhandler Islands Brygge. Siden 2003 har Bryggebladet også utkommet elektronisk. Utover dette er Islands Brygge i dekningsområdet for ''Amageravisen'', ''Amager Bladet'' og ''Lokalavisen Amager''. Historisk har det blitt utgitt en rekke andre medier på Islands Brygge, blant annet ''Brygge-Bladet'' (1915&ndash;1980-årene) og  ''BC-Bryggen og Christianshavn''.

=== Sport ===
Den første idrettsklubben som ble stiftet på Islands Brygge var [[Boldklubben Hekla]] som ble stiftet i 1926. Klubben har hjemmebane på Hekla Park på Lossepladsvej. Siden da har en rekke andre foreninger kommet til, deriblant [[Amager Ro- og Kajakklub]] (stiftet i 1931<ref name="Bryggebladet 9" />), Roklubben SAS og Artillerivejens Rideklub. Utover disse ligger [[fitness dk]] på SAS-hotellet og Bryggens Bowling Center i Islands Brygge Syd.

[[Arkitekturløpet]] 2008 arrangert av [[Copenhagen X]] gikk gjennom byområder. På Islands Brygge skulle deltakerne løpe forbi Gemini Residence, Bryggebroen og Kulturhuset.<ref name="cphx" />

I de siste årene er sportsgrenen [[parkour]] blitt en del av kulturen på Islands Brygge. Flere og flere bruker Islands Brygge til å utøve parkour  på grunn av de gode treningsforholdene.

=== Kaféer, restauranter og vertshus ===
Det er en rekke kaféer, restauranter og vertshus på Islands Brygge. Den meste kjente [[kafé]]en er Kulturhuset Islands Brygge, men det ligger også en rekke andre, blant annet Cafe Alma, Aristo, Saga og Nose Wise. Det er også mulig å få servering hos delikatesseforretningen/bakeriet Wulff og Konstali. Av restauranter ligger Ceco i Islands Brygge nord, samt Madeleines Madhus i Islands Brygge syd. Den nå gjenåpnede Hatoba, som er en [[sushi]]restaurant, hvor [[Allan Nielsen]] er medeier, ligger på hjørnet av gaten Islands Brygge og Vestmannagadegade.<ref name="Bryggebladet 11" />

Den første kaféen på Islands Brygge, Café Liberation, ble etablert i 1988 av en gruppe personer som senere ble kjent som medlemmer av [[Blekingegade-saken|Blekingegadebanden]]. Et eventuelt overskudd fra kaféen skulle finansiere frigjøringsbevegelser i den tredje verden. Kaféen måtte dog stenge alt i 1989 da flere av gruppens medlemmer havnet i fengsel.<ref name="Bryggebladet 12" />

Som de øvrige, tidligere arbeiderbydeler i København har Islands Brygge også hatt sin andel av såkalte [[brunt vertshus|brune vertshus]]. I dag finnes dog kun Artillericafeen på Artillerivej og Isbjørnen og Haraldsborg på Islands Brygge. Cafe Langebro var tidligere også et brunt vertshus, men har utviklet seg i en mer kafépreget retning.

== Skole og  utdannelse ==
Nesten hele Islands Brygge tilhører [[Skolen på Islands Brygge]]. Som skoledistriktene er oppdelt i øyeblikket hører et mindre område nord for Njalsgade (omtrent [[Rode (område)|rode]] 336) til [[Amager Fælled Skole]].<ref name="Dekningsområde" /><ref name="Bryggebladet 13" /> Før det ble bygget en skole på Islands Brygge, gikk barna på skole i Amagerbro, Christianshavn eller i Sundbyvester.<ref name="Bibliotek 3" /> Skolen på Islands Brygge ble etablert i 1971 med undervisning for 1. til 5. klasse.<ref name="Starbas" /> I 1999 ble skolen utvidet til å dekke til 7. klasse og i 2006 til å dekke til 9. klasse.<ref name="Utvidelse" /><ref name="Bryggebladet 14" />

Av øvrige utdannelsesinstitusjoner ligger Handelsutdannelsen/[[Handelsskolernes grundforløb|HG]] av [[Niels Brock]] og [[Rytteri- &  Politihundesektion]]  (1998-)<ref name="Politi" /> under [[Københavns Politi]] på Artillerivej. Utover dette ligger Institutt for tverrkulturelle og regionale studier under [[Københavns Universitet]] på Snorresgade.<ref name="Tverrkulturelle" /> 

Tidligere har en rekke utdannelsesinstitusjoner ligget på Islands Brygge; På Kigurren lå [[Akademiet for  Utæmmet Kreativitet]]  (AFUK) (også kalt Gøglerskolen) (1993&ndash;2008) og [[Københavns Kvindedaghøjskole]] (1985&ndash;2007).<ref name="Bryggebladet 15" /><ref name="Gøglerskolen" /><ref name="Kreativitet" /><ref name="Bibliotek 4" /> AFUK er nå flyttet til Vesterbro, mens daghøjskolen er stengt. Utover dette lå [[Politiskolen (Danmark)|politiskolen]] på hjørnet av Njalsgade og Artillerivej fra 1944.<ref name="BB PoBV" /><ref name="Københavns historie 5" />

== Økonomi og  forretning ==
=== Virksomheter og  industri ===
[[Fil:Islands  Brygge43-virksomheder.JPG|thumb|Firmaene  i Islands Brygge 43.]]
Islands Brygge var i de nesten 100 årene fra etableringen i 1905 til 2000 sterkt preget av industriaktiviteter langs havnen og syd for Sturlasgade. De første to tredjedelene av århundret var det livskraftig tung- og lettindustri, senere var de nedlagte industriers mer eller mindre forlatte bygninger karakteristisk for området.

Den første industrien som ble etablert på Islands Brygge var «Hærens Verksteder og Rustkammer» på Ny Tøjhusgrunden, herunder en geværfabrikk. Senere fulgte annen industri som [[H.E. Gosch]]  (fyrstikker 1908&ndash;1975),<ref name="Zalewski 5" />  Dansk Sojakagefabrik (soya, kjemisk virksomhet  (1909&ndash;1991), [[OTA]], Havnemøllen (virksom i perioden 1940&ndash;1990-årene),<ref name="Kulturarv 3" /><ref name="Kulturmiljørådet" /> [[FDB]]s  pakkhus (1908&ndash;1963)<ref name="fdb" />  og [[Fiat]]-fabrikkene  (1930&ndash;1946)<ref name="dvk" /><ref name="Københavns historie 6" />. De mange virksomhetene trakk hovedsakelig deres arbeidskraft fra beboerne i de mange leilighetene mellom Njalsgade og Sturlasgade.

I perioden fra omkring 1990 til omkring 2000 var Islands Brygge preget av den nedlagte industrien, og den nåværende Havnestad og Islands Brygge syd bestod mest av halvtomme og tomme fabrikkbygninger. Fra omkring år 2000 skjedde det en omfattende omdannelse av de gamle industriområder til boliger og næringsarealer.

De nåværende virksomhetene på Islands Brygge er overveiende av mer administrativ karakter, som [[Kommunernes Landsforening|KLs]]  hovedkvarter, [[HK/Danmark]]s hovedkvarter, [[Deloitte]]  og [[Radisson SAS Hotel Scandinavia]] på Ny Tøjhusgrunden, [[Landsorganisationen i Danmark|LO]], [[Håndværksrådet]], [[Lægemiddelstyrelsen]] og [[Sundhedsstyrelsen]] i Havnestad. Utover disse ligger der en rekke mindre virksomheter i pakkhusene på Njalsgade (se andre avsnitt) og i kontoreiendommen på Islands Brygge 43, herunder [[Unicon]]s hovedkvarter og [[Dansk  Ejendomsmæglerforening]]. Bryggens Bowling Center og Københavns Hestedrosje har likeledes tilholdssted i henholdsvis Islands Brygge Syd og Islands Brygge Nord. Videre har [[Københavns Kommune]] to store administrasjonseiendommer i henholdsvis Njalsgade 13 og Islands Brygge 37, hvor Teknikk- og Miljøforvaltningen planlegges samlet i 2010.<ref name="Miljøforvaltningen" />

==== Pakkhusene på  Njalsgade ====
Pakkhusene på Njalsgade huser en rekke musikkprodusenter og lydstudio. Blant annet har produsenten [[Cutfather]], som blant annet har produsert for [[Kylie Minogue]], hus her.<ref name="Metroxpress" /> Utover dette har en rekke arkitekter, reklamebyråer, kunstnere og andre tilholdssted i pakkhusene.<ref name="Bryggebladet 18" /><ref name="Njalsgade" /> 

Den fremtidige skjebnen for leierne i pakkhusene har vært oppe til diskusjon.<ref name="Bryggebladet 19" /> Blant annet har det vært planer om å kaste alle sammen ut, og innrede boliger. I tillegg er det planer om å rive to av de mindre pakkhusene, innrede hotell i et av de andre mindre pakkhusene, og samtidig bygge en bygning på parkeringsplassen mellom pakkhusene.<ref name="Bryggebladet 20" />

=== Innkjøp og  shopping ===
Njalsgade og gatene like nord og syd for har ifølge Københavns kommunes definisjon status som et bydelssenter, mens Azels Heides gade i Havnestad har status som et lokalt senterområde.<ref name="Detailhandel" /> I Njalsgadeområdet ligger en rekke butikker, deriblant [[SuperBrugsen]], [[Danske Bank]], et [[apotek]], et posthus og [[Tiger (butikk)|Tiger]] (den opprinnelige<ref name="Bryggebladet" 21" />) samt en rekke andre forretninger, kiosker, bakerier og kaféer. Til tross for statusen som lokalt senterområdet ligger det kun én [[Netto (butikk)|Netto]] i Axel Heides gade, men det var fra kommunens side tenkt at der skulle ha ligget en rekke butikker her. En forklaring er at det for byutviklerne på byggetidspunktet bedre kunne betale seg å bygge boliger fremfor forretninger, og at kommunen ikke hadde stilt krav om at der skulle være en viss prosentandel av forretninger.<ref name="laege" /><ref name="brygge142004" /><ref name="Bryggebladet 22" />

I den sydlige enden av Islands Brygge lå det inntil 2009 kun en [[REMA 1000]] og T. Hansen. Lokalplanen tilsier imidlertid at det skal utlegges forretninger i Havnestad Syd, blant annet i A-Huset, noe som forventes å tilføre området ti nye butikker<ref name="Wallschopenhagen" /> og i 2009 ble den første butikken, en [[Irma A/S |Irma]] åpnet i A-Huset.<ref name="Irma" />

=== Boligprisene ===
Som alle andre steder i Danmark har boligprisene også utviklet seg markant på Islands Brygge siden midten av 1990-årene. Prisstigningen på Islands Brygge frem til midten av 2000-årene har imidlertid vært kraftigere i perioden enn i København generelt, mens Islands Brygge har gjennomgått en transformasjon fra nedslitt arbeiderkvarter til moderne boligområde med grønne områder. Prisutviklingen på Islands Brygge kan sammenlignes med tilsvarende som [[Byfornyelsen i København|byfornyelsesprosjektet]] skapte for Vesterbro.<ref name="Bryggebladet 23" /> Som alle andre steder har Islands Brygge fra 2006 opplevd en nedgang i boligprisene, og i noen områder har prisene falt med 25&nbsp;% siden 2008.<ref name="Bryggebladet 24" />

== Kjente personer fra Islands Brygge ==
[[Fil:Grafitti  Islands Brygge Natasja.jpg|thumb|Minne[[graffiti]] for Natasja Saad ved [[Havneparken]].]]

Flere kjente danske personer kommer fra Islands Brygge.<ref name="Lokalhistorie 3" />
<!--Vennligst ikke tilføy flere til listen, med mindre det alt er opprettet artikler om dem, og du har en kilde som forteller at de er fra Islands  Brygge-->
* [[Erik Bagger]]  – dansk  [[design]]er av bl.a. [[sølvtøy]]
* [[Mikkel Kessler]] – dansk verdensmester i [[boksing]]
* [[Tage Lyneborg]] – [[arkitekt]]
* [[Ulla Pia]] – [[Vokalist|sangerinne]], sang bl.a. ''Flower Power Tøj'' i 1960-årene
* [[Natasja Saad]] – [[Rapping|rapper]] fra slutten av 1990-årene til 2000-årene. Død på [[Jamaica]] i 2007
* [[Michael  Jakobsen]] – fotballspiller,  [[Aalborg  Boldspilklub]].
{{-}}

== Referanser ==
<references>
<ref name="100 år">{{Kilde www|url=http://www.apk2000.dk/oktobernet/artikler_forum/050827_islands_brygge_100.html|tittel=Islands Brygge 100 år|besøksdato=2011-04-07|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090510125455/http://www.apk2000.dk/oktobernet/artikler_forum/050827_islands_brygge_100.html|arkivdato=2009-05-10|url-status=død}}</ref>


<ref name="Absalon">[http://www.absalon.nu/@@leksikon?letter=e  www.absalon.nu]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} Om gadenavne i  København</ref>


<ref name="ancestry">{{Kilde www|url=http://www.rootsweb.ancestry.com/~dnkcen/library/maps/kjoebenhavn1898.jpg|tittel=Kart over København fra 1898|besøksdato=2010-04-24|format=[[Jpg]]}}</ref>


<ref name="aok">{{Kilde www|url=http://www.aok.dk/natteliv/raw-2009|tittel=AOK om RAW|besøksdato=2010-04-24}}</ref>


<ref name="BB 070411">{{Kilde www|url=http://bryggebladet.dk/artikelarkiv/pdf/bb/2007/06-2007-1.pdf|tittel=Bryggebladet 11. april 2007 -  Bryggebroen/Langebro, 18.000  indbyggere i 1932 (s. 11) og kulisse for  "Frøken Smillas fornemmelse for  sne" (s. 11)|besøksdato=2010-04-24|format=PDF|arkiv-dato=2011-07-19|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110719122632/http://bryggebladet.dk/artikelarkiv/pdf/bb/2007/06-2007-1.pdf|url-status=død}}</ref>


<ref name="BB Erhv2vk">{{Kilde www|url=http://bryggebladet.dk/artikelarkiv/pdf/bb/b13-2003.pdf|tittel=Bryggebladet: Om erhvervs- vs.   boligbyggeri på Islands Brygge (13 2003) og om de fire dræbte den 29. august 1943|besøksdato=2010-04-24|format=[[PDF]]|arkiv-dato=2012-05-26|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120526162036/http://www.bryggebladet.dk/artikelarkiv/pdf/bb/b13-2003.pdf|url-status=død}}</ref>


<ref name="BB PoBV">{{Kilde www|url=http://bryggebladet.dk/artikelarkiv/pdf/bb/2002/b11-2002.pdf|format=PDF|verk=Bryggebladet|tittel=Bryggebladet om politiskolens åpningsår (s. 5) og Kulturhavn og Bryggens Virkelighed  (s.6)|besøksdato=2010-04-24|arkiv-dato=2011-07-19|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110719121223/http://bryggebladet.dk/artikelarkiv/pdf/bb/2002/b11-2002.pdf|url-status=død}}</ref>


<ref name="BB 2004 XX">{{Kilde www|url=http://bryggebladet.dk/nyheder/040204/04/|verk=Bryggebladet|tittel={{formatnum: 14000 }}, {{formatnum: 6853 }}, {{formatnum: 6925 }} og {{formatnum: 6967 }} innbyggere på Islands Brygge i henholdsvis 1927, 1999, 2002 og 2003|besøksdato=2010-04-24}}</ref>


<ref name="BB demog 06">{{Kilde www|url=http://bryggebladet.dk/artikelarkiv/pdf/bb/2006/20-2006III.pdf |format=PDF |tittel=Befolkningsutvikling |besøksdato=2010-04-24 }}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>


<ref name="Bergthora">{{Kilde www|url=http://bergthora.dk/pages/foreningen.htm|tittel=Andelsboligforeningens historie|besøksdato=2011-04-06|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20101213111654/http://bergthora.dk/pages/foreningen.htm|arkivdato=2010-12-13}}</ref>


<ref name="Berl">{{Kilde www|url=http://www.fri.dk/bolig/det-groenne-bryggen|tittel=Det grønne Bryggen|besøksdato=2011-04-07}}</ref>


<ref name="Bibliotek">[http://www.bibliotek.kk.dk/bibliotekerne/findbibliotek/bry/lokalt/gaatur/index_html www.bibliotek.kk.dk]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} Gåture på  Island Brygge</ref>


<ref name="Bibliotek 2">[http://www.bibliotek.kk.dk/bibliotekerne/findbibliotek/bry/lokalt/gaatur/tur3   www.bibliotek.kk.dk]   {{Wayback|url=http://www.bibliotek.kk.dk/bibliotekerne/findbibliotek/bry/lokalt/gaatur/tur3 |date=20061013182411 }} Islands  Brygge Bibliotek Gåtur</ref>


<ref name="Bibliotek 3">[http://www.bibliotek.kk.dk/bibliotekerne/findbibliotek/bry/lokalt/gaatur/tur2   www.bibliotek.kk.dk]   {{Wayback|url=http://www.bibliotek.kk.dk/bibliotekerne/findbibliotek/bry/lokalt/gaatur/tur2 |date=20061013182359 }} Gåtur</ref>


<ref name="Bibliotek 4">[http://www.bibliotek.kk.dk/bibliotekerne/findbibliotek/bry/lokalt/bryggeguide/undervisning/view   www.bibliotek.kk.dk]   {{Wayback|url=http://www.bibliotek.kk.dk/bibliotekerne/findbibliotek/bry/lokalt/bryggeguide/undervisning/view |date=20040828210709 }}  Kvindedaghøjskole på  Kigkurren</ref>


<ref name="Biografimuseet">{{Kilde www|url=http://www.biografmuseet.dk/biografer/k/kobenhavn/h/hela/index.htm |tittel=Biografmuseet om biografbåten ved Islands Brygge |besøksdato=2010-04-24 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090727003528/http://www.biografmuseet.dk/biografer/k/kobenhavn/h/hela/index.htm |arkivdato=2009-07-27 }}</ref>


<ref name="Brobiz">{{Kilde www|url=http://www.vejogbro.dk/Langebro|tittel=Langebro|utgiver=Danmarks vej & bromuseum|besøksdato=2011-04-07}}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>


<ref name="brygge142004">{{Kilde www|url=http://bryggebladet.dk/artikelarkiv/pdf/bb/2004/Bryggebladet-14-2004.pdf|verk=Bryggebladet|tittel=Om Den københavnske friskole og grunnen til den manglende åpning|format=PDF|besøksdato=2010-04-24|arkiv-dato=2015-10-07|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20151007005541/http://www.bryggebladet.dk/artikelarkiv/pdf/bb/2004/Bryggebladet-14-2004.pdf|url-status=død}}</ref>


<ref name="Bryggebladet" 21">{{Kilde www|url=http://bryggebladet.dk/artikelarkiv/pdf/bb/2008/02-2008-2.pdf|verk=Bryggebladet|tittel=Om  starten på Tiger|format=PDF|besøksdato=2010-04-24|arkiv-dato=2015-10-07|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20151007015924/http://www.bryggebladet.dk/artikelarkiv/pdf/bb/2008/02-2008-2.pdf|url-status=død}}</ref>


<ref name="Bryggebladet 1">{{Kilde www|url=http://bryggebladet.dk/artikelarkiv/pdf/bb/2002/b04-2002.pdf|tittel=Om kampen om boliger på  Bryggen|verk=Bryggebladet|format=PDF|besøksdato=2010-04-24|arkiv-dato=2011-07-19|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110719123652/http://bryggebladet.dk/artikelarkiv/pdf/bb/2002/b04-2002.pdf|url-status=død}}</ref>


<ref name="Bryggebladet 2">{{Kilde www|url=http://bryggebladet.dk/artikelarkiv/pdf/bb/2002/b06-2002.pdf|tittel=Om kampen om boliger på  Bryggen|verk=Bryggebladet|format=PDF|besøksdato=2010-04-24|arkiv-dato=2004-07-15|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20040715215050/https://bryggebladet.dk/artikelarkiv/pdf/bb/2002/b06-2002.pdf|url-status=død}}</ref>


<ref name="Bryggebladet 3">{{Kilde www|url=http://bryggebladet.dk|tittel=Innbyggerutviklingen fra 1993 til 2006|format=PDF|besøksdato=2010-04-24}}</ref>


<ref name="Bryggebladet 4">{{Kilde www|url=http://bryggebladet.dk/artikelarkiv/pdf/bb/2007/10-2007-1.pdf?bcsi_scan_02817F7324B356E0=0&bcsi_scan_filename=10-2007-1.pdf|tittel=En annen kilde sier {{formatnum: 17000 }} beboere i 1927|besøksdato=2010-04-24|verk=Bryggebladet|arkiv-dato=2011-07-19|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110719122225/http://bryggebladet.dk/artikelarkiv/pdf/bb/2007/10-2007-1.pdf?bcsi_scan_02817F7324B356E0=0&bcsi_scan_filename=10-2007-1.pdf|url-status=død}}</ref>


<ref name="Bryggebladet 5">{{Kilde www|url=http://bryggebladet.dk/nyheder/240304/leder/|tittel={{formatnum: 20000 }} innbyggere på Islands Brygge, og flest vertshus pr. innbygger|verk=Bryggebladet|besøksdato=2010-04-24}}</ref>


<ref name="Bryggebladet 6">[http://bryggebladet.dk/artikelarkiv/pdf/bb/2007/12-2007-2.pdf bryggebladet.dk  12 2007] {{Wayback|url=http://bryggebladet.dk/artikelarkiv/pdf/bb/2007/12-2007-2.pdf |date=20110719123556 }} Bydelsfesten i 2005  og  2</ref>


<ref name="Bryggebladet 7">{{Kilde www|url=http://bryggebladet.dk/nyheder/171104/07/|verk=Bryggebladet|tittel=Om kinoen på Bergthorasgade|besøksdato=2010-04-24}}</ref>


<ref name="Bryggebladet 8">{{Kilde www|url=http://bryggebladet.dk/artikelarkiv/pdf/bb/2006/Bryggebladet-10-2006.pdf|verk=Bryggebladet|format=PDF|tittel=Bryggebladet om biografbåten|besøksdato=2010-04-24|arkiv-dato=2011-07-19|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110719121306/http://bryggebladet.dk/artikelarkiv/pdf/bb/2006/Bryggebladet-10-2006.pdf|url-status=død}}</ref>


<ref name="Bryggebladet 9">{{Kilde www|url=http://bryggebladet.dk/nyheder/240805/03/|verk=Bryggebladet|tittel=Om Amager Ro- og  Kajakklubb|besøksdato=2010-04-24}}</ref>


<ref name="Bryggebladet 11">{{Kilde www|url=http://bryggebladet.dk/artikelarkiv/pdf/bb/2008/21-2008-2.pdf|verk=Bryggebladet|tittel=Hatoba gjenåpner|format=PDF|besøksdato=2010-04-24|arkiv-dato=2011-07-19|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110719121939/http://bryggebladet.dk/artikelarkiv/pdf/bb/2008/21-2008-2.pdf|url-status=død}}</ref>


<ref name="Bryggebladet 12">{{Kilde www|url=http://bryggebladet.dk/nyheder/210404/03/|verk=Bryggebladet|tittel=Om den første café på Islands Brygge|besøksdato=2010-04-24}}</ref>


<ref name="Bryggebladet 13">{{Kilde www|url=http://bryggebladet.dk/nyheder/041006/07/|verk=Bryggebladet|tittel=Om oppdelingen av  skoledistrikt|besøksdato=2010-04-24}}</ref>


<ref name="Bryggebladet 14">{{Kilde www|url=http://bryggebladet.dk/artikelarkiv/pdf/bb/2008/12-2008-1.pdf|verk=Bryggebladet|tittel=Skolen på IB 8. og  9.  klasse|format=PDF|besøksdato=2010-04-24|arkiv-dato=2011-07-19|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110719122404/http://bryggebladet.dk/artikelarkiv/pdf/bb/2008/12-2008-1.pdf|url-status=død}}</ref>


<ref name="Bryggebladet 15">{{Kilde www|url=http://bryggebladet.dk/artikelarkiv/pdf/bb/2007/12-2007-1.pdf|verk=Bryggebladet|tittel=Bryggebladet om Gøglerskolen|format=PDF|besøksdato=2010-04-24|arkiv-dato=2011-07-19|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110719122201/http://bryggebladet.dk/artikelarkiv/pdf/bb/2007/12-2007-1.pdf|url-status=død}}</ref>


<ref name="Bryggebladet 18">{{Kilde www|url=http://bryggebladet.dk/nyheder/051103/07/|verk=Bryggebladet|tittel=Om Pakhusene i Njalsgade|format=PDF|besøksdato=2010-04-24}}</ref>


<ref name="Bryggebladet 19">{{Kilde www|url=http://bryggebladet.dk/artikelarkiv/pdf/bb/2008/02-2008-1.pdf|verk=Bryggebladet|tittel=Om Njalsgadekomplekset|format=PDF|besøksdato=2010-04-24|arkiv-dato=2011-07-19|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110719122611/http://bryggebladet.dk/artikelarkiv/pdf/bb/2008/02-2008-1.pdf|url-status=død}}</ref>


<ref name="Bryggebladet 20">{{Kilde www|url=http://bryggebladet.dk/artikelarkiv/pdf/bb/2007/20-2007-1.pdf|verk=Bryggebladet|tittel=Om Njalsgadekomplekset|format=PDF|besøksdato=2010-04-24|arkiv-dato=2011-07-19|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110719122311/http://bryggebladet.dk/artikelarkiv/pdf/bb/2007/20-2007-1.pdf|url-status=død}}</ref>


<ref name="Bryggebladet 22">{{Kilde www|url=http://bryggebladet.dk/artikelarkiv/pdf/bb/2008/20-2008-1.pdf|verk=Bryggebladet|tittel=Om krav om erhvervsbyggeri II|format=PDF|besøksdato=2010-04-24|arkiv-dato=2011-07-19|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110719122543/http://bryggebladet.dk/artikelarkiv/pdf/bb/2008/20-2008-1.pdf|url-status=død}}</ref>


<ref name="Bryggebladet 23">{{Kilde www|url=http://bryggebladet.dk|verk=Bryggebladet|tittel=Om boligpriser 1993-2006|format=PDF|besøksdato=2010-04-24}}</ref>


<ref name="Bryggebladet 24">{{Kilde www|url=http://bryggebladet.dk|verk=Bryggebladet|tittel=Om boligpriser 1993-2008|format=PDF|besøksdato=2010-04-24}}</ref>


<ref name="By og havn">{{Kilde www|url=http://www.byoghavn.dk/da-DK/Presse/Nyheder/2009/nyhed.aspx?newsid=%7B0BB33161-4651-44E0-A69B-6FEFC423833F%7D|tittel=Ny havnebuss fra Sluseholmen til sentrum|besøksdato=2010-04-24|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110719121243/http://www.byoghavn.dk/da-DK/Presse/Nyheder/2009/nyhed.aspx?newsid=%7B0BB33161-4651-44E0-A69B-6FEFC423833F%7D|arkivdato=2011-07-19|url-status=død}}</ref>


<ref name="Bycyklen">{{Kilde www|url=http://www.bycyklen.dk/dansk/bycyklenogkbenhavn/kortoverbycykelzonen.aspx|tittel=Kart over bysykkelområdet|besøksdato=2011-04-07|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20110413075218/http://www.bycyklen.dk/dansk/bycyklenogkbenhavn/kortoverbycykelzonen.aspx|arkivdato=2011-04-13}}</ref>


<ref name="Canaltours">{{Kilde www|url=http://www.canaltours.dk/vandbusserne_hop_on_hop_off/vandbusserne_hop_on_hop_off?wbc_purpose=Basic&WBCMODE=PresentationUnpublished|tittel=Vannbussene hop-on hop-off|besøksdato=2011-04-07|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20110719121308/http://www.canaltours.dk/vandbusserne_hop_on_hop_off/vandbusserne_hop_on_hop_off?wbc_purpose=Basic&WBCMODE=PresentationUnpublished|arkivdato=2011-07-19}}</ref>


<ref name="ch1">[http://www.ch1.dk/arkiv/nyh/bryggebladet_fylder_10_23_03_03.htm   www.ch1.dk bryggebladet fylder 10 (23. mars  2003)]   {{Wayback|url=http://www.ch1.dk/arkiv/nyh/bryggebladet_fylder_10_23_03_03.htm |date=20070927184353 }}</ref>


<ref name="cphx">[http://www.cphx.dk/index.php?id=151370#  www.cphx.dk]   {{Wayback|url=http://www.cphx.dk/index.php?id=151370%23 |date=20110719121527 }}  Arkitekturløbet arrangeret af Copenhagen X</ref>


<ref name="CPHX">{{Kilde www|url=http://www.cphx.dk/index.php?id=26351#/26351/ |tittel=Islands Brygge Syd |besøksdato=2010-04-24 |utgiver=CopenhagenX |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110719121538/http://www.cphx.dk/index.php?id=26351 |arkivdato=2011-07-19 }}</ref>


<ref name="Dekningsområde">[https://archive.today/20120524232122/http://www2.kk.dk/of/beslut.nsf/print/F3E38F1116F7FBAEC12570620037FC5B  www2.kk.dk]  Dækningsområde for Skolen på Islands  Brygge</ref>


<ref name="Detailhandel">[http://www3.kk.dk/upload/gfx.nsf/Kommuneplantill%C3%A6g/Detailhandel%202005_b.pdf  www3.kk.dk]   {{Wayback|url=http://www3.kk.dk/upload/gfx.nsf/Kommuneplantill%C3%A6g/Detailhandel%202005_b.pdf |date=20110719125007 }}  Kommuneplantillæg om detailhandel</ref>


<ref name="din-bog">{{Kilde www|url=http://www.lokalhistorier.dk/Kort_over_Amager/Historiske_Kort_over_Amager/images/1945_Ole_Bloch_Amagerbrogade_166.jpg|tittel=Historisk kart over Amager|besøksdato=2011-04-06}}</ref>


<ref name="DS IBsogn">{{Kilde www|url=http://www.statistikbanken.dk/statbank5a/default.asp?w=1024|tittel=Danmarks statistikk|utgiver=Statistikbanken|besøksdato=2010-04-24}}</ref>


<ref name="dvk">[http://www.dvk-database.dk/bht/bht_1974/bht_1974_41/bht41_1974_19.htm   www.dvk-database.dk] Bilhistorisk Tidsskrift om Fiat s.  19-</ref>


<ref name="Fakta">{{Kilde www|url=http://www.kk.dk/FaktaOmKommunen/KoebenhavnITalOgOrd/StatistikOmKoebenhavnOgKoebenhavnere/HistoriskStatistik/BlandetStatistik/~/media/E3A8074C804F4C5392ABD860B5D107CE.ashx |tittel=Fakta om kommunen |besøksdato=2010-04-24 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120104070847/http://www.kk.dk/FaktaOmKommunen/KoebenhavnITalOgOrd/StatistikOmKoebenhavnOgKoebenhavnere/HistoriskStatistik/BlandetStatistik/~/media/E3A8074C804F4C5392ABD860B5D107CE.ashx |arkivdato=2012-01-04 }}</ref>


<ref name="fdb">{{Kilde www|url=http://www.fdb.dk/fdb/omfdb/historie/Sider/fdbshistorieogudvikling.aspx |tittel=FDBs historie og utvikling |besøksdato=2011-04-07 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110209053430/http://www.fdb.dk/fdb/omfdb/historie/Sider/fdbshistorieogudvikling.aspx |arkivdato=2011-02-09 }}</ref>


<ref name="Gaffa">{{Kilde www|url=http://gaffa.dk/nyhed/5915|tittel=Gaffa om RAW 2|besøksdato=2010-04-24}}</ref>


<ref name="Glemt bydel">Bryggen - Den glemte bydel s. 169</ref>


<ref name="Glemt bydel 2">Bryggen   - Den  glemte bydel s. 124.</ref>


<ref name="Glemt bydel 3">Bryggen - Den glemte  bydel s. 168-</ref>


<ref name="Grønne sykkelruter">{{Kilde www|url=http://www.kk.dk/Borger/ByOgTrafik/CyklernesBy/KonkreteProjekter/OevrigeProjekter/GroenneCykelruter.aspx |tittel=Grønne sykkelruter hos København kommune |besøksdato=2011-04-07 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20101214065553/http://kk.dk/Borger/ByOgTrafik/CyklernesBy/KonkreteProjekter/OevrigeProjekter/GroenneCykelruter.aspx |arkivdato=2010-12-14 }}</ref>


<ref name="Gøglerskolen">{{Kilde www |url=http://www2.kk.dk/of/Dagsorden.nsf/print/1996D65769CE7EEBC1257346004AC113 |tittel=AFUKs nåværende situasjon |besøksdato=2010-04-24 |url-status=død |arkivurl=https://archive.today/20120524232122/http://www2.kk.dk/of/Dagsorden.nsf/print/1996D65769CE7EEBC1257346004AC113 |arkivdato=2012-05-24 }}</ref>


<ref name="gaatur">{{Kilde www|url=http://bryggebladet.dk/nyheder/050406/09/|tittel=Hva kan jeg gjøre for kulturhuset|besøksdato=2011-04-07|forfatter=Stabel, Kristen|verk=Bryggebladet|utgivelsesdato=2006-04-05}}</ref>


<ref name="Havnefronten">{{Kilde www|url=http://www.christianshavnernet.dk/Havnefronten/Havnestaden.html|tittel=Beskrivelse av Havnestaden|utgiver=christianshavnernet.dk|besøksdato=2010-04-24|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20110719121416/http://www.christianshavnernet.dk/Havnefronten/Havnestaden.html|arkivdato=2011-07-19}}</ref>


<ref name="Highways">{{Kilde www|url=http://www.highways.dk/danmark/broer/langebro.php|tittel=Portrett av Langebro|besøksdato=2010-04-24|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090622203610/http://www.highways.dk/danmark/broer/langebro.php|arkivdato=2009-06-22|url-status=død}}</ref>



<ref name="IB sogn">{{Kilde www|url=http://www.sogn.dk/islandsbrygge/index.php?mod=sognside&func=sogneInfo&p1=7080 |tittel=Islands Brygges Sogn |besøksdato=2010-04-24 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110108031911/http://sogn.dk/islandsbrygge/index.php?mod=sognside&func=sogneInfo&p1=7080 |arkivdato=2011-01-08 }}</ref>


<ref name="Irma">{{Kilde www|url=https://irma.dk/om-irma/nyheder-og-presse|tittel=Irma om åpningen i A-huset|besøksdato=2011-04-07|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20131004082442/https://irma.dk/om-irma/nyheder-og-presse|arkivdato=2013-10-04}}</ref>


<ref name="Jørgensen">[[#Jørgensen|Jørgensen]]</ref>


<ref name="Kreativitet">{{Kilde www|url=http://www.afuk.dk/|tittel=Akademiet for Utæmmet Kreativitet|besøksdato=2010-04-24}}</ref>


<ref name="KS rode">[http://www.sk.kk.dk/data2008/Orientering/folketal_boliger/BEF2008%20BYD%20ROD+bolig.xls www.sk.kk.dk]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} Befolkningstal i København fordelt på roder</ref>


<ref name="Kulturarv">{{Kilde www|url=https://www.kulturarv.dk/fbb/sagvis.pub?sag=3101165|utgiver=kulturarv.dk|tittel=Om Grønlandske  handelsplads|besøksdato=2010-04-24}}</ref>


<ref name="Kulturarv 2">{{Kilde www|url=http://www.kulturarv.dk/i-fokus-nu/industrisamfundet/industrihistoriens-danmarkskort/havnemoellen/ | tittel= Havnemøllens historie|besøksdato=2011-04-07}}</ref>


<ref name="Kulturarv 3">{{Kilde www|url=http://www.kulturarv.dk/i-fokus-nu/industrisamfundet/industrihistoriens-danmarkskort/havnemoellen/|tittel=Havnemøllen|besøksdato=2011-04-07|utgiver=Kulturarvstyrelsen}}</ref>


<ref name="Kulturhavn">{{Kilde www|url=http://www.kulturhavn.dk/|tittel=Kulturhavns hjemmeside|besøksdato=2010-04-24|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20090904133536/http://www.kulturhavn.dk/|arkivdato=2009-09-04}}</ref>


<ref name="Kulturhusets historie">{{Kilde www|url=http://kubik.kk.dk/k-i-b/praktisk-information/om-kib|tittel=KIB om kulturhusets  historie|besøksdato=2011-04-07}}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> 


<ref name="Kulturmiljørådet">{{Kilde www|url=http://www.kulturarv.dk/i-fokus-nu/industrisamfundet/industrihistoriens-danmarkskort/havnemoellen/|tittel=Havnemøllen|besøksdato=2011-04-07}}</ref>


<ref name="Københavns historie">{{Kilde www|url=http://www.kobenhavnshistorie.dk/bog/gtkb/gtkb_bwd_lex.html|tittel=Guide til Københavns Befæstning|besøksdato=2010-04-24|forfatter=Dahl, Bjørn Westerbeek|utgiver=Selskabet for Københavns historie|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20110719125257/http://www.kobenhavnshistorie.dk/bog/gtkb/gtkb_bwd_lex.html|arkivdato=2011-07-19}}</ref>


<ref name="Københavns historie 2">{{Kilde www|url=http://www.kobenhavnshistorie.dk/bog/dbbtb/dbbtb_3.html|forfatter=Hansen, Søren|tittel=Daglige beretninger om begivenheter under den tyske besettelsen|utgiver=Selskabet for Københavns historie|besøksdato=2010-04-24|dato=2006|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20090817213049/http://www.kobenhavnshistorie.dk/bog/dbbtb/dbbtb_3.html|arkivdato=2009-08-17}}</ref>


<ref name="Københavns historie 3">{{Kilde www|url=http://www.kobenhavnshistorie.dk/bog/dbbtb/dbbtb_4-2.html|forfatter=Hansen, Søren|tittel=Daglige beretninger om begivenheter under den tyske besettelsen|utgiver=Selskabet for Københavns historie|besøksdato=2010-04-24|dato=2006|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20091019003801/http://www.kobenhavnshistorie.dk/bog/dbbtb/dbbtb_4-2.html|arkivdato=2009-10-19}}</ref>


<ref name="Københavns historie 4">{{Kilde www|url=http://www.kobenhavnshistorie.dk/bog/dbbtb/dbbtb_4-4.html|tittel=Daglige beretninger om begivenheter under den tyske besettelsen|utgiver=Selskabet for Københavns historie|besøksdato=2010-04-24|dato=2006|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20090603174746/http://www.kobenhavnshistorie.dk/bog/dbbtb/dbbtb_4-4.html|arkivdato=2009-06-03}}</ref>


<ref name="Københavns historie 5">{{Kilde www|url=http://www.kobenhavnshistorie.dk/bog/gtkb/gtkb_bwd_lex.html|tittel=Guide til Københavns befestning|forfatter=Dahl, Bjørn Westerbeek|utgiver=Selskabet for Københavns historie|besøksdato=2010-04-24|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20110719125257/http://www.kobenhavnshistorie.dk/bog/gtkb/gtkb_bwd_lex.html|arkivdato=2011-07-19}}</ref>


<ref name="Københavns historie 6">{{Kilde www|url=http://www.kobenhavnshistorie.dk/bog/dbbtb/dbbtb_4-2.html|tittel=Daglige beretninger om begivenheter under den tyske besettelsen|forfatter=Hansen, Søren|utgiver=Selskabet for Københavns historie|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20091019003801/http://www.kobenhavnshistorie.dk/bog/dbbtb/dbbtb_4-2.html|arkivdato=2009-10-19}}</ref>


<ref name="l303">{{Kilde www|url=http://www.planogarkitektur.kk.dk/upload/pdf-lokalplaner/303-1&2.pdf|format=[[PDF]]|tittel=Lokalplan 303 om Islands Brygge Syd (Havnestaden)|besøksdato=2010-04-24|arkiv-dato=2007-06-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070609162000/http://www.planogarkitektur.kk.dk/upload/pdf-lokalplaner/303-1%262.pdf|url-status=død}}</ref>


<ref name="laege">{{Kilde www|url=http://www.pressesiloen.dk/Pressesiloen/Havnestad_pjece.pdf|tittel=Fra Sojakage til Havnestad|format=PDF|besøksdato=2011-04-07|arkiv-dato=2015-10-06|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20151006215635/http://www.pressesiloen.dk/Pressesiloen/Havnestad_pjece.pdf|url-status=yes}}</ref>


<ref name="laege3">{{Kilde www|url=http://www.pressesiloen.dk/Pressesiloen/Havnestad_pjece.pdf|side=3|tittel=Fra Sojakage til Havnestad|format=PDF|besøksdato=2011-04-07|arkiv-dato=2015-10-06|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20151006215635/http://www.pressesiloen.dk/Pressesiloen/Havnestad_pjece.pdf|url-status=yes}}</ref>


<ref name="Lokalhistorie 1">{{Kilde www|url=http://www.bryggenslokalhistorie.dk/menu.html |tittel=Islands Brygges Lokalhistoriske forening og arkiv |besøksdato=2010-04-24 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20091121145711/http://www.bryggenslokalhistorie.dk/menu.html |arkivdato=2009-11-21 }}</ref> 


<ref name="Lokalhistorie 2">{{Kilde www |url=http://www.bryggenslokalhistorie.dk/havn.html |tittel=Havnen gjennom tidene |besøksdato=2010-04-24 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110719121254/http://www.bryggenslokalhistorie.dk/havn.html |arkivdato=2011-07-19 }}</ref>


<ref name="Lokalhistorie 3">{{Kilde www|url=http://www.bryggenslokalhistorie.dk/menu.html |tittel=Islands Brygges Lokalhistoriske forening og arkiv |besøksdato=2010-04-24 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20091121145711/http://www.bryggenslokalhistorie.dk/menu.html |arkivdato=2009-11-21 }}</ref>

<ref name="Megamind">{{Kilde www|url=http://www.megamind.se/events.php?m=details&id=2589 |tittel=Megamind om  RAW 2 |besøksdato=2010-04-24 }}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>


<ref name="Metroxpress">{{Kilde www|url=http://www.metroxpress.dk/dk/article/2007/11/26/08/5830-66/index.xml |utgiver=Metroxpress |tittel=Om  Cutfather og Jay Jay og hvem de har produsert for |besøksdato=2010-04-24 }}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>


<ref name="Miljøforvaltningen">{{Kilde www |url=http://www2.kk.dk/of/Dagsorden.nsf/print/AF2C2FEE54109585C125738D004F3A0D |tittel=Københavns kommune om samlingen av Teknik- og Miljøforvaltningen |besøksdato=2010-04-24 |url-status=død |arkivurl=https://archive.today/20120524232128/http://www2.kk.dk/of/Dagsorden.nsf/print/AF2C2FEE54109585C125738D004F3A0D |arkivdato=2012-05-24 }}</ref>


<ref name="mjk">{{Kilde www|url=http://www.jernbanen.dk/pbaner.php?s=126|tittel=Amagerbanens historie|besøksdato=2011-04-07|utgiver=jernbane.dk}}</ref>


<ref name="Myldretid 1">{{Kilde www|url=http://myldretid.dk/billeder/vis_dato.php?maaned=08&dato=20|tittel=Linje 8s opprettelse og avkortelse|besøksdato=2010-04-24}}</ref>


<ref name="Myldretid 2">{{Kilde www|url=http://myldretid.dk/billeder/find_billede.php?s=buslinje|tittel=Om sporvogner og busser|besøksdato=2010-04-24}}</ref>


<ref name="Nationalbanken">{{Kilde www|url=http://www.nationalbanken.dk/C1256BE2005737D3/side/Kvartalsoversigt_3_kvartal_2006/$file/kap05.htm |utgiver=Nationalbanken |tittel=Boligmasse og boligskatt – et regionalt perspektiv |besøksdato=2010-04-24 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120119142956/http://www.nationalbanken.dk/C1256BE2005737D3/side/Kvartalsoversigt_3_kvartal_2006/%24file/kap05.htm |arkivdato=2012-01-19 }}</ref>


<ref name="netpublikationer">{{Kilde www|url=http://www.netpublikationer.dk/kk/5598/pdf/Debatoplaeg_1.pdf |tittel=Den blå plan fra Københavns Kommune |sider=9 |format=PDF |besøksdato=2010-04-24 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110719130439/http://www.netpublikationer.dk/kk/5598/pdf/Debatoplaeg_1.pdf |arkivdato=2011-07-19 }}</ref>


<ref name="Njalsgade">{{Kilde www|url=http://www.njalsgade.dk/Njalsgade/lejer.html|tittel=Leiesammensetning i pakkhusene i Njalsgade|besøksdato=2011-04-06|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20110610010539/http://www.njalsgade.dk/Njalsgade/lejer.html|arkivdato=2011-06-10}}</ref>


<ref name="Njalsgadepakhusene">{{Kilde www|url=http://www.njalsgade.dk/Njalsgade/omradet.html|tittel=Islands Brygges utvikling og historie|utgiver=njalsgade.dk|besøksdato=2011-04-06|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20110611002610/http://www.njalsgade.dk/Njalsgade/omradet.html|arkivdato=2011-06-11}}</ref>


<ref name="Paddison">Bryggen  - Den glemte bydel - Sussie Paddison  ISBN 87-985455-0-7 s.  1</ref>


<ref name="Plan og arkitektur">[http://www.planogarkitektur.kk.dk/upload/pdf-lokalplaner/410.pdf www.planogarkitektur.kk.dk] {{Wayback|url=http://www.planogarkitektur.kk.dk/upload/pdf-lokalplaner/410.pdf |date=20070610074000 }}  Københavns Kommune - Lokalplan 410  om Artillerivej Syd</ref>


<ref name="Plan og arkitektur 2">[http://www.planogarkitektur.kk.dk/upload/pdf-lokalplaner/327.pdf   www.planogarkitektur.kk.dk] {{Wayback|url=http://www.planogarkitektur.kk.dk/upload/pdf-lokalplaner/327.pdf |date=20070610001440 }}  Lokalplan 327 om Ny  Tøjhusgrunden</ref>


<ref name="Politi">[http://www.politi.dk/Koebenhavn/da/omos/om_politikredsen/historie/   www.politi.dk/Koebenhavn] {{Wayback|url=http://www.politi.dk/Koebenhavn/da/omos/om_politikredsen/historie/ |date=20080415063000 }} om  politihundesektionen</ref>


<ref name="Politiken">[http://politiken.dk/kultur/article326158.ece   politiken.dk] Politiken om  lukning af enkelte af  Københavns biblioteker</ref>


<ref name="Referater">[http://www3.kk.dk/upload/politik%20og%20demokrati/byens_styre/br_referater%202007/190407.doc    referat fra BR-møde april 2007 (s. 16-19)]   {{Wayback|url=http://www3.kk.dk/upload/politik%20og%20demokrati/byens_styre/br_referater%202007/190407.doc |date=20110719125018 }} Om Havnebusserne</ref>


<ref name="Renovering">{{Kilde www|url=http://www.kk.dk/Borger/ByOgTrafik/Anlaegsprojekter/GaderOgVeje/Bryggetrafik.aspx|tittel=København kommunes prosjekt for renovering av Ørestad Boulevard  og Islands  Brygges|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20101117083539/http://www.kk.dk/Borger/ByOgTrafik/Anlaegsprojekter/GaderOgVeje/Bryggetrafik.aspx|arkivdato=2010-11-17}}|besøksdato=2011-04-07</ref>


<ref name="Retsinformation">{{Kilde www|url=https://www.retsinformation.dk/Forms/R0710.aspx?id=81400|tittel=Lov om nedleggelse av Københavns havnebane over Langebro|besøksdato=2010-04-24}}</ref>


<ref name="Schreiber-Pedersen">{{Kilde www|url=http://www.schreiber-pedersen.dk/farenfraluften/sider/bogw.html|tittel=Bomber over Danmark|besøksdato=2011-04-07}}</ref>


<ref name="Sporvej">{{Kilde www|url=http://www.sporvej.dk/ks/linier.htm |tittel=Om sporlveislinje 4s nedleggelse og erstatning av busslinje |besøksdato=2010-04-24 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110719131801/http://www.sporvej.dk/ks/linier.htm |arkivdato=2011-07-19 }}</ref>


<ref name="Starbas">[http://www.starbas.dk/Arkivskaber.php?ID=314  www.starbas.dk] Skolen på Islands Brygges  etablering</ref>


<ref name="Succes24">[[#Zalewski|Zalewski]], s.22-24</ref>


<ref name="Teknikkforvaltningen">[http://www2.kk.dk/of/dagsorden.nsf/a977bb6bafa3fadcc12567e800475a57/53c3a27bfbd64973c1256fe7002e5040/$FILE/Artillerivej.pdf www2.kk.dk]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} Københavns Kommune - Bygge- og   Teknikforvaltningen 30. mars 2</ref> 


<ref name="Tverrkulturelle">[http://tors.ku.dk/   tors.ku.dk]   Institut for Tværkulturelle og Regionale Studier</ref> 


<ref name="Utvidelse">[https://archive.today/20120524232123/http://www.kbhbase.kk.dk/kbhbase/dagorden.nsf/ebb70421f067c6734125646c006261a5/c149200c24f057a9412567e7004981e3?OpenDocument   www.kbhbase.kk.dk] Skolen på IB udvides med 6. og 7.  klasse</ref>


<ref name="Vejpark">{{Kilde www|url=http://www.vejpark2.kk.dk/publikationer/pdf/027_Havneparken.pdf |tittel=Om Havneparken |format=PDF |besøksdato=2010-04-24 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110719124947/http://www.vejpark2.kk.dk/publikationer/pdf/027_Havneparken.pdf |arkivdato=2011-07-19 }}</ref>


<ref name="Wallschopenhagen">[http://www.wallscopenhagen.dk/#/project_danmark/danmark/erhvervslejemaal/a-huset  www.wallscopenhagen.dk]  {{Wayback|url=http://www.wallscopenhagen.dk/ |date=20100415134246 }} Walls om A-Huset</ref>


<ref name="Zalewski 1">[[#Zalewski|Zalewski]], s.4</ref>


<ref name="Zalewski 2">[[#Zalewski|Zalewski]], s.14</ref> 


<ref name="Zalewski 3">[[#Zalewski|Zalewski]], s. 52-53</ref>


<ref name="Zalewski 4">[[#Zalewski|Zalewski]], s. 4</ref>


<ref name="Zalewski 5">[[#Zalewski|Zalewski]], s. 56</ref>


<ref name="Zinglersen">[[#Zinglersen|Zinglersen]]</ref>


</references>

== Litteratur ==
* {{Kilde bok|forfatter=Jørgensen, Bent|tittel=Storbyens Stednavne|forlag=Gyldendal|utgivelsessted=København|utgivelsesår=1999|isbn=8700356107|ref=Jørgensen}}
* {{Kilde bok|forfatter=Zinglersen, Bent|tittel=Københavnske gadenavn og deres historie|isbn=8756716516|forlag=Politiken|utgivelsesår=1972|utgivelsessted=København|ref=Zinglersen}}
* {{Kilde bok|forfatter=Zalewski, Barbara og Stefan|tittel=Islands brygge: fra skepsis til succes|forlag=Nostra|utgivelsesår=2004|isbn=8791002052|ref=Zalewski}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20110808171118/http://kubik.kk.dk/k-i-b Nettsted for Kulturhuset Islands Brygge (dansk)]
* [https://web.archive.org/web/20110202110838/http://islands-brygge.com/ Privat nettsted om Islands Brygge (dansk)]
* [http://www.fregatten-jylland.dk/ Offisielt nettsted for fregatten «Jylland»]
* [http://www.navalhistory.dk/Danish/Skibene/IJ/Jylland(1862).htm Om fregatten «Jylland»], fra nettstedet navalhistory.dk

{{Portal|Danmark}}
{{Autoritetsdata}}
{{Utmerket}}

[[Kategori:Islands Brygge| ]]