Redigerer Island

{{Koord|64|N|18|W|type:country_region:IS|vis=tittel}}
{{Infoboks land
| lokalenavn = Ísland
| norsknavn = Island
| flagg = Flag_of_Iceland.svg
| våpen = Coat_of_arms_of_Iceland.svg
| våpenstørrelse = 91px
| antallspråk = 1
| språk = [[Islandsk]]
| hovedstad = [[Reykjavík]]
| innbyggernavn = Islending, islandsk
| styreform = [[Demokrati]]sk [[republikk]]
| leder1t = [[Liste over Islands presidenter|President]]
| leder1p = [[Halla Tómasdóttir]]
| leder2t = [[Liste over Islands statsministre|Statsminister]]
| leder2p = [[Kristrún Frostadóttir]]
| arealrang = 104
| areal = 103000
| vann = 3,1
| befolkningsår = 2024
| befolkningsrang = 179
| befolkning = 387000
| HDI = {{HDI-oppslag|Island}}
| uavhengighetfra = [[Danmark]]
| uavhengighettid = [[17. juni]] [[1944]]
| valuta = [[Islandsk krone]]
| valutakode = ISK
| tidssone = +0
| utc2 = Ingen
| nasjonaldag = [[17. juni]]
| nasjonalsang = ''[[Lofsöngur]]''
| ISO 3166 = IS
| toppnivådomene = [[.is]]
| plassering = Iceland
| kart = Map of Iceland.svg
| altplassering = Europe location ISL.png
}}
'''Island''' er en [[øystat]] i [[Norden]]. Island ligger i [[Nord-Atlanteren]] på [[Den midtatlantiske ryggen]], like syd for [[nordlige polarsirkel|polarsirkelen]]. Landet har rundt {{formatnum:387000}} innbyggere per 2024, og et areal på {{formatnum:103000}}&nbsp;km². Øyas hovedstad og største by er [[Reykjavík]], som med forsteder og omkringliggende områder på sørvestkysten er hjemsted til to tredjedeler av øyas befolkning. Innlandet er preget av lavaørkener, fjell og vulkaner, og er ubebodd. Island er ei vulkansk øy som, i tillegg til å ligge i skjæringspunktet mellom de nordamerikanske og eurasiske kontinentalplatene også ligger over et [[varmepunkt]]. Øya er med dette vulkansk og geologisk aktiv. Geologisk sett ligger Island både i [[Den eurasiske kontinentalplaten|Eurasia]] og [[Den nordamerikanske kontinentalplaten|Nord-Amerika]].

Ifølge [[Landnåmabok|Landnámabók]] var nordmenn de første bosetterne på øya i år 874 e.kr., da [[Ingolf Arnarsson]] slo seg ned der. Fra 1262 til 1918 var Island en del av det norske, og sist det danske monarkiet. Island ble uavhengig fra Danmark under [[andre verdenskrig]], og republikken Island ble etablert den [[17. juni]] [[1944]].

I dag er Island et [[demokrati]]sk land med en fri [[markedsøkonomi]]. I de siste årene har Island blitt rangert blant de rikeste, og mest utviklede nasjoner i verden. Utviklingen stagnerte noe som et resultat av finanskrisen i [[2008]], som førte til at tre av landets største banker kollapset. Island er også et svært fredelig land, og har ligget på toppen av tabellen fra [[Fredsindeks|Global Peace Index]] siden 2008.<ref name="gpi" />

== Naturgeografi ==
[[Fil:Iceland_Mid-Atlantic_Ridge_map.svg|miniatyr|venstre|Figur 1. Den midt-atlantiske ryggen går gjennom Island]]
[[Fil:Satellite_image_of_Iceland_in_September.jpeg|miniatyr|venstre|Satellittbilde av Island, september 2002]]
{{Utdypende artikkel|Islands geografi}}

Island er verdens attende største øy og den nest største i [[Europa]] (etter [[Storbritannia (øy)|Storbritannia]]). Island ligger like sør for [[nordlige polarsirkel|polarsirkelen]], om lag 1000 km vest for [[Norge]]. Inntil for få år siden gikk polarsirkelen gjennom øya Grimsey, 40 km nord for Island, men ettersom Polarsirkelen flytter seg 15 meter i året så er det ingen del av Island for tiden som ligger nord for Polarsirkelen.{{tr}} Øya ligger på [[Den midtatlantiske ryggen]] hvor de eurasiske og nordamerikanske [[Platedrift|kontinentalplatene]] glir fra hverandre. Øya ligger også over et [[varmepunkt]]. Disse forholdene gjør området geologisk svært ustabilt med hyppige [[jordskjelv]] og [[vulkan]]utbrudd. Figur 1 viser hvor Den midtatlantiske ryggen går igjennom Island, og at de aktive vulkanene ligger på denne ryggen. Men den [[geologi]]ske aktiviteten gir også varme kilder som islendingene utnytter til oppvarming, [[Geotermisk energi på Island|kraftproduksjon]] og i turistnæringen. Island har en aktiv «bassengkultur» i de mange svømmebassengene også utendørs, som er varmet fra varme kilder. Reykjavík har sju offentlige bad, av dem er kun ett under tak.

Grovt sett kan Island deles i to: kystområdene som er innskåret av [[fjord]]er og innlandet som for en stor del består av [[fjell]]områder, lava[[ørken]]er og [[isbre]]er. Befolkningen bor stort sett langs kysten, særlig i området rundt [[Reykjavík]] sørvest på Island. Det går vei rundt hele øya, og det er mulig å krysse innlandet med terrengbiler.

Rundt elleve prosent av Island er dekket av over 400 breer, men det forsvinner anslagsvis elleve milliarder tonn is hvert år. Det er fryktet at de siste vil være borte innen år 2200.<ref>{{kilde www
| url=https://www.theguardian.com/world/2019/aug/19/iceland-holds-funeral-for-first-glacier-lost-to-climate-change
| tittel=Iceland holds funeral for first glacier lost to climate change
| utgiver=[[The Guardian]]
| forfatter=[[Agence France-Presse|AFP]]
| dato=19. august 2019
| besøksdato=26. august 2019
| språk=en-UK
| arkiv-url= https://web.archive.org/web/20190825180746/https://www.theguardian.com/world/2019/aug/19/iceland-holds-funeral-for-first-glacier-lost-to-climate-change
| arkivdato=2019-08-25
| url-status=live
}}</ref>

* Høyeste fjell: [[Hvannadalshnjúkur]] (2&nbsp;110 moh.)
* Lengste elv: [[Þjórsá]] (237 km)
* Største innsjøer: [[Þórisvatn]] (88 km²) og [[Þingvallavatn]] (83,7 km²)
* Isbreer: [[Vatnajökull]] og [[Langjökull]]
* Vulkaner: [[Hekla]] og [[Katla]]

[[Isbre]]en [[Vatnajökull]] er den nest største isbreen i Europa, etter [[Austfonna]] på [[Svalbard]]. Den dekker 8&nbsp;100 km² av den 103&nbsp;000 km² store øya. Langjökull er Islands nest største isbre, med betydelig mindre areal enn Vatnajökull.

[[Klima]]et på Island er atlantisk, modifisert av balansen mellom den varme [[Golfstrømmen]] og forskjellige kalde polarstrømmer. Middeltemperaturen i Reykjavík er 11 ℃ i [[juli]] og &minus;1 ℃ i [[januar]]. Den nordøstlige delen av Island ligger i regnskyggen fra de store breene og har tørt klima. Reykjavík har om lag samme årsnedbør som [[Oslo]], men like mange dager med regn som [[Bergen]].

== Demografi ==
{{Islands innbyggere}}
{{Befolkningsutvikling2 
| fra = 874
| navn = 
| til = 2020
| ref = 
| max = 380000
| y1n  = 874  | y1p  = 436 
| y2n  = 930  | y2p  = 35000 
| y3n  = 1100 | y3p  = 60000
| y4n  = 1400 | y4p  = 80000
| y5n  = 1495 | y5p  = 40000
| y6n  = 1703 | y6p  = 50358
| y7n  = 1750 | y7p  = 48241
| y8n  = 1800 | y8p  = 46176
| y9n  = 1850 | y9p  = 59586
| y10n = 1860 | y10p = 67754
| y11n = 1870 | y11p = 69463
| y12n = 1880 | y12p = 71981
| y13n = 1890 | y13p = 70581
| y14n = 1900 | y14p = 77967
| y15n = 1910 | y15p = 84528
| y16n = 1920 | y16p = 92855
| y17n = 1930 | y17p = 106360
| y18n = 1940 | y18p = 120264
| y19n = 1950 | y19p = 141042
| y20n = 1960 | y20p = 173855
| y21n = 1970 | y21p = 204042
| y22n = 1980 | y22p = 226948
| y23n = 1990 | y23p = 253785
| y24n = 2000 | y24p = 279049
| y25n = 2010 | y25p = 317630
| y26n = 2020 | y26p = 364134
|fotnote=<ref>{{Cite web|url=https://px.hagstofa.is:443/pxen/pxweb/en/Ibuar/Ibuar__mannfjoldi__1_yfirlit__yfirlit_mannfjolda/MAN00000.px/|title=Population - key figures 1703-2023|website=PxWeb}}</ref>
}}

=== Urbanisering ===
[[Höfuðborgarsvæðið]] («Hovedstadsregionen») er et større urbanisert område rundt hovedstaden, og denne har tilsammen en befolkning på rundt {{formatnum:217000}}, noe som utgjør rundt 65&nbsp;% av landets totale befolkning. 

Regionen består av foruten [[Reykjavík]], også av byene [[Kópavogur]], [[Hafnarfjörður]], [[Garðabær]], [[Mosfellsbær]], [[Seltjarnarnes]], og [[Kjósarhreppur]].

Islands befolkning blir stadig mer [[Urbanisering|urbanisert]]. Av befolkningen på {{formatnum:338349}}, bor {{formatnum:267259}} (ca. 80&nbsp;%) i de ti største [[tettsted]]ene:<ref>Pr 1. januar 2017</ref>
# [[Reykjavík]] ({{formatnum:123246}})
# [[Kópavogur]] ({{formatnum:35246}})
# [[Hafnarfjörður]] ({{formatnum:28703}})
# [[Akureyri]] ({{formatnum:18488}})
# [[Reykjanesbær]] ({{formatnum:16350}})
# [[Garðabær]] ({{formatnum:15230}})
# [[Mosfellsbær]] ({{formatnum:9783}})
# [[Sveitarfélagið Árborg|Árborg]] ({{formatnum:8471}})
# [[Akraneskaupstaður|Akranes]] ({{formatnum:7051}})
# [[Fjarðabyggð]] ({{formatnum:4691}})

=== Helse ===
Forventet levealder er 82,9 år for kvinner og 79,4 år for menn.<ref>[http://www.statice.is/?PageID=444&newsid=2968 Statistics Iceland - ''Mortality and life expectancy 2007'']</ref>

=== Religion ===
[[Fil:Hellnar church (1).jpg|mini|Kirken i [[Hellnar]] med [[Snæfellsjökull]] i bakgrunnen]]
Den islandske konstitusjonen garanterer religionsfrihet, mens den islandske protestantisk kirken er en [[statskirke]]. Det islandske folkeregisteret registrerte i 2023 hvilken religiøs tilknytning befolkningen hadde:<ref>{{Kilde www|url=https://px.hagstofa.is/pxen/pxweb/en/Samfelag/Samfelag__menning__5_trufelog__trufelog/MAN10001.px |tittel=Populations by religious and life stance organizations 1998-2023 |besøksdato=2023-10-07}}</ref>
* 58,61&nbsp;%: [[Islands Folkekirke|Den islandske statskirken]]
* 26,44&nbsp;% Uregistrerte trossamfunn, eller ikke registret i noe spesifikt trossamfunn
* 4,51&nbsp;% De frie lutherske kirker i Reykjavik ({{formatnum:9953}} medlemmer) eller Hafnarfjörður ({{formatnum:7509}} medlemmer)
* 3,83&nbsp;% ({{formatnum:14869}} medlemmer) [[Den katolske kirke]], med [[Reykjavík katolske bispedømme|eget bispesete i Reykjavik]]
* 1,49&nbsp;% ({{formatnum:5770}} medlemmer) Ásatrúarfélagið, en [[åsatru]]-gruppe

De resterende 5,12&nbsp;% omfatter blant annet 20 til 25 andre kristne forsamlinger og andre ikke-kristne religiøse forsamlinger.

== Historie ==

{{Utdypende artikkel|Islands historie}}

* '''[[Landnåmstiden]]''' – [[874]]: kolonisering fra Skandinavia og De britiske øyer. De fleste er nordmenn, mange flykter fra Norge etter at [[Harald Hårfagre]] samler landet. Island deles opp mellom de første familiene.
* '''Fristaten''' – [[930]]: [[Alltinget]] opprettes og markerer frigjøring fra Norge. Stor fremgang de første årene, senere bryter indre uroligheter (spesielt ættefeider) landet ned.
* '''Norsk styre''' – i [[1262]] aksepterer de islandske bøndene den norske [[konge]]n som overherre og gir kongen [[skatt]]erett, men Island er ikke en del av norgesriket. Kongen styrer via [[sysselmann]].
* '''Dansk styre''' – i [[1397]] går Norge inn i [[Kalmarunionen]], og «firehundreårsnatten» starter. Island følger med tross sterk motstand. [[Pest]], [[vulkan]]utbrudd, [[jordskjelv]] og [[den lille istid]] rammer Island. All makt flyttes til [[København]] og danske kjøpmenn får monopol på handel. Senere tar [[hanseatene]] over handel og fiskerier.
* '''Enevoldsstyre''' – [[1662]]: kongen av Danmark strammer grepet. Sterk nasjonal bevegelse utover [[1800-tallet]]. [[Kopper (sykdom)|Koppe]]epidemi og vulkanutbrudd fremmer en plan i København om å oppgi Island og flytte hele befolkningen til [[hei]]ene på [[Jylland]] (i [[1786]] var det fremdeles bare 300 innbyggere i Reykjavik), men dette blir ikke noe av.<ref>Jens Riise Kristensen: ''Barbariet tur retur'' (s. 13), forlaget Ørby, 2003, ISBN 87-89797-17-5</ref>
* '''Selvstendighet''' – i [[1874]] oppnår Island begrenset selvstendighet og i personalunion i [[1918]] begrenses danskenes makt til forsvar og utenrikspolitikk.
* '''Republikk''' – da tyskerne invaderte Danmark i aprildagene [[1940]] erklærte Alltinget at den islandske regjeringen skulle ta over alt ansvar for islandsk politikk. 17. juni 1944 erklærte Island seg som uavhengig republikk.
* '''Etterkrigstiden''' – Island går inn i [[NATO]] i [[1949]] og amerikanerne bygger ut [[Keflavik]]basen. I [[1951]] får [[USA]] ansvaret for forsvaret av Island. Fiskerflåten moderniseres og sentraliseres i store rederier som får stor innflytelse på Islands politikk. Kontrollen over fiskeressursene er så viktig at det resulterte i «[[torskekrigen]]» mot [[England]] i [[1970-årene]].

== Politikk og administrasjon ==
=== Politisk system ===
{{Utdypende artikkel|Islands politiske system}}
[[Fil:Kjördæmi Íslands.png|miniatyr|160px|venstre|[[Islands valgkretser]]]]
Det islandske [[parlament]]et, [[Alltinget]], har 63 representanter som velges for fire år. Landet er oppdelt i seks valgdistrikt og velgerne stemmer på [[parti]] (som i [[Norge]]). Etter valget kommer partilederne sammen for å utpeke [[statsminister]] som skal lede [[regjering]]en. Hvis partilederne ikke blir enige kan [[president]]en, som velges for fire år og har en lignende rolle som den norske kongen, peke ut statsministeren. Det har ennå ikke skjedd.

Landet ble hardt rammet av [[Finanskrisen fra 2008|finanskrisen]] i 2008 og 2009. Etter sterkt folkelig press varslet statsminister [[Geir H. Haarde]] ([[Sjálfstæðisflokkurinn|Selvstendighetspartiet]]) i januar at det vil bli avholdt nyvalg våren 2009, to år før planen. Han varslet like etter regjeringens avgang. Regjeringen var et samarbeid mellom de to største partiene etter 2007-valget, [[Sjálfstæðisflokkurinn|Selvstendighetspartiet]] og [[Samfylkingin|Sosialdemokratene]].

[[Samfylkingin|Sosialdemokratene]] og de [[Vinstri hreyfingin – grænt framboð|venstregrønne]] etablerte etter initiativ fra presidenten en midlertidig overgangsregjering som skulle sitte fram til valget med en lovnad om støtte fra [[Framsóknarflokkurinn|Senterpartiet]].

Finanskrisen og Islands forhold til [[EU]] preget [[alltingsvalget 2009|Alltingsvalget]] der de to venstrepartiene gikk sterkt fram på bekostning av det konservative [[Sjálfstæðisflokkurinn|Selvstendighetspartiet]] som har regjert alene og i ulike koalisjoner sammenhengende de siste 18 årene. De to venstrepartiene fikk sammen flertall ved valget og fortsatte samarbeidet med sosialdemokraten [[Johanna Sigurdardottir]] som statsminister. De to partiene var uenige i EU-spørsmålet. Sosialdemokratene gikk til valg på islandsk EU-medlemskap og innføring av [[euro]], mens de venstregrønne var motstandere av medlemskap. Det var klart at sosialdemokratene ville innlede forhandlinger med sikte på et medlemskap.{{tr}}

=== Forhandlinger om EU-medlemskap ===
{{Utdypende|Islands forhandlinger om EU-medlemskap}}
Den [[16. juli]] [[2009]] stemte Alltinget for en søknad om EU-medlemskap med 33 mot 28 stemmer.<ref>[http://www.vg.no/nyheter/utenriks/eu/artikkel.php?artid=563555 Alltinget sier ja til islandsk EU-søknad, NTB, 16. juli 2009]</ref> Island leverte sin søknad om medlemskap i EU den [[23. juli]] [[2009]],<ref>[http://www.vg.no/nyheter/utenriks/eu/artikkel.php?artid=564346 VG: Island leverte EU-søknad, NTB, 23. juli 2009]</ref> og den [[24. februar]] [[2010]] vedtok [[Europakommisjonen]] å innlede medlemskapsforhandlinger med Island.<ref>[http://www.varden.no/nyheter/utenriks/haper-eu-forhandlinger-med-island-vil-oppmuntre-norge-1.4133670 NTB-Trygve Mellvang-Berg: Håper EU-forhandlinger med Island vil oppmuntre Norge, Varden, 24. februar 2010] {{Wayback|url=http://www.varden.no/nyheter/utenriks/haper-eu-forhandlinger-med-island-vil-oppmuntre-norge-1.4133670 |date=20111026132636 }}</ref> Den [[17. juni]] [[2010]] ble Island tildelt status som søkerland på EUs toppmøte.<ref>[http://article.wn.com/view/2010/06/17/EU_summit_approves_membership_talks_for_Iceland_1st_Lead/ U summit approves membership talks for Iceland]; World News, 17 juni 2010.</ref> I 2014 trakk Island søknaden om medlemskap.<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Island-trekker-soknaden-om-EU-medlemskap-7935908.html Island trekker søknaden om EU-medlemskap] aftenposten.no (6. mars 2015)</ref>

== Forsvars- og utenrikspolitikk ==
Island er medlem av [[NATO]], men er det eneste medlemslandet uten eget forsvar<ref>{{Kilde avis|tittel=Eksperter: Putin tvinger Europa til dette|avis=TV2.no|url=https://www.tv2.no/nyheter/utenriks/eksperter-putin-tvinger-europa-til-dette/16859220/|dato=27.07.2024}}</ref>, - og har derfor heller ingen egne kampfly. Andre NATO-land bidrar derfor med patruljering og forsvar av islandsk luftrom, et såkalt «air policing»-oppdrag. Oppdraget går på rundgang og varer i tre uker for hvert patruljeringsbidrag.<ref>{{Kilde avis|tittel=Sverige ble omsider Nato-medlem – kan fortsatt ikke fly under Natos ledelse |forfatter= Sigurd Nordmo|avis=[[ABC Nyheter]]|url=https://www.abcnyheter.no/nyheter/verden/2024/04/04/195993388/sverige-ble-omsider-nato-medlem-kan-fortsatt-ikke-fly-under-natos-ledelse|dato=04.04.2024}}</ref>

Tidligere var [[USA]]s militærbase på [[Keflavík]] et politisk stridstema, men denne basen ble nedlagt den [[30. september]] [[2006]].

=== Administrativ inndeling ===
{{Utdypende artikkel|Islands kommuner}}

==== Regioner, fylker og kommuner ====
Island er delt inn i åtte regioner: [[Höfuðborgarsvæðið]], [[Reykjanes]], [[Vesturland]], [[Vestfirðir]], [[Norðurland vestra]], [[Norðurland eystra]], [[Austurland]] og [[Suðurland]].

Regionene er igjen er delt opp i 23 [[fylke]]r og 79 [[kommune]]r.

==== Byer ====
* [[Reykjavík]]
* [[Kópavogur]]
* [[Hafnarfjörður]]
* [[Akureyri]]
* [[Garðabær]]
* [[Keflavik|Keflavík]]
* [[Mosfellsbær]]
* [[Akranes]]
* [[Selfoss]]

== Næringsliv ==
[[Fil:Акурейрі влітку, Ісландія.jpg|mini|[[Akureyri]] er den største byen utenfor Reykjavík-regionen. De fleste tettstedene utenfor denne regionen er basert på [[fiskeri- og havbruksnæringen]] som står for 40&nbsp;% av Islands eksport]]
[[Fil:Fiskebatar i Reykjavik 2009-01-27 (1).jpg|miniatyr|Fiskebåter i havn i Reykjavík. Fiske er helt sentral i islandsk økonomi, og fisk er landets største eksportartikkel.]]
=== Naturressurser ===
[[Fil:Squalo nella seconda fase di "lavorazione" (9401814137).jpg|miniatyr|[[Håkjerring]] til tørk, en del av islandsk matkultur]]
Island har en liten og åpen økonomi. Islandsk økonomi har i de siste årene{{når}} blitt noe mindre avhengig av fiskeriene. I 1970 sto fisk for hele 90&nbsp;% av eksportinntektene, dette har gradvis blitt redusert, men står fortsatt for nesten 40&nbsp;% av eksportinntektene. De er dermed fortsatt sårbare for svingninger i fiskebestand og priser på verdensmarkedene. Av Islands ca. {{Formatnum:180000}} yrkesaktive personer jobber ca. 7&nbsp;200 med jordbruk og fiske (2007). Landets velstand har tradisjonelt vært svært avhengig av svingninger i fiskefangster og -priser, men det har vært ført en bevisst politikk i å utvikle andre næringer. Vannkraft og jordvarme har dannet grunnlag for satsing på [[aluminium]]s- og [[ferrosilisium]]sverk. Andre vekstnæringer de siste årene har vært programvareutvikling, [[bioteknologi]] og bank- og finansnæringen. De største handelspartnerne er Nederland, Storbritannia, Tyskland, Spania, Japan og USA (eksport). De importerer mest fra Tyskland, Sverige, USA, Danmark og Norge.

Likevel dominerer fiskerinteressene landets økonomiske politikk, og frykten for å miste råderetten over fiskeressursene er den viktigste grunnen for EU-motstanden på Island. Ved siden av fisk er det fårekjøtt som preger «[[det islandske kjøkken]]».

=== Utvikling ===

====1990-årene====
Økonomien på Island var ustabil, men preget av høy økonomisk vekst, lav inflasjon og lav arbeidsledighet gjennom 1990-årene. Konsumprisindeksen økte fra 145,5 i 1990 til 189,6 i 1999<ref>{{Kilde www| utgiver=Statistics Island| forfatter=| utgivelsesdato=| tittel= Changes in the consumer price index from 1988 | url= http://www.statice.is/?PageID=1248&src=/temp_en/Dialog/varval.asp?ma=VIS01000%26ti=Changes+in+the+consumer+price+index+from+1988%26path=../Database/visitolur/neysluverd/%26lang=1%26units=Indices%20and%20annualized%20rates | besøksdato= 16.05.2008| kommentar=}}</ref>, noe som gir en årlig prisvekst på 2,7&nbsp;%. Den økonomiske veksten, målt i endring i BNP, varierte mye gjennom 1990-årene, med en nedgang på over 3&nbsp;% i 1992, men også flere år med vekst på 5-6&nbsp;%. I perioden 1996–2000 hadde Island en vekst på over 4&nbsp;% hvert år.<ref>{{Kilde www| utgiver=Statistics Island| forfatter=| utgivelsesdato=| tittel= Gross Domestic Product 2003–provisional data | url= http://www.statice.is/lisalib/getfile.aspx?ItemID=923 | besøksdato= 16.05.2008| kommentar=(PDF)}}</ref>

Valutaen ble devaluert flere ganger gjennom 1990-årene. [[Islands sentralbank]] devaluerte den islandske kronen med 6&nbsp;% i 1992, og senere 4 ganger på mindre enn 12 måneder i [[1998]]&ndash;[[1999]].<ref>{{Kilde www| utgiver=NY Times| forfatter=| utgivelsesdato=04.01.1989| tittel= Iceland Devaluation | url= http://query.nytimes.com/gst/fullpage.html?res=950DE5DB103DF937A35752C0A96F948260 | besøksdato= 16.05.2008| kommentar=}}</ref>

====2000-årene====
I 2000-årene hadde den økonomiske veksten fortsatt. Den industrielle utbyggingen hadde fortsatt, og særlig byggingen av det store energi- og aluminiumverket øst på Island fra 2003 bidro til dette. Den samlede investeringen i dette anlegget tilsvarte over 30&nbsp;% av Islands BNP i 2003.

Imidlertid fikk Island store problemer i 2007–2008, blant annet på grunn av en overoppheting i økonomien og [[subprime-lånekrisen]]. Finanssektoren hadde blitt en stor og dominerende næring på Island; den utgjorde 90&nbsp;% av den islandske børsen i starten av 2008,<ref>{{Kilde www| utgiver=NA24| forfatter=Even Landre| utgivelsesdato=30.01.2008| tittel=Frykter kollaps på Island| url=http://arkiv.na24.no/NewsItem.asp?ItemID=43924&Title=Frykter+kollaps+p%E5+Island| besøksdato=17.05.2008| kommentar=}}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> og de islandske bankene var 9 ganger større enn Islands samlede BNP.<ref>{{Kilde www| utgiver=Polyteknisk Forening| forfatter=| utgivelsesdato=09.04.2008| tittel=Nordisk finansnæring i en globalisert økonomi| url=http://www.polyteknisk.no/referater/nordisk_finansnaering_i_en_globalisert_oekonomi| besøksdato=17.05.2008| kommentar=}}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Dette gjorde at finansnæringen påvirket økonomien i stor grad.

I et foredrag for [[Kredittilsynet]] i april 2008 pekte sentralbanksjef [[Ingimundur Fridriksson]] på tre faktorer som årsak til overopphetingen av den islandske økonomien<ref>{{Kilde www| utgiver=Sedlabanki.is| forfatter=| utgivelsesdato=28.04.2008| tittel= The Icelandic Economy and Financial System in April 2008 | url= http://www.sedlabanki.is/lisalib/getfile.aspx?itemid=5966 | besøksdato= 17.05.2008| kommentar=}}</ref>:
* Byggingen av energi- og aluminiumverket fra 2003
* Liberaliseringen av finansnæringen, der private banker nå kunne låne ut penger til private mot kausjon, som gjorde at låneopptaket, og dermed det private forbruket økte.
* Reduksjonen av direkte og indirekte skatter, som sammen med en økning i folks inntekter, ga en rask økning av disponibel inntekt

Disse faktorene gjorde at handelsunderskuddet og inflasjonen ble høy. Sentralbanken holdt styringsrenten høy for å forsøke å avkjøle økonomien og holde inflasjonen nede. Inflasjonen var 6,9&nbsp;% i 2006, 5,9&nbsp;% i 2007 og lå over 6&nbsp;% det meste av 2008. I desember 2008 lå årlig inflasjon på 18,1&nbsp;%.<ref>[http://www.sedlabanki.is/?PageID=179 Den islandske sentralbanken - ''Inflation target'']</ref> Dette oversteg inflasjonsmålet som ble satt i 2001, på 2,5&nbsp;%. Sentralbankens utlånsrente hadde da steget gradvis fra 2004, og hadde fra april til januar 2009 derfor ligget på rundt 15&nbsp;%.<ref>[http://www.sedlabanki.is/?PageID=224 Den islandske sentralbanken - ''Interest rates'']</ref> Dette var det høyeste nivået siden våren og sommeren 1989.

I begynnelsen av oktober 2008 tok det islandske kredittilsynet over to islandske banker; [[Glitnir]] og  [[Landsbanki]], og påla [[Kaupthing Bank|Kaupthing]] – som var den største banken på Island – å ta opp statlige lån. Formålet med de islandske myndighetenes inngripen overfor bankene var å forebygge at bankene gikk konkurs.<ref>{{Kilde www|url=https://www.estatenyheter.no/aktuelt/tar-over-landsbanki/146723|tittel=Tar over Landsbanki|besøksdato=2023-06-06|dato=2008-10-07|fornavn=Jan|etternavn=Revfem|språk=nb-no|verk=www.estatenyheter.no|sitat=Det islandske kredittilsynet tar over Landsbanki for å sikre bankens fortsatte eksistens. (---) Landsbanki er Islands nest største bank. I forrige uke tok regjeringen over Glitnir, som er øystatens tredje største bank, mens den største banken, Kaupthing, er påtvunget statlige lån.}}</ref>

Problemene gikk også ut over verdien av den islandske kronen; målt mot den norske kronen kostet 100 islandske kroner rundt 6,50 norske kroner første halvdel av mai 2008, mot 8,50 i samme periode i 2006. I oktober 2008 falt verdien ytterligere, fra 5,27 norske kroner 1. oktober til 2,76 norske kroner 13. oktober<ref>[http://www.norges-bank.no/templates/article____200.aspx Norges Bank – valutakurser] {{Wayback|url=http://www.norges-bank.no/templates/article____200.aspx |date=20081013155226 }} Hentet 14.10.2008</ref>, hvorpå handelen med islandske kroner ble stanset hos norske banker.<ref>[http://www.dn.no/forsiden/borsMarked/article1511580.ece DN.no – ''Bannlyser islandske kroner''] Besøkt 14.10.2008</ref> Den 10. desember 2008 ble den islandske kronen også suspendert fra [[Norges Bank]]s noteringer. Denne suspensjonen skulle opphøre så snart [[Den europeiske sentralbanken]] gjenopptok handelen med islandske kroner.<ref>[http://www.norges-bank.no/templates/article____26823.aspx Norges Bank – ''Islandske kroner''] {{Wayback|url=http://www.norges-bank.no/templates/article____26823.aspx |date=20090125025548 }}</ref> Siste registrerte kurs (2008) var 3,16 mot norske kroner. 

{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall
! Verdi
! % av BNP
! År, kilde
|-
| BNP (Verdensbanken)
| 19,5 mrd US$<ref>[http://siteresources.worldbank.org/DATASTATISTICS/Resources/GDP.pdf Verdensbanken - ''Gross domestic product 2007'']</ref>
|
| 2007, ''Verdensbanken''
|-
| BNP (vekst 2006)
| 4,4 %
|
| 2008, ''Statistics Iceland''<ref>[http://wayback.vefsafn.is/wayback/20081117102954/www.sedlabanki.is/?PageID=905 Den islandske sentralbanken - ''Economy of Iceland 2008'']</ref>
|-
| BNP (vekst 2007)
| 3,8 %
|
| 2008, ''Statistics Iceland''
|-
| Konsumpriser 2007
| 5,9 %
|
| 2007, ''Seðlabanki Íslands''
|-
| Konsumpriser 2008
| 18,1 %
|
| Des. 2008, ''Seðlabanki Íslands''
|-
| Konsumpriser 2009
| 12,2 %
|
| Juni 2009, ''Seðlabanki Íslands''
|-
| Handelsbalanse
| -2,03 mrd US$
|
| 2005, ''UNDP Database''
|-
| Betalingsbalanse
| -2,63 mrd US$
|
| 2005, ''UNDP Database''
|-
| Utviklingshjelp
| -0,00 mrd US$
|
| 2005, ''UNDP Database''
|-
| BNP per innb
| 64.981 US$
|
| 2007, ''Statistics Iceland''
|}

Den høyeste konstruksjonen i Vest-Europa ligger på Island. Det er den 412 meter høye [[langbølge]]radiomasten på Gufuskálar nær [[Hellissandur]].

=== Arbeidsliv ===
* Arbeidstid: 1&nbsp;800 timer per år
* Gjennomsnittlig pensjonsalder: 67 år

=== Boligkostnader ===
* Husleie: ca. 20&nbsp;% av inntekten

=== Transport ===
[[Fil:Route1(iceland).png|mini|[[Hringvegur|Ringveien på Island]] med noen byer og tettsteder den går igjennom: (1) [[Reykjavík]]; (2) [[Borgarnes]]; (3) [[Blönduós]]; (4) [[Akureyri]]; (5) [[Egilsstaðir]]; (6) [[Höfn]]; (7) [[Selfoss]]]]
==== Veinett ====
Island har en høy biltetthet per innbygger, med en bil per 1,3 innbygger, noe som gjør bil til den viktigste kommunikasjonsformen.<ref>[http://statice.is/?PageID=1236&src=/temp_en/Dialog/varval.asp?ma=SAM03101%26ti=Registered+motor+vehicles+1950-2008++%26path=../Database/ferdamal/Okutaeki/%26lang=1%26units=Number Innbyggere pr bil i 2009 Statistics Iceland] besøkt 3. september 2011</ref> Island har {{Formatnum:13034}} [[Kilometer|km]] med offentlig vei, hvor {{Formatnum:4617}} km er med fast veidekke/[[Asfalt|asfaltert]], og {{Formatnum:8338}} har løst dekke. Veier uten fast dekke er hovedsakelig i avsidesliggende områder.

[[Hringvegur|Ringveien på Island]] ble ferdigstilt i 1974, og er Islands viktigste kommunikasjonskanal landet igjennom. Den er {{Formatnum:1337}} km lang og nesten hele strekningen har veien to filer &ndash; én fil i hver retning, bortsett fra der den passerer gjennom større tettsteder og byer hvor den i noen tilfeller har flere filer i hver retning. I tillegg er veien utvidet i [[Hvalfjordtunnelen]]. De fleste broene har en fil og er laget av tre eller stål eller en kombinasjon. Veien er i hovedsak [[asfalt]]ert, men det finnes fremdeles enkelte strekninger i den østre delen av landet der de fremdeles holder standard fra [[1940-årene]] med kjøreunderlag av [[grus]].

==== Fly ====
[[Fil:2006-05-27-082806_Iceland_Keflavík.jpg|mini|[[Keflavík internasjonale lufthavn]] står for den største delen av ankomst og avreise til Island]]
Islands viktigste internasjonale lufthavn er [[Keflavík internasjonale lufthavn]]. I tillegg er det innenlandsruter, samt ruter til [[Grønland]] og [[Færøyene]] fra [[Reykjavík lufthavn]] nær bykjernen. [[Egilsstaðir lufthavn]] er reserveflyplass for Keflavík internasjonale lufthavn og denne har ruter til [[København]] og [[Akureyri]], i tillegg til hovedstadsflyplassen.

Det er tilsammen 103 registrerte lufthavner og landingsstriper på Island, mange av dem uten fast dekke.

==== Offentlig transport ====
Island har ingen [[jernbane]], men det har vært foreslått å knytte Keflavík internasjonale lufthavn til Reykjavík med [[bybane]], samt at denne fikk et utbygget nettverk innen hele Reykjavík-området.<ref>[http://www.icelandreview.com/icelandreview/search/news/Default.asp?ew_0_a_id=301156 «Iceland Review—MPs Propose Trains in Iceland»] {{Wayback|url=http://www.icelandreview.com/icelandreview/search/news/Default.asp?ew_0_a_id=301156 |date=20101216043513 }}, besøkt 3. september 2011</ref> I dag dekkes dette området av et nettverk av busser, samt drosjer.

=== Turisme ===
Også [[turisme]]n har vokst på 2000-tallet, men det tok 50 år, fra 1950 til år 2000, før antallet utenlandske besøkere per år overskred antallet innbyggere på øya.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Island börjar längta tillbaka till "överturismen" — Arbeidsliv i Norden|url=http://www.arbeidslivinorden.org/nyheter/nyheter-2020/article.2020-11-08.8155867590|etternavn=blindahl|språk=no|besøksdato=2022-04-19}}</ref> Med framveksten av lavprisfly økte antallet turister kraftig. Fra 2010 økte antallet turister med 25 prosent hvert år. Rekordåret 2018 kom det 2,3 millioner turister til Island. Samme år sto turismen for 8,4 prosent av bnp og passerte fisket som den viktigste næringen, ifølge OECD.<ref>http://https {{Wayback|url=http://https/ |date=20130711041720 }}://doi.org/10.1787/tour-2018-en</ref>
2019 gikk imidlertid flyselskapet Wow konkurs og året etter rammet koronapandemien Island. Antallet turister 2020 ble {{formatnum:478000}}, og i 2021 kom det {{formatnum:687000}}. ISB Research regner med 1,5 millioner turister i 2022.<ref>{{Kilde www|url=https://www.islandsbanki.is/en/news/tourist-numbers-on-the-rise-again|tittel=Tourist numbers on the rise again|besøksdato=2022-04-19|språk=en|verk=www.islandsbanki.is}}</ref>

== Utdannelse ==
[[Fil:Reykjavik Menntaskoli.jpg|mini|Den videregående skolen i Reykjavík (''Menntaskólinn í Reykjavík'') fra 1846 ligger i sentrum av Reykjavík og er Islands eldste [[gymnasium]]. Den var på denne tiden landets største bygning]]
Det islandske [[Utdannings-, forsknings- og kulturdepartementet (Island)|Utdannings-, forsknings- og kulturdepartementet]] er ansvarlig for utviklingen og utdannelsessystemet på Island. Men førskoler og grunnskolene administreres på kommunenivå.

Førskolene (''leikskóli'') er for barn opp til seks år, og er ikke obligatorisk. Den obligatoriske skolegangen begynner med grunnskolen (''grunnskóli''), som består av to nivåer, barneskole og ungdomsskole, ofte innenfor den samme skoleinstitusjonen og skolebygning. Det er obligatorisk skolegang opp til 16 år. Skoleåret er ni måneder, med minimum 180 skoledager, mot tidligere 170 dager.

[[PISA]]-programmet, under ledelse av [[OECD]], rangerer den islandske grunnskolen på godt over OECD-gjennomsnittet, og bedre enn Norge.<ref>[http://www.oecd.org/dataoecd/42/8/39700724.pdf «Range of rank on the PISA 2006 science scale»] OECD.org, besøkt 3. september 2011</ref>

Den videregående utdannelsen (''framhaldsskóli'') etterfølger ungdomsskolen. Disse skolene er ikke obligatoriske, men alle som har fullført grunnskole og ungdomsskole har en lovfestet rett til denne.

Det høyeste utdannelsesnivået er innenfor [[Háskóli Íslands]] (Universitetet på Island) som holder til sentralt i Reykjavík. Andre utdannelsesinstitusjoner på universitets- og høyskolenivå er i Reykjavík, Akureyri og Bifröst.

== Kultur ==
=== Litteratur ===
[[Fil:Möðruvallabók f13r.jpg|mini|upright|Et utdrag fra [[Njåls saga]] i ''[[Möðruvallabók]]'' (AM 132 fol.13r) fra rundt 1350]]
De meste kjente islandske bidragene til den klassiske litteraturen er [[Liste over islendingesagaene|islendingesagaene]] fra tiden da øya ble befolket. Den mest kjente av disse er ''[[Njåls saga]]'', en [[Epos|episk]] beskrivelse av en [[blodhevn]], samt [[Grønlendingenes saga]] og ''[[Eirik Raudes saga]]'' som omhandler oppdagelsen og bosetningene på [[Grønland]] og [[Vinland]] (dagens [[Newfoundland og Labrador]]). Andre kjente og populære islandske sagaer er blant annet ''[[Egils saga]]'', ''[[Laksdøla saga]]'', ''[[Grettes saga]]'', ''[[Gisle Surssons saga]]'' og ''[[Gunnlaug Ormstunges saga]]''.

På [[1500-tallet]] ble det publisert en bibeloversettelse. Andre viktige utgivelser fram til 1800-tallet var religiøs diktning, særlig kjent er ''Passiusálmar'' av [[Hallgrímur Pétursson]] og ''[[Rímur]]'', rytmiske, episke dikt fra 1300-tallet som særlig ble populære utover på 1800-tallet da utviklingen av nye litterære former ble fremskyndet av den innflytelsesrike [[Nasjonalromantikken|nasjonalromantiske]] forfatteren [[Jónas Hallgrímsson]]. I nyere tid har Island produsert en rekke internasjonal anerkjente forfattere, som [[Gunnar Gunnarsson]] og vinneren av [[Nobelprisen i litteratur]] i 1955, [[Halldór Laxness]].

=== Kunst ===
{{Seksjonsstubb}}

=== Musikk ===

Island har et rikt musikkliv, og de senere årene{{når}} har flere islandske artister og band fått internasjonal anerkjennelse. Før 1980-årene var islandsk musikk lite kjent utenfor landets grenser. Dette endret seg da jazzfunk/fusion-bandet [[Mezzoforte (band)|Mezzoforte]] slo igjennom internasjonalt med hiten "Garden Party" i 1983. Bandets suksess la grunnlag for en ekstensiv turnévirksomhet i Europa og Japan, og åpnet dører for andre islandske artister som [[The Sugarcubes]], [[Björk]], GusGus og [[Sigur Rós]].

Kjente komponistnavn i musikkverdenen i dag{{når}} er blant annet [[Hildur Guðnadóttir]] som har fått mange priser for musikken skrevet til storfilmen [[Joker (film)|Joker]] og mineserien [[Chernobyl|Chernobil]]. En annen klassisk komponist er [[Anna Thorvallsdottir]] som har blitt tildelt Lincoln Center Award for Emerging Artists 2018 og New York Philharmonic Kravis Emerging Composer Award 2015.

[[Víkingur Ólafsson]] er i dag{{når}} Islands mest kjente klassiske pianist. Han er prisbelønt for sitt klaverspill og var blant annet solist under åpningen av [[Harpa (konserthus)|Harpa konserthus]]. Han har gjort flere kritikerroste innspillinger blant annet for [[Deutsche Grammophon]].

=== Arkitektur ===
Det nest eldste huset på Island som fortsatt står er [[Viðeyjarkirkja]] tegnet av den danske arkitekten [[Georg David Anthon]]. 

=== Idrett/sport ===
[[Fil:Eidur Gudjohnsen.jpg|mini|upright|[[Eiður Guðjohnsen]] er en av Islands mest kjente fotballspillere]]
Sport har vært en viktig del av islandsk kultur. Den tradisjonelle idrettsgrenen er ''[[Glíma]]'', som er en form for [[bryting]] som skal stamme fra [[middelalderen]].

Populære idrettsgrener i dag er [[fotball]], [[friidrett]], [[håndball]] og [[basketball]].

[[Islands herrelandslag i håndball]] er blant de beste i verden, og vant sølv under [[Håndball under Sommer-OL 2008|sommer-OL i 2008]] i [[Beijing]], og bronse under [[Håndball-EM 2010 for menn|håndball-EM i 2010]] i [[Østerrike]].

Innen fotball har [[KR]] (Knattspyrnufélag Reykjavíkur) vunnet den nasjonale fotballigaen [[Úrvalsdeild]] flest ganger, til sammen 27 mesterskap.

Innen [[troppsturn]] har Islands jentelag vært en ledende nasjon, med blant annet europamesterskap i 2010.

Island har gode naturgitte forhold for en rekke vinteridretter, hvor særlig [[fjellklatring]] og fjellturer er populært blant befolkningen.

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references>
{{Kilde www
 |url=http://unstats.un.org/unsd/geoinfo/UNGEGN-Working-Groups/UNGEGN%20WG%20Country%20Names%20Document%20-%20August%202009.pdf
 |tittel=UNGEGN List of Country Names
 |besøksdato=2010-02-17
 |utgiver=United Nations Group of Experts on Geographical Names
 |dato=august 2009
 |format=pdf
 |arkiv-dato=2010-12-24
 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20101224062727/http://unstats.un.org/unsd/geoinfo/UNGEGN-Working-Groups/UNGEGN%20WG%20Country%20Names%20Document%20-%20August%202009.pdf
 |url-status=død
 }}
<ref name="gpi">{{Cite web
  |url=https://www.visionofhumanity.org/maps/#/
  |title=Overall GPI score
  |publisher=Institute for Economics and Peace
  |date=2021-02-26
  |accessdate=2021-02-26
  |language=en
 }}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Språkikon|en}} {{Wikivoyage|Iceland}}
* [http://www.dugamladufria.com/songs/island.html «Ó, Guð vors lands» (Tekst til Islands nasjonalsang)]
* [http://www.youtube.com/watch?v=3ovknghc6PA Innspilling av Islands nasjonalsang]
* {{Språkikon|en}} [http://www.islandsmyndir.is Bilder fra Island ''(Íslands-myndir)''] {{Wayback|url=http://www.islandsmyndir.is/ |date=20050403210403 }} {{Språkikon|is}} 
* [http://government.is/ Islands regjering og administrasjon] {{Språkikon|en}} eller [http://www.stjornarrad.is/ på islandsk]
* [https://web.archive.org/web/20050206182744/http://www.althingi.is/vefur/uppldan.html Alltinget] {{Språkikon|da}} {{Språkikon|en}}
* [http://www.guardian.co.uk/world/2008/may/18/iceland «No wonder Iceland has the happiest people on earth» ''(The Guardian/The Observer, John Carlin, 18. mai 2008)''] {{Språkikon|en}}
* {{Globalis|Island}}

{{Tidligere norske kolonier}}
{{Nordisk råd}}
{{EFTA}}
{{CBSS}}
{{Europarådet}}
{{EØS-området}}
{{WTO}}
{{Schengen-landene}}
{{OECD}}
{{NATO}}
{{Europa}}

{{Portal|Island}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Island| ]]
[[Kategori:NATO-land]]
[[Kategori:EFTA]]
[[Kategori:Øystater]]
[[Kategori:Øyer i Polhavet]]
[[Kategori:Øyer i Nord-Atlanterhavet]]
[[Kategori:Republikker]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1944]]
[[Kategori:Norden]]