Redigerer Ising

[[Fil:Windbuchencom.jpg|thumb|300px|Ising på trær {{byline|Richardfabi}}]]
'''Ising''' oppstår når [[dråpe|vanndråper]] i luften fryser på legemer de kommer i kontakt med. Dette er svært farlig for flytrafikk, siden isen endrer de [[aerodynamikk|aerodynamiske]] forholdene på overflaten av flyet, og på den måten hindrer [[oppdrift]]. Det er også farlig for fartøyer som utsettes for sjøsprøyt i kaldt vær.

Ikke alt vann fryser ved 0 °C, og dette kalles [[underkjølte vanndråper|underkjølt vann]]. Disse underkjølte dråpene kan føre til ising på fly, men er vanligvis ikke et problem i [[sky]]er med [[temperatur]] under −20 °C. Dette kommer av at skyer med så lave temperaturer inneholder [[is]]partikler og sjelden underkjølte dråper.

Ising oppstår også på høye [[tårn]], [[vindmølle]]r, [[båt]]er, [[oljeplattform]]er, [[tre|trær]] og andre legemer som er utsatt for lave temperaturer og vanndråper.

== Ising på fly ==
[[Fil:Aeroflot Airbus A330-200 de-icing Pereslavtsev.jpg|miniatyr|[[Avising]] av en [[Aeroflot|Aeroflotmaskin]] på [[Sjeremetjevo internasjonale lufthavn]] {{byline|Alex Pereslavtsev}}]]På flyplasser brukes store mengder glykol og andre avisningsmidler. [[Infratek]] (infrarød varme) er en annen måte å gripe problemet an på. Det har ikke fungert i Norge ennå.

== Ising på kraftledninger == 
Ising på kraftledninger kan føre til strømbrudd fordi tyngden av isen forårsaker kabelbrudd eller at master knekker. Etter et strømbrudd på [[Voss Energi|Voss Elektrisitetsverk]]s 22 kV kraftledning til hovedsenderen på fjellet [[Lønahorgi]] (1410 [[moh]].) i april 1961, oppdaget man at de i utgangspunktet ca. 1 cm tykke ledningene var dekket av en sylinder av is på nesten 1,5 meters diameter. Hver meter av kraftledningen bar is med en vekt på 305 kg. Ifølge [[Teknisk Ukeblad]] er dette uoffisiell verdensrekord for ising på kraftlinjer.<ref>[http://www.tu.no/energi/2012/12/23/her-henger-15-meter-is-rundt-en-tynn-kraftledning Teknisk Ukeblad: Her henger 1,5 meter is rundt en tynn kraftledning] (23. desember 2012)</ref><ref>[http://met.no/Iskald+beregning.b7C_wlvKY-.ips Meteorologisk institutt: Iskald beregning] {{Wayback|url=http://met.no/Iskald%2Bberegning.b7C_wlvKY-.ips |date=20150324115835 }} (28. januar 2010, besøkt 23. desember 2012)</ref>

== Ising på fartøyer og plattformer==
[[Fil:NOAA_Ship_Miller_Freeman,_iced_up.jpg|thumb|Skip med ising {{byline|Robert A. Pawlowski}}]]
Ising i master og overbygg har ført til at ishavsskuter har [[kapseise]]t, og i noen tilfeller sunket. Av-ising av fartøyer kan derfor være viktig. Ising kan forebygges ved å bruke varmeelementer eller [[Voks|voksing]] på utsatte flater.

Ising i havet kan komme fra vannpartikler i vind eller bølger, og ved atmosfærisk ising (nedbør og [[rim]]). Atmosfærisk ising er normalt en liten bidragsyter. Omfanget av vanndråper i vind er lite selv med hastigheter opp til 20 m/s. Dersom en er lavere enn 3m over havflaten må bidraget fra vind likevel vurderes.<ref>Lasse Makkonen: Formation of spray ice on offshore structures, IAHR Ice symposium, Sapporo, 1998.</ref>

Bølgeskum som slår inn på fartøyer kan ha et vanninnhold på opp til 5 kg/m<sup>3</sup>. Vanninnholdet er avhengig av bølgehøyden, gruppehastigheten til bølgene, steilheten til bølgene, bølgeperioden samt formen og høyden på fartøyer  eller konstruksjonen. Det er foreslått en rekke formler for å beskrive vanninnholdet, men uten at det er enighet om at de er pålitelige. Formlene gir ofte at vannmengden er ubetydelig ca. 30m over havflaten, selv om det er observasjoner av ising høyere oppe.<ref>Lasse Makkonen: Formation of spray ice on offshore structures, IAHR Ice symposium, Sapporo, 1998.</ref> 

Når vanndråpene er dannet og treffer konstruksjonene starter de å fryse dersom forholdene ligger til rette. Den vanligste metoden for å beregne isingen er en empirisk metode utviklet av H. O. Mertins i 1968 basert på 400 observasjoner fra tyske [[tråler|trålere]] i nord-atlantisk farvann. De ble gjort under tråling med 2-5 [[Knop (mål)|knop]] og moderat størrelse på fartøyene.<ref>H.O. Mertins : Icing on fishing vessels due to spray, Marine Observer No.221, 1968.</ref>

Isingshastigheten er ofte i størrelsesorden 0,5-1cm i timen. Dersom den er mer enn 2cm i timen omtales den ofte som alvorlig (engelsk ''severe'' eller ''heavy''). I enkelttilfeller og i en kort periode kan verdiene bli vesentlig større. Isingshastigheten er i hovedsak avhengig av lufttemperaturen, sjøtemperaturen, vindhastigheten samt hastigheten og retningen på fartøyet.<ref>J E Overland, C H Pease og R W Preisendorpfer: Prediction of vessel icing, Journal of climate and applied meteorology, vol 25, nummer 12, desember 1986.</ref>

Ising kan som en [[tommelfingerregel]], regnes opptre om sjøtemperaturen er mindre enn fire plussgrader, vindhastigheten mer enn 10m/s og lufttemperaturen mindre enn to minusgrader.<ref>J E Overland, C H Pease og R W Preisendorpfer: Prediction of vessel icing, Journal of climate and applied meteorology, vol 25, nummer 12, desember 1986.</ref>

== Ising på vindmøller ==
Ising i form av rimfrost kan sette seg på møllene. Det er rapportert om ising opp til 20-25 kg/m.<ref>Fikke, S. M., Ronsten, G., Heimo, A., Kunz, S., Ostrozlik, M., Persson, P. E., ... og Laakso, T. (2006). COST 727: atmospheric icing on structures: measurements and data collection on icing: state of the art. Meteo Schweiz. med henvisning til Harstveit, K., 2003: Calculating duration of ice weights at reference objects along the Norwegian coast originated with in-cloud rime. Proc. Boreas VI, Wind energy production in cold climates, Pyhätunturi, Finland, 2003, og Harstveit, K, L.Tallhaug og A. Fidje, 2005: Ice accumulation observed by use of web camera and modelled from meteorological parameters. Proc. Boreas VII, Wind energy production in cold climates, Saariselkä, Finland, 2005.</ref>

Begynner isen å smelte, viser erfaring at isklumper sendes ut som en skur fra møllene med stor hastighet. De utgjør da en stor fare for personell.

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [http://www.airweb.faa.gov/Regulatory_and_Guidance_Library/ Manual om flysikkerhet]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* [https://web.archive.org/web/20061202164732/http://virtual.vtt.fi/virtual/arcticwind/experience.htm Vindenergi i kalde klima – ising på vindturbiner]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nedbør]]