Redigerer Isbjørn

{{Taksoboks
| bilde=Ursus maritinus.jpg 
| norsknavn= isbjørn<ref name="adb_taxon_48041" /><br />(hvitbjørn, kvitbjørn, polarbjørn)
| vitenskapsnavn=''Ursus maritimus''
| autor=[[:Wikispecies:Constantine John Phipps|Phipps]]
| autorår=[[1774]]
| synonymer=''Thalarctos maritimus''<ref name="Wiig&al2015"/>
| regnum = [[Dyr]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Pattedyr]]
| ordo = [[Rovpattedyr]]
| familia = [[Bjørnefamilien]]
| genus = ''Ursus''
| rødlistestatus={{Rødliste|VU|3.1}}
| rødlistereferanse=<ref name="Wiig&al2015"/>
| rødlistestatusno = '''For fastlandet:'''<br />{{Rødliste|NA|no}}<br /><small>[[Artsdatabanken]] (2021)</small><ref name="adb ranos" /><br />-----<br />'''For Svalbard:'''{{Rødliste|VU|no}}<br /><small>[[Artsdatabanken]] (2021)</small><ref name="adb ranos" />
}}
{{Taksoboks-art
| kart=Polar bear range map.png
| karttekst=[[Forekomstareal og utbredelsesområde|Utbredelsen]] er [[sirkumpolar]] i [[Arktis]]. 

Det er ikke observert isbjørn langt inne på Innlandsisen i Kalaallit Nunaat (Grønland).
| habitat=[[semi-akvatisk]], [[marin]] sjøis
}}
<onlyinclude>'''Isbjørn''' (''Ursus maritimus'') er verdens største landlevende [[rovpattedyr]]{{tr}} og tilhører [[bjørnefamilien]] (Ursidae), der [[art]]en er en av fire representanter i slekten ''Ursus'' ([[bjørner]]). Den er en [[toppkonsument]] i sitt [[økosystem]].

I [[Norge]] benevnes også isbjørn som '''hvitbjørn''' og '''kvitbjørn''', litt avhengig av [[dialekt]]en. Av og til blir den også kalt ''polarbjørn'', men denne benevnelsen er en direkte oversettelse ([[anglisisme]]) fra det engelske artsnavnet – ''Polar bear''. </onlyinclude>

== Taksonomi ==
Isbjørnens nærmeste slektning er [[brunbjørn]]en (''Ursus arctos''), eller nærmere bestemt visse populasjoner av den. Slektskapet er faktisk så nært at vitenskapen har diskuterer om isbjørnen faktisk er en egen art eller kun en underart av brunbjørn. I [[1981]]<ref name="DeMaster" /> ble det slått fast at avkom etter isbjørn og brunbjørn ble ytedyktige (fertile [[hybrid]]er). Det er siden også fastslått at isbjørnen genetisk er en nærmere slektning av visse populasjoner med brunbjørn enn brunbjørnpopulasjonene er beslektet seg i mellom. Dette er en indikator på at isbjørnen og brunbjørn som sådan må ha skilt lag ganske sent, og at [[genetikk]]en hos brunbjørnen er mer kompleks enn tidligere antatt.<ref name="DeMaster" />

En nyere studie, Cronin ''et al.'' (2014),<ref name="Cronin&al2014"/> demonstrerer hvor vanskelig det er å si noe konkret om når linjene som førte fram til isbjørn og brunbjørn skilte lag. Studien indikerer at de splittet fra en felles [[stamfar]] for cirka 1,2 millioner år siden, men den sier også at det har vært [[genflyt]] mellom artene etter den tid. Ulike andre studier har indikert en felles stamfar fra 0,6–6,7 millioner år siden (blant annet Miller ''et al.'', 2012),<ref name="Miller&al2012"/> mens fossile beviser har antydet en splittelse for omkring 2 millioner år siden (blant annet Wayne ''et al.'', 1991).<ref name="Wayne&al1991"/> Cronin ''et al.'', 2014, antyder at isbjørn/brunbjørn splittet fra [[svartbjørn]] for cirka 2,3 millioner år siden, og at isbjørn/brunbjørn/svartbjørn splittet fra [[panda]] for omkring 13,9 millioner år siden. Videre indikerer studien at [[bjørner]] og [[mårdyr]] splittet lag for omkring 33,5 millioner år siden, og bjørner/mårdyr og [[hundedyr]] for omkring 34 millioner år siden, og at linjene [[Caniformia]] (hundedyr) og [[Felidae]] (kattedyr) splittet lag for cirka 41,7 millioner år siden.

== Beskrivelse ==
[[Fil:Polar Bear 2004-11-15.jpg|thumb|left|Isbjørn]]
Isbjørner er tilnærmet helhvite og har en strømlinjeformet og massiv kropp, og hodet er smalere og kan virke mindre enn hos brunbjørnen. Voksne hanndyr veier normalt 300–600 kg, men enkeltindivider kan nå en vekt på opp mot 1&nbsp;000 kg<ref>https://www.nhm.uio.no/fakta/zoologi/pattedyr/isbjorn/levevis/</ref>. Kroppslengden ligger normalt omkring 250 cm, målt fra snutespissen til haleroten. En fullvoksen hannbjørn kan nå en skulderhøyde på 160 cm. Binnene blir normalt bare halvparten så store og veier vanligvis omkring 150–300 kg. Hunnens kroppslengde utgjør normalt omkring 180–200 cm. Som alle bjørner kan også isbjørnen stå på to bein. Da kan den bli opp mot 240–330 cm høy.<ref name="DeMaster"/>

Isbjørner er [[sålegjenger]]e, som alle andre bjørner. Den har store, brede framlabber som gjør den til en utmerket svømmer. Både fram- og baklabbene har tett behåring, som gir god isolasjon mot kulden, men sålene er nakne og svarte. De lange klørne gir god friksjon når den går på snø og is og klatrer på isberg<ref name="DeMaster" />. Labbene er typisk 30 cm lange og 25 cm brede.

Isbjørnen har 42 tenner i kjeven. [[Kinntann|Kinntennene]] er mindre enn hos brunbjørnen og mer tagget, mens [[rovtann|rovtennene]] er større og skarpere og mer innrettet mot å ete kjøtt. Arten er i betydelig større grad [[kjøtteter]] enn andre bjørner.

Isbjørnen har et tykt lag med spekk og tykk pels med hule, varmeisolerende og vannavstøtende pelshår som dekker hele kroppen. Den kan lett motstå den ekstreme kulden som forekommer i disse områdene. Pelsen ser hvit ut, men kan bli svakt gulbrun på grunn av oksidering om [[sommer]]en. Pelshårene har ikke [[pigment]], men er fargeløse (klare, blanke). 

== Utbredelse ==
[[Fil:Polar-Bear-Warning-Longyearbyen.jpg|thumb|left|«Fare for isbjørn»-skiltet er særegent for [[Svalbard]]. Nyere skilt med hvit isbjørn på sort bakgrunn]]
<onlyinclude>Isbjørn har en tilnærmet [[sirkumpolar]] utbredelse i [[Arktis]]. Utbredelsen er imidlertid ikke jevn, selv om utbredelsesområdet kun begrenses av [[Is|pakkisens]] utbredelse rundt [[Nordpolen]]. Isbjørn har blitt observert så langt [[sør]] som sørspissen av [[Grønland]] og [[Island]] i [[Atlanterhavet|Atlanterhavsområdet]].</onlyinclude>

Verdens isbjørnbestand består ifølge [[IUCN]] (2011) av 19 [[populasjon]]er og teller trolig omkring 20&nbsp;000 og 25&nbsp;000 dyr<ref name="Wiig&al2015" />. Populasjonene overlapper hverandre og graden av genetisk spredning er liten<ref name="Wiig&al2015" />. Blant de 19 populasjonene er det kjent at åtte er i tilbakegang, tre er stabile, en øker og sju mangler tilstrekkelig med data til å trekke noen sikre konklusjoner om populasjonenes utvikling.<ref name="Wiig&al2015" /> I [[Norge]] opptrer isbjørn på [[Svalbard]] og i de islagte havområdene rundt.

Etter [[andre verdenskrig]] var isbjørnen i fare for å bli utryddet, men bestanden tok seg opp igjen kort etter. Det er strenge vernebestemmelser i de landene der isbjørner forekommer, og isbjørnjakt er kontrollert og sterkt begrenset.

=== Verdens isbjørnpopulasjoner ===
Populasjonene av isbjørn listes i alfabetisk rekkefølge og er oppført i henhold til IUCN/Polar Bear Specialist Group.
{{kolonner|}}
# [[Baffinbukta]]
# [[Barentshavet]]
# [[Boothia-gulfen]]
# [[Davisstredet]]
# [[Foxesjøen]]
# [[Kane-stredet]]
# [[Karahavet]]
# [[Lancastersundet]]
# [[Laptevhavet]]
# [[M'Clintock-kanalen]]
# [[Melvillesundet]]
# [[Nordpolen|Nordpolområdene]]
# [[Beauforthavet|Nordre Beauforthavet]]
# [[Norskebukta]]
# [[Beauforthavet|Søndre Beauforthavet]]
# [[Hudsonbukta|Søndre Hudsonbukta]]
# [[Tsjuktsjerhavet]]
# [[Hudsonbukta|Vestre Hudsonbukta]]
# [[Grønland|Øst-Grønland]]

== Habitat ==
[[Fil:Noaa-polar7.jpg|thumb|Isbjørn på isflak]]
Isbjørn trives i et semi-akvatisk miljø, ute på polarisen, der den jakter på [[Hårselfamilien|sel]] og annet polarvilt. Den følger gjerne med drivisen og kan således ende langt fra fastisen. Det er kjent at isbjørner kan vandre opp mot 1&nbsp;000 km nord-sør, etter hvert som isen smelter og fryser. Forskerne har også registrert bjørner som har svømt opp mot 160 km. Sommerstid kan de trekke inn mot land, og da spesielt mot kysten av Alaska, Grønland, Svalbard og Russland. 

Varme er et problem for isbjørn, i det disse dyra kan overopphetes om temperaturen stiger over 10°C. Om sommeren holder den seg derfor gjerne på isen. Isbjørnen er en ensom jeger, selv om de treffer på artsfrender rundt de mange kadavrene.

== Atferd ==
[[Fil:Noaa-polar28.jpg|thumb|left|Isbjørner er utholdende men langsomme svømmere]]
Isbjørner er vanligvis inaktive omkring to tredeler av tiden, da de enten sover, hviler eller venter mens de jakter. De tilbringer gjennomsnittlig 29,1 % av tiden med å vandre eller svømme omkring, ca. 1,2 % av tiden med å jakte, og ca. 2,3 % av tiden med å spise.

[[Fil:Play fight of polar bears edit 1.avi.OGG|mini|To isbjørneungerr som lekeslåss.]]
Isbjørner lever stor sett alene, unntatt i [[parringstid]]en og når binna har unger å ta vare på. Det hender også at isbjørner samler seg når det dukker opp et kadaver, enten det er drept av en annen isbjørn eller det dukker opp av andre årsaker. Slike møter kan føre til slåsskamper, men mindre bjørner vil normal trekke seg hurtig vekk når en større bjørn ankommer. Ei binne med unger vil imidlertid forsvare et bytte mot en mye større han. 

Isbjørner bruker tre primærteknikker når de jakter. Den ene er en snikende teknikk, der bjørnen svømmer og kryper fram mot byttet og holder seg utenfor syne. Til slutt setter den i 2-3 store sprang og slår selen.. Den andre er å vente nær selens pustehull og slå til, i det denne kommer opp for å trekke pusten. Den tredje består i at bjørnen finner en sel (evt med unge) som ligger på isen, men under snøen, så kaster den seg med all sin vekt ned over byttet. Med sin godt utviklede luktesans kan den lukte sel som ligger opptil to meter under snøen. Bjørnen bruker sin enorme vekt for å fange byttet, ved å reise seg på bakbeina og skyte fart ned mot isen med den enorme framkroppen. Måltidet vil ta til straks byttet er ute av vannet. De spiser skinnet og spekket først, fordi dette er mest næringsrikt. Resten blir ofte forlatt. Etter et slikt måltid vil bjørnene vaske seg, ved å slikke seg rene.

=== Ernæring ===
[[Fil:Polar bear Olsen, Dave.jpg|thumb|left|Isbjørn som spiser]]
Isbjørn er den eneste bjørnearten som primært ernærer seg av animalsk føde (kjøtteter), og primærføden er [[ringsel]] (''Phoca hispida''). Den jakter imidlertid også på [[storkobbe]] (''Erignathus barbatus''), [[klappmyss]] (''Cystophora cristata''), [[grønlandssel]] (''Phoca groenlandica'') og i sjeldne tilfelle [[hvalross]] (''Odobenus rosmarus''), som er ganske farlig - selv for isbjørn. I tillegg spiser den også små [[pattedyr]], for eksempel [[fjellrev]], [[sjøfugl]] og [[fugleegg|egg]], [[fisk]], og av og til også noe planteføde, f.eks tang og tare. Den er dessuten en utpreget åtseleter. Et [[hval]]kadaver kan bli en stor møteplass for isbjørner, som i dagevis vil kunne fråtse i det næringsrike hvalspekket. Isbjørnen vil også spise avfall etter mennesker, noe som gjør det potensielt farlig for mennesker på steder der isbjørn og menneske lever side om side. Eksempel: Churchill i Hudson Bay.

Isbjørn er svært utsatt for [[miljøgift]]er fordi dyret ligger på toppen av [[næringskjede]]n. Særlig utsatt er de for [[Polyklorerte bifenyler|PCB]] som blant annet forstyrrer [[hormon]]systemet, gir nedsatt [[immunforsvar]], reduserer formeringsevnen, og gir nedsatt levealder hos voksne dyr og høyere ungedødelighet. Dette kan gi en redusert overlevelsesevne eller en rask nedgang i bestanden på grunn av sykdomsutbrudd. Det er i de senere år blitt rapportert at den russiske bestanden kan være svært utsatt for PCB-gifter på grunn av høy forurensning i russisk farvann.

=== Reproduksjon og levetid ===
[[Fil:Ursus maritimus Steve Amstrup.jpg|thumb|Binne med unger]]
Binna parer seg i perioden [[Mars (måned)|mars]]-[[juni]] hvert 2–4 år. Hun går drektig i ca. 195–265 dager og føder 1–4 unger i hvert kull, oftest 2. Også isbjørnbinner har såkalt ''[[embryonisk diapause]]''. Parringen finner sted i mars-april, binna vil grave ut et vinterhi i oktober–november dersom hun er drektig, normalt innenfor en distanse av åtte km fra kysten. Der føder hun som regel kullet i tidsrommet [[november]]–[[januar]].

En isbjørnunge veier normalt 600–700 gram når den blir født, og ungene er nakne, blinde og døve. Mora ammer ungene til utpå vårparten, normalt i [[Mars (måned)|mars]]/[[april]], da de gjerne forlater [[hi]]et for å lete etter mat. I denne tiden er ungene svært utsatt, og dødsprosenten har blitt beregnet til å ligge på omkring 10–30&nbsp;%.

I vill tilstand er det estimert at isbjørner normalt lever til de er omkring 25–30 år gamle. Dødelighetsprosenten hos voksne dyr ligger på ca. 8–16&nbsp;%. I fangenskap er det kjent at isbjørner kan leve til de blir over 40 år gamle. I ''Detroit Zoo'' i USA var ei binne fortsatt i live i 1999, da hun var omkring 45 år gammel<ref name="DeMaster" />.

== Trusler ==
[[Fil:Noaa-polar35.jpg|thumb|left|Bedøvet hannbjørn]]
[[Fil:Isbjørn1953.jpg|thumb|Rømt isbjørn blir fanget i [[Bergen]] 1953.]]
[[Fil:Polar bear skin on sale in Honningsvåg, Norway.jpg|thumb|upright|Isbjørnskinn til salgs for 175 000 kroner i [[Honningsvåg]] 2015.]]
Tap av [[habitat]], at den arktiske sjøisen forsvinner, er den største trusselen mot artens videre eksistens.<ref name="Wiig&al2015" /> Andre isbjørner og [[menneske]]r er de eneste fiendene arten har. Hannen vil av og til ta isbjørnunger, noe som gjør at ei binne med unger normalt unngår å komme i kontakt med voksne hannbjørner. Isbjørn har tradisjonelt blitt jaktet på av inuitter for kjøttet og skinnet. Senere, spesielt utover på [[1900-tallet]] da prisen på isbjørnskinn skjøt i været, også av kommersielle fangstfolk, og jegere som jaktet for sportens skyld<ref name="DeMaster" />.

I [[1973]] ble [[USA]] (Alaska), Canada, [[Danmark]] (Grønland), Norge og Russland enige om å beskytte isbjørnens habitat gjennom å begrense jakt og fangst og samarbeide om forskning. I [[1993]] ble den totale populasjonen av isbjørn anslått til å være mellom 21&nbsp;470–28&nbsp;370 dyr. På høstparten i [[2004]] anslo man at den norsk-russiske bestanden utgjorde omkring 12 %<ref name="Miljøverndepartementet"/> av totalbestanden, som da var beregnet til ca. 25&nbsp;000 dyr.

[[IUCN]] hevder at isbjørn tilhører lavrisikogruppen, men at en bevaringsstrategi er nødvendig. Det er også gryende bekymring med hensyn til hva som vil skje med isbjørnen dersom den globale oppvarmingen fortsetter, siden habitatet minker.<ref name="DeMaster" />

== Isbjørner i fangenskap ==
* «[[Sebben]]», fanget av [[Bjørvik Jacobsen]] på [[Halvmåneøya]] 1946-47, velkjent i [[Tromsø]], er omtalt i den selvbiografiske romanen ''[[Halvmåneøya (roman)|Halvmåneøya]]'' av Jacobsen.
* «[[Knut (isbjørn)|Knut]]», født i fangenskap i ''Zoologischer Garten Berlin'' i [[Tyskland]] i [[2006]].

== Referanser ==
<references>
<ref name="adb_taxon_48041">{{Kilde www
  |url = https://www.artsdatabanken.no/Taxon/_/48041
  |tittel = Artsdatabankens artsopplysninger
  |besøksdato = 2022-02-26
  |utgiver = Artsdatabanken
  |dato = 2022-02-26
 }}</ref>
<ref name="adb ranos">{{Kilde www
 | url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/15406
 | tittel = Pattedyr. Vurdering av isbjørn ''Ursus maritimus'' for Svalbard
 | besøksdato = 2023-03-25
 | forfattere = Eldegard K, Syvertsen PO, Bjørge A, Kovacs K, Støen O-G og van der Kooij J
 | dato = 2021-11-24
 | verk = Norsk rødliste for arter 2021
 | utgiver = Artsdatabanken
 | url-tilgang = åpen
 }}</ref>

<ref name="Cronin&al2014">Matthew A. Cronin, Gonzalo Rincon, Robert W. Meredith, Michael D. MacNeil, Alma Islas-Trejo, Angela Cánovas and Juan F. Medrano (2014). ''[http://dx.doi.org/10.1093/jhered/est133 Molecular Phylogeny and SNP Variation of Polar Bears (Ursus maritimus), Brown Bears (U. arctos), and Black Bears (U. americanus) Derived from Genome Sequences.]'' J Hered (2014) '''105'''(3):312–323. {{nowrap|doi: 10.1093/jhered/est133}}</ref>

<ref name="DeMaster">Demaster, D.P. & Stirling, I. 1981. Ursus maritimus. Mammalian Species. 145:1–7.; Nowak 1999</ref>

<ref name="Miljøverndepartementet">Regjeringen Bondevik II (13. januar 2005).[http://odin.dep.no/md/norsk/tema/svalbard/nyheter/022021-070212/dok-nn.html ''3000 isbjørn på norsk-russisk område'']. Miljøverndepartementet. Besøkt 2016-06-13 </ref>

<ref name="Miller&al2012">Miller W, Schuster SC, Welch AJ, Ratan A, Bedoya-Reina OC, Zhao F, Kim HL, Burhans RC, Drautz DI, Wittekindt NE, et al. 2012. ''Polar and brown bear genomes reveal ancient admixture and demographic footprints of past climate change''. Proc Natl Acad Sci USA. '''109''':E2382–E2390.</ref>

<ref name="Wiig&al2015">Wiig, Ø., Amstrup, S., Atwood, T., Laidre, K., Lunn, N., Obbard, M., Regehr, E. & Thiemann, G. 2015. ''[http://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2015-4.RLTS.T22823A14871490.en Ursus maritimus]''. The IUCN Red List of Threatened Species 2015: e.T22823A14871490.</ref>

<ref name="Wayne&al1991">Wayne RK, Van Valkenburgh B, O’Brien SJ. 1991. ''Molecular distance and divergence time in carnivores and primates''. Mol Biol Evol. '''8''':297–319.</ref>
</references>

== Litteratur ==
* Rich, T and Rouse, A. ''[https://web.archive.org/web/20060727025646/http://www.nhbs.com/title.php?tefno=140442 Polar Bears]'' {{Språkikon|en|Engelsk}}. Desember 2006, Wildlife Monographs (Evans Mitchell Books). ISBN 1-901268-15-2
* Stirling, Ian and Guravich, Dan. ''[https://web.archive.org/web/20060726014132/http://www.nhbs.com/title.php?tefno=27538 Polar Bears]'' {{Språkikon|en|Engelsk}}. Desember 1998, University of Michigan Press. ISBN 0-472-08108-X
* Thor Larsen: Isbjørnen nomade i nord. Aventura forlag uten år, 1985 el senere. ISBN 82-588-0468-5

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* {{Språkikon|no|Norsk}} [http://www.miljostatus.no/isbjorn Miljøstatus i Norge: Isbjørn]
* {{Språkikon|en|Engelsk}} [https://web.archive.org/web/20060317030045/http://www.arkive.org/species/GES/mammals/Ursus_maritimus/ Polar Bear (ARKive)]{{Språkikon|no|Norsk}}
* {{Språkikon|en|Engelsk}} [http://pbsg.npolar.no IUCN/Polar Bear Specialist Group (PBSG)]
* {{Språkikon|en|Engelsk}} [https://web.archive.org/web/20060810044917/http://www.biologicaldiversity.org/swcbd/species/polarbear/index.html Polar Bear (Center for Biological Diversity)]
* {{Språkikon|en|Engelsk}} [http://marinebio.org/species.asp?id=171 Polar Bear (MarineBio.org)]
* {{Språkikon|no|Norsk}} [https://www.spitsbergen-svalbard.no/svalbard-infoside/dyreliv/isbjoern.html Infoside om isbjørn på Svalbard.]

{{Bjørner}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bjørner]]
[[Kategori:Pattedyr i Norge]]
[[Kategori:Svalbards pattedyr]]
[[Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1774]]
[[Kategori:Sårbare arter på IUCNs rødliste]]
[[Kategori:Pattedyr på rødliste for Svalbard]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Constantine John Phipps]]