Redigerer Isamu Noguchi

{{Infoboks kunstner}}
{{nihongo|'''Isamu Noguchi'''|野口 勇|Noguchi Isamu|født [[17. november]] [[1904]] i [[Los Angeles]], [[California]], død [[30. desember]] [[1988]] i [[New York City]], [[New York (delstat)|New York]]}} var en japansk-amerikansk [[kunstner]] og [[landskapsarkitektur|landskapsarkitekt]].

== Biografi ==
=== De første årene (1904&ndash;1922) ===
Noguchi ble født i [[Los Angeles, California]] som [[utenomekteskapelig barn]] av Yone Noguchi, en [[Japanere|japansk]] dikter som bodde i en periode i USA, og Léonie Gilmour, en amerikansk journalist som redigerte mange av Yones manuskripter.

Mens Gilmour var svanger med Isamu, slo Yone opp med henne fordi han planla å gifte seg med ''[[The Washington Post]]''-journalisten Ethel Armes. Yone fridde til Armes, reiste til Japan i slutten av august 1904 og ventet på at hun skulle følge etter; men hun brøt forlovelsen noen måneder senere da hun fikk vite om Léonie og Isamu.

I 1906 foreslo Yone at Léonie bosatte seg sammen med deres sønn&ndash; som ikke hadde fått noe navn ennå&ndash; i [[Tokyo]], der han selv hadde slått seg ned. Hun avslo først, men ombestemte seg til slutt, ikke minst på grunn av den økende antijapanske rasismen som kom i kjølvannet av [[Den russisk-japanske krig]]en.<ref>Duus, 2004. s. 45&ndash;46</ref> Mor og barn reiste med båt fra [[San Francisco, California|San Francisco]] til [[Yokohama]] i mars 1907. Først da valgte Yone og Léonie et navn til barnet, nemlig ''Isamu'' {{nihongo|勇|"mot"}}. Før Léonie og Isamu kom til Japan, hadde Yone giftet seg med en japanerinne, og bidro derfor ikke noe særlig til Isamus oppdragelse. Léonie og Isamu flyttet flere flere ganger før de til slutt bosatte seg i [[Chigasaki]].

I 1912, mens de bodde i Chigasaki, ble Noguchis halvsøster, [[Ailes Gilmour|Ailes]] født, uten at navnet til faren noen gang er blitt kjent. Da Léonie fikk bygd et hus til familien, fikk åtte år gamle Isamu lov til å bestemme hvordan hagen skulle se ut. For å utvikle sine kunstneriske evner, gikk han i lære hos en snekker i nabolaget.<ref>Duus, 2004. s. 73&ndash;74</ref> Men i desember 1917 flyttet familien på nytt, denne gangen til et område i [[Yokohama]] med mange utlendinger.

I 1918 reiste Noguchi til [[Rolling Prairie, Indiana]] for å gå på amerikansk skole. Etter at han ble ferdig på skolen reiste han sammen med dr. Edward Rumely til [[La Porte, Indiana]], der han bodde hos en [[Swedenborgianisme|swedenborgisk]] prest, Samuel Mack. Noguchi gikk på La Porte High School, og ble uteksaminert i 1922. I denne perioden brulte han navnet "Sam Gilmour."<ref>{{cite journal|last=Winther|first=Bert|title=Isamu Noguchi|journal=Art Journal|date=høsten 1995|year=1995|volume=54|issue=3|pages=113–115|jstor=777614}}</ref>

=== Tidlig kunstnerisk karriere (1922&ndash;1927) ===
Etter at han ble ferdig på high school, fortalte Noguchi Rumely at han ønsket å bli kunstner;<ref>Noguchi, 1968. p. 14</ref> Selv om han heller hadde sett at Isamu ble lege, støttet Rumley Noguchis drøm og ordnet det slik at han fikk gå i lære i [[Connecticut]] hos en av sine venner, billedhuggeren [[Gutzon Borglum]]. Borglum, som er best kjent for [[Mount Rushmore|Mount Rushmore-minnesmerket]], arbeidet på den tiden med oppdraget ''Wars of America'' i [[Newark, New Jersey]], et verk som består av 42 personer og 2 hester. Noguchi fikk ikke mye trening som billedhugger mens han var Borglums lærling, ettersom hans arbeid besto, blant annet, i å arrangere hestene og i å sitte modell som [[William Tecumseh Sherman|General Sherman]]. Men av Borglums italienske assistenter lærte han å støpe, noe som kom godt med da han senere laget en byste av [[Abraham Lincoln]].<ref>Noguchi, 1968. s. 14&ndash;15</ref> Da sommeren var over, spådde Borglum at Noguchi aldri kom til å bli billedhugger.<ref>Noguchi, 1968. s. 15</ref>

Noguchi reiste deretter til [[New York City]], der han bodde på hybel hos dr. Rumely i deres nye hjem. Med finansiell støtte fra dr. Rumley meldte Noguchi seg til medisinstudiet ved [[Columbia University]] i februar 1922, som forberedende student. Kort tid etterpå, ble han kjent med bakteriologen [[Hideyo Noguchi]]&ndash; som oppfordret ham til å ta opp igjen kunststudiene&ndash; og med den japanske danseren [[Michio Itō]], hvis kjendisstatus hjalp Noguchi bli kjent med mange innenfor kunstverdenen.<ref name=Ito-help>[http://www.aaa.si.edu/collections/oralhistories/transcripts/noguch73.htm "Interview with Isamu Noguchi." 7. november 1973."]. Cummings, Paul. Besøksdato= 19. oktober 2006.</ref> Noguchis mor flyttet tilbake til USA i 1923, først til California og senere til New York.

I 1924, mens han fortsatt var student ved Columbia University, fulgte han morens råd og tok kveldsundervisning ved Leonardo da Vinci Art School. Rektor ved skolen, Onorio Ruotolo, ble fort imponert av Noguchis verk. Tre måneder senere holdt Noguchi sin første utstilling, som besto av [[gips]]- og [[terra cotta]]-gjenstander. Han ga opp studiene ved Columbia University for å kunne studere billedkunst på heltid, og forandret sitt etternavn fra "Gilmour" til "Noguchi".

Etterhvert flyttet Noguchi inn i eget atelier, fikk flere oppdrag for portrettbyster og vant Loganmedaljen for kunst. På denne tiden besøkte han ofte [[avantgarde]]utstillinger av, for eksempel, [[Alfred Stieglitz]] og [[J. B. Neuman]], og ble mer og mer interessert i skulpturene til den rumensk-fødte billedhuggeren [[Constantin Brâncuși]].<ref>Noguchi, 1968. s. 16</ref>

I slutten av 1926 søkte Noguchi på et Guggenheim-stipend. I søknaden skrev han at han ønsket å tilbringe ett år i Paris og deretter reise rundt omkring i Asia for å studere sten- og trebearbeiding samt "å få en bedre forståelse av menneskekroppen".<ref name=Guggenheim>[http://www.noguchi.org/proposals.html#guggenheim "Proposal to the Guggenheim Foundation (1927)"]   {{Wayback|url=http://www.noguchi.org/proposals.html |date=20061003111005 }}. The Noguchi Museum. Besøksdato 18. oktober 2006.</ref> Han fikk stipendet til tross for at var tre år for ung i henhold til forskriftene.

=== Tidlige reiser (1927&ndash;1937) ===
Noguchi ankom Paris i april 1927 og kort tid etter ble han kjent med den amerikanske forfatteren [[Robert McAlmon]], som introduserte ham for Brâncuși. Til tross for språkbarrieren (Noguchi snakket knapt nok fransk, mens Brâncuși ikke kunne engelsk<ref>Duus, 2004. s. 114</ref>) ble Noguchi tatt inn som Brâncuși sin assistent for de neste syv månedene. Der ble han fortrolig med stenskulptur, og sa etterpå at det han hadde lært mest av Brâncuși var "verdien av øyeblikket."<ref>Kuh, 1962. s. 173</ref> I Frankrike ble han også venner med [[Jules Pascin]] og [[Alexander Calder]], som bodde i atelieret til [[Arno Breker]]. 

Det første året laget Noguchi bare én skulptur &ndash;marmorskulpturen ''Sphere Section'' &ndash; men i løpet av det andre året fortsatte han sin utdannelse i stenbearbeiding med den italienske billedhuggeren Mateo Hernandes, og laget over tyve verker i tre, sten og av blikk. Noguchi hadde planlagt å reise viderer til India og lenger østover, men fikk ikke forlenget Guggenheim-stipendet.

I februar 1929 reiste han tilbake til New York City. Brâncuși hadde anbefalt ham å besøke Romany Maries café i [[Greenwich Village]].<ref name="Biography">Robert Schulman. ''Romany Marie: The Queen of [[Greenwich Village]]'' (pp. 109&ndash;110).  [[Louisville, Kentucky|Louisville]]: Butler Books, 2006.  ISBN 1-884532-74-8.</ref>  Det gjorde han og ble kjent med [[Buckminster Fuller]], som han senere samarbeidet med om flere prosjekter,<ref name="Interview">{{cite web |url= http://www.aaa.si.edu/collections/oralhistories/tranSCRIPTs/noguch73.htm |title= Interview with Isamu Noguchi |publisher= Ble foretatt den 7. november 1973 av Paul Cummings i Noguchis studio i Long Island City, Queens. [[Smithsonian Institution|Smithsonian]] Archives of American Art }}</ref><ref name="Glueck">{{cite news |url= http://www.nytimes.com/2006/05/19/arts/design/19nogu.html |title= The Architect and the Sculptor: A Friendship of Ideas |author= Grace Glueck |work= [[The New York Times]] |date= 19. mai 2006 }}</ref><ref name="Haber">{{cite web |url= http://www.haberarts.com/fuller.htm |title= Before Buckyballs |author= John Haber |publisher= Review of Noguchi Museum's ''Best of Friends'' exhibition (2006) }}</ref><ref name="Haskell">{{cite web |url=http://www.kgbbar.com/lit/features/buckminster_ful.html |title=Buckminster Fuller and Isamu Noguchi |author=John Haskell |work=Kraine Gallery Bar Lit, Høsten 2007 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20080513065703/http://www.kgbbar.com/lit/features/buckminster_ful.html |archivedate=2008-05-13 }} {{Kilde www |url=http://www.kgbbar.com/lit/features/buckminster_ful.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-09-27 |arkiv-dato=2008-05-13 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080513065703/http://www.kgbbar.com/lit/features/buckminster_ful.html |url-status=yes }}</ref>  blant andre laget han gipsprototyper av Fullers Dymaxion bil.<ref name="Gorman">{{cite web |url=http://shl.stanford.edu/Bucky/dymaxion/noguchi.htm |title=Passenger Files: Isamo Noguchi, 1904&ndash;1988 |author=Michael John Gorman |work=Towards a cultural history of [[Buckminster Fuller]]'s Dymaxion Car |publisher=[[Stanford University|Stanford]] Humanities Lab |date=12. mars 2002 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20070916004925/http://shl.stanford.edu/Bucky/dymaxion/noguchi.htm |archivedate=2007-09-16 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-02-16 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070916004925/http://shl.stanford.edu/Bucky/dymaxion/noguchi.htm |arkivdato=2007-09-16 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://shl.stanford.edu/Bucky/dymaxion/noguchi.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-09-27 |arkiv-dato=2007-09-16 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070916004925/http://shl.stanford.edu/Bucky/dymaxion/noguchi.htm |url-status=unfit }} Includes images</ref>

Noguchis abstrakte skulpturer, som han hadde laget i Paris, ble utstilt i Eugene Schoen Galleriet. Dette var Noguchis første énmannsutstilling. Men ettersom han ikke fikk solgt noen av dem, sluttet han å lage abstrakt kunst og, for å kunne forsørge seg, begynte å lage igjen portrettbyster. Han fikk noen oppdrag fra rike og kjente personer, og en utstilling i 1930, som inkluderte byster av blant andre [[Martha Graham]] og Buckminster Fuller, fikk positiv kritikk.<ref>Jewell, Edward Allen (9. februar 1930). "Work by 6 Japanese Artists." ''New York Times''.</ref> Etter mindre enn ett års portrettbystearbeid hadde han nok penger til å kunne reise til Asia igjen.

Noguchi reiste igjen til Paris i april 1930, og to måneder senere fikk han visum og fortsatte østover med [[Den transsibirske jernbanen]]. Han hadde tenkt å reise til Japan først, men da han fikk vite at hans far ikke ville at han skulle bruke navnet «Noguchi» i Japan, bestemte en nedbrutt Isamu seg for å reise til [[Peking]] i stedet. I Kina studerte han tusjtegning hos [[Qi Baishi]], og seks måneder senere reiste han endelig til Japan.<ref>[http://fryemuseum.org/exhibition/5098/ Isamu Noguchi and Qi Baishi: Beijing 1930] {{Wayback|url=http://fryemuseum.org/exhibition/5098/ |date=20140902210309 }}, Frye Art Museum (Seattle). Nettside for utstillingen 22. februar – 25. mai 2014. Besøksdato 11. mai 2014</ref> Allerede før han ankom til [[Kobe]] hadde japanske aviser spekulert i at han kom til å bli gjenforent med sin far; Isamu nektet for at det var reisens egentlige mål, men han traff faren i Tokyo allikevel. Senere reiste han til [[Kyoto]] for å studere [[keramikk]] hos Uno Jinmatsu. Her ble han kjent med [[Zen]]-hager og [[haniwa]], leirefigurer fra [[Kofunperioden]]. De siste inspirerte ham til å lage [[terra cotta]]-gjenstanden ''The Queen''.

Noguchi reiste tilbake til New York City, men på grunn av [[Den store depresjonen]] fikk han ikke mange bestillinger for portrettbyster. Han prøvde derfor å forsørge seg ved å selge skulpturer og tusjtegninger som han hadde laget i Asia. Til tross for at bare noen få av dem ble solgt, anså han denne vandreutstillingen (som begynte i februar 1932 i Chicago, og som fortsatte på Vestkysten og i [[Honolulu]], Hawaii) som sin «mest vellykkede».<ref>Duus, 2004. s. 137</ref> Hans neste forsøk på å lage abstrakt kunst&ndash; en stor strømlinjet dansefigur av [[Ruth Page]], kalt ''Miss Expanding Universe''&ndash; ble dårlig mottatt av kritikerne.<ref>Duus, 2004. s. 140</ref> I januar 1933 samarbeidet han med [[Santiago Martínez Delgado]] i Chicago om et veggmaleri for [[Verdensutstillingen i Chicago (1933)|Verdensutstillingen]], og fant senere igjen klienter for portrettbysteoppdrag. Mellom juni og desember oppholdt han seg i London, men reiste tilbake til New York City da han hørte at moren lå på dødsleiet.

Fra februar 1934 av la Noguchi frem flere forslag til [[kunst i offentlige rom]] innenfor Public Works of Art-programmet. Et slikt utkast&ndash;  et monument til ære for [[Benjamin Franklin]]&ndash;  ble ikke satt ut i livet før mange tiår senere. I begynnelsen av 1935, etter en annen énmannsutstilling, kalte ''[[The Sun (New York)|New York Suns]]'' kunstkritiker [[Henry McBride (kunstkritiker)|Henry McBride]] verket ''Death'', som forestiller en [[Lynsjing|lynsjet]] [[Afrikansk-amerikanere|svart amerikaner]], som "en liten japansk feil."<ref>Noguchi, 1968. s. 22&ndash;23</ref> Samme år laget han kulissene til ''Frontier'', den første av mange samarbeidsprosjekter med Martha Graham.

Etter at det såkalte «Federal Art Project» ble lansert, begynte Noguchi å sende inn forslag igjen, og ett av dem&ndash; landskapsverket ''Relief Seen from the Sky''&ndash; ble valgt for [[LaGuardia lufthavn|the New York City flyplass]]; men han fikk avslag på flere andre prosjektforslag og bestemte seg derfor for å reise til [[Hollywood]], der han forsørget seg ved å lage igjen portrettbyster. Derfra dro han til [[Mexico]], hvor han fikk i oppdrag å lage en veggrelieff for Abelardo Rodriguez-markedet i [[Mexico by]]. Det 20 meter lange verket, kalt ''History as Seen from Mexico in 1936'', inneholder symboler så som det [[Nazisme|nazistiske]] [[hakekors]]et, [[hammer og sigd]]en og ligningen [[Masseenergiloven|''E''&nbsp;=&nbsp;''mc''²]]. Noguchi traff her [[Frida Kahlo]] og de hadde et kort men lidenskapelig forhold; de forble venner til hun døde.<ref>[http://www.pbs.org/weta/fridakahlo/life/people.html PBS—The Life and Times of Frida Kahlo]</ref>

=== Den videre karrieren i USA (1937&ndash;1948) ===
Noguchi returnerte til New York City i 1937. Han lagde igjen portrettbyster for å forsørge seg, men fikk også to skulpturforslag akseptert. Det ene, en fontene laget av bildeler for [[Ford Motor Company]]s utstilling ved [[Verdensutstilligen i New York (1939)|Verdensutstilligen i New York i 1939]], fikk laber kritikk, og Noguchi selv var heller ikke særlig tilfreds med den.<ref>Duus, 2004. s. 159</ref><ref>Noguchi, 1968. p. 24</ref> Men den andre skulpturen, en ni tonn [[relieff]] av [[rustfritt stål]] kalt ''News'', som ble satt opp over inngangen til [[Associated Press]]-bygningen ved [[Rockefeller Center]] i april 1940, ble meget godt mottatt.<ref>«Stainless Sculpture.» (May 5, 1940). New York Times, s. 2.</ref> Etter at han fikk flere avslag på prosjekter for lekeparkutkast, bilte Noguchi sammen med [[Arshile Gorky]] og Gorkys forlovede rundtomkring i USA i juli 1941. Underveis skilte han vei med dem og reiste til Hollywood.

Etter [[angrepet på Pearl Harbor]], vokste den antijapanske stemningen i USA og som reaksjon på dette startet Noguchi foreningen «Nisei Writers and Artists for Democracy». Noguchi skrev sammen med andre foreningsledere til innflytelsesrike personer, blant andre til kongresskomitéen ledet av [[John H. Tolan]], i håp om å stoppe [[Interneringen av japanere i USA under den andre verdenskrigen|interneringen av japanerne]]; Noguchi deltok senere  på rettsmøtene, men det hadde ingen innflytelse på utfallet. Deretter hjalp han med å lage en dokumentarfilm om interneringen, men reiste fra California før den kom ut; ettersom han hadde gyldig oppholdstillatelse i New York, fikk han lov å reise dit. Han ville gjerne vise sin lojalitet overfor USA ved å hjelpe på en eller annen måte i krigen, men ble avvist flere steder. Derfor gikk han til slutt til John Collier, lederen av [[Bureau of Indian Affairs|Office of Indian Affairs]], som overtalte ham til å reise til interneringslageret på [[Indianerreservat|indianerreservatet]] i [[Poston, Arizona]] for å fremme [[kunsthåndverk]].<ref name="Duus, 2004. p. 169">Duus, 2004. p. 169</ref>

Noguchi ankom interneringslageret i Poston i mai 1942, som eneste frivillig.<ref name="Duus, 2004. p. 169"/> Han arbeidet først i et snekkerverksted, men håpet å få lov til å utarbeide parker og fritidsarealer i lageret. Til tross for at han designet flere planer for [[baseball]]plasser, svømmebassenger, en kirkegård m.m.,<ref>Duus, 2004. s. 170</ref> fant han ut at myndighetene ikke hadde tenkt å sette dem ut i livet. Samtidig merket Noguchi at han ikke hadde så mye til felles med de andre fangene, som han beskrev som for de meste «uintellektuelle bønder som var uinteressert i politikk».<ref>Duus, 2004. s. 171</ref> I juni søkte Noguchi tillatelse om å forlate leiren, men etterretningsoffiserer beskrev ham som en «mistenkelig person» på grunn av hans engasjement med «Nisei Writers and Artists for Democracy». Han fikk til slutt permisjon i en måned fra 12. november, men kom aldri tilbake; til slutt fikk han tillatelse til å forlate leiren for godt, men fikk også deportasjonsordre. [[FBI]], som beskyldte ham for å være spion, begynte en omfattende etterforskining av Noguchi, som ikke ble avlyst før etter at [[American Civil Liberties Union]] grep inn.<ref>Duus, 2004. s. 184&ndash;185</ref> Noguchi beskrev senere sine krigserfaringer i den britiske dokumentarserien ''[[The World at War]]''.

I New York City fant Noguchi et nytt studio i [[Greenwich Village]]. Gjennom hele 1940-årene lot Noguchi seg inspirere i skulpturene sine av den [[surrealisme|surrealistiske]] bevegelsen. Den best kjente er kanskje ''Kouros'', et verk laget av sammensatte stenplater, som ble utstilt første gang i september 1946.<ref>Duus, 2004. p. 191</ref> I 1947 begynte han et samarbeid med møbelprodusenten [[Herman Miller]] fra [[Zeeland (Michigan)|Zeeland]], [[Michigan]]. Dette samarbeidet kom til å bli meget fruktbart, og resulterte i flere design som er blitt symboler på den [[Modernisme|modernistiske]] stilen, og inkluderer det ikoniske «Noguchi-bordet». Noguchi samarbeidet også med [[Knoll]], og designet møbel og lamper for dem. Gjennom denne perioden fortsatte han sitt engasjement med teatret ved å lage kulisser for Martha Grahams ''Appalachian Spring'' og [[John Cage]]s og [[Merce Cunningham]]s produksjon av ''The Seasons''. Mot slutten av denne perioden i New York City fikk han også en del oppdrag for å utarbeide offentlige rom, for eksempel takene i [[Time-Life]]-hovedkvarteret. I mars 1949 hadde  Noguchi sin første énmannsutstilling i New York City siden 1935 i Charles Egan Galleriet.<ref name=timeline>[http://www.noguchi.org/noguchi/timeline Noguchi Museum: Timeline] (Trekk til år, deretter til måned)</ref> I september 2003 holdt Pace Gallery en utstilling av Noguchis arbeider i deres 57th Street utstillingslokaler. Utstillingen, kalt ''33 MacDougal Alley: The Interlocking Sculpture of Isamu Noguchi'', viste elleve av hans skulpturer.

=== Bollingen-stipendet og livet i Japan (1948&ndash;1952) ===

Etter at hans venn [[Arshile Gorky]] begikk selvmord i 1948 og et mislykket kjærlighetsforhold til Nayantara Pandit, niesen til [[Jawaharlal Nehru]], søkte og fikk Noguchi et Bollingen-reisestipend.

=== De siste årene ===
Han var gift med skuespillerinnen [[Yoshiko «Shirley» Yamaguchi]] (også kjent som Li Hsiang-lan (kinesisk: 李香蘭; pinyin: Lǐ Xiānglán)) mellom 1951 og 1956.<ref>Ashton, Dore, ‘’Noguchi: East and West’’, Alfred A. Knopf, New York, 1992, pp 131, 148</ref>

I 1955 designet han kulissene og kostumeene til den kontroversielle oppsetningen av ''[[King Lear]]'' med[[John Gielgud]] i hovedrollen.<ref>Gielgud: A Theatrical Life 1904&ndash;2000 by Jonathan Croall, Continuum 2001</ref>

I 1962 ble han medlem av American Academy of Arts and Letters.<ref>[http://www.artsandletters.org/academicians.php#search  Academy of Arts & Letters web site, academicians] {{Wayback|url=http://www.artsandletters.org/academicians.php |date=20080103121909 }}</ref>

I 1971 ble han medlem av American Academy of Arts and Sciences.<ref>[http://www.amacad.org/publications/BookofMembers/ChapterN.pdf  AAAS fellows, p. 303 (s. 7 av 9).]</ref>

I 1986 representerte han USA ved [[Veneziabiennalen]], der han stilte ut noen av hans Akari lysskulpturer.<ref>{{cite news| url=http://articles.latimes.com/1986-06-29/entertainment/ca-67_1_isamu-noguchi | work=Los Angeles Times | first=Josine | last=Ianco-Starrels | title=Noguchi Represents U.s. At 42nd Venice Biennale | date=29. juni 1986}}</ref>

I 1987 ble han tildelt National Medal of Arts.

Isamu Noguchi døde den 30. desember 1988. I nekrologen kalte ''[[New York Times]]'' ham «en mangesidig og frodig billedhugger hvis jordaktige sten og meditative hager som brobyggere mellom Øst og Vest er blitt landemerker for kunsten i det 20. århundret.»<ref>Brenson, M. [http://query.nytimes.com/gst/fullpage.html?res=940DE7DC1531F932A05751C1A96E948260&pagewanted=all Isamu Noguchi, the Sculptor, Dies at 84]''New York Times'' 31. desember 1988</ref>


== Et utvalg av Noguchis verk ==
* Japansk hage ved [[UNESCO]] hovedkvarteret, [[Paris]], [[Frankrike]]
* En bro i [[Atombombekuppelen|Fredsparken]], [[Hiroshima]], [[Japan]]
* ''Kodomo no Kuni'', en lekepark i [[Yokohama]], [[Japan]]
* Bayfront Park, 1980&ndash;1990, [[Miami]], [[Florida]]
* Senkehage for Beinecke Rare Book and Manuscript Library, [[Yale University]], [[New Haven, Connecticut|New Haven]], [[Connecticut]]
* Senkehage for Chase Manhattan Bank Plaza i [[New York City|New York]], [[New York]]
* Hage for [[IBM]]-hovedkvarteret, Armonk, New York
* Billy Rose Skulpturhage, [[Israel Museum]], [[Jerusalem]]
* ''Playscapes'', en lekepark i [[Atlanta, Georgia]]
* ''Bust of Martha Graham'', [[Honolulu Museum of Art]], [[Honolulu]], [[Hawaii]]
* ''Tsuneko-san'' (1931), [[Honolulu Museum of Art]]
* ''Lunar Landscape'' (1943–44), [[Crystal Bridges Museum of American Art]]
* Sculpture for First National City Bank Building, [[Fort Worth, Texas|Fort Worth]], [[Texas]]
* ''The Cry'' (1962), Albright-Knox Art Gallery, [[Buffalo, New York]]
* ''Red Cube'' (1968), HSBC Building, [[New York, New York]]
* Octetra (1968), [[Crystal Bridges Museum of American Art]]. Først befant den seg nær Spoleto Katedralen.<ref>[http://www.kunstaspekte.de/index.php?tid=9432&action=termin Peggy Guggenheim Collection - Venedig]</ref> Det er en skulptur dekket med et abstrakt maleri.<ref>{{kilde www|url=http://www.moderndesigninterior.com/2012/03/isamu-noguchi-octetra.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-06-24 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120314100357/http://www.moderndesigninterior.com/2012/03/isamu-noguchi-octetra.html |arkivdato=2012-03-14 }}</ref>
* ''Untitled Red (1965&ndash;66)'', [[Honolulu Museum of Art]]
* Hagefontene for Expo '70, [[Osaka]], [[Japan]]
* ''Twin Sculpture'' (1972), [[München]], [[Tyskland]]
* ''Sky Gate'' (1977), Honolulu Hale, [[Honolulu, Hawaii]]
* ''Portal'', Justice Center Complex, [[Cleveland, Ohio|Cleveland]], [[Ohio]]
* ''Dodge Fountain'' og Hart Plaza i [[Detroit]], [[Michigan]] (i samarbeid med Shoji Sadao)
* ''Black Sun'' (1969), Volunteer Park, [[Seattle]], [[Washington]]
* ''Untitled'' (1981), obsidian og treskulptur, [[Honolulu Museum of Art]]
* ''California Scenario'' (1980&ndash;1982), Costa Mesa, California
* ''Bolt of Lightning... A Memorial to Benjamin Franklin'' (idéen unnfanget i 1933, installert først i 1984), Franklin Square, [[Philadelphia, Pennsylvania]]
* ''Landscape of the Cloud'', i inngangshallen til 666 Fifth Avenue [[New York]]
* The Lillie and Hugh Roy Cullen Sculpture Garden (1986) for Museum of Fine Arts, Houston, Texas
* Moerenuma Park, [[Sapporo]], Japan

== Billedgalleri ==
<gallery style="text-align:center;" perrow=5>
Image:104_0422.JPG|''Heimar'', 1968, ved Billy Rose Sculpture Garden, Israel Museum, [[Jerusalem]], [[Israel]]
Image:KMM Noguchi 01.JPG|''The Cry'', 1959, [[Kröller-Müller Museum]] Skulpturpark, Otterlo, [[Nederland]]
</gallery>

== Ettermæle ==
Noguchi ble tildelt Edward MacDowell medaljen for utmerket livslang bidrag til kunsten in 1982; National Medal of Arts  1987; og [[Den hellige skatts orden]] i 1988.<ref name=NMBiog>[http://www.noguchi.org/noguchi/biography Official Biography] at the Noguchi Museum website</ref>

I 2004 utga U.S. Postal Service et 37 cent frimerke til ære for Noguchi.<ref>{{cite web |title=Stamp Series |publisher=United States Postal Service |url=http://beyondtheperf.com/stamp-series |accessdate=2. september 2013 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20130810160707/http://beyondtheperf.com/stamp-series |archivedate=2013-08-10 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-09-02 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20130810160707/http://beyondtheperf.com/stamp-series |arkivdato=2013-08-10 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://beyondtheperf.com/stamp-series |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-09-27 |arkiv-dato=2013-08-10 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130810160707/http://beyondtheperf.com/stamp-series |url-status=yes }}</ref>

== Kulturarv ==
[[Fil:Zwillingsplastik Tucherpark 1.JPG|thumb|Zwillingsplastik, [[München]], Tyskland]]
«Isamu Noguchi Foundation and Garden Museum» arbeider med å verne, dokumentere, presentere og tolke Isamu Noguchis verk. De blir støttet av en rekke private og offentlige foreninger.<ref>[http://www.noguchi.org/museum/mission Noguchi Museum Mission, Vision and Supporters] på nettstedet til Noguchi Museum</ref> 

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* {{cite book|author=Noguchi, Isamu|title=A Sculptor's World|url=https://archive.org/details/sculptorsworld0000nogu|year=1968|publisher=Harper & Row}}
* {{cite book|author=Duus, Masayo; translated by Duus, Peter|title=The life of Isamu Noguchi: journey without borders|year=2004|publisher=Princeton University Press|isbn=0-691-12096-X }}
* {{cite book|author=Kuh, Katherine|title=The Artist's Voice: Talks with Seventeen Artists|url=https://archive.org/details/artistsvoicetalk00kuhk|year=1962|publisher=Harper & Row}}
* Marika Herskovic, [http://www.worldcatlibraries.org/oclc/50253062&tab=holdings ''American Abstract Expressionism of the 1950s An Illustrated Survey,''] {{Wayback|url=http://www.worldcatlibraries.org/oclc/50253062%26tab%3Dholdings |date=20070929125405 }} (New York School Press, 2003.) ISBN 0-9677994-1-4. p.&nbsp;254&ndash;257
* Marika Herskovic, [http://www.worldcatlibraries.org/oclc/50666793&tab=holdings ''New York School Abstract Expressionists Artists Choice by Artists,''] {{Wayback|url=http://www.worldcatlibraries.org/oclc/50666793%26tab%3Dholdings |date=20070929103229 }} (New York School Press, 2000.) ISBN 0-9677994-0-6. p.&nbsp;39; p.&nbsp;270&ndash;273
*[https://web.archive.org/web/20110721054307/http://www.nea.gov/honors/medals/medalists_year.html#87#87 Lifetime Honors &ndash; National Medal of Arts].

== Videre lesning ==
* Altshuler, Bruce (1995). ''Isamu Noguchi (Modern Masters)''. Abbeville Press, Inc.  ISBN 1-55859-755-7.
* Ashton, Dore; Hare, Denise Brown (1993). ''Noguchi East and West''. University of California Press. ISBN 0-520-08340-7.
* Cort, Louise Allison, Bert Winther-Tamaki. ''Isamu Noguchi and modern Japanese ceramics: a close embrace of the earth.''  Washington, D.C.: Arthur M. Sackler Gallery, Smithsonian Institution; Berkeley: University of California Press, 2003.
* Kinnee, Sandy (2012). "Isamu Noguchi and His Nisei Muse". http://www.blurb.com/books/3158038
* Lyford Amy. ''Isamu Noguchi's Modernism: Negotiating Race, Labor, and Nation, 1930-1950'' (University of California Press; 2013) 288 pages
* Noguchi, Isamu et al. (1986). ''Space of Akari and Stone''. Chronicle Books. ISBN 0-87701-405-1.
* {{cite book | last = Pina | first = Leslie | authorlink = Leslie Pina | title = Classic Herman Miller | publisher = Schiffer Publishing | year = 1998 | location = Atglen, Pennsylvania | isbn = 0-7643-0471-2}}
* Torres, Ana Maria; Williams, Tod (2000). ''Isamu Noguchi: A Study of Space''. The Monticelli Press. ISBN 1-58093-054-9.
* Winther-Tamaki, Bert. ''Art in the encounter of nations: Japanese and American artists in the early postwar years.'' Honolulu: University of Hawai’i Press, 2001.
* Weilacher, Udo: ''"Isamu Noguchi: Space as Sculpture."'' i: Weilacher, Udo (1999): Between Landscape Architecture and Land Art. Birkhauser Publisher. ISBN 3-7643-6119-0.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* {{Politiker}}
* {{språkikon|en}} [http://www.noguchi.org The Noguchi Museum]
* {{språkikon|en}} [https://www.pacegallery.com/artists/isamu-noguchi/ The Pace Gallery] {{Wayback|url=https://www.pacegallery.com/artists/isamu-noguchi/ |date=20200829233910 }}
* {{språkikon|en}} [https://web.archive.org/web/20060523194831/http://www.landliving.com/articles/0000000576.aspx Noguchi's California Scenario (LandLiving.com)]
* {{språkikon|en}} [https://web.archive.org/web/20071030065156/http://www.landliving.com/articles/0000000899.aspx Moerenuma Park (LandLiving.com)]
* {{språkikon|en}} [https://archive.today/20130104052149/http://www.modernfurnitureclassics.com/index.php/main_page/editorial/title/Title%2014 Et intervju med Isamu Noguchi] 
* {{språkikon|en}} [http://www.arsny.com Artists Rights Society, Noguchi's U.S. Copyright Representatives]
* {{språkikon|en}} [http://holopoet.com/Noguchi/entry/nlobby.htm "Noguchi - The Man Who Entered Stone", BigBridge Press, 1999; en biografi i diktform] {{Wayback|url=http://holopoet.com/Noguchi/entry/nlobby.htm |date=20160304045939 }}


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Noguchi, Isamu}}
[[Kategori:Billedhuggere fra USA]]
[[Kategori:Japanske billedhuggere]]
[[Kategori:Landskapsarkitekter fra USA]]
[[Kategori:Modernisme]]
[[Kategori:Alumni fra Columbia University]]
[[Kategori:Personer fra USA av japansk opphav]]
[[Kategori:Personer fra Tokyo]]
[[Kategori:Personer fra Yokohama]]
[[Kategori:Personer fra Los Angeles]]