Redigerer Isabella MacDuff

{{Infoboks biografi}}
'''Isabella MacDuff''', grevinne av Buchan, (sannsynligvis død ca. [[1314]]) var en betydelig heroisk skikkelse i [[den skotske uavhengighetskrig]], og en kjent skotsk patriot og tilhenger av [[Robert Bruce]] som konge av Skottland, i sistnevnte var hun i opposisjon til sin ektemann som valgte den engelske motparten. Isabella var gift med [[John Comyn, jarl av Buchan|den tredje jarlen av Buchan]], en fetter av [[John Comyn (røde)|John Comyn]], som Robert Bruce myrdet under en krangel i [[Dumfries]] den 10. februar 1306. Rundt seks uker etter drapet var Isabella den som krevde, i pakt med den tradisjonelle arveretten til sin familie på vegne av sin umyndige og utilgjengelige nevø, [[Duncan Macduff|Duncan, jarl av Fife]], til å krone Robert Bruce som skottens konge på kroningsstedet [[Scone Abbey]] i mars 1306. For sin støtte til Bruce ble hun straffet hardt av engelskmennene. Hun ble fengslet i et åpent bur, hengende fra brystvernet på festningen [[Berwick Castle]].<ref name="Magnusson_167">Magnusson (2000), s. 167</ref> 

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Det er ikke kjent når Isabella ble født. En del har kommet med ulike forslag, som 1270<ref name="Connolly"> Connolly, Sharon Bennett (8. desember 2018): [https://historytheinterestingbits.com/tag/isabella-buchan/ «Mary and Isabella – the Women in Cages»], ''History... The Interesting Bits''</ref> eller 1285<ref name="Hidden"> Lawless, Erin: [https://erinlawless.wordpress.com/2012/08/28/hidden-historical-heroines-03-isabella-macduff/ «Hidden historical heroines (#03: Isabella MacDuff)»]</ref><ref name="Seletyn">Seletyn (7. mars 2019): [https://seletyn.com/2019/03/07/womens-history-month-isabella-macduff/ «Women’s History Month: Isabella Macduff»], ''Thoughts and Ponderances''</ref> eller 1287.<ref>Scott, Ronald McNair (2002), s. 75-76</ref> Hun var datter av [[Donnchadh III, jarl av Fife]] (også anglifisert som Duncan), og Johanna de Clare, datter av engelske Gilbert de Clare, 6. jarl av Hertford og samtidig 7. jarl av Gloucester (død 1295). Faren var en av [[Skottlands verge]]r (''Guardians'', voktere) med ansvar for å føre tilsyn med den skotske regjering i fravær av kongen. Han hadde i 1284 sluttet seg til andre skotske adelsmenn som anerkjente [[Margrete av Skottland|Margaret av Norge]] som den siste arvingen av blod til [[Aleksander III av Skottland|Aleksander III]].<ref>Rymer, Thomas: [https://archive.org/details/fderaconventione01ryme ''Foedera Conventiones, Literae et cuiuscunque generis Acta Publica inter Reges Angliae'']. London. 1745. (Latin)</ref>

Isabella tilhørte [[klan MacDuff]] i Fife i det skotske lavlandet, øst for [[Edinburgh]]. Klanen hevdet å nedstamme fra den opprinnelige kongelige [[skotsk]]-[[Piktere|piktiske]] linje til dronning [[Gruoch]], gift med [[Macbeth av Skottland]] og således inspirasjonen til [[William Shakespeare]]s ærgjerrige figur Lady Macbeth i hans tragedie ''[[Macbeth (skuespill)|Macbeth]]'' (1606).<ref>[https://electricscotland.com/history/women/wih4.htm «Lady MacBeth was Upholding Her Rights»], Women in History of Scots Descent, ''Electric Scotland''</ref><ref>Spitzmiller, Kate (8. mai 2016): [https://katespitzmiller.com/2016/05/08/gruoch-the-real-lady-macbeth/ «Gruoch: The Real Lady MacBeth»] {{Wayback|url=https://katespitzmiller.com/2016/05/08/gruoch-the-real-lady-macbeth/ |date=20220831142806 }}, ''Remember the Ladies''</ref>

Hennes far døde mens hun var ung, og moren giftet seg på nytt til en adelsmann som støttet Bruce-familien. Selv ble hun ble giftet bort til en fiende av Bruce, [[John Comyn, jarl av Buchan|John Comyn, 3. jarl av Buchan]], i en ekteskapsallianse, og ble da grevinne av Buchan. Hun var ung pike, knapt voksen, kanskje fortsatt i tenårene, og han var tre ganger eldre enn hennes alder.<ref name="Seletyn"/> Hun omtales første gang i de historiske kildene i 1297 da hun var i England og administrerte sin ektemanns gods mens han var i Skottland.<ref name="Connolly"/> Comyn var en støttespiller av [[Edvard I av England]], og i 1296 var han i Skottland på Edvards ordre for å slå ned skotske opprørslederen [[Andrew Murray]] (senere en alliert med [[William Wallace]]).<ref name="Connolly"/> 

=== Kroningen i Scone ===
[[Fil:War of Independence figures by Wm Hole.JPG|thumb|Isabella, grevinne av Buchan med andre kjente fra den skotske uavhengighetskrigen. Fra en frise av William Brassey Hole ved Scottish National Gallery.]]
Den politiske hendelsene som Isabella MacDuff ble dratt inn og som utløste [[den skotske uavhengighetskrig]] begynte da Robert Bruce, som var arveberettiget til den skotske kronen, men ble forbigått av [[John Balliol]] da denne ble innsatt som skotsk konge av [[Edvard I av England]]. Etter at Bruce hadde gitt opp å komme til forståelse med den engelske kongen, forlot han London og møtte [[John Comyn (røde)|John Comyn, herre av Badenoch]], i kirken Greyfriars Kirk i [[Dumfries]]. De to kom ikke til enighet og Bruce drepte Comyn. Bruce måtte da satse alt, og seks uker senere var han i [[Scone (Perthshire)|Scone]] ved det tradisjonelle kroningsstedet for skotske konger (omtrent 1 km nord for byen [[Perth (Skottland)|Perth]]). Bruce ble kronet den 25. mars i et improvisert seremoni. [[Stone of Scone]], en legendarisk granittplate som alle skotske konger ble kronet på, manglet ettersom Edvard I av England hadde tatt den i 1298 og fraktet den til London for å forhindre kroningen av en ny skotsk konge. Det var ingen kongelig kappe, intet [[septer]] eller kongelig sverd, eller biskop, selv om biskop [[William Lamberton]] kom to dager senere for å feire [[høymesse]] med Bruce.<ref name="Magnusson_167"/> Manglende var også jarlen av Fife, som ved tradisjonell skikk var den som skulle sette kronen på kongen. [[Duncan Macduff|Duncan]], den nåværende jarlen var umyndig og plassert under Edvards verge i London.<ref name="Magnusson_167"/>

I en overraskende vending kom Isabella MacDuff, søster av jarlen av Fife. Da hun hørte om hendelsene med Robert Bruce, var hun i London. Hun tok en av ektemannens store hester og springridde til Scone, men kom en eller to dager for sent til kroningen. Hun krevde imidlertid å krone den nye kongen som ved den århundrelange arveretten til jarlen av Fife. Mens hennes ektemann jarlen av Buchan, som var i England på denne tiden, ble Bruces svorne fiende etter drapet på sin fetter av samme navn, tok Isabella det motsatte standpunktet. Hun fikk sin vilje og en ny seremoni ble gjennomført hvor hun plasserte en enkel [[diadem]] av gull (i mangelen av en kongekrone) på Robert Bruces hode.<ref name="Magnusson_167"/>

Det var ingen enkel beslutning og ikke en handling uten konsekvenser.<ref name="Connolly"/> Hun gikk ikke bare imot kong Edvard I, noe som var forræderi i seg selv, men også sin ektemann, noe som var uhørt for [[middelalderen]]s kvinner. Hun visste at hennes handlinger «ville bety at det var ingen veg tilbake. Å støtte Robert Bruce, mannen som sto anklaget for mordet på John Comyn, betydde at hun vendte seg imot sin ektemann og hele hans familie,» slik skribenten Sharon Bennett Connolly oppsummerte det. Hun tapte ikke bare sosial posisjon og den adelige tittelen som grevinne, hun risikerte livet.<ref name="Connolly"/>

=== På flukt ===
Robert Bruce ga Isabella beskyttelse ved å inkludere henne i den enkle kongelige husholdning. Edvard I sendte en hær mot Skottland, ledet av [[Aymer de Valence, 2. jarl av Pembroke]], og Bruce gjorde en avtale med denne om å møtes i åpen kamp. Ettersom Bruce forventet at Pembroke var en mann av ære, slo skottene leir i påvente av neste dags kamp den 19. juni 1306, men i løpet av natten ble de angrepet av jarlens menn i det som ble hetende [[slaget ved Methven]], vest for byen Perth. Bruce og en håndfull menn slapp så vidt unna mens hans hær ble drept, fanget eller spredt. Bruce rømte ut til de vestlige øyene og gikk i dekning.<ref>Scott, Ronald McNair (2002), s. 82</ref>

Robert Bruce sendte sin kone [[Elizabeth de Burgh]] og sin ti år gamle datter [[Marjorie Bruce|Marjorie]] (fra hans første ekteskap) sammen med [[Mary Bruce|Mary]], hennes søster [[Christina Bruce|Christina]] og Isabella, grevinne av Buchan, til omsorgen til jarlen av Atholl i festningen [[Kildrummy Castle]] ved Donside i [[Aberdeenshire]] som ble holdt av hans bror [[Nigel Bruce]]. Den ble angrepet og beleiret i september 1306 og falt (ved forræderi ble det sagt).<ref name="Magnusson_168">Magnusson (2000), s. 168</ref> Kvinnene, inkludert Isabella, klarte å rømme med jarlen av Atholl, men Nigel Bruce ble igjen med garnisonen i et desperat forsvar, for å gi kvinnene nok tid til å rømme. Etter festningen til slutt ble nedkjempet ble hele garnisonen henrettet. Nigel Bruce ble utsatt for en forræders død til tross for at han som skotte aldri hadde sverget troskap til Edvard I; han ble [[Hengning, trekking og kvartering|hengt, strukket og kvartert]] i [[Berwick-upon-Tweed|Berwick]] i september 1306.<ref name="Connolly"/>

Det er antatt at Bruce-kvinnene var på vei nordover til [[Orknøyene]] for å ta et skip til [[Norge]], hvor deres søster, [[Isabella Bruce]], enkedronning etter kong [[Eirik II Magnusson]], bodde. De kom aldri så langt. De ble innhentet av folkene til [[William II, jarl av Ross|jarlen av Ross]], en Comyn-tilhenger, i [[Tain]] på sørsiden av bukta [[Dornoch Firth]] mens de skjulte seg i et kapell. Han krenket helligdommen og overga dem til engelskmennene.<ref name="Magnusson_168"/><ref>Munro, R.; Munro, Jean (2005): [http://www.scalan.co.uk/tainpilgrimage.htm ''Tain Through the Centuries'']. Edinburgh: Birlinn Limited. </ref>

=== Kvinnene i buret ===
Edvard I var nådeløs og krevde straff. [[John av Strathbogie, 9. jarl av Atholl|Jarlen av Atholl]], som tatt til fange ved Methven, sammen med Simon Fraser, ble fraktet til London og henrettet. Atholl ble hengt i en særdeles høy galge, rundt 9 m høyere enn vanlig.<ref>Lewis, Marlyn: [https://our-royal-titled-noble-and-commoner-ancestors.com/p388.htm#i11636 «John of Strathbogie, 9th Earl Atholl»]. Our Royal, Titled, Noble, and Commoner Ancestors & Cousins</ref> Deretter halshogd og brent, tilsvarende med Fraser og hans hode ble satt på en pigg ved siden av hodet til [[William Wallace]].<ref name="Magnusson_169">Magnusson (2000), s. 169</ref>

[[File:Berwick-Upon-Tweed engraving by William Miller after Turner R515.jpg|thumb|Gravering fra 1800-tallet ⁾av ruinene av Berwick Castle (etter [[J.M.W. Turner]]).]]
Kvinnene skulle ikke bli spart, om enn ikke henrettet, men grusomt straffet. Alvorligheten av Isabellas handling kroningen og legitimeringen av Robert Bruce vises i straff av henne. Edvard I beordret henne straffet med følgende instruksjon: «La henne være tett innesperret i en bolig av stein og jern laget i form av et kors, og la henne bli hengt opp utendørs. i friluft ved Berwick, for at hun både i livet og etter hennes død kan være et skuespill og evig bebreidelse for reisende.»<ref name="Connolly"/><ref>[https://www.tainmuseum.org.uk/article.php?id=67 «The Outlaw King»], ''Tain Museum'' 6. oktober 2018</ref> En trofast støttespiller av Edvard I, Maurice Powicke, mente at straffen var «eiendommelig grusom».<ref>Morris, Marc (2009): ''A Great and Terrible King: Edward I and the Forging of Britain'', Windmill Books</ref><ref name="Connolly"/>

Isabella MacDuff ble behandlet spesielt hardt. Den engelske kongen lot bygge et spesielt bur for henne ved [[Berwick Castle]]. Den samme skjebnen fikk Mary Bruce, selv om det trange buret var inne i festningen og ikke, som tidligere antatt, hengt fra veggene på utsiden av festningen. Begge ble på hvert sitt sted utsatt for vær og vind og hånet av den engelske garnisonen og befolkningen. Det var skjebnen deres i fire år.<ref name="Connolly"/> Christina Bruce sendt i fangenskap til et gilbertinerkloster ved Sixhills i [[Lincolnshire]], et isolert sted, dypt inne i [[Lincolnshire Wolds]].  Marjorie ble sendt til kloster i Yorkshire, selv om Edvard også ville at hun skulle innesperres i et bur, men angret seg eller ble overtalt.<ref name="educationscotland">[https://web.archive.org/web/20150711203416/http://www.educationscotland.gov.uk/scotlandshistory/warsofindependence/elizabethdeburgh/index.asp Elizabeth de Burgh and Marjorie Bruce], ''Education Scotland''</ref> Elizabeth de Burgh ble også fengslet. Hun ble behandlet bedre, men likevel tøffe vilkår i det kongelige gods ved Burstwick-in-Holderness i [[East Riding of Yorkshire]], ettersom hennes far var [[Richard Og de Burgh, 2. jarl av Ulster]], var en nær venn av Edvard I.<ref name="Magnusson_169"/>

=== Etterspill ===
Isabella MacDuff satt fengslet i dette buret i fire år,<ref name="educationscotland"/> og ble deretter flyttet til [[Karmelittordenen|karmelittklosteret]] i Berwick.<ref>Traquair (2000), s. 141</ref> Dette var ikke nødvendigvis av humanitære hensyn. Det antydes at Robert Bruce på dette stadiet fikk gjennomslagskraft og hans kvinnelige slektninger var potensielt verdifulle gisler, og engelskmennene ønsket ikke at de skulle dø av mishandling. Den siste direkte omtalen av Isabella MacDuff er at hun ble overført igjen i 1313, hennes endelige skjebne var usikker. Det ble gjort forsøk av Robert Keith og John Mowbray på å få henne løslatt ved å appellere til hennes bror, Duncan, jarl av Fife, men det kom ingenting ut avankene.<ref name="Connolly"/> I 1313 ble plassert under varetekten til [[Henry de Beaumont]], som var gift med [[Alice Comyn]], grevinne av Buchan, niese og medarving av Isabellas ektemann John Comyn. Det er det siste som blir hørt av Isabella.<ref name="Connolly"/> De fleste av Bruces kvinnelige slektninger var blitt sendt tilbake til Skottland tidlig i 1315 i utvekling mot engelske adelsmenn som ble tatt til fange etter [[slaget ved Bannockburn]]. Isabella hadde sannsynligvis dødd innen denne tiden, muligens av ødelagt helse i fangenskapet.

== Isabella i fiksjonen ==
Isabella er emne i romanen ''Kingdom of Shadows'' (2009) av Barbara Erskine og kortromanen ''Proud Lady in a Cage'' (1980) av Fred Urquhart. Hun er også inkludert ''Girl in a Cage'' (2019) av Jane Yolen.

Hun er emnet i sangen «Isabel» av [[Steeleye Span]] (innspilt på deres album ''Back in Line'') som hevder uten noen grunnlag at hun var elskerinnen til Robert Bruce, og forveksler en al kronologien).<ref>[https://web.archive.org/web/20110719065801/http://www.lyricallegend.co.uk/pf.php?a=steeleye+span&t=isabel&lang= «Isabel by Steeleye Span»], ''Lyrical'' </ref><ref>[https://mainlynorfolk.info/steeleye.span/songs/isabel.html Isabel], ''Mainly Norfolk: English Folk and Other Good Music''</ref>

Hun er også en figur i ''Rebel King - Book One - Hammer of the Scots'', en rekke underholdningsromaner om Robert Bruce, av Charles Randolph Bruce og Carolyn Hale Bruce.

Hun er også en figur i Nigel Tranters Robert Bruce-trilogi, som uhistorisk lar henne komme tilbake til Skottland etter Bannockburn.

Hun er framstilt skuespiller [[Kim Allan]] Netflix-filmen ''Outlaw King'' (2018), men i en minimal rolle.

Hun er også en figur i en serie av bøker skrevet av romantikkforfatteren Monica McCarty (''Highland Guard''-romanene). Isabella MacDuff er den fremste figuren i fjerde bok i serien, ''The Viper'' (2011).<ref>[https://monicamccarty.com/books/viper.php Book Four of the Highland Guard],  Monica McCartys nettsted</ref>

I den historiske romanen ''The Lion Wakes'' ( 2011) av Robert Low er hun også en figur, beskrevet for å ha hatt en (uhistorisk) kjærlighetsaffære med Robert Bruce. Hun opptrer også i den historiske og romantiske romanen ''A Rose in the Storm'' (2013) av Brenda Joyce. Heltinnen i romanen, Margaret Comyn, er en fiktiv niese av Isabellas ektemann John Comyn og hennes venn, men Isabellas skjebne er den samme.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Magnusson, Magnus (2000): ''Scotland, The story of a Nation'', New York: Grove press
* Traquair, Peter (2000): ''Freedom's Sword'', HarperCollins
* Scott, Ronald McNair ([1986] 2002): ''Robert Bruce King of Scots'', New York: Carrol & Graf

== Eksterne lenker ==
*[http://www.lothene.demon.co.uk/others/womenscot.html Women as Warriors in Scotland] {{Wayback|url=http://www.lothene.demon.co.uk/others/womenscot.html |date=20060618233553 }}, kvinnelige krigere i Skottland

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:MacDuff, Isabella}}
[[Kategori:Dødsfall i 1310-årene]]
[[Kategori:Huset Comyn]]
[[Kategori:Skotske jarler og grevinner]]
[[Kategori:Skotter]]
[[Kategori:Skottlands historie]]
[[Kategori:Personer fra Fife]]
{{gode nye}}