Redigerer Isaac Newton

{{Infoboks vitenskapsmann
|bosted = [[England]]
|arbeidssteder = [[University of Cambridge]]<br />[[Royal Society]]
|alma_mater        = [[Trinity College (Cambridge)|Trinity College]], [[University of Cambridge|Cambridge]]
|doktorgradsveileder = [[Isaac Barrow]]
|doktorgradsstudenter = [[Roger Cotes]]<br />[[William Whiston]]<br />[[John Wickins]]<ref name="Cambridge history">[http://www.winclavering.ukpeople.com/page3.html Cambridge history] {{Wayback|url=http://www.winclavering.ukpeople.com/page3.html |date=20080509094540 }}</ref><br />[[Humphrey Newton]]<ref name="Cambridge history">[http://www.winclavering.ukpeople.com/page3.html Cambridge history] {{Wayback|url=http://www.winclavering.ukpeople.com/page3.html |date=20080509094540 }}</ref> 
|influert = [[Nicolas Fatio de Duillier]]
}}
'''Isaac Newton''' (født {{JULGREGDATO|4|1|1643|Lenke="sann"}}, død {{JULGREGDATO|31|3|1727|Aarsskifte=4|Lenke="sann"}}) <ref>Ett år forskjell på juliansk- og gregoriansk kalender har følgende årsak: England beholdt det gamle middelalderske system hvor nyttår var ved vårjevndøgn den 25. mars 1726. Dagen etter blir altså 26. mars 1727. Newton døde den 20. mars 1726 etter den gamle kalender pluss 11 døgn som gir 31. mars 1727.</ref> var en [[England|engelsk]] [[matematikk|matematiker]], [[fysikk|fysiker]], [[astronomi|astronom]], [[alkymi]]st, [[kjemi]]ker, oppfinner, og [[naturfilosofi|naturfilosof]]. Han blir betraktet som en av tidenes største [[vitenskap]]smenn og [[matematiker]]e.

Hans hovedverk, ''[[Philosophiae Naturalis Principia Mathematica]]'' (ofte bare kalt ''Principia''), ble publisert i 1687. Gjennom dette verket la Newton grunnlaget for den klassiske [[mekanikk]]en. Han gikk ut fra [[Keplers lover for planetenes bevegelser]], og han var den første til å vise at bevegelsen til objekter på jorda og objekter i himmelrommet følger de samme lovene. Newton gjorde også store oppdagelser i [[matematikk]]en, og sammen med [[Leibniz]] regnes han som grunnleggeren av [[matematisk analyse]] (ofte kalt kalkulus). I hovedverket hadde Newton også teorien om at jorden var noe flatklemt rundt ved polene, siden jorden roterer rundt siden egen akse. Da mente han at rotasjonskraften ville trekke ekvatorområdene noe ut fra sentrum, og denne kraften ville avta mot polene. Dette ble senere bevist helt nøyaktig av [[Struves meridianbue]].

== Biografi ==
=== Tidlige år ===
Isaac Newton ble født i [[Woolsthorpe-by-Colsterworth|Woolsthorpe]] i [[England]]. Han var sønn av en [[bonde]], og familien eide både jord og dyr. Newton ble visstnok født før termin, og det var ikke mange som trodde han ville leve opp.{{tr}} Faren, som også het Isaac Newton, døde tre måneder før sønnen kom til verden. Ellers er det ikke så mye vi vet om ham.

Moren, Hanna Ayscough, giftet seg på nytt da Isaac var tre år gammel. Hun forlot hjembyen for å bo hos sin nye mann, mens Isaac flyttet inn hos bestemoren, Margery Ayscough. Han begynte først på landsbyskolen der han bodde, men ble senere sendt til skole i nabobyen [[Grantham]]. Mens han gikk på skole der, bodde han hos byens apoteker, William Clarke. Han ble etter hvert forlovet med Clarkes datter Anne, før han reiste til [[University of Cambridge|universitetet i Cambridge]] som 20-åring.<ref>Bell, E.T. [1937] (1986). Men of Mathematics, Touchstone edition, New York: Simon & Schuster, s. 91-92.</ref> Ifølge andre kilder het jenta Katherine og ikke Anne, og det er mye som tyder på at de to aldri ble forlovet.

Fra han var 12 til han var 17 år, gikk Isaac på The King's School i Grantham. Da ble han tatt ut av skolen for en periode, fordi moren ønsket at han skulle bli bonde. Dette gikk svært dårlig, og ved en anledning skal han visstnok ha satt fyr på låven under et eksperiment.{{tr}} Til slutt ser det ut til at skolens rektor fikk overtalt Newtons mor til å la sønnen fortsette skolegangen, og da han var 18 år fullførte han skolen med strålende resultat.

=== Studentlivet ===
Som attenåring begynte han å studere på [[Trinity College (Cambridge)|Trinity College]] ved [[Universitetet i Cambridge]]. På den tiden var Trinity preget av teoriene til [[Aristoteles]], men Newton foretrakk mer moderne filosofer som [[Descartes]]. Han leste også arbeidene til astronomene [[Galileo Galilei|Galilei]], [[Kopernikus]] og [[Kepler]]. Newton blandet seg fort med de mer etablerte studentene, og han leste det han selv ville når han hadde mulighet for det. [[Matematikk]]en tok over for de mer «matnyttige» jusstudiene, og en av professorene, [[Isaac Barrow]] (1630–1677) så etter hvert hvilket geni han hadde fått som elev.

I 1665 oppdaget Newton det generelle binomialteoremet, han begynte å utvikle en matematikk som senere skulle bli kjent som [[matematisk analyse]]. Like etter at Newton hadde tatt sine eksamener samme år, ble universitetet stengt på grunn av en [[byllepest]]epidemi. De neste 18 månedene arbeidet Newton videre hjemmefra, og på denne tiden arbeidet han med både matematisk analyse, [[optikk]] og [[gravitasjon]]sloven. Det var i denne perioden Newton gjorde noen av sine aller viktigste oppdagelser. Han fant blant annet ut at hvitt [[lys]] inneholder alle verdens [[farger]], og han utviklet en nytt type [[teleskop]]. Kraftenheten «[[Newton (enhet)|newton]]» er oppkalt til ære for hans arbeid.

=== Gud som mekaniker ===
Newton, som var [[Antitrinitarisme|antitrianist]],<ref>{{Cite journal |last=Snobelen |first=Stephen D. |title=Isaac Newton, heretic: the strategies of a Nicodemite |journal=British Journal for the History of Science |volume=32 |issue=4 |pages=381–419 |year=1999 |url=http://www.isaac-newton.org/heretic.pdf |format=PDF |doi=10.1017/S0007087499003751 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20131007005450/http://isaac-newton.org/heretic.pdf |archivedate=2013-10-07 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=1999-06-08 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20131007005450/http://isaac-newton.org/heretic.pdf |arkivdato=2013-10-07 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.isaac-newton.org/heretic.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-03-23 |arkiv-dato=2013-10-07 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131007005450/http://www.isaac-newton.org/heretic.pdf |url-status=yes }}</ref><ref>[http://www.britannica.com/EBchecked/topic/413189/Sir-Isaac-Newton ''Encyclopædia Britannica Online'', s.v. «Isaac Newton», hentet 23. mars 2013]</ref> ville rense [[kristendom]]men for [[mystikk]], som han jevnførte med uvitenhet og [[overtro]], og forvandle den til et [[logikk|logisk]], mekanisk system. I hans verdensbilde var [[natur]]en passiv, med [[Gud]] som eneste kilde til aktivitet, selve den guddommelige «Mechanick» – mekaniker. Newton mente han førte bevis for Guds eksistens ved å påpeke at himmellegemenes tyngdekraft skulle ha trukket dem sammen til én kjempemessig masse, men at «et tenkende vesen» i stedet plasserte dem spredt i universet for å hindre dette. Professor i [[arabisk]] ved [[Oxford]], Edward Pococke, fortalte Newton at det [[latin]]ske ''deus'' (= gud) var avledet av det [[arabisk]]e ''du'' (= herre), noe Newton tolket dithen at Guds fremste attributt ikke var ''fullkommenhet'', slik [[René Descartes|Descartes]] hevdet, men ''herredømme''. Newton mente at Gud blir synlig for oss gjennom vår iakttagelse av verden. Et forklaringsproblem dukket opp fordi han anså universet som uendelig og uforanderlig, for hvor var da Gud i systemet? Newton tenkte seg at Gud ikke skapte verden gjennom en viljesakt, men at verden eksisterer som en nødvendig følge av at Gud er overalt - han utgjør det rom og den tid vi eksisterer i.<ref>Karen Armstrong: ''Historien om Gud'' (s. 364-67), forlaget Gyldendal, Oslo 1995, ISBN 82-05-30365-7</ref>

I sin studietid skrev Newton en liste over [[synd]]er han mente å ha begått, slik som å ha bakt [[pai]]er på [[sabbat]]en. Siden tenkte han seg at hans vitenskapelige oppdagelser egentlig var gjenoppdaget «urgammel [[visdom]]» fra førkristne sivilisasjoner, som etter hans syn hadde kjent universets lover og overlevert dem i kodet form i [[myte]]r og helligdommer. Newton oppfattet [[katolisisme]], [[anglikanske kirke|anglikansk tro]] og [[kalvinisme]] som [[kjetteri|kjetterske]] trosretninger. [[Treenigheten]] som er et kjernepunkt i tradisjonell kristendom, var ikke noe han fant spor av i [[oldkirken]]. Han var enig med [[arianisme]]n i at [[Kristus]] ikke var guddommelig. For Newton var hans religiøse overbevisning en personlig sak som han ikke gikk ut med offentlig, og hans synspunkter var da også særdeles kontroversielle, bare tiår etter at kjettere var blitt brent på bål i England. Etter hans død gjemte slektningene hans det han hadde skrevet om religion og [[alkymi]]<ref>[https://www.newtonproject.ox.ac.uk/search/results?name=1&sort=id Newtons tekster om religion og alkymi, ''Newton project]</ref> av frykt for at det kunne skadet hans ettermæle. Mange av disse dokumentene ble først tilgjengelige for forskere etter at de ble overført til mikrofilm i 1991.<ref>[https://science.howstuffworks.com/dictionary/famous-scientists/physicists/isaac-newton5.htm Jacob Silverman: «How Newton worked»]</ref>

I Newtons øyne var [[avgudsdyrkelse]] en synd, og han mente at den sanne gudsdyrkelsen - av den ene sanne gud - først var korrumpert til avgudsdyrkelse etter [[Noah]]s død, da de gamle sivilisasjoner tok til å dyrke de samme tolv guder under ulike navn. Mens Gud jevnlig forsøkte å kalle menneskene tilbake til den sanne [[monoteisme|monoteistiske]] religion ved å sende dem [[profet]]er som [[Moses]] og [[Jesus]], gjenopptok flertallet like sikkert avgudsdyrkelsen. Selv kristendommen praktiserte avgudsdyrkelse ved å tilbe Kristus som Gud i Treenigheten.<ref>[https://www.pure.ed.ac.uk/ws/portalfiles/portal/9845147/HENRY_2008_Isaac_Newton.pdf ''Isaac Newton: Science and Religion in the Unity of His Thought'' (s. 30)], [[Edinburgh University|universitetet i Edinburgh]]</ref>

Denne teorien arbeidet Newton med fra 1680-årene, stort sett i hemmelighet. Hans ''Theologiae gentilis origines philosophicae'' (= Den kristne teologiens filosofiske opphav), heretter omtalt som ''Origines'', var en [[religionshistorie]] der Newton argumenterte for at Noah og hans sønner etter [[syndfloden]] ble betrodd oppgaven med å gjenopplive den sanne tro som [[Adam og Eva]] var blitt opplært i. Men også Noahs religion forfalt og måtte reformeres av Moses. Newton skriver oppgitt: «Verden vil bedras», for heller ikke etter Moses' [[reform]] gikk det bedre. Falske guder ble innført igjen. Så ble da Kristus født som et nytt forsøk på å gjenopplive den sanne tro. I et planlagt 11. kapitel av ''Origines'' ville Newton vise hvordan Noahs tro var før innføringen av falske guder. Egentlig sa Newton at Treenigheten var en tilsvarende innføring av falske guder.<ref>[https://royalsocietypublishing.org/doi/10.1098/rsnr.2016.0011 John Henry: «Enlarging the bounds of moral philosophy»,] ''[[Royal Society]] journal of the history of science</ref>

== Matematikk ==
På omtrent samme tid, og helt uavhengig av hverandre, utviklet både Newton og [[Leibniz]] matematisk analyse. Det er mye som tyder på at Newton utviklet sine metoder noen år før Leibniz, men han publiserte nesten ingenting før i 1693.{{tr}} Den endelige avhandlingen om emnet kom ikke før i 1704. Leibniz, på sin side, ga en fullstendig publikasjon av sine arbeider allerede i 1684. Newton og Leibniz hadde utviklet hver sin særegne notasjon, og det var etterhvert Leibniz sin notasjon som ble tatt i bruk i [[Europa]]. I 1699 begynte noen medlemmer av Royal Society å anklage Leibniz for plagiat, og denne striden brøt for alvor ut i 1711. Dette ble starten på en bitter krangel med Leibniz som ikke tok slutt før Leibniz døde fem år senere. Denne krangelen skapte også et skille mellom matematikerne på de britiske øyer og matematikerne på kontinentet.

I 1669 ble Newton professor i matematikk ved Universitetet i Cambridge, i den stillingen som var blitt opprettet av Henry Lucas i 1663 (kalt ''[[Lucasiansk professor i matematikk|the Lucasian Chair]]''). Enhver lærer ved universitetene i [[University of Cambridge|Cambridge]] og [[University of Oxford|Oxford]] på den tiden måtte være ordinerte prester, men i den stillingen Newton fikk var det ikke noe krav at en var aktiv i kirken. Newton argumenterte for at dette burde frita ham for ordinasjonskravet, og dette fikk han den nødvendige tilslutningen til fra [[Karl II av England|kong Karl II]].

=== Matematisk utregning av tyngdekraften ===
Newton brukte en ligning til å regne ut hvordan tyngdekraften fungerer. [[Månen]] faller mot [[Jorden]] med ca. en millimeter i sekundet, beregnet ut fra lengden på dens bane og tiden den bruker på en runde. (Hvis den ikke falt, ville den fortsatt i en rett linje ut i verdensrommet.)

Jordens diameter er ca. 12&nbsp;800&nbsp;km, så vi befinner oss ca. 6400&nbsp;km over Jordens sentrum, mens månen sirkler ca. 384&nbsp;000&nbsp;km over Jordens sentrum, og er altså ca. 60 ganger lenger unna enn oss.

På Jordens overflate vil en gjenstand falle snaut 5 meter på et sekund. Månen faller bare en millimeter. Deler man de to tallene med hverandre, finner man at gravitasjonen på Jordens overflate er 3600 ganger sterkere enn på månen. Med andre ord er månen 60 ganger lenger bort fra Jordens sentrum enn vi er, men tyngdekraften er svekket, ikke 60 ganger, men 60&nbsp;·&nbsp;60 (3600) ganger; det vil si at tyngdekraften opptrer i overensstemmelse med kvadratet av avstanden mellom de involverte objektene.<ref>David Bodanis: ''E = mc<sup>2</sup>'', forlaget Gyldendal, Oslo 2001, ISBN 82-525-4948-9</ref>

== Newtons arbeider ==
Newton leverte viktige arbeider på flere områder, men følgende tre publikasjoner regnes ofte som hovedverkene hans:
* 1687: ''[[Philosophiæ naturalis principia mathematica|Principia]]''
* 1672: ''Philosophical Transactions''
* 1704: ''[[Opticks]]''

=== Newtons bevegelseslover ===
De newtonske bevegelseslover ble godtatt som ubestridelige lover i mekanikken inntil slutten av 1800-tallet. Etter at [[Albert Einstein]] (1879–1955) la frem sin [[relativitetsteorien|relativitetsteori]], blir Newtons lover regnet som spesialtilfeller av mer generelle lover. [[Newtons lover]] gjelder bare for legemer som beveger seg med liten fart sammenliknet med lysfarten.

'''Newtons første lov''': Når resultatet av alle [[kraft|kreftene]] som virker på en gjenstand er lik null, er gjenstanden i ro eller i bevegelse med konstant [[fart]] langs en rett linje.

Hvis <math>\vec{F_{res}} = 0 </math>, så er <math>\vec{v}</math> konstant. Motsatt gjelder det også at hvis <math>\vec{v}</math> er konstant, så er <math>\vec{F_{res}} = 0 </math>.

'''Newtons andre lov''': Når en kraft virker på et legeme vil legemet [[akselerasjon|akselerere]] etter formelen <math>\vec{F_{res}} = m\vec{a}</math>, hvor <math>\vec{F_{res}}</math> er resultantkraften, ''m'' er legemets [[masse]] og <math>\vec{a}</math> er akselerasjonen.

'''Newtons tredje lov''': Når det virker en kraft ''på'' et legeme, virker det en like stor og motsatt rettet kraft ''fra'' legemet.

== Viktige begivenheter i Newtons liv ==
* 1642 – Newton blir født i landsbyen Woolsthorpe i Lincolnshire. Moren har da vært enke i tre måneder.
* 1644 – Newtons mor gifter seg igjen og flytter til en nærliggende landsby. Isaac overlates i bestemorens varetekt.
* 1653 – Moren vender hjem etter at hennes andre mann har avgått ved døden.
* 1659 – Moren tar sønnen ut av skolen og gir ham ansvaret for gården.
* 1661 – Newton blir tatt opp på Trinity College som «sizar».
* 1665 – Newton får bachelorgrad fra Cambridge og flykter hjem til Woolsthorpe for å unngå pesten.
* 1665–1666 – Newtons ''[[annus mirabilis]]'', hvor han blant annet får inspirasjon til sin lov om tyngdeloven.
* 1667 – Newton vender tilbake til Cambridge og blir valgt inn i bestyrelsen for Trinity College.
* 1669 – Newton blir [[lucasiansk professor i matematikk]] ved Cambridge.
* 1672 – Newton blir medlem av Royal Society.
* 1678 – Newton får sitt første nervesammenbrudd etter en kontrovers med Hooke.
* 1687 – Newton utgir ''Philosophiæ Naturalis Principia Mathematica''. 
* 1693 – Newton får sitt andre nervesammenbrudd etter bruddet med Fatio.
* 1696 – Newton flytter til London og utnevnes til bestyrer av [[Royal Mint]].
* 1699 – Newton utnevnes til direktør for Royal Mint.
* 1703 – Newton blir president for Royal Society etter Hookes død.
* 1704 – Newton utgir Optics.
* 1705 - Newton blir adlet.
* 1720 – Newton taper store penger på en [[aksje]]spekulasjon ([[sydhavsboblen]]).
* 1727 – Newton dør i en alder av 84 år.

== Referanser ==
<references />

==Litteratur==
* Bell, E.T. (1937). ''Men of Mathematics''. New York: Simon and Schuster. ISBN 0-671-46400-0.
* Christianson, Gale (1984). ''In the Presence of the Creator: Isaac Newton & his times''. New York: Free Press. ISBN 0-02-905190-8.
* White, Michael (2002) ''Isaac Newton: den siste trollmannen''. Oslo: Damm. ISBN 978-82-496-0416-6

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Wikiquote|Isaac Newton}}

{{Wikiquote|Isaac Newton}}
* [http://www-gap.dcs.st-and.ac.uk/~history/Mathematicians/Newton.html Newton-biografi] 
* [https://web.archive.org/web/20070205172701/http://www.forskning.no/Artikler/2003/juli/1057140038.34 Den unge Isaac Newton] – Biografi på [http://www.forskning.no forskning.no]
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Newton, Isa'ac}}
[[Kategori:Britiske fysikere]]
[[Kategori:Britiske matematikere]]
[[Kategori:Opplysningstidens filosofer]]
[[Kategori:Polyhistorer]]
[[Kategori:Geometere]]
[[Kategori:Presidenter i Royal Society]]
[[Kategori:Personer fra distriktet South Kesteven]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]