Redigerer Irsk

{{Språkpeker|Irland}}
{{Infoboks språk
 | slektskap = [[Indoeuropeiske språk|Indoeuropeisk]]
 | slekt2 = [[Keltiske språk|Keltisk]]
 | slekt3 = [[Øykeltiske språk|Øykeltisk]]
 | slekt4 = [[Goidelske språk|Goidelsk]]
 | slekt5 = '''Irsk'''
 | offisielt = {{Flagg|Irland|lenke}}<br />{{Flagg|Den europeiske union|lenke}}
}}
'''Irsk''' (''Gaeilge'') er et [[keltiske språk|keltisk språk]] som tales i [[Irland (øy)|Irland]]. Det er anerkjent som det fremste offisielle språk i [[Irland]], selv om et stort flertall av befolkningen har [[engelsk]] som førstespråk. Irsk har også fått en formell anerkjennelse i [[Nord-Irland]], da den britiske regjeringen i [[Langfredagserklæringen]] aksepterte irsk og [[lavlandsskotsk språk]] som minoritetsspråk i provinsen. Fra og med [[1. januar]] [[2008]] er det også et offisielt språk i [[EU]].

== Utbredelse ==
{{Hovedartikkel|Gaeltacht}}
I Irland er noen områder definert som ''[[gaeltacht]]aí'' (sing. ''gaeltacht''). Dette er områder hvor irsk fortsatt tales av en stor del av befolkningen, og en viss andel har irsk som førstespråk. De viktigste områdene ligger i [[Connemara]], inkludert [[Aranøyene]] i [[Galway (grevskap)|Galway]], på vestkysten av [[Donegal (grevskap)|Donegal]] og på [[Dinglehalvøya]] i [[Kerry (grevskap)|Kerry]]. Det finnes også mindre slike områder andre steder i landet i [[Cork (grevskap)|Cork]], [[Mayo (grevskap)|Mayo]], [[Waterford (grevskap)|Waterford]] og [[Meath (grevskap)|Meath]].

I disse områdene er det gjort spesielle tiltak for å beskytte og fremme det irske språket. Blant annet er mange skilt enspråklige på irsk, mens det ellers i landet brukes tospråklige eller enspråklige engelske skilt. Mens det ellers i landet undervises i irsk som andrespråk (og i praksis ofte som fremmedspråk), er irsk normalt undervisningsspråk i alle fag i gaeltachtaí.

Utenfor gaeltachtaí er irsk utbredt som andrespråk. Etter at [[Den irske fristaten]] ble erklært selvstendig, ble det irske språket offisielt ved dette, og det ble innført obligatorisk undervisning i irsk på skolen. Det ble også stilt krav om kompetanse i irsk for alle som tok offentlige stillinger. Det var først i 1973 disse ble noe opphevet, men irsk spiller fortstatt en betydelig større rolle i det offentlige enn i resten av samfunnslivet.<ref name="omurchu">Ó Murchú, Máirtín. 1993. ''Aspects of the societal status of Modern Irish'' // Ball, Martin with James Fife (ed.) ''The Celtic Languages''. London, New York: Routledge, 1993. s. 471-490</ref> Selv om irsk i samme 1973-reform har mistet sin posisjon som obligatorisk emne i skoleverket, er det også viktig innen utdanning. Alle elever i skoler som får finansiering fra staten må få opplæring i irsk. Det finnes krav om irskkompetanse ved opptak til [[National University of Ireland]]<ref>{{Kilde www |url=http://www.nui.ie/entry/ |tittel=NUI Entry Requirements |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20071218135754/http://www.nui.ie/entry/ |arkivdato=2007-12-18 }}</ref>, og det er mange ''Gaelscoileanna'', det vil si skoler med undervisning på irsk.

Antall personer med irsk som morsmål fortsetter å minske: mange utvandrer fra gaeltachtaí til større byer. I flere gaeltachtaí er innvandring fra ikke-irsktalende deler av landet et stort problem, særskilt i [[Connemara]] som ligger på vestkanten av den voksende storbyen [[Galway]]. Samtidig er det stadig flere som får irskkompetanse på skolen<ref name="omurchu" />. Det finnes også irske aviser, en [[TG4|TV]]- og en [[Raidió na Gaeltachta|radiokanal]].

== Historie ==

Moderne irsk tilhører den [[goidelske språk|goidelske]] undergruppen i den [[keltiske språk|keltiske]] gruppen av den [[indoeuropeiske språk|indoeuropeiske]] språkfamilien. Det er nært beslektet med [[skotsk-gælisk språk|det skotsk-gæliske språket]] og [[Manx (språk)|manx]]. Alle disse tre språkene stammer fra [[mellomirsk]] språk som ble talt og skrevet i [[Irland]], på [[Man]] og i mesteparten av [[Skottland]] (sannsynligvis også i vest av [[Storbritannia (øy)|øya Storbritannia]], for eksempel i [[Wales]]). De første minnene fra gammelirsk periode stammer fra [[300-tallet]] e.Kr. i form av [[ogham]]-innskrifter. De første tekstene i bokstavskrift opptrer på 600-tallet i form av ordforklaringer i margen på latinske håndskrifter. 

Den gammelirske perioden slutter på [[800-tallet]] da [[vikinger|vikingene]] begynte å erobre Irland og flere bosatte seg i irsktalende områder, som for eksempel rundt [[Dublin]]. Da begynte den mellomirske perioden som varte fram til 1100-tallet. Fra denne tida har vi bevart svært mange håndskrifter, og mange av dem ser ut til å bevare autentiske tradisjoner (og språklige kjennemerker) fra en mye eldre tid. Tiden etter 1100-tallet kalles den klassiske perioden, da mange diktere og historikere prøvde å bevare tradisjonene, selv om Irland ble erobret av det engelsk-normanniske aristokrati og den gamle irske samfunnsordenen gikk i oppløsning. Etter 1600-tallet, da Irland endelig ble innlemmet i det engelske riket, ble irsk raskt degradert  til et lite prestisjefylt språk som bare ble talt blant bønder. Utvandring (blant annet i forbindelse med [[hungersnøden i Irland 1845-1849]]) og overgang til engelsk rammet språket veldig hardt.

Samtidig begynte den nasjonale bevegelsen i Irland, og det irske språket ble en viktig del av dagsordenen. I 1893 grunnla [[Douglas Hyde]] organisasjonen [[Conradh na Gaeilge]] (den gæliske ligaen) som kjempet for anerkjennelsen av irsk på alle offentlige områder. Dette ble gjort etter at Irland ble selvstendig. På sluttet av [[1940-tallet]] ble det gjennomført en mindre språkreform som innførte det moderne standardspråket ''An Caighdeán Oifigiúil'', basert på de sydlige dialektene i [[Connacht]].

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Keltiske språk}}
{{EUs offisielle språk}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Keltiske språk]]
[[Kategori:Språk i Republikken Irland]]
[[Kategori:Språk i Storbritannia]]
[[Kategori:Den europeiske unions offisielle språk]]