Redigerer
Irland
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Henvisning|øya Irland|Irland (øy)}} {{Henvisning|den historiske republikken|Den irske republikk}} {{Koord|53|N|8|W|type:country_region:IE|vis=tittel}} {{Infoboks land | lokalenavn = Éire<br />Ireland | norsknavn = Irland <!---| bilde = 20130809 dublin080.JPG | bildetekst = Merchants Arch i hovedstaden Dublin---> | flagg = Flag of Ireland.svg | flaggramme = ja | våpen = Coat_of_arms_of_Ireland.svg | våpenstørrelse = 47px | antallspråk = 2 | språk = [[Irsk]] og [[engelsk]] | hovedstad = [[Dublin]] | innbyggernavn = Ire/irlender/irlending, irsk | styreform = [[Republikk]] | leder1t = [[Liste over Irlands presidenter|President]] | leder1p = [[Michael D. Higgins]] | leder2t = [[Taoiseach]] | leder2p = [[Micheál Martin]] | arealrang = 117 | areal = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata --> | vann = 2,0 | befolkningsår = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata --> | befolkningsrang = 122 | befolkning = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata --> | HDI = {{HDI-oppslag|Irland}} | uavhengighetfra = [[Storbritannia]] | uavhengighettid = [[21. januar]] [[1919]] | valuta = [[Euro]]<sup>1</sup> | valutakode = EUR | tidssone = | nasjonaldag = [[17. mars]] | nasjonalsang = ''[[Amhrán na bhFiann]]'' | ISO 3166 = IE | toppnivådomene = [[.ie]] | plassering = Ireland | altplassering = EU location IRL.png | kart = Ei-map.png | fotnoter=<sup>1</sup><small>Før 1999 var valutaen [[Irsk pund]]</small> }} '''Irland''',{{efn|[[irsk]]: ''Éire''<ref>[https://www.logainm.ie/en/1420121 «Éire / Ireland»], ''Placenames Database of Ireland''</ref>}} også kalt '''Republikken Irland''',{{efn|Irsk: ''Poblacht na hÉireann''<ref>[http://www.firstdail.com/?page_id=75 «1916 Proclamation»], ''Firstdail.com''</ref>. Artikkel 4 i Irlands grunnlov erklærer at navnet på staten er ''Ireland'' (''Irland''); seksjon 2 i Republic of Ireland Act 1948 erklærer at ''Republic of Ireland'' (''Republikken Irland'') er statens beskrivelse. }} er en stat på [[Irland (øy)|øya Irland]], utenfor den nordvestlige kysten av [[Europa]]. Staten dekker {{Brøk|5|6}} av øya og grenser til [[Nord-Irland]], som er en del av [[Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland]]. Irland består av 26 av de 32 [[Irlands grevskap|grevskapene]] på øya Irland. Det har 4,9 millioner innbyggere. Hovedstaden og den største byen er [[Dublin]], lokalisert på østsiden av øya. Rundt 2,1 millioner av landets befolkning på 5,15 millioner mennesker bor i storbyområdet Dublin.<ref>[https://www.cso.ie/en/releasesandpublications/er/pme/populationandmigrationestimatesapril2018/ Population and Migration Estimates, April 2018], ''Central Statistics Office'', 28. august 2018</ref> Republikken Irland deler sin eneste landgrense med Nord-Irland, som er en del av Storbritannia. Det er ellers omgitt av [[Atlanterhavet]], med [[Keltersjøen]] i sør, [[St George’s Channel]] i sørøst, og [[Irskesjøen]] i øst. Landet er en [[Enhetsstat|enhetlig]], [[parlamentarisk republikk]].<ref>Prakke, L.; Kortmann, C.A.J.M.; Brandhof, J.C.E. van den (2004): ''Constitutional Law of 15 EU Member States'', Deventer: Kluwer, {{ISBN|9013012558}}; s. 429. Sitat: «Since 1937 Ireland has been a parliamentary republic, in which ministers appointed by the president depend on the confidence of parliament»</ref> Den lovgivende makt, [[Oireachtas]], består av to kamre: et underhus, [[Dáil Éireann]]; et overhus, [[Seanad Éireann]]; og en valgt [[Irlands president|president]] (''Uachtarán'') som fungerer som det stort sett seremonielle [[Statssjef|statsoverhodet]], men med noen viktige fullmakter og plikter. [[Regjeringssjef]]en er Taoiseach (statsminister, bokstavelig talt «sjef»), som er valgt av Dáil og utnevnt av presidenten; Taoiseach utnevner på sin side andre statsråder. [[Den irske fristaten]] ble opprettet med [[dominion]]status i 1922, som følge av [[den anglo-irske traktat]]. I 1937 ble en ny grunnlov vedtatt, der staten fikk navnet «Irland» og i praksis ble en [[republikk]] (i motsetning til monarkiet Storbritannia), med en valgt ikke-utøvende president. Det ble offisielt erklært som republikk i 1949, etter Loven om republikken Irland av 1948.<ref>[https://www.rte.ie/radio1/doconone/2018/1127/1013608-republic-of-ireland-act-1948/ «Republic of Ireland Act 1948»], dokumentar fra 2013 ''RTÉ Radio 1''</ref> Irland ble medlem av [[FN]] i 1955. Det ble medlem av [[De europeiske fellesskap]] (EF), forløperen til [[Den europeiske union]] (EU), i 1973. Staten hadde ingen formelle forbindelser med Nord-Irland i det meste av 1900-tallet, men i 1980- og 1990-årene samarbeidet de britiske og irske myndighetene med nordirske parter for å løse volden og [[konflikten i Nord-Irland]] (''The Troubles''). Siden undertegningen av [[Belfastavtalen]] (også kjent som langfredagsavtalen) i 1998 har den irske regjeringen og den nordirske regjeringen samarbeidet om en rekke politiske områder under [[North/South Ministerial Council|Nord/Sør-ministerrådet]] som ble opprettet som følge av avtalen. Irland er et utviklet land med en [[livskvalitet]] som er blant de høyeste i verden; basert på metodikk og justeringer for ulikhet av [[Human Development Index|Indeks for menneskelig utvikling]] (HDI), rangerte i 2021, som den som den sjette høyeste i verden, bak [[Norge]] og foran [[Sverige]].<ref>[https://hdr.undp.org/inequality-adjusted-human-development-index#/indicies/IHDI Inequality-adjusted Human Development Index]</ref> Irland fungerer også godt på områder som [[helsevesen]], økonomisk frihet og [[Trykkefrihet|pressefrihet]].<ref>[https://web.archive.org/web/20201215063955/http://hdr.undp.org/sites/default/files/hdr2020.pdf Human Development Report 2020] (PDF), ''HDRO (Human Development Report Office), ''[[FNs utviklingsprogram]]''. s. 343. Arkivert fra [http://hdr.undp.org/sites/default/files/hdr2020.pdf originalen] den 15. desember 2020''</ref><ref>Henry, Mark (2021): ''In Fact An Optimist's Guide to Ireland at 100''. Dublin: Gill Books. {{ISBN|978-0-7171-9039-3}}. OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/1276861968 1276861968].</ref> Irland er medlem av [[EU]] og medlem og en av grunnleggerne av [[Europarådet]] og medlem av [[Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling]] (OECD). Den irske regjeringen har fulgt en politikk med militær [[nøytralitet]] gjennom alliansefrihet siden før [[den andre verdenskrig]], og landet er følgelig ikke medlem av [[NATO]],<ref> [https://www.nato.int/cps/en/natohq/topics_52044.htm «NATO – Member countries»], ''NATO''</ref> selv om det er medlem av NATO-prosjektet [[Partnership for Peace|Samarbeid for fred]] og visse aspekter av [[PESCO]]. Irlands økonomi er avansert,<ref> Brennan, Joe (22. januar 2018): [https://www.irishtimes.com/business/economy/ireland-is-world-s-eighth-most-inclusive-advanced-economy-1.3364436 «Ireland is world's eighth-most 'inclusive' advanced economy»], ''The Irish Times''.</ref> med et av Europas store finansielle knutepunkter som er sentrert rundt Dublin. Det rangerer blant de 10 rikeste landene i verden når det gjelder både [[Liste over land etter BNP per innbygger|BNP]] og [[Bruttonasjonalinntekt|BNI]] per innbygger.<ref name="WorldFactbook">[https://web.archive.org/web/20111119060620/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/rankorder/2004rank.html?countryName=Ireland&countryCode=ei®ionCode=eur&rank=27#ei «Country Comparison: GDP – per capita (PPP)»], ''World Factbook''. Central Intelligence Agency. Arkivert fra [https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/rankorder/2004rank.html?countryName=Ireland&countryCode=ei®ionCode=eur&rank=27#ei originalen] 19. november 2011</ref><ref> [https://www.bloomberg.com/news/articles/2016-07-13/-leprechaun-economics-earn-ireland-ridicule-443-million-bill?leadSource=uverify%20wall «’Leprechaun Economics’ Earn Ireland Ridicule, $443 Million Bill»], Bloomberg L.P. 13. juli 2016.</ref><ref>Paul, Mark (13. juni 2018): [https://www.irishtimes.com/business/economy/ireland-is-the-world-s-biggest-corporate-tax-haven-say-academics-1.3528401 «Ireland is the world's biggest corporate ’tax haven’, say academics»], ''The Irish Times''. Sitat: «New Gabriel Zucman study claims State shelters more multinational profits than the entire Caribbean»</ref> Etter å ha sluttet seg til EF, vedtok landets regjering liberale økonomiske politikker som bidro til å øke økonomisk vekst mellom 1995 og 2007, en tid som nå ofte refereres til som perioden «[[den keltiske tiger]]». En [[resesjon]] og reversering i veksten fulgte deretter under den store resesjonen, som ble forverret av sprengningen av den irske eiendomsboblen, spekulasjoner på overskytende element av en langsiktig prisøkning på eiendom tidlig i 2000-årene.<ref>Nicoll, Ruaridh (10. mai 2009): [https://www.theguardian.com/world/2009/may/10/ireland-financial-crisis-emigration «End of the Road: Ireland: As the Celtic Tiger roars its last»], ''The Guardian''. London.</ref><ref>[https://www.euronews.com/2023/07/06/irelands-housing-crisis-millennials-a-generation-sacrificed «Ireland's housing crisis: Millennials, a generation sacrificed»], ''Euronews'', 6. juli 2023</ref> == Navn og irske symboler == [[Fil:2d Map of Ireland- first Irish postage stamp.jpg|miniatyr|upright=0.8|Det første irske frimerke med de fleste irske symboler]] I antikken omtale romere øya under navnet Hibernia. Det irske navnet for [[Irland (øy)|øya Irland]] er ''Éire'' , avledet fra [[Ériu]], en gudinne i [[irsk mytologi]], hvor det engelske navnet er avledet fra, ''Ire'' + ''land'',<ref>Wilson, James (2. september 2023): [https://www.irishcentral.com/roots/history/where-does-the-name-ireland-come-from «Where does the name Ireland come from?»], ''IrishCentral.com''</ref> noe som kom anvendelse forbildelse med anglo-normannernes erobring av Irland på slutten av 1100-tallet.<ref>Room, Adrian (2006): ''Placenames of the World: Origins and Meanings of the names for 6,600 Countries, Cities, Territories, Natural Features and Historic Sites''. 2. utgave, McFarland & Company, s. 176.</ref> Staten Irland ble opprettet i 1922, bestående av 26 av de 32 grevskapene i Irland, ble omtalt kjent som [[den irske fristaten]] (''Saorstát Éireann'').<ref>Coleman, Marie (2013): [https://books.google.no/books?id=BeMkAgAAQBAJ&pg=PT230&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false ''The Irish Revolution, 1916–1923'']. Routledge. {{ISBN|978-1317801467}}; s. 230.</ref> Irlands konstitusjon ble vedtatt i 1937 som slo fast at «navnet på staten er Éire, eller, på engelsk, Ireland». Regjeringen i Storbritannia brukte navnet «Eire» (uten det diakritiske tegnet på første bokstav) og, fra 1949 «Republikken Irland» for staten.<ref>Oliver, J.D.B. (2004): [https://books.google.no/books?id=f9FGwkXiIS0C&pg=PA181&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false «What's in a Name?»], i: Tiley, John, red.: ''Studies in the History of Tax Law''. Hart Publishing. {{ISBN|1841134732}}; s. 181–183.</ref> Det var ikke før [[Belfastavtalen]] fra 1998, da regjeringen i Dublin la ned kravet på Nord-Irland, at den britiske regjeringen begynte å kalle staten for Irland.<ref>Oliver (2004), s. 178; Daly (2007), s. 80</ref> Irske myndigheter aksepterer bare navnene Éire og Irland. Internasjonalt gjenspeiles dette i at [[FN]] benytter Irland som offisielt navn.<ref>[http://www.un.int/protocol/documents/Officialnamesofcountries.pdf «Official Names of the United Nations Membership»], De forente nasjoner. Lest 23. november 2014.</ref> Også i [[Den europeiske union]] benyttes Irland som kortform (geografisk navn) og protokollært navn.<ref>[http://publications.europa.eu/code/da/da-370100.htm «7.1. Lande»], ''Vejledning i udformning af EU-publikationer'', Den europeiske unions publikasjonskontor. Jf. noten: «NB: Brug ikke »Republikken Irland« eller »Den Irske Republik«»</ref> Ifølge det norske [[Utenriksdepartementet (Norge)|Utenriksdepartementet]] er landets offisielle navn og kortnavn på [[norsk]] det samme: Irland.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/dok/veiledninger/2001/statsnavn-og-hovedsteder---i.html?id=87847 «Statsnavn og hovedsteder – I»], Utenriksdepartementet, 2001.</ref> Republikken Irland deler mange symboler med hele øya Irland. Disse omfatter fargene [[grønt]] («den grønne øya») og [[blått]] (fargen til nasjonalhelgenen sankt [[Patrick av Irland|Patrick]], dyr som [[Irsk ulvehund|den irske ulvehunden]] og [[Hjortedyr|hjort]], strukturer som rundtårn og [[Keltisk kors|keltiske kors]], og design som [[Keltisk knute|keltiske knuter]] og [[Triskele|spiraler]]. Shamrock (irsk ''seamróg'') er en type [[Kløverslekta|kløver]], og har vært et nasjonalt symbol for Irland siden 1600-tallet da det ble vanlig å bære det som et symbol på [[St. Patricks dag|sankt Patricks dag]]. Disse symbolene brukes av statlige institusjoner så vel som private organer i Irland. [[Fil:Seal of the President of Ireland.png|miniatyr|upright=0.8|Seglet til presidenten i Irland som inneholder en harpe]] [[Irlands flagg]] er en [[trikolor]] av [[grønt]], [[hvitt]] og [[oransje]]. Flaggets utforming stammer fra en kulturell og politisk bevegelse fra midten på 1800-tallet kalt [[Young Ireland]], men ble først utbredt under [[påskeopprøret]] i 1916.<ref>[https://cain.ulster.ac.uk/images/symbols/flags.htm «Flags Used in Northern Ireland»], ''Cain.ulst.ac.uk''.</ref> Fargene representerer den irsk-gæliske tradisjonen (grønn) og tilhengerne av [[Vilhelm III av England|Vilhelm av Oranien]] i Irland (oransje), med hvitt som representerer streben etter fred mellom dem.<ref>[https://www.gov.ie/en/publication/adc448-the-national-flag/?referrer=http://www.taoiseach.gov.ie/eng/Historical_Information/The_National_Flag/ «National Flag»], ''Taoiseach.gov.ie. Department of the Taoiseach''.</ref> Det ble adoptert som flagget til [[den irske fristaten]] i 1922 og fortsetter å bli brukt som statens eneste flagg og symbol. En marineflagg, et [[gjøs]],<ref>[https://naob.no/ordbok/gj%C3%B8s «gjøs»], ''NAOB''</ref> et grønt flagg med gul harpe, og er fastsatt i Forsvarets forskrifter og heist i baugen på krigsskip i tillegg til nasjonalflagget under begrensede omstendigheter (eksempelvis når et skip ikke er underveis). Den er basert på den uoffisielle grønne flaggsymbolet i Irland som ble brukt på 1700- og 1800-tallet og det tradisjonelle grønne flagget til Irland som dateres fra 1500-tallet.<ref> [https://www.crwflags.com/fotw/flags/ie-naval.html#jack «Ireland: The Naval Service»], ''Crwflags.com. CRW Flags''.</ref> I likhet med nasjonalflagget har nasjonalsangen, ''[[Amhrán na bhFiann]]'' («En soldats sang»), sine røtter i påskeopprøret, da sangen ble sunget av opprørerne. Selv om den opprinnelig ble publisert på engelsk i 1912,<ref name="Sherry">Sherry, Ruth (våren 1996): [https://web.archive.org/web/20191104112614/https://www.historyireland.com/20th-century-contemporary-history/the-story-of-the-national-anthem/ «The Story of the National Anthem»], ''History Ireland''. Dublin. '''4'''(1); s. 39–43. Arkivert fra [http://www.historyireland.com/20th-century-contemporary-history/the-story-of-the-national-anthem/ originalen] den 4. november 2019.</ref> ble sangen oversatt til irsk i 1923 og den irskspråklige versjonen synges oftere i dag.<ref name="Sherry"/> Sangen ble offisielt adoptert som den irske fristatens hymne i 1926 og fortsetter som nasjonalsangen til staten.<ref> [https://www.oireachtas.ie/en/debates/debate/dail/1926-07-20/20/ «Ceisteannea—Questions. Oral answers. – Saorstát National Anthem»], ''Dáil Éireann'' (4th Dáil) – '''16'''(21). 20. juli 1926.</ref> De fire første taktene i refrenget etterfulgt av de fem siste utgjør presidenthilsenen. [[Irlands riksvåpen]], hånd[[harpe]] i gull på mørk blå bunn, ble vedtatt i 1945. Harpen har vært benyttet som et symbol for Irland siden middelalderen og omtales også [[Brian Boru]]s harpe. Riksvåpenet har sin opprinnelse som våpenskjoldet til monarkene i Irland og ble registrert som våpnene til kongen av Irland på 1100-tallet. Fra foreningen av kronene i England, Skottland og Irland i 1603, har det irske symbolet blitt benyttet som en del av en firdeling av det kongelige våpenskjoldet til Storbritannia. I dag er de de personlige våpenskjoldet til presidenten i Irland mens hen er i embetet og flys som presidentstandard. Harpesymbolet brukes mye av staten for å markere offisielle dokumenter, irsk mynt og på seglet til Irlands president. == Naturgeografi == {{Utdypende|Irlands geografi}} [[Fil:Topography Ireland.jpg|miniatyr|Irlands topografi]] Øya Irland har et areal på {{formatnum:84421}} km², hvorav 83 % (cirka 5/6 av øya) av øya tilhører republikken Irland. Øya er avgrenset av [[Atlanterhavet]] i vest. I nordøst er øya avgrenset av [[North Channel]] og mot øst [[Irskesjøen]]. I sørøst ligger [[St. George's Channel]] og i sørvest ligger [[Det keltiske havet]]. Den vestlige kysten av Irland består for en stor del av klipper, bakker og små fjell (det høyeste punktet er [[Carrauntuohill]], {{formatnum:1038}} meter høyt).<ref name="opplev" /> I nord og vest er det forrevne odder og bratte klipper som stuper i havet. Utenfor kysten ligger en rekke øyer hvorav noen er bebodd eller har gamle festninger og klostre. Noen øyer er vernet som fuglereservat. Bergrunnen har en god del kalkstein og med store grottesystemer. Forhistoriske vulkaner har blant annet dannet de uvanlige krystallinske formasjonene på [[Giant's Causeway]] i [[Antrim]] county. Øya har spor etter istid i form av blant annet [[U-daler]], [[Jettegryte|jettegrytter]] og [[morene]]r.<ref name="opplev" /> I midten av Irland er terrenget relativt flatt. Irland har en del elver som [[Shannon]] og en del store sjøer. Omkring 14 % av arealet er dyrket, 71 % beite og 5 % skog. Den sentrale delen av øya består av store kalksteinssletter omgitt av en brutt fjellkjede. Høyeste fjell er Carauntoohil (1041 meter). Kysten er nokså opprevet og har fjorder i vest.{{Sfn|Clarke|1993|s=110}} Den største byen i Irland er hovedstaden [[Dublin]] med {{formatnum:1045769}} innbyggere og ligger ved østkysten; [[Cork]] med {{formatnum:190384}} innbyggere ligger i den sørlige delen; [[Limerick]] med {{formatnum:90757}} innbyggere ligger vest i landet; [[Galway]] {{formatnum:72729}} med innbyggere ligger ved vestkysten, og [[Waterford]] med {{formatnum:49213}} ligger ved den sørøstlige kysten.{{Sfn|Clarke|1993|s=110}} ===Skog og myrer=== [[Fil:Maam Cross turf-cutting geograph-3178833-by-Ben-Brooksbank.jpg|miniatyr|Maskinell torvskjæring i [[Connemara]].]] Irland hadde tidligere betydelige eikeskoger som er forsvunnet på grunn av overbeskatning. Planting av nåletrær (som ikke finnes naturlig) og løvtrær har til dels erstattet forsvunnet skog. Landets [[torvmyr]]er har lenge vært kilde til brensel i til dels stor skala. I 2000-årene begynte myndighetene å stenge myrene for uttak av brensel fordi det antas at myrer som utnyttes avgir store mengder [[drivhusgass]]. Etter istiden var store deler av Midland dekket av innsjøer som gradvis ble fylt av rester av vegetasjon som ble omdannet til torv (''peat'') i de våte omgivelsene. Torvlagene har vært 5 til 12 meter tykke..<ref name="opplev" /><ref name=":0" /><ref name=":1" /> På grunn av omfattende utnyttelse er store deler av torvmyrene forsvunnet. Irland har ikke kull eller olje, og torv har vært brukt i stedet. Tidligere ble torv skåret for hånd med spade og toppsjiktet med levende vegetasjon ble lagt tilbake. I 1946 begynte ''Bord na Mona'' (torvutviklingsetaten) med maskinell utvinning og områdene ble etterlatt som sorte våtmarker. De øverste lagene ble solgt gjennom hagesentrene mens dypere lag ble brukt til brensel blant annet til produksjon av elektrisk strøm. Omkring 10 % landets areal er torvmyrer og bare Canada og Finland har større andel av landet som torvmyrer.<ref name="opplev" /><ref name=":0">{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/world/2018/nov/27/ireland-closes-peat-bogs-climate-change|tittel=End of an era as Ireland closes its peat bogs 'to fight climate change'|besøksdato=2021-08-12|dato=2018-11-27|språk=en|verk=the Guardian|sitat=When the semi-state company that harvests Ireland’s peatlands recently announced the closure of 17 bogs, the news was greeted as the end of an era. Turning the soggy landscape that covers much of Ireland’s midlands into a fuel source had been a great national project, an ambitious undertaking launched by the republic’s founding fathers in the 1930s. Draining and cutting hundreds of thousands of hectares of turf on an industrial scale generated desperately needed jobs and reduced dependence on oil imports for almost a century.}}</ref><ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.bbc.com/future/article/20201203-peat-the-decline-of-the-worlds-dirtiest-fuel|tittel=How Ireland is abandoning its dirty fuel|besøksdato=2021-08-12|dato=4. desember 2020|fornavn=Nessa|etternavn=Tierney|språk=en|verk=www.bbc.com|sitat=As a country without its own oil, a limited supply of gas and almost no coal, turf has been an important fuel for Ireland, providing the island nation with some energy self-sufficiency. Many families still have an area of bog, often passed down through generations, from which they can harvest enough fuel to see them through the year. I}}</ref> === Klima === [[Fil:Cliffs of Moher, looking north.jpg|miniatyr|Cliffs of Moher på vestkysten av Irland, et mildt, fuktig og vindfullt sted.]] Irland har et [[maritimt klima]], og er kraftig påvirket av [[Atlanterhavet]] og [[Golfstrømmen]] i vest. Klimaet er generelt temperert med overveiende sørvestlig vind og være preget av hyppig regn og tåke. I Dublin er middeltempereaturen i juli 16 ℃ og i januar 6 ℃..{{Sfn|Clarke|1993|s=110}} Klimaet er ganske likt [[Storbritannia]]s, men har mindre [[temperatur]]variasjoner og over 50 % mer [[nedbør]]. Sommertemperaturen kommer normalt opp over 30 ℃. Om vinteren er temperaturen av og til under frysepunktet, men det er sjelden at temperaturen kommer under −6 ℃. Kulda fra nord eller øst har som regel dempet seg på vei over sjøen til Irland, og det kaldeste som noen gang er målt er −19 ℃. Om vinteren er det i snitt bare rundt én uke med snø totalt, men litt flere dager i høyereliggende strøk som i [[Wicklowfjellene|Wicklowfjella]] like sør for Dublin. Atlanterhavskysten har derimot så godt som ingen dager med snø. Sommeren er forholdsvis kjølig med ca. samme temperaturer som i [[Skottland]], og i de nordligste områdene stiger temperaturen sjelden over 20 ℃ om sommeren. Derimot er [[nedbør]] normalt i Irland, ofte som [[yr]]. I noen områder er det målt opp til 275 regnværsdager i året. Klimaet er relativt fuktig.<ref name="opplev" /> Nedbøren fordeler seg relativt jevnt over hele øya, men de vestlige områdene får likevel de største mengdene. I tillegg er områdene på vestkysten, sammen med de nordlige områdene, utsatt for kraftig [[vind]] når vinterstormene fra vest passerer. Den tørreste perioden av året er sent på våren og tidlig om sommeren, spesielt i nordlige og østlige strøk. Dublin ligger i det tørreste området av Irland og har en årlig nedbørsnormal på 762 mm, mens vestkysten av Irland har rundt {{formatnum:1400}}–{{formatnum:1500}} mm. Det er sjelden [[tordenvær]] i Irland. De nordvestlige områdene har tordenvær rundt ti ganger i året, oftest om vinteren. ==Demografi== Befolkningen ble i april 2018 beregnet til {{formatnum:4857000}}<ref>[https://www.cso.ie/en/statistics/population/populationandmigrationestimates/ «Population and Migration Estimates»], Central Statistics Office. Lest 17. februar 2019.</ref> og økte til 5 149 139 innbyggere i 2022.<ref name="popu_22"> [https://www.cso.ie/en/releasesandpublications/ep/p-cpsr/censusofpopulation2022-summaryresults/ «Census of Population 2022 – Summary Results»], ''Central Statistics Office Ireland''. 30. mai 2023.</ref> {{Befolkningsutvikling2 | fra = 1923 | navn = Irland | til = 2022 | ref = | max = 5300000 | y1n = 1923 | y1p = 3014000 | y2n = 1926 | y2p = 2971992 | y3n = 1936 | y3p = 2968420 | y4n = 1946 | y4p = 2955107 | y5n = 1951 | y5p = 2960593 | y6n = 1961 | y6p = 2818341 | y7n = 1971 | y7p = 2978248 | y8n = 1981 | y8p = 3443405 | y9n = 1991 | y9p = 3525719 | y10n = 2002 | y10p = 3917203 | y11n = 2011 | y11p = 4588252 | y12n = 2018 | y12p = 4857000 | y13n = 2022 | y13p = 5149139 |fotnote=<ref>[http://www.cso.ie/px/pxeirestat/database/eirestat/eirestat.asp Det sentrale statistiske kontoret i Irland (22. oktober 2011)]</ref><ref>[https://www.cso.ie/en/releasesandpublications/er/pme/populationandmigrationestimatesapril2017/ «Population and migration estimates April 2017»]</ref> 2019<ref>{{cite web |url= https://cso.ie/en/releasesandpublications/er/pme/populationandmigrationestimatesapril2019/ |title=Populationand migration estimates April 2019|date=27. august 2019}}</ref> }} [[Fil:Population of Ireland 1951-2011.png|miniatyr|Befolkningsutvikling i Irland siden 1951]] [[Genetikk|Genetisk]] kartlegging tyder på at de eldste nybyggerne utvandret fra [[Iberia]] etter den siste [[istid]]en.<ref> Oppenheimer, Stephen (20. oktober 2006): [https://www.prospectmagazine.co.uk/ideas/technology/57466/myths-of-british-ancestry «Myths of British ancestry»], ''Prospect''</ref>Etter [[Mesolitikum|mesolittisk]] ([[jegere og samlere]]), [[Neolittisk tid|neolittisk]] (bondesteinalderen) og [[bronsealder]] (metall) introduserte både til dels av innvandrere, men hovedsakelig sammen med et utstrakt handelsnettverk et [[Keltiske språk|keltisk]] språk og kultur. Befolkningen fra de to sistnevnte epoker representerer fortsatt den vesentligste genetiske arven til de fleste irer.<ref>Oppenheimer, Stephen (2006): ''Origins of the British'', Robinson Publishing, {{ISBN|978-1845294823}}</ref><ref>McEvoy, B; Richards, M; Forster, P; Bradley, DG (oktober 2004): [https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1182057 «The Longue Durée of genetic ancestry: multiple genetic marker systems and Celtic origins on the Atlantic facade of Europe»], ''Am. J. Hum. Genet''. '''75'''(4): 693–702. doi:[https://doi.org/10.1086%2F424697 10.1086/424697]. PMC [https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1182057 1182057]. PMID [https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/15309688 15309688].</ref> Den irsk-gæliske tradisjonen utvidet seg og ble den dominerende formen over tid. Irer er en kombinasjon av [[Gælere|gælisk]], [[Norrønt|norrøn]], [[Normannere|anglo-normannisk]], [[Frankrike|fransk]] og [[Storbritannia|britisk]] aner. Befolkningen i Irland utgjorde 5 149 139 innbyggere i 2022, en økning på 8 % siden 2016.<ref name="popu_22"/> Fra 2011 hadde Irland den høyeste fødselsraten i [[EU]] (16 fødsler per 1000 innbyggere).<ref>[https://www.bbc.com/news/world-europe-20797166 «Ireland continues to have highest birth rate in the European Union»], ''BBC News'', 20. desember 2012</ref> I 2014 var 36,3 % av fødslene ugifte kvinner.<ref> [https://www.cso.ie/en/releasesandpublications/ep/p-vsys/vitalstatisticsyearlysummary2014/ «Vital Statistics Yearly Summary 2014»], ''CSO – Central Statistics Office'', 29. mai 2015</ref> Den årlige befolkningsveksten oversteg 2 % i løpet av 2002–2006 perioden som ble undersøkt, noe som ble tilskrevet høy naturlig økning og immigrasjon.<ref> [https://web.archive.org/web/20081211090803/http://www.breakingnews.ie/ireland/mheykfauqlmh/ «Ireland's population still fastest-growing in EU»], ''Thomas Crosbie Media''. 18. desember 2007. Arkivert fra [http://www.breakingnews.ie/ireland/mheykfauqlmh/ originalen] 11. desember 2008.</ref> Denne frekvensen falt noe i løpet av den påfølgende 2006–2011 undersøkte perioden, med en gjennomsnittlig årlig prosentvis endring på 1,6 %. Den totale fruktbarhetsraten (TFR) i 2017 ble estimert til 1,80 barn født per kvinne, under erstatningsraten på 2,1, den er fortsatt betydelig under det høyeste på 4,2 barn født per kvinne i 1850.<ref> Roser, Max (2014): [https://ourworldindata.org/grapher/children-born-per-woman?tab=chart&year=1849&country=IRL «Total Fertility Rate around the world over the last centuries»], ''Our World in Data'', Gapminder Foundation</ref> I 2018 var medianalderen for den irske befolkningen 37,1 år.<ref name="WorldFactbook"/> På tidspunktet for folketellingen i 2022 ble antallet ikke-irske statsborgere registrert til 631 785. Dette representerer en økning på 8 % fra folketellingen i 2016 som utgjorde {{formatnum:535475}}.<ref> [https://www.cso.ie/en/releasesandpublications/ep/p-cpsr/censusofpopulation2022-summaryresults/ «Census of Population 2022 – Summary Results»], ''Central Statistics Office''. 30. mai 2023</ref> De fem største kildene til ikke-irske statsborgere var henholdsvis [[Polen]] ({{formatnum:93680}}), [[Storbritannia]] ({{formatnum:83347}}), [[India]] ({{formatnum:45449}}), [[Romania]] ({{formatnum:43323}}), [[Litauen]] ({{formatnum:31177}}) og [[Latvia]] ({{formatnum:27338}}). De ikke-irske nasjonalitetene som så den største økningen fra 2016 var [[India]] (+{{formatnum:33984}}), [[Romania]] (+{{formatnum:14137}}), [[Brasil]] (+{{formatnum:13698}}), [[Ukraina]] (+{{formatnum:10006}}). De ikke-irske nasjonalitetene som så den største nedgangen fra 2016 var Polen (-{{formatnum:28835}}), Storbritannia (-{{formatnum:19766}}), Litauen (-{{formatnum:5375}}), Latvia (-{{formatnum:1633}}) og Slovakia (-{{formatnum:1117}}).<ref> [https://data.cso.ie/table/FY017 «Population Usually Resident and Present in the State»], ''Cenral Statistics Office''. 30. mai 2023</ref> Landet har en overveiende katolsk befolkning (over 90 %).{{Sfn|Clarke|1993|s=110}} {| class="wikitable" style="text-align:center;" |+Største byer og urbane sentre i republikken Irland ved befolkning (folketelling 2022)<ref> [https://data.cso.ie/table/F1013 «Population Density and Area Size F1013»], ''Central Statistics Office (CSO)''. 29. juni 2023.</ref> |- |rowspan=30| [[Fil:Dublin city Luftbild (21951181938).jpg|150px]]<br /><small>[[Dublin]]</small><br />[[Fil:View over Cork from St. Anne's Church, Cork - panoramio (5).jpg|150px]]<br /><small>[[Cork]]</small><br /> ! <small>#</small> ! Bosetning ! Befolkning ! <small>#</small> ! Bosetning ! Befolkning |rowspan=21| [[Fil:Limerick - Shannon River.JPG|150px]]<br /><small>[[Limerick]]</small><br />[[Fil:Galway (6254037166).jpg|150px]]<br /><small>[[Galway]]</small> |- | style="background:#f0f0f0"| 1 ||align=left | '''[[Dublin]]''' || {{formatnum:1263219}} || 11 ||align=left | '''[[Ennis]]''' || {{formatnum:27923}} |- | style="background:#f0f0f0"| 2 ||align=left | '''[[Cork]]''' || {{formatnum:222526}} || 12 ||align=left | '''[[Carlow]]''' || {{formatnum:27351}} |- | style="background:#f0f0f0"| 3 ||align=left | '''[[Limerick]]''' || {{formatnum:102287}} || 13 ||align=left | '''[[Kilkenny]]''' || {{formatnum:27184}} |- | style="background:#f0f0f0"| 4 ||align=left | '''[[Galway]]''' || {{formatnum:85910}} || 14 ||align=left | '''[[Naas]]''' || {{formatnum:26180}} |- | style="background:#f0f0f0"| 5 ||align=left | '''[[Waterford]]''' || {{formatnum:60079}} || 15 ||align=left | '''[[Tralee]]''' || {{formatnum:26079}} |- | style="background:#f0f0f0"| 6 ||align=left | '''[[Drogheda]]''' || {{formatnum:44135}} || 16 ||align=left | '''[[Newbridge (Kildare)|Newbridge]]''' || {{formatnum:24366}} |- | style="background:#f0f0f0"| 8 ||align=left | '''[[Dundalk]]''' || {{formatnum:43112}} || 17 ||align=left | '''[[Balbriggan]]''' || {{formatnum:24322}} |- | style="background:#f0f0f0"| 7 ||align=left | '''[[Swords (Dublin)|Swords]]''' i Dublin || {{formatnum:40776}} || 18 ||align=left | '''[[Portlaoise]]''' || {{formatnum:23494}} |- | style="background:#f0f0f0"| 9 ||align=left | '''[[Navan]]''' || {{formatnum:33886}} || 19 ||align=left | '''[[Athlone]]''' || {{formatnum:22869}} |- | style="background:#f0f0f0"| 10 ||align=left | '''[[Bray]]''' || {{formatnum:33512}} || 20 ||align=left | '''[[Mullingar]]''' || {{formatnum:22667}} |} === Språk === [[Fil:Percentage stating they speak Irish daily outside the education system in the 2011 census.png|miniatyr|Andelen av befolkningen som snakker irsk daglig (utenfor utdanningssystemet) ved folketellingen for 2011]] Irske og engelsk er offisielle språk.{{Sfn|Clarke|1993|s=110}} Den irske grunnloven beskriver [[irsk]] som «nasjonalspråket» og «det første offisielle språket», men engelsk («det andre offisielle språket») er likevel det dominerende språket. I folketellingen for 2016 sa omtrent 1,75 millioner mennesker (40 % av befolkningen) at de var i stand til å snakke irsk, men av dem snakket kun under {{formatnum:74000}} det på daglig basis.<ref> [https://www.cso.ie/en/releasesandpublications/ep/p-cp10esil/p10esil/ilg/ «Irish Language and the Gaeltacht (within Census of Population 2016 – Profile 10 Education, Skills and the Irish Language)»]. ''Central Statistics Office''.</ref> Irsk snakkes som et minoritetsspråk bare i et lite antall landlige områder, hovedsakelig vest og sør i landet, samlet kjent som [[Gaeltacht]]. Bortsett fra i disse regionene er veiskilt vanligvis tospråklige.<ref> Road Traffic (Signs) (Amendment) Regulations 1970 [http://www.irishstatutebook.ie/eli/1970/si/164/made/en/html (S.I. No. 164 of 1970). Signed on 16 July 1970]. Statutory Instrument of the Government of Ireland.</ref> De fleste offentlige meldinger og trykte medier er kun på engelsk. Selv om staten offisielt er tospråklig, kan innbyggerne ofte slite med å få tilgang til statlige tjenester på irsk, og de fleste offentlige publikasjoner er ikke tilgjengelige på begge språk, selv om innbyggerne har rett til å forholde seg til staten på irsk. Irskspråklige medier er blant annet TV-kanalen ''[[TG4]]'', radiostasjonen ''RTÉ Raidió na Gaeltachta'' og nettavisen ''Tuairisc.ie''. I [[Irlands forsvar|de irske forsvarsstyrkene]] er alle kommandoer for fot- og armøvelser gitt på irsk. Som et resultat av immigrasjonen er [[polsk]] det mest talte språket i Irland etter engelsk, med irsk som det tredje mest talte.<ref>[https://www.rte.ie/news/2012/0329/315449-divorce-rate-up-150-since-2002-census/ «Irish is third most used language – Census»], ''Raidió Teilifís Éireann''. 29. mars 2012.</ref> Flere andre sentraleuropeiske språk (nemlig [[tsjekkisk]], [[ungarsk]] og [[slovakisk]]), samt [[baltiske språk]] ([[litauisk]] og [[latvisk]]) snakkes også på daglig basis. Andre språk som snakkes i Irland er blant annet [[shelta]] som snakket av [[paveefolket]] («irske reisende»), og en dialekt av [[skotsk]] snakkes av noen ulsterskotter i [[Donegal (grevskap)|Donegal]].<ref> [https://www.ulsterscotsagency.com/what-is-ulster-scots/language/ «An introduction to the Ulster-Scots Language»], ''Ulster-Scots Agency''</ref> De fleste ungdomsskoleelever velger å lære ett eller to fremmedspråk. Språk som er tilgjengelige språksertifikat er blant annet [[fransk]], [[tysk]], [[italiensk]] og [[spansk]]; studenter som forlater sertifikat kan også studere [[arabisk]], [[japansk]] og [[russisk]]. Noen ungdomsskoler tilbyr også [[gammelgresk]], [[hebraisk]] og [[latin]]. Studiet av irsk er generelt obligatorisk for studenter som forlater sertifikat, men noen kan kvalifisere for fritak under noen omstendigheter, for eksempel lærevansker eller at de har kommet til Irland etter fylte 11 år.<ref> [https://www.citizensinformation.ie/en/education/the-irish-education-system/exemption-from-irish/ «Exemption from studying Irish»], ''Citizens Information''</ref> == Historie == {{Utdypende|Irlands historie}} === Forhistorisk tid === [[Fil:Irelands history.jpg|miniatyr|De store megalittiske strukturene på Newgrange]] De første bevisene på menneskelig tilstedeværelse i Irland dateres til rundt {{formatnum:33000}} år siden, med ytterligere funn som daterer tilstedeværelsen av homo sapiens til rundt {{formatnum:10500}} til {{formatnum:7000}} f.Kr.<ref>Roseingrave, Louise (18. april 2021): [https://www.irishexaminer.com/news/arid-40269116.html «Reindeer bone found in north Cork to alter understanding of Irish human history»], ''Irish Examiner''</ref> Rundt 9700 f.Kr. begynner de [[arkeologi]]ske periodene kjent som [[Mesolitikum|mesolittisk tid]] ([[Nomade|nomadiske]] samfunn av [[jegere og samlere]], [[neolittisk tid]] (bondesteinalderen) fra ca. 4000 f.Kr. og [[kobberalderen]] (bearbeidelsen av metall) som begynner rundt 2500 f.Kr. med ankomsten av [[klokkebegerkulturen]]. Den irske [[bronsealderen]] begynner rundt 2000 f.Kr. og avsluttes med ankomsten av [[jernalderen]] til den [[Keltere|keltiske]] [[hallstattkulturen]], som begynner rundt 600 f.Kr. Mengder av [[megalittiske monument]]er er spredt over hele Irland, men særlig de store steinalderkompleksene på [[Newgrange]] fortsetter å imponere.<ref>[https://heritageireland.ie/places-to-visit/bru-na-boinne-visitor-centre-newgrange-and-knowth/ Brú na Bóinne Visitor Centre (Newgrange and Knowth)], ''Heritage Ireland OPW''</ref> Keltiske folkegrupper erobret og slo seg ned på øya. Kongen etablerte sete i [[Tara (Irland)|Tara]] i år 254. Til forskjell fra England (Britannia) ble ikke Irland erobret av romerne.{{Sfn|Clarke|1993|s=111-112}} === Keltisk kristendom === På slutten av 300-tallet e.Kr. hadde [[kristendom]]men begynt å gradvis underordne eller erstatte den tidligere keltiske førkristne trossystemet ([[polyteisme]]). Sankt [[Patrick av Irland|Patrick]] begynte tidlig på 400-tallet å omvende folket på øya til kristendommen.{{Sfn|Clarke|1993|s=111}} På slutten av 600-tallet hadde det [[det latinske alfabetet]] blitt innført sammen med en overveiende [[Keltisk kristendom|keltisk kristen kirke]] preget av [[kloster]]samfunn, og endret det irske samfunnet dyptgående. Sankt [[Patrick av Irland|Patrick]] er tradisjonelt blitt kreditert for å ha bevart og samlet de irske lover og endre bare de som var i konflikt med kristen praksis. Han er også kreditert for å ha introdusert det latinske alfabetet, som gjorde det mulig for irske munker å bevare deler av den omfattende [[Muntlig litteratur|muntlige litteraturen]]., skjønt det er ingen direkte bevis som forbinder Patrick med noen av disse prestasjonene og mytene om Patrick ble utviklet i århundrene etter hans død.<ref> McCaffrey, Carmel; Eaton, Leo 2002): ''In Search of Ancient Ireland: The Origins of the Irish from Neolithic Times to the Coming of the English'', Ivan R. Dee, {{ISBN|978-1566635257}}</ref> Den hellige Patrick har blitt stående som Irlands nasjonalhelgen opp til vår tid.<ref>[https://catholicsaintmedals.com/saints/st-patrick/ «About Saint Patrick»], ''Catholicsaintmedals.com''</ref><ref>Johnson, Ben: [https://www.historic-uk.com/HistoryUK/HistoryofWales/St-Patrick-The-most-celebrated-Welshman-in-America/ «St Patrick – The most celebrated Welshman in America?»], ''Historic UK''</ref> Irske munker var ivrige misjonærer og grunnla kloster i blant annet [[St. Gallen]] og de reiste helt øst til [[Dnjepr]]. ''Book of Kells'' ([[Kellsboken]]) ble til på 700- og 800-tallet. Denne tiden før vikingenes erobringer anses som en gullalder og er viktig i Irlands nasjonalbevissthet.{{Sfn|Clarke|1993|s=112}} ===Vikingtid og middelalder=== [[Fil:Ireland-High-Cross-large edit.jpg|miniatyr|Tradisjonelt irsk kors ved Cashel kirkeruin]] Det første registrerte angrep fra [[viking]]er i irsk historie skjedde i 795 e.Kr. da sjøfarende folk i [[langskip]] med opphav i [[Norge]] ved på plyndringstokt øya.{{Sfn|Clarke|1993|s=111}} Tidlige vikingangrep var generelt kortvarige og små i omfang. Fra 837 pågikk en regulær innvandring. Irske annaler fra 841 forteller at de fremmede holdt til i den befestede byen ''Dyflinn'' (Dublin). Rundt 850 var det strid mellom danske og norske styrker om herredømmet. Norrøne folk under Olav Hvite seiret i 853 og etablerte Dublin-riket. Det norrøne-irske innbyggerne i Dublin holdt stillingen og bevarte byens selvstendighet til [[1170]] da [[Normannere|anglo-normannere]] fra [[England]] begynte erobringen av øya.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Andersen, Per Sveaas | utgivelsesår = 1969 | tittel = Vikingtid og rikssamling | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014071605063 | side = }}</ref>{{Sfn|Clarke|1993|s=113}} Disse tidlige angrepene markerte begynnelsen på to århundrer med periodisk krigføring, med bølger av vikingangripere som plyndret klostre og byer over hele Irland. De norrøne folkene slo seg etterhvert ned i befeste bosetninger i særskilte områder, og opprettet de første urbane sentre som ble til Irlands første byer i løpet av 900-tallet.<ref name="museum">[https://www.museum.ie/en-IE/Collections-Research/Irish-Antiquities-Division-Collections/Collections-List-(1)/Viking/The-Viking-Age-in-Ireland «The Viking Age in Ireland»], ''National Museums of Ireland''</ref> Disse områdene var særlig [[Dublin]], [[Waterford]], [[Limerick]], [[Cork]] og [[Wexford]] og bidro til omfattende utvikling som førte til en endring av det irske samfunnet, blant annet med innføringen av en pengeøkonomi. Resten av Irland forble overveldende ruralt og basert på en blandet jordbruksøkonomi.<ref name="museum" /> [[Brian Boru]] beseiret i 1014 nordmennene ved slaget ved [[Clontarf]] og er en nasjonalhelt.{{Sfn|Clarke|1993|s=111}} === Engelsk erobring === I [[1169]] begynte [[den anglo-normanniske invasjonen av Irland]] og en periode på over 800 år begynte hvor [[England]] var sterkt involvert i styret av øya. I 1170 bygget engelske myndigheter en mur rundt Dublin og [[Henrik 2]] gjorde Irland til koloni. I 1177 erobret John de Courcy [[Ulster]]. Kirkens posisjon ble styrket og den irske kirken ble organisert etter retningslinjer fra Roma. Den normanniske innflytelsen viste seg blant annet ved overgang fra enkle [[Romansk arkitektur|romanske]] kirkebygg til høyreiste [[Gotisk arkitektur|gotiske]]. Kilkenny-vedtektene av 1366 forbød irer å gifte seg med normannere; irsk klesdrakt, språk, navn og skikker ble forbudt. Engelske innvandrere ble delvis integrert i irsk kultur slik at man i London var bekymret for at de ble mer irske enn engelske. [[Thomas FitzGerald, 10. jarl av Kildare]] gjorde opprør mot [[Henrik VIII av England]] og ble henrettet. Henrik beslagla eiendommene til de opprørske adelsmennene i Irland og delte dem ut til protestantiske tilflyttere fra England og Skottland.{{Sfn|Clarke|1993|s=111}}<ref name="opplev" /> Fra [[1541]] tok [[den britiske monarken|den engelske monarken]] direkte kontroll og Henrik 8 forbød katolsk gudstjeneste og forfulge prestene.{{Sfn|Clarke|1993|s=111}} Et betydelig antall nybyggere fra England og Skottland reiste over. Dette førte til at den gamle adelen ble presset ut, og til at det oppstod en religiøs konflikt mellom de [[protestantisme|protestantiske]] nybyggerne og de [[Den katolske kirke|katolske]] irene. Denne konflikten har siden vært et gjennomgangstema i irsk historie. Under [[Oliver Cromwell|Cromwell]] fikk irene og den katolske kirken begrenset sine rettigheter, og den anglikanske kirken ble statskirke. Betydelig deler av jorden ble etterhvert konfiskert og på 1700-tallet var 5 % av jorden eid av katolikker mens godseiere var protestanter og bodde til dels i England. Dette godssystemet var generelt hardt og medvirket til å holde jordbruket på øya nede.<ref name=":2">Kjell Haugland: "Irsk nasjonalisme". ''Syn og Segn,'' 1972, 78. årgang, nr 10.</ref> === Krav om selvstyre === Irland fikk sitt eget [[det irske parlamentet|parlament]], og hadde et begrenset selvstyre, der makten lå i [[anglo-irsk]]e, [[Protestantisme|protestantiske]] hender, mens [[Den katolske kirke|den katolske]] majoriteten ikke hadde stemmerett. I [[1801]] ble øya innlemmet i [[Det forente kongerike Storbritannia og Irland]] ved en parlamentarisk union. Det irske parlamentet vedtok å avskaffe seg selv. Irland fikk da hundre seter i underhuset i London.<ref name=":2" /> Fra [[Act of Union 1800|unionsloven]] 1. januar 1801 til 6. desember 1922 var øya Irland en del av [[Det forente kongeriket Storbritannia og Irland]]. [[Daniel O’Connell|Daniel O'Donnell]] var leder for den nasjonale bevegelsen på tidlig 1800-tall. I 1829 fikk irene tilbake en del borgerretter blant annet ble de valgbare til parlamentet.<ref name=":2" /> Under [[Hungersnøden i Irland 1845–1849|den store hungersnøden]] fra 1845 til 1849, falt øyas befolkning på over 8 millioner med 30 %. En million irer døde av sult og sykdom og ytterligere 1,5 millioner emigrerte, hovedsakelig til USA.<ref> Mokyr, Joel (1984): [https://researchrepository.ucd.ie/server/api/core/bitstreams/7c4acca6-84a2-4e64-9db0-76f3458b5679/content «New Developments in Irish Population History 1700–1850»] (PDF), ''Irish Economic and Social History''. '''XI''': 101–121. hdl:[https://hdl.handle.net/10197%2F1406 10197/1406].</ref> Dette preget mønsteret for utvandringen for det kommende århundret, noe som resulterte i konstant befolkningsnedgang fram til 1960-årene.<ref> [https://www.cso.ie/en/census/ «Population of Ireland 1841–2011»], ''CSO''</ref><ref> Johnston, Wesley; Abbot, Patrick: [http://www.wesleyjohnston.com/users/ireland/past/famine/demographics_pre.html «Prelude to the Irish Famine – Demographics»], ''Wesleyjohnston.com''</ref><ref> [https://www.cso.ie/en/media/csoie/releasespublications/documents/population/2017/Chapter_1_Population_change_and_historical_perspective.pdf «Population Change and Historical Perspective»] (PDF), ''CSO''</ref> [[Fil:Charles Stewart Parnell - Brady-Handy.jpg|miniatyr|upright=0.8|The Irish Parliamentary Party ble opprettet i 1882 av Charles Stewart Parnell (1846–1891).]] Fra 1874, og spesielt under [[Charles Stewart Parnell]] fra 1880, ble [[Irish Parliamentary Party|det irske parlamentariske partiet]] framtredende.<ref name=":2" /> Dette var for det første gjennom utbredt agitasjon via [[Irish National Land League|Irish Land League]], som vant [[jordreform]]er for leietakere i form av de irske landlovene, og for det andre gjennom sine forsøk på å oppnå [[Irish Home Rule movement|selvstyre]], via to mislykkede lovforslag som ville gitt Irland begrenset nasjonal autonomi. Disse førte til kontrol av nasjonale anliggender på ’grasrotnivå’, under Loven om lokalt styre av 1898,<ref>[https://www.irishstatutebook.ie/eli/1898/act/37/enacted/en/print.html «Local Government (Ireland) Act, 1898»], ''ISB''</ref> som hadde vært i hendene på utleierdominerte [[storjury]]er, kontrollert av utleierne i den protestantiske herredømmet.<ref>[https://www.discoveringireland.com/the-protestant-ascendency/ «The Protestant Ascendency»], ''Discovering Ireland''</ref> På første del av 1800-tallet vokste den nasjonale bevegelsen på øya med krav om selvstyre og bevaring av det irske språket. Slike nasjonale bevegelser over store deler av Europa på den tiden. På slutten av 1800-tallet ble det arbeidet for å redde det irske språket. [[Irish Republican Brotherhood]] ble etablert i 1858 og spilte en viktig rolle ved [[påskeopprøret]] i 1916. [[Sinn Féin|Sinn Fein]] ble etablert tidlig på 1900-tallet under Andrew Griffith og partiet gikk da inn for passiv motstand og etablering av parlament i Dublin.<ref name=":2" /> Selvstyret (''Home Rule'') virket sikkert da Loven om parlamentet av 1911<ref>[https://www.parliament.uk/about/living-heritage/evolutionofparliament/houseoflords/house-of-lords-reform/from-the-collections/from-the-parliamentary-collections-the-parliament-act/parliament-act-1911/ «Parliament Act 1911»], ''UK Parliament''</ref> avskaffet vetoretten til [[House of Lords|Overhuset]], og [[John Redmond]] sikret den tredje loven for selvstyre i 1914.<ref>[https://api.parliament.uk/historic-hansard/acts/government-of-ireland-act-1914 «Government of Ireland Act 1914»], ''UK Parliament''</ref> [[Unionisme (Irland)|Unionistbevegelsen]] hadde imidlertid vokst siden 1886 blant irske protestanter etter innføringen av det første loven for selvstyre ved at de fryktet diskriminering og tap av økonomiske og sosiale privilegier hvis irske katolikker oppnådde reell politisk makt. På slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet var unionismen spesielt sterk i deler av [[Ulster]], der industrialisering var mer vanlig i motsetning til resten av øya som var preget av tradisjonelt landbruk. I nord var også den protestantiske befolkningen var mer framtredende, med flertall i fire grevskaper.<ref>Bardon, Jonathan (1992): ''A History of Ulster''. Blackstaff Press. {{ISBN|0856404985}}; s. 402, 405.</ref> Under ledelse av de adelige [[Edward Carson]] fra Irish Unionist Party og [[James Craig]] fra Ulster Unionist Party, ble unionistene sterkt militante, og dannet [[Ulster Volunteer Force (1912)|Ulster Volunteers]] for å motsette seg «tvangen av Ulster» (''The Coercion of Ulster'').<ref>Coogan, Tim Pat (2009): [https://books.google.no/books?id=zWgfwHuOCHYC&q=%22the+Coercion+of+Ulster%22+craig&pg=PA128&redir_esc=y#v=snippet&q=%22the%20Coercion%20of%20Ulster%22%20craig&f=false ''Ireland in the 20th Century''], Random House. {{ISBN|9781407097213}}; s. 127–128. </ref> Selv om loven fikk [[Sanksjon (statsrett)|kongelige samtykke]] og ble plassert i lovbøkene i 1914, ble implementeringen av den tredje loven om selvstyre suspendert til etter [[den første verdenskrig]] som desarmerte trusselen om borgerkrig i Irland. Med håp om å sikre gjennomføringen av loven på slutten av krigen gjennom Irlands engasjement i krigen, støttet Redmond og de irske nasjonale frivillige Storbritannia og dets allierte. {{formatnum:175000}} menn sluttet seg til irske regimenter i [[British Army|den britiske hæren]].<ref> [https://web.archive.org/web/20110810192700/http://www.taoiseach.gov.ie/eng/Taoiseach_and_Government/History_of_Government/1916_Commemorations/Irish_Soldiers_in_the_First_World_War.html Irish Soldiers in the First World War], ''1916 Commemorations''. Department of the Taoiseach. 2010. Arkivert fra [https://web.archive.org/web/20110810192700/http://www.taoiseach.gov.ie/eng/Taoiseach_and_Government/History_of_Government/1916_Commemorations/Irish_Soldiers_in_the_First_World_War.html originalen] 10. august 2011</ref> === Irsk opprør og uavhengighet === [[Fil:Easter Proclamation of 1916.png|miniatyr|upright=0.8|Proklamsjonen om irsk republikk under påskeopprøret 1916]] Resten av [[Irish Volunteers]], som avviste Redmond og motarbeidet enhver støtte fra Storbritannia, startet et væpnet opprør mot britisk styre i [[påskeopprøret]] i [[1916]], sammen med [[Irish Citizen Army]]. Dette begynte den 24. april 1916 med en erklæringen av uavhengighet.<ref>[https://en.wikisource.org/wiki/Irish_Declaration_of_Independence Irish Declaration of Independence]</ref> Etter en uke med tunge kamper, først og fremst i Dublin, ble de overlevende opprørerne tvunget til å overgi stillingene sine. Flertallet ble fengslet, med femten av fangene (blant annet de fleste av lederne) ble henrettet som forrædere mot Storbritannia. Dette omfattet også [[Patrick Pearse]], talsmannen for opprøret og som ga signalet til de frivillige om å starte opprøret, samt [[James Connolly]], sosialist og grunnlegger av fagforeningen [[Industrial Workers of the World]] og både den irske og skotske arbeiderbevegelsene. Vernepliktkrisen ble utløst ved at den britiske regjeringen la fram lov om å innførte almen [[verneplikt]] i Irland i april 1918. En kraftig opposisjon ble ledet av fagforeninger, irske nasjonalistpartier og katolske biskoper og prester. En vernepliktslov ble vedtatt, men ble aldri satt i kraft og ingen i Irland ble innkalt til den britiske hæren. Disse hendelsene hadde en dypgående effekt på å endre opinionen i Irland mot den britiske regjeringen.<ref>Hennessy, Dave (udatert): [https://www.waterfordmuseum.ie/exhibit/web/Display/article/283/1/The_Hay_Plan__Conscription_In_Ireland_During_WW1_Introduction.html «The Hay Plan & Conscription in Ireland During WW1»], ''Waterford County Museum''</ref> I [[Dublin]], annen [[påskedag]], mandag 24. april, i 1916, på en tid da britene satte alt av ressurser inn i [[første verdenskrig]] samlet gruppene seg til opprør. Handlingene har siden fått navnet [[Påskeopprøret]]. Britiske styrker ble raskt satt inn og opprøret ble slått ned etter seks dager. [[Den irske republikk]], som ble opprettet i 1919, tilbakedaterte sin proklamasjon til påskeopprøret. I [[1922]], etter [[den irske uavhengighetskrig]], ble øya delt i to. I nord oppstod [[Nord-Irland]], en britisk provins som med unntak av perioden 1971–1998 har hatt begrenset selvstyre. Området har hele tiden hatt politiske og religiøse konflikter, og spesielt i perioden [[konflikten i Nord-Irland 1968-1997|1968–1997]] var det omfattende voldsbruk som også spredte seg til Storbritannia og den sørlige delen av øya. I sør opprettet britene [[Sør-Irland]], mens irene opprettet [[Den irske republikk]]. Med [[den anglo-irske traktat]] ble den sørirske staten så til [[Den irske fristat]] (Eire) og i 1949 ble Eire helt uavhengig som den irske republikken. == Politikk og administrasjon == {{Utdypende|Irlands politiske system}} === Politikk === [[Fil:Áras an Uachtaráin 2010.jpg|miniatyr|Residensen til Irlands president i Dublin]] [[Fil:Leinsterhouse.jpg|miniatyr|Leinster House, setet til Dáil Éireann (irsk «Irlands forsamling»)]] Irland er en konstitusjonell republikk med et [[parlamentarisme|parlamentarisk styresett]]. [[Oireachtas]] er det nasjonale parlamentet med [[Tokammersystem|to kamre]], sammensatt av [[Irlands president]] (''Uachtarán na hÉireann'') og de to kamrene til Oireachtas: [[Dáil Éireann]] (Representantenes hus) og [[Seanad Éireann]] (Senatet).<ref>Article 15.2 of the [https://www.irishstatutebook.ie/eli/cons/en/html Constitution of Ireland].</ref> [[Áras an Uachtaráin]] er den offisielle residensen til Irlands president, mens husene til Oireachtas møtes i [[Teach Laighean]] (Leinster House) i [[Dublin]]. Presidenten fungerer som [[statssjef]], velges for en syvårsperiode og kan gjenvelges kun én gang. Presidenten er først og fremst en [[gallionsfigur]], men er betrodd visse konstitusjonelle fullmakter etter råd fra statsrådet. Kontoret har absolutt skjønn på noen områder, for eksempel å henvise et lovforslag til Høyesterett for en dom om dets konstitusjonalitet.<ref>[http://www.president.ie/en/the-president/constitutional-role «Office of the President – Powers and Functions»]. Arkivert fra [https://web.archive.org/web/20150407175921/http://www.president.ie/en/the-president/constitutional-role originalen] 7. april 2015.</ref> [[Michael D. Higgins]] ble den niende presidenten i Irland den 11. november 2011.<ref>[https://www.independent.ie/irish-news/president-michael-d-promises-seven-years-of-new-ideas/26791169.html «President Michael D promises seven years of new ideas»], ''Irish Independent'' 11 November 2011.</ref> [[Taoiseach]] (statsminister) fungerer som regjeringssjef og utnevnes av presidenten etter nominasjonen av [[Dáil Éireann|Dáil]]. De fleste taoisigh har fungert som leder for det politiske partiet som får flest seter i nasjonale valg. Det har blitt vanlig at [[Koalisjonsregjering|koalisjoner]] danner en regjering, ettersom det ikke har vært en ettpartiregjering siden 1989.<ref>McGrath, Conor; O'Malley, Eoin (2007): ''Irish political studies reader: key contributions''. Routledge. {{ISBN|978-0-415-44648-8}}; s. 54.</ref> Dáil har 160 medlemmer ([[Teachtaí Dála]]) valgt til å representere valgkretser med flere seter under systemet med [[forholdstallsvalg]] ved hjelp av [[Single transferable vote|den enkelt overførbare stemmen]]. Seanad er sammensatt av seksti medlemmer, med elleve nominert av Taoiseach, seks valgt av to universitetsvalgkretser (en valgkrets som representerer medlemmene av ett eller flere universiteter i stedet for innbyggere i et geografisk område),<ref>Ratcliffe, Mike (28. januar 2015): [https://wonkhe.com/blogs/the-history-of-university-representation/ «The history of university representation»], ''Wonkhe''. Wonkhe Ltd</ref> og 43 valgt av offentlige representanter fra paneler av kandidater opprettet på yrkesfaglig basis. Regjeringen er konstitusjonelt begrenset til femten medlemmer. Ikke mer enn to medlemmer kan velges fra Seanad, og Taoiseach, Tánaiste (visestatsminister) og finansminister må være medlemmer av Dáil. Dáil må oppløses innen fem år etter dets første møte etter forrige valg,<ref> Electoral Act 1992, s. 33: Maximum duration of Dáil ([http://www.irishstatutebook.ie/eli/1992/act/23/section/33/enacted/en/html No. 23 of 1992, s. 33]). Enacted on 5 November 1992. Act of the Oireachtas. Retrieved from [https://www.irishstatutebook.ie Irish Statute Book].</ref> og et stort valg for medlemmer av Dáil må finne sted senest tretti dager etter oppløsningen. I samsvar med Irlands grunnlov må parlamentsvalg holdes minst hvert syvende år, selv om en nedre grense kan settes ved lov. De viktigste partiene ble etablert under kampen for uavhengighet tidlig på 1900-tallet. [[Fianna Fáil]] (''Skjebnens soldater'') stiftet av [[Eamon de Valera]] i 1926 har vært det dominerende partiet. Det moderate [[Fine Gael]] ble etablert i 1933. [[Sinn Fein]] ble etablert i 1908 og har vært regnet som den politiske grenen av [[IRA]].<ref name="opplev" /> Andre partier er [[Fine Gael]] og [[Green Party (Irland)|Miljøpartiet De Grønne]], [[Labour Party (Irland)|Labour Party]] (Arbeiderpartiet), valgalliansen [[Solidarity–People Before Profit]], [[Social Democrats (Irland)|Social Democrats]], [[Aontú]], samt en rekke uavhengige. Irland har vært [[Den europeiske unions medlemsstater|medlem]] av [[EU]] siden 1973. Statsborgere i Storbritannia kan fritt reise inn i landet uten pass på grunn av [[Common Travel Area|felles reiseområde]] (CTA), som er en passfri sone som omfatter øyene Irland, Storbritannia, [[Isle of Man]] og [[Kanaløyene]]. Det kreves imidlertid noe identifikasjon på flyplasser og havner. Den [[12. juni]] [[2008]] avholdt Irland, som det eneste landet i EU, [[Irlands folkeavstemning om Lisboa-traktaten 2008|folkeavstemning]] om [[Lisboa-traktaten]]. 53,4 % stemte «nei». Men i en dramatisk politisk helomvending stemte Irland bestemt for Lisboa-traktaten bare 16 måneder etter at landet først avviste EU-reformplanen.<ref>McDonald, Henry (3. oktober 2009): [https://www.theguardian.com/world/2009/oct/03/ireland-votes-yes-lisbon-treaty «Ireland votes yes to Lisbon treaty»], ''The Guardian''</ref> === Administrativ inndeling === {{Utdypende|Grevskap i Irland}} [[Fil:Dunree Head, Irland, Bild 1.jpg|miniatyr|Dunree Head]] Irland har tradisjonelt hatt 32 [[grevskap]] (''fylker''), hvorav 6 ligger i Nord-Irland. De blir fremdeles brukt kulturelt, historisk og i organiseringen av idrett. Etter reorganiseringer er Dublin delt i 4 grevskapsdistrikter. Fire andre byer er blitt selvstyrte, og Tipperary har de facto vært todelt i årtier. Totalt har Irland dermed 34 enheter på grevskapsnivå. {| border="0" width="60%" |----- valign="top" | width="30%" | * [[Carlow (grevskap)|Carlow (grevskapet)]] * [[Cavan (grevskap)|Cavan (grevskapet)]] * [[Clare (grevskap)|Clare (grevskapet)]] * [[Cork (grevskap)|Cork (grevskapet)]] ** [[Cork|Cork (byen)]] * [[Donegal (grevskap)|Donegal (grevskapet)]] * [[Dublin (grevskap)|Dublin (grevskapet)]] ** [[Dublin|Dublin (byen)]] ** [[Fingal]] ** [[Dun Laoghaire-Rathdown]] ** [[South Dublin]] (''Tallaght'') * [[Galway (grevskap)|Galway (grevskapet)]] ** [[Galway|Galway (byen)]] | * [[Kerry (grevskap)|Kerry (grevskapet)]] * [[Kildare (grevskap)|Kildare (grevskapet)]] * [[Kilkenny (grevskap)|Kilkenny (grevskapet)]] * [[Laois (grevskap)|Laois (grevskapet)]] * [[Leitrim (grevskap)|Leitrim (grevskapet)]] * [[Limerick (grevskap)|Limerick (grevskapet)]] ** [[Limerick|Limerick (byen)]] * [[Longford (grevskap)|Longford (grevskapet)]] * [[Louth (grevskap)|Louth (grevskapet)]] * [[Mayo (grevskap)|Mayo (grevskapet)]] * [[Meath (grevskap)|Meath (grevskapet)]] * [[Monaghan (grevskap)|Monaghan (grevskapet)]] * [[Offaly (grevskap)|Offaly (grevskapet)]] | * [[Roscommon (grevskap)|Roscommon (grevskapet)]] * [[Sligo (grevskap)|Sligo (grevskapet)]] * [[Tipperary (grevskap)|Tipperary (grevskapet)]] ** [[North Tipperary]] ** [[South Tipperary]] * [[Waterford (grevskap)|Waterford (grevskapet)]] ** [[Waterford|Waterford (byen)]] * [[Westmeath (grevskap)|Westmeath (grevskapet)]] * [[Wexford (grevskap)|Wexford (grevskapet)]] * [[Wicklow (grevskap)|Wicklow (grevskapet)]] |} === Utenriksrelasjoner === [[Fil:P20230317AS-2347 (52777500991).jpg|miniatyr|upright= 1.0|Taoiseach [[Leo Varadkar]] og [[USAs president]] [[Joe Biden]], [[Det hvite hus]], 17. mars 2023]] Utenriksrelasjoner er vesentlig påvirket av medlemskapet i [[EU]], selv om bilaterale forbindelser med [[Storbritannia]] og [[USA]] også er viktige.<ref>Geary, Michael J. (2009): ''An Inconvenient Wait: Ireland's Quest for Membership of the EEC, 1957–73'', Institute of Public Administration, {{ISBN|978-1-904541-83-7}}.</ref> Irland hadde [[formannskapet i Rådet for Den europeiske union]] ved seks anledninger, sist fra januar til juni 2013.<ref> [https://eur-lex.europa.eu/LexUriServ/LexUriServ.do?uri=OJ:L:2007:001:0011:0012:EN:PDF «Official Journal of the European Union»] (PDF), ''Eur-lex.europa.eu''</ref> Irland tenderer mot uavhengighet i utenrikspolitikken; landet er derfor ikke medlem av [[NATO]] og har en langvarig militær nøytralitetspolitikk. Denne politikken har ført til at de irske forsvarsstyrkene har bidratt til fredsbevarende oppdrag med [[FN]] siden 1960, herunder også under [[Kongokrisa]] og deretter på [[Kypros]], [[Libanon]] og [[Bosnia-Hercegovina]].<ref> [https://web.archive.org/web/20100414031723/http://www.military.ie/overseas/index.htm «Ireland and the United Nations»], ''The Defence Forces, Ireland''. Arkivert fra [http://www.military.ie/overseas/index.htm originalen] 14. april 2010</ref> Til tross for irsk nøytralitet under [[andre verdenskrig]], hadde Irland mer enn {{formatnum:50000}} deltakere i krigen gjennom verving i de britiske væpnede styrkene. Under [[den kalde krigen]] var irsk militærpolitikk, selv om den tilsynelatende var nøytral, partisk overfor NATO.<ref>Kennedy, Michael (8. oktober 2014): [https://web.archive.org/web/20071117075026/http://www.histech.nl/Shot2004/programma/txt/kennedy.asp?file=kennedy «Ireland's Role in Post-War Transatlantic Aviation and Its Implications for the Defence of the North Atlantic Area»], ''Royal Irish Academy''. Arkivert fra [http://www.histech.nl/Shot2004/programma/txt/kennedy.asp?file=kennedy originalen] 17. november 2007.</ref> Under [[Cubakrisen]] ga [[Seán Lemass]] tillatelse til å søke etter kubanske og tsjekkoslovakiske fly som passerte over [[Shannon]] og ga informasjonen videre til [[CIA]].<ref>[https://web.archive.org/web/20120707012005/http://www.irishtimes.com/newspaper/frontpage/2007/1228/1198509920335.html «Lemass authorised aircraft searches during Cuban crisis»], ''Irish Times'' 12. desember 2007. Arkivert fra [originalen] 7. juli 2012 </ref> Irlands luftfasiliteter ble brukt av det amerikanske militæret for levering av militært personell involvert [[Invasjonen av Irak i 2003|invasjonen av Irak]] i 2003 via [[Shannon lufthavn]]. Flyplassen hadde tidligere blitt brukt til [[Krigen i Afghanistan (2001–2021)|USAs invasjon av Afghanistan]] i 2001, samt den første [[gulfkrigen]].<ref> [https://www.oireachtas.ie/en/debates/debate/dail/2003-01-30/5/ «Private Members' Business. – Foreign Conflicts: Motion (Resumed) – Dáil Éireann (29th Dáil)»], ''Houses of the Oireachtas''. 30. januar 2003.</ref> Siden 1999 har Irland vært medlem av NATOs program [[Partnership for Peace|Samarbeid for fred]] og NATOs [[Det euro-atlantiske partnerskap|Euro-atlantiske partnerskap]] (EAPC), som har som mål å skape tillit mellom NATO og andre stater i Europa og det tidligere [[Sovjetunionen]].<ref>Smyth, Patrick (29. november 1999): [https://www.irishtimes.com/news/state-joins-partnership-for-peace-on-budget-day-1.255246 «State joins Partnership for Peace on Budget day»], ''The Irish Times''.</ref><ref>[https://www.nato.int/cps/en/natolive/topics_82584.htm «Signatures of Partnership for Peace Framework Document»], NATO. 21. april 2008.</ref> === Militæret === [[Fil:Soldiers from 41 Inf Gp on Parade 1 (4446682116).jpg|miniatyr|upright= 1.0|[[Arm na hÉireann|Irlands hær]] med soldater som en del av [[KFOR]], Kosovo 2010]] Irland er et [[Nøytralitet|nøytralt land]],<ref> Gilland (2001), s. 143.</ref> og har tregler som fungerer som en «trippellås» og som regulerer deltakelsen av irske soldater i konfliktsoner, der godkjenning må gis av [[De forente nasjoner]] (FN), [[Dáil Éireann]] og regjeringen.<ref> [https://web.archive.org/web/20071119092047/http://www.defence.ie/WebSite.nsf/Release+ID/6D9B93944C2A59FE802572270057FB57?OpenDocument "Minister for Defence, Mr. Willie O'Dea TD secures formal Cabinet approval today for Ireland's participation in an EU Battlegroup], ''Department of Defense''. Arkivert fra [http://www.defence.ie/WebSite.nsf/Release+ID/6D9B93944C2A59FE802572270057FB57?OpenDocument originalen] 19. november 2007.</ref> Følgelig er dens militære rolle begrenset til nasjonalt selvforsvar og deltakelse i [[FNs fredsbevarende styrker]]. De irske forsvarsstyrkene (''Óglaigh na hÉireann'') består av [[Arm na hÉireann|hæren]] (''Arm na hÉireann''), [[Cabhlach na hÉireann|marinen]] (''Cabhlach na hÉireann''), [[Aerchór na hÉireann|flyvåpenet]] (''Aerchór na hÉireann'') og heimevernet (''Na hÓglaigh Cúltaca''). Det irske forsvaret er liten, men godt utstyrt, med nesten {{formatnum:10000}} heltidsansatte militært personell og over 2000 i reserve.<ref>Lally, Conor (25. november 2009): [https://www.irishtimes.com/news/numbers-in-defence-forces-hit-40-year-low-1.777800 «Numbers in Defence Forces hit 40-year low»], ''The Irish Times''.</ref><ref> [https://www.oireachtas.ie/en/debates/question/2016-01-13/section/445/ «Written Replies Nos. 437 to 450 – Defence Forces Reserve»], ''Houses of the Oireachtas''. 13. januar 2016.</ref> Daglige utplasseringer av forsvarsstyrkene dekker bistand til sivile operasjoner, beskyttelse og patruljering av irsk territorialfarvann og [[økonomisk sone]] fra den irske marinen, og FN, EU og [[NATO]]s prosjekt [[Partnership for Peace|Samarbeid for fred]] i fredsbevarende oppdrag. I 1996 hadde over {{formatnum:40000}} irsk tjenestepersonell tjenestegjort i internasjonale FNs fredsbevarende oppdrag.<ref>United States. National Archives and Records Administration, United States. Office of the Federal Register (1996): [https://books.google.no/books?id=V-BKAQAAIAAJ&q=irish+defense+forces+un+40,+000&redir_esc=y#v=snippet&q=irish%20defense%20forces%20un%2040%2C%20000&f=false ''Weekly compilation of Presidential documents''], '''32'''(2). Office of the Federal Register, National Archives and Records Service, General Services Administration; s. 1050.</ref> Flyvåpenet er luftkomponenten til forsvarsstyrken og opererer seksten [[fly]] og åtte [[Helikopter|helikoptre]]. Irlands marine opererer seks [[Patruljebåt|patruljeskip]], og mindre antall oppblåsbare båter og treningsfartøyer, og har væpnede partier som kan borde og beslaglegge et skip og en spesiell enhet av froskemenn eller [[kampsvømmer]]e. Militæret omfatter også heimevernet, ''Army Reserve and Naval Service Reserve'', for deltidsreservister. Irlands [[spesialstyrke]]r er Army Ranger Wing (''Sciathán Fianóglach an Airm''), som trener og opererer med internasjonale enheter i spesialoperasjoner. Presidenten er den formelle øverste sjefen for Forsvarsstyrken, men i praksis svarer disse styrkene til regjeringen via forsvarsministeren.<ref> [https://www.citizensinformation.ie/en/government-in-ireland/security-and-emergency-services/defence-forces/ «Defence Forces»], ''Citizens Information Board''</ref> I 2017 undertegnet Irland FNs [[Traktaten om forbud mot kjernevåpen|traktat om forbud mot atomvåpen]].<ref> [https://treaties.un.org/Pages/ViewDetails.aspx?src=TREATY&mtdsg_no=XXVI-9&chapter=26&clang=_en «Chapter XXVI: Disarmament – No. 9 Treaty on the Prohibition of Nuclear Weapons»], ''United Nations Treaty Collection''. 7. juli 2017.</ref> === Samfunn === [[Fil:Francis Joseph Sheridan (and me).jpg|miniatyr|Ulike generasjoner irlendere]] [[Fil:Five Irish girls @ festival Tomorrowland.jpg|miniatyr|Fem irske kvinner på festival]] Irland rangerer på femteplass i verden når det gjelder [[likestilling]].<ref> [https://www.bbc.co.uk/news/business-11517459 «Iceland ’best country for gender equality’»], ''BBC News''. 12. oktober 2010.</ref> I 2011 ble Irland rangert som det mest [[Veldedighet|veldedige]] landet i Europa, og nest mest veldedige i verden.<ref> [https://www.rte.ie/news/2011/1220/310115-charity/ «Ireland 'most charitable' country in Europe»], ''RTÉ News''. 20. desember 2010.</ref> [[Prevensjon]] ble begrenset og kontrollert i Irland fram til 1979, men den avtagende innflytelsen fra [[den katolske kirke]] har ført til et stadig mer sekularisert samfunn.<ref>Health (Family Planning) Act 1979 ([http://www.irishstatutebook.ie/eli/1979/act/20/enacted/en/html No. 20 of 1979)]. Enacted on 23 July 1979. Act of the Oireachtas. Retrieved from Irish Statute Book on 4 February 2022.</ref> Et konstitusjonelt forbud mot [[skilsmisse]] ble opphevet etter en folkeavstemning i 1995. Skilsmisseraten i Irland er svært lav sammenlignet med EU-gjennomsnittet (0,7 fraskilte per 1000 innbyggere i 2011) mens ekteskapsraten i Irland er litt over EU-gjennomsnittet (4,6 ekteskap per 1000 innbyggere per år i 2012). [[Abort]] hadde vært forbudt gjennom hele den irske statens periode, først gjennom bestemmelsene i Lov om lovbrudd mot person 1861 og senere av Loven om beskyttelse av liv under svangerskapet 2013. Retten til liv for de ufødte ble beskyttet i grunnloven av Åttende endring (''Eighth Amendment'')<ref>[http://www.irishstatutebook.ie/1983/en/act/cam/0008/index.html Eighth Amendment of the Constitution Act, 1983]</ref> i 1983; denne bestemmelsen ble fjernet etter en folkeavstemning, og erstattet den med en bestemmelse som tillater lovgivning for å regulere svangerskapsavbrudd. Loven om helse av 2018, regulering av opphevelse av svangerskap (''Regulation of Termination of Pregnancy Act''),<ref>[https://www.oireachtas.ie/en/bills/bill/2018/105/ Health (Regulation of Termination of Pregnancy) Bill 2018]</ref> vedtatt samme år gjorde generell abort mulig i løpet av de første 12 ukene av svangerskapet, og under spesifiserte omstendigheter etter den datoen.<ref> [https://en.wikipedia.org/wiki/Health_(Regulation_of_Termination_of_Pregnancy)_Act_2018 Health (Regulation of Termination of Pregnancy) Act 2018 (No. 31 of 2018)]. Enacted on 20 December 2018. Act of the Oireachtas. Retrieved from Irish Statute Book on 4 February 2022.</ref> [[Dødsstraff]] er konstitusjonelt forbudt i Irland, mens diskriminering basert på alder, kjønn, seksuell legning, sivil- eller familiestatus, religion, rase eller medlemskap i reisemiljøet er ulovlig. Lovverket som forbød [[Homofili|homoseksuelle]] handlinger ble opphevet i 1993.<ref>[http://www.worldlii.org/eu/cases/ECHR/1988/22.html «NORRIS v. IRELAND – 10581/83 [1988] ECHR 22»], ''European Court of Human Rights''. 26. oktober 2007. </ref><ref> Den irske politikeren David Norris utfordret loven i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i 1988, men den irske regjeringen innførte og vedtok ikke lovgivning for å rette opp problemet før i 1993.</ref> Loven om sivilt partnerskap og visse rettigheter og plikter for samboere av 2010<ref>Civil Partnership and Certain Rights and Obligations of Cohabitants Act ([http://www.irishstatutebook.ie/eli/2010/act/24/enacted/en/html No. 24 of 2010]). Enacted on 19 July 2010. Act of the Oireachtas. Retrieved from Irish Statute Book.</ref> tillot sivile partnerskap mellom likekjønnede par.<ref> [https://www.bbc.com/news/10484404 «Civil partnership bill backed by Irish politicians»], ''BBC News''. 1. juli 2010.</ref><ref>O'Brien, Carl (2. juli 2010): «’Historic advance’ for equality as Civil Partnership Bill passed», ''The Irish Times''. Dublin, Ireland. s. 1.</ref> Loven om barn og familieforhold 2015<ref>[http://www.irishstatutebook.ie/eli/2015/act/9/enacted/en/html Children and Family Relationships Act 2015], ''Irish Statute Book''</ref> tillot [[adopsjon]]srettigheter for andre par enn ektepar, deriblant også sivile partnere og samboere, og sørget for donorassistert menneskelig reproduksjon; Imidlertid har betydelige deler av loven ennå ikke påbegynt.<ref> [http://www.irishstatutebook.ie/eli/2015/act/9/enacted/en/html «Children and Family Relationships Act 2015»], ''Irish Statute Book''. 6. april 2015.</ref> Etter en folkeavstemning avholdt 23. mai 2015 ble Irland det åttende landet som fikk loven om ekteskap av samme kjønn, og det første som gjorde det ved folkeavstemning.<ref>[https://www.irishtimes.com/news/politics/marriage-referendum/ireland-becomes-first-country-to-approve-same-sex-marriage-by-popular-vote-1.2223646 «Ireland becomes first country to approve same-sex marriage by popular vote»], ''The Irish Times''. 23. mai 2015.</ref> Irland ble det første landet i verden som innførte en miljøavgift for handleposer i [[plast]] i 2002 og et offentlig [[røykeforbud]] i 2004. [[Resirkulering]] i Irland utføres i stor utstrekning, og Irland har den nest høyeste satsen for resirkulering av [[emballasje]] i EU. Det var det første landet i Europa som forbød [[Glødelampe|glødepærer]] i 2008<ref> [https://www.rte.ie/news/2008/1010/109039-energy/ «Traditional light bulbs to be scrapped»], ''Raidió Teilifís Éireann''. 10. oktober 2008.</ref> og det første EU-landet som forbød [[tobakksreklame]] og produktvisning i butikk i 2009.<ref>[https://www.rte.ie/news/2009/0630/119005-tobacco/ «Ban on in-store tobacco advertising»], ''Raidió Teilifís Éireann''. 30. juni 2009</ref> I 2015 ble Irland det andre landet i verden som introduserte nøytrale sigarettemballasje.<ref>Hilliard, Mark (10. mars 2015): [http://www.irishtimes.com/news/health/plain-packaging-for-cigarettes-signed-into-law-in-ireland-1.2134138 «Plain packaging for cigarettes signed into law in Ireland»], ''The Irish Times''.</ref> Til tross for de ovennevnte tiltakene for å motvirke tobakksbruk, har røykefrekvensen i Irland holdt seg på omtrent 15,4 % fra og med 2020.<ref>[https://www.hse.ie/eng/about/who/tobaccocontrol/research/smoking-in-ireland-2020.pdf «Smoking Prevalence Tracker 2020 Info – Graph»] {{Wayback|url=https://www.hse.ie/eng/about/who/tobaccocontrol/research/smoking-in-ireland-2020.pdf |date=20210306000019 }} (PDF), ''Health Service Executive''.</ref> == Næringsliv == === Økonomi === [[Fil:BlueEurozone.svg|miniatyr|Irland er en del av [[EU]] (mørkeblått og lyseblått) og [[eurosonen]] (mørkeblått)]] Økonomien i Irland utviklet seg rundt år 2000 fra å være basert på landbruk til moderne service- og teknologiindustri, avhengig av handel, industri og investering. Veksten i Irland har gjennomsnittlig fra 1995 til 2000 vært 10 % (relativt høy), og fra 2001 til 2004 har den gjennomsnittlig ligget på 7 % per år. [[Industri]], som svarer til 46 % av BNP, omkring 80 % eksport, og 29 % arbeidskraft, har overtatt plassen fra [[landbruk]]et som landets ledende sektor. Sukker, bygg, hvete og poteter er viktige landbruksprodukter.{{Sfn|Clarke|1993|s=110}} Landets økonomi er konsentrert om Dublin.{{Sfn|Clarke|1993|s=114}} Irland har en åpen økonomi og rangerer først for [[utenlandske direkteinvesteringer]] (FDI) av høy verdi.<ref>Taylor, Charlie (31. august 2017): [https://www.irishtimes.com/business/economy/ireland-named-best-country-for-high-value-fdi-for-sixth-year-in-a-row-1.3204594 «Ireland named best country for high-value FDI for sixth year in a row»], ''The Irish Times''. 31. august 2017.</ref> Irland rangerer 5. av 187 ([[Det internasjonale pengefondet|IMF]]) og 6. av 175 ([[Verdensbanken]]) i [[Bruttonasjonalprodukt|BNP]] per innbygger, samt rangerer blant de ti beste for [[Bruttonasjonalinntekt]] per innbygger. En alternativ beregning, kjent som modifisert brutto nasjonalinntekt ([[Bruttonasjonalinntekt |BNI]]), ble opprettet av det irske Central Statistics Office og brukes av den irske regjeringen for å gi en oversikt på aktiviteten i den innenlandske økonomien etter å ha fjernet store multinasjonale eksportbevegelser som ofte kan relateres til immaterielle eiendeler.<ref> [https://www.cso.ie/en/csolatestnews/pressreleases/2017pressreleases/pressstatementmacroeconomicreleasesyear2016andquarter12017/ «Press Statement Macroeconomic Releases Year 2016 and Quarter 1 2017»], ''Central Statistics Office'' (CSO)</ref> Dette er spesielt relevant i Irlands økonomi, ettersom BNP uforholdsmessig omfatter inntekter fra ikke-irsk eide selskaper, som ofte strømmer ut av Irland.<ref>[https://www.cso.ie/en/releasesandpublications/ep/p-nie/nie2017/mgni/ «Modified Gross National Income»], Central Statistics Office'' (CSO)</ref> Utenlandske multinasjonale selskaper er hoveddriveren i Irlands økonomi, og sysselsetter en fjerdedel av arbeidsstyrken i privat sektor,<ref> [https://www.oecd.org/investment/IRELAND-trade-investment-statistical-country-note.pdf «IRELAND Trade and Statistical Note 2017»] (PDF), ''OECD''. 2017.</ref> og betaler 80 % av irske selskapsskatter.<ref>[https://www.rte.ie/news/business/2017/0621/884543-corporation/ «20 multinationals paid half of all Corporation tax paid in 2016»], ''RTÉ News''. 21. juni 2017.</ref><ref>O'Donoghue, Paul (14. mai 2016): [https://fora.ie/multinational-tax-ireland-2767900-May2016/ «Most of Ireland's huge corporate tax haul last year came from foreign firms»], ''Sunday Business Post FORA''.</ref><ref name="top1000"> [https://web.archive.org/web/20190917165911/https://www.top1000.ie/companies «Ireland's Top 1000 Companies»], ''The Irish Times''. 2018. Arkivert fra [https://www.top1000.ie/companies originalen] 17. september 2019.</ref> 14 av Irlands 20 beste selskaper (per omsetning for 2017) er USA-baserte multinasjonale selskaper<ref name="top1000"/> og 80 % av utenlandske multinasjonale selskaper i Irland er fra USA.<ref name="top1000"/><ref> [https://web.archive.org/web/20170915015432/https://www.idaireland.com/docs/publications/ida_strategy_final «Winning FDI 2015–2019 Strategy»] (PDF), ''IDA Ireland''. Mars 2015. Arkivert fra [https://www.idaireland.com/docs/publications/ida_strategy_final originalen] 15. september 2017</ref><ref>[https://www.idaireland.com/latest-news/infographics/ireland-s-economic-and-competitiveness-update-q1-2019 «Ireland's Economic and Competitiveness Update Q1 2019»], ''IDA Ireland''. Update Q| 2011.</ref> Irland skiftet myntenhet fra [[irske pund]] og tok i bruk [[euro]]valutaen i 2002 sammen med elleve andre [[Den europeiske unions medlemsstater|medlemsland]] i [[EU]].<ref name="WorldFactbook"/> Fra januar 2023 er det 20 medlemsland i EU som bruker euro, med [[Kroatia]] som det siste medlemmet som ble med 1. januar 2023.<ref> [https://www.consilium.europa.eu/en/press/press-releases/2022/07/12/croatia-set-to-join-the-euro-area-on-1-january-2023-council-adopts-final-required-legal-acts/ «Croatia set to join the euro area on 1 January 2023: Council adopts final required legal acts»], ''Consilium.europa.eu''.</ref> Etter [[finanskrisen i 2008]] og sprengningen av [[den irske eiendomsboblen]],<ref>Riise, Bjørn (19. september 2013): [https://www.adressa.no/midtnorskdebatt/i/237PQy/det-irske-krasjet «Det irske krasjet»], ''Adresseavisen''</ref> gikk landet offisielt ut av resesjonen (finansiell tilbakegang) i 2010, drevet av en vekst i eksporten fra amerikanske multinasjonale selskaper i Irland.<ref>Fottrell, Quentin (30. juni 2010): «Ireland Officially Exits Recession», ''The Wall Street Journal''. Arkivert fra [https://www.wsj.com/articles/SB10001424052748703426004575338433422665358?mg=reno64-wsj&url=http%3A%2F%2Fonline.wsj.com%2Farticle%2FSB10001424052748703426004575338433422665358.html originalen] 5. april 2015.</ref><ref>[https://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2010/cr10209.pdf Ireland: 2010 Article IV Consultation—Staff Report] (PDF), ''International Monetary Fund'' Juli 2010</ref> På grunn av en økning i kostnadene for offentlige lån på grunn av statlige garantier for private bankgjeld, godtok imidlertid den irske regjeringen et bistandsprogram på 85 milliarder euro fra EU, Det internasjonale pengefondet (IMF) og bilaterale lån fra Storbritannia, Sverige og Danmark.<ref> [https://web.archive.org/web/20130518062057/http://www.irishtimes.com/news/ireland-to-receive-85-billion-bailout-at-5-8-interest-rate-1.868001 «Ireland to receive €85 billion bailout at 5.8% interest rate»], ''The Irish Times''. 28. november 2010. Arkivert fra [https://www.irishtimes.com/news/ireland-to-receive-85-billion-bailout-at-5-8-interest-rate-1.868001 originalen] 18. mai 2013</ref> Etter tre år med nedgangskonjunktur vokste økonomien med 0,7 % i 2011 og 0,9 % i 2012.<ref> [https://www.rte.ie/news/business/2013/0321/377718-gdp-growth-cso/ «Irish economy grew by 0.9% in 2012 – CSO»], ''Raidió Teilifís Éireann''. 21. mars 2013.</ref> [[Arbeidsledighet]]en var 14,7 % i 2012, her under 18,5 % blant nylige innvandrere.<ref>Crosbie, Judith (26. juni 2013): [https://web.archive.org/web/20131212112759/http://www.irishtimes.com/news/social-affairs/irish-anti-immigrant-attitudes-growing-report-shows-1.1442460 «Irish anti-immigrant attitudes growing, report shows»], ''The Irish Times''. Arkivert fra [https://www.irishtimes.com/news/social-affairs/irish-anti-immigrant-attitudes-growing-report-shows-1.1442460 originalen] 12. desember 2013</ref> I mars 2016 ble arbeidsledigheten rapportert av CSO til å være 8,6 %, ned fra en topp arbeidsledighet på 15,1 % i februar 2012.<ref>[https://www.cso.ie/en/releasesandpublications/er/mue/monthlyunemploymentmarch2016//#.UOIU2GeKBLM, «Monthly Unemployment March 2016»], ''Central Statistics Office'' (CSO)</ref> I tillegg til arbeidsledighet utgjorde netto utvandring fra Irland mellom 2008 og 2013 120 100<ref name="Smyth">Smyth, Jamie (29. august 2013): [https://web.archive.org/web/20140414141357/http://www.ft.com/cms/s/0/d27e950a-10bf-11e3-b291-00144feabdc0.html «One Irish person emigrates every six minutes»], ''Financial Times''. 29. august 2010. Arkivert fra [http://www.ft.com/cms/s/0/d27e950a-10bf-11e3-b291-00144feabdc0.html originalen] 14. april 2014</ref> eller rundt 2,6 % av den totale befolkningen i henhold til folketelling for 2011. En tredjedel av emigrantene var mellom 15 og 24 år.<ref name="Smyth"/> Fra november 2022 hadde arbeidsledigheten falt tilbake til 4,4%.<ref>[https://www.cso.ie/en/releasesandpublications/ep/p-mue/monthlyunemploymentnovember2022/ Monthly Unemployment November 2022], ''Central Statistics Office'' (CSO)" 30. november 2022.</ref><ref>[https://www.cso.ie/en/statistics/labourmarket/monthlyunemployment/ «Monthly Unemployment»], ''Central Statistics Office'' (CSO); mest oppdaterte data</ref> Irland gikk ut av det finansielle redningsprogrammet til [[EU]]-[[Det internasjonale pengefondet|IMF]]<ref>[https://www.ntma.ie/business-areas/funding-and-debt-management/other/eu-imf-programme EU-IMF Programme], ''Ntma.ie''</ref> den 15. desember 2013.<ref>McDonald, Henry (13. desember 2013): [https://www.theguardian.com/business/2013/dec/13/ireland-first-country-exit-eurozone-bailout «Ireland becomes first country to exit eurozone bailout programme»], ''The Guardian''</ref> Etter å ha gjennomført budsjettkutt, reformer og solgt eiendeler, var Irland igjen i stand til å få tilgang til gjeldsmarkeder. Siden den gang har Irland vært i stand til å selge langsiktige obligasjoner til rekordrenter.<ref>[https://cbonds.com/news/696585/ «Republic of Ireland raises €3.75 billion from sale of new 10-year benchmark bond»], ''Cbonds.com''</ref> Stabiliseringen av den irske kredittboblen krevde imidlertid en stor overføring av gjeld fra den private sektors balanse (høyest [[Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling|OECD]]-belåning), til offentlig sektors balanse (nesten ubelånt, før krisen), via redningspakker fra irske banker og offentlige underskuddsutgifter.<ref> Boland, Vincent (10. juli 2017): [https://www.ft.com/content/51a2e9bf-f654-333c-8ae8-b5155eea9ea0 «Irish government debt four times pre-crisis level, NTMA says»], Financial Times.</ref><ref>Cahill, Ann (16. januar 2013): [https://www.irishexaminer.com/news/arid-20219703.html «42% of Europe's banking crisis paid by Ireland»], ''Irish Examiner''</ref> Overdragelsen av denne gjelden betydde at Irland i 2017 fortsatt har et av de høyeste nivåene av både offentlig sektors gjeld og privat sektors gjeld i EU-28/OECD.<ref>[https://web.archive.org/web/20190731231102/https://www.irishtimes.com/business/economy/who-owes-more-money-the-irish-or-the-greeks-1.2236034 Who owes more money – the Irish or the Greeks?], ''The Irish Times''. 4. juni 2015. Arkivert fra [https://www.irishtimes.com/business/economy/who-owes-more-money-the-irish-or-the-greeks-1.2236034 originalen] 31. juli 2019.</ref> <ref>[https://web.archive.org/web/20190707161122/https://www.irishtimes.com/business/economy/why-do-the-irish-still-owe-more-than-the-greeks-1.3001026 Why do the Irish still owe more than the Greeks?], ''The Irish Times''. 7. mars 2017. Arkivert fra [https://www.irishtimes.com/business/economy/why-do-the-irish-still-owe-more-than-the-greeks-1.3001026 originalen] 7. juli 2019</ref> <ref>[https://www.independent.ie/business/personal-finance/irelands-colossal-level-of-indebtedness-leaves-any-new-government-with-precious-little-room-for-manoeuvre/34633087.html «Ireland's colossal level of indebtedness leaves any new government with precious little room for manoeuvre»], ''Irish Independent''. 16. april 2016.</ref> <ref>[https://www.fiscalcouncil.ie/wp-content/uploads/2017/07/Fiscal-Assessment-Report-June-2017-Presentation.pdf «Irish public debt levels 4th highest in EU28 June 2017 FAR Slide 7»] (PDF), ''Irish Fiscal Advisory Council''. Juni 2017.</ref> Irland ble en av fremste destinasjonene for amerikanske legemiddelselskaper fra 2009 til 2016 grunnet landets [[selskapsskatt]].<ref> [https://web.archive.org/web/20200617014206/https://www.bloomberg.com/graphics/tax-inversion-tracker/ «Tracking Tax Runaways»], ''Bloomberg News''. 1. mars 2017. Arkivert fra [https://www.bloomberg.com/graphics/tax-inversion-tracker/ originalen] 17. juni 2020.</ref><ref>[https://www.independent.ie/business/irish/pfizer-pulls-out-of-140bn-irish-allergan-merger/34603518.html «Pfizer pulls out of €140bn Irish Allergan merger»], ''Irish Independent''. 6. april 2016.</ref> Landet har også blitt det største utenlandske stedet for store amerikanske multinasjonale teknologi selskaper (som [[Apple]], [[Google]], [[Microsoft]], [[Meta (selskap)|Meta]] ([[Facebook]]), som leverte en BNP-vekst på 18,7 % i 2015. Denne veksten ble senere vist seg å skyldes at Apple har restrukturert datterselskap (Apple Sales International såkalte innenfor opplegget «Double Irish With a Dutch Sandwich»,<ref>Murphy, Chris B. (30. oktober 2020): [https://www.investopedia.com/terms/d/double-irish-with-a-dutch-sandwich.asp Double Irish With a Dutch Sandwich: Definition and How It's Used], ''Investopedia''</ref> og således truet av en EU-bot på 13 milliarder euro for «ulovlig statsstøtte» for skattemessig fortrinnsrett.<ref>Houlder, Vanessa; Barker, Alex; Beesley, Arthur (30. august 2016): [https://www.ft.com/content/3e0172a0-6e1b-11e6-9ac1-1055824ca907 «Apple's EU tax dispute explained»], ''Financial Times''</ref><ref>[https://competition-cases.ec.europa.eu/cases/SA.38373 «European Commission SA.38373 – Illegal State Aid to Apple»], ''European Commission''</ref> Irland er jevnlig på den globale topp 10 for bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger, men dens virkelige rikdom er beskjeden i europeiske termer, og multinasjonale selskaper gjør Irlands BNP-vekst «klart misvisende».<ref>Pogatchnik, Shawn (5. februar 2021): [https://www.politico.eu/article/ireland-gdp-growth-multinationals-misleading/ «Multinationals make Ireland's GDP growth 'clearly misleading'»], ''Politico.eu''</ref> BNP-veksten var på 3,5 % i 4. kvartal i 2023.<ref>Caden, Cáit (30. januar 2023): [https://www.irishexaminer.com/business/economy/arid-41059991.html «Multinationals boosted Ireland's economy last year as GDP grew by 3.5% in Q4»], ''Irish Examiner''</ref><ref>[https://www.ntma.ie/business-areas/funding-and-debt-management/investor-relations/irish-economy «Irish Economy and Public Finances»], ''Ntma.ie''</ref> === Handel === [[Fil:La Touche House, Dublin ( DSC6350).jpg|miniatyr|Det internasjonale finanssenteret i Dublin]] Selv om [[Multinasjonalt selskap|multinasjonale selskaper]] dominerer Irlands eksportsektor, bidrar også eksport fra andre kilder betydelig til nasjonalinntekten. Aktivitetene til multinasjonale selskaper basert i Irland har gjort det til en av de største eksportørene av farmasøytiske agenter, medisinsk utstyr og programvarerelaterte varer og tjenester i verden. Irlands eksport relaterer seg også til aktivitetene til store irske selskaper (som flyselskapet [[Ryanair]], matprodusenten [[Kerry Group]] og [[Smurfit Kappa]], produsent av [[emballasje]]) og eksport av mineralressurser, blant annet sink- og blykonsentrater. Landet har også betydelige forekomster av [[gips]] og mindre mengder [[kobber]], [[sølv]], [[gull]], [[barytt]] og [[dolomitt]].<ref name="WorldFactbook"/> [[Turisme]] i Irland bidrar med omtrent 4 % av [[Bruttonasjonalprodukt|BNP]] og er en betydelig kilde til sysselsetting. Annen vareeksport er blant annet landbruksmat, storfe, storfekjøtt, meieriprodukter og [[aluminium]]. Irlands største import inkluderer databehandlingsutstyr, kjemikalier, petroleum og petroleumsprodukter, tekstiler og klær. [[Finansielle tjenester]] levert av multinasjonale selskaper basert på Det internasjonale finanssenteret i Dublin bidrar også til irsk eksport. Forskjellen mellom eksport (89,4 milliarder euro) og import (45,5 milliarder euro) resulterte i et årlig handelsoverskudd på 43,9 milliarder euro i 2010,<ref name="Cso">[https://web.archive.org/web/20111013201019/http://cso.ie/statistics/botmaintrpartners.htm Main Trading Partners 2010], ''Cso.ie''. Arkivert fra [http://www.cso.ie/statistics/botmaintrpartners.htm originalen] 13. oktober 2011.</ref> som er det høyeste handelsoverskuddet i forhold til BNP oppnådd av ethvert medlemsland i [[EU]]. EU er landets desidert største handelspartner, og står for 57,9 % av eksporten og 60,7 % av importen. Før [[Brexit]] var Storbritannia den viktigste handelspartneren i EU, og sto for 15,4 % av eksporten og 32,1 % av importen. Utenfor EU sto USA for 23,2 % av eksporten og 14,1 % av importen i 2010.<ref name="Cso"/> === Energi === [[Fil:IMG WindfarmKilmuck1920.jpg|miniatyr|En [[vindpark]] i grevskapet [[Wexford (grevskap)|Wexford]]]] Electric Ireland (ESB), Bord Gáis Energy og SSE Airtricity er de tre viktigste strøm- og gassleverandørene i Irland. Det er 19,82 milliarder kubikkmeter påviste reserver av gass.<ref name="WorldFactbook"/><ref>Bord Gáis (2006): [https://web.archive.org/web/20120227055815/http://www.bgeuk.ie/corporate/index.jsp?1nID=93&2nID=97&3nID=354&nID=364 «Natural Gas In Ireland»], ''Gas and the Environment''. Arkivert fra [http://www.bgeuk.ie/corporate/index.jsp?1nID=93&2nID=97&3nID=354&nID=364 originalen] 27. februar 2012</ref> Utvinning av [[naturgass]] skjedde tidligere ved Kinsale Head utenfor sørkysten inntil feltet ble tømt. Corrib-gassfeltet rundt 80 km vest i Atlanterhavet ble satt i drift i 2015.<ref>Slevin, Amanda (2016): [https://muse.jhu.edu/book/67316 ''Gas, oil and the Irish state: Understanding the dynamics and conflicts of hydrocarbon management'']. Manchester University Press. {{ISBN|978-1-5261-0096-2}}.</ref> I 2012 ble Barryroe-feltet (kun 3 km unna Kinsale Head) bekreftet å ha opptil 1,6 milliarder fat olje i reserve, med mellom 160 og 600 millioner utvinnbare.<ref> [https://web.archive.org/web/20121221061641/http://www.irishtimes.com/newspaper/finance/2012/0726/1224320827565.html Providence hits high as potential oil yield revised], ''The Irish Times'', 26. juli 2012. Arkivert fra [http://www.irishtimes.com/newspaper/finance/2012/0726/1224320827565.html originalen] 21. desember 2012</ref> Hensikten var det ved utbygging skulle dekke hele Irlands energibehov i opptil 13 år, men har problemer med finansiering og å sikre statlig linsens.<ref>Healy, Alan; Walsh, Emer (19. juni 2023): [https://www.irishexaminer.com/business/companies/arid-41165335.html «Oil and gas explorer Barryroe to enter voluntary liquidation after failing to secure licence»], ''Irish Examiner''</ref> Det har vært gjort betydelige anstrengelser for å øke bruken av [[Fornybar energi|fornybare og bærekraftige energiformer]] i Irland, spesielt innen [[vindkraft]], med 3000 [[Watt|megawatt]]<ref>[https://www.thejournal.ie/solar-energy-ireland-2-2709329-Apr2016/ «Ireland's state power supplier is planning a major leap into solar energy»], ''TheJournal.ie''. 11. april 2016.</ref> [[vindpark]]er som bygges, noen for eksportformål.<ref>[https://www.rte.ie/news/2012/0717/329463-wind-farm-firm-to-create-2-000-jobs-by-2018/ «Wind farm firm to create 2,000 jobs by 2018»], ''RTÉ News''.</ref> Myndigheten for bærekraftig energi i Irland (SEAI)<ref>[https://www.seai.ie «Sustainable Energy Authority of Ireland»], SEAI</ref> har anslått at 6,5 % av Irlands energibehov i 2011 ble produsert av fornybare kilder.<ref>[https://web.archive.org/web/20131115181705/http://www.seai.ie/Publications/Statistics_Publications/Renewable_Energy_in_Ireland_2011.pdf «Renewable Energy in Ireland 2011»] (PDF), ''Energy Policy Statistical Support Unit'', 2012 Report, Sustainable Energy Authority of Ireland, s. 3, juni 2012, arkivert fra [http://www.seai.ie/Publications/Statistics_Publications/Renewable_Energy_in_Ireland_2011.pdf originalen] (PDF) 15. november 2013</ref> SEAI har også rapportert en økning i energieffektivitet i Irland med en 28 % reduksjon i [[Menneskelig innvirkning på naturmiljøet|karbonutslipp]] per hus fra 2005 til 2013.<ref>Mark Paul (18. desember 2013): [https://web.archive.org/web/20131219214200/http://www.irishtimes.com/business/sectors/energy-and-resources/ireland-on-course-to-meet-kyoto-emissions-targets-1.1631207 «Ireland on course to meet Kyoto emissions targets»], ''The Irish Times''. Arkivert fra [http://www.irishtimes.com/business/sectors/energy-and-resources/ireland-on-course-to-meet-kyoto-emissions-targets-1.1631207 originalen] 19. desember 2013.</ref> Fra 2021 var Irland den 24. største vindenergiprodusenten i verden og den tredje rangert i 2020 på per innbygger-basis.<ref>[https://www.irena.org/-/media/Files/IRENA/Agency/Publication/2022/Apr/IRENA_RE_Capacity_Statistics_2022.pdf «Renewable Capacity Statistics 2022»] (PDF), ''Irena.org''.</ref> === Transport === [[Fil:Citadis dublin.jpg|miniatyr|Luas]] Det er tre store internasjonale lufthavner i Irland: [[Dublin lufthavn|Dublin]], [[Shannon lufthavn|Shannon]] og [[Cork lufthavn|Cork]]. Det nasjonale flyselskapet er [[Aer Lingus]], mens det største flyselskapet er lavkostflyselskapet [[Ryanair]]. Ruten mellom [[London]] og [[Dublin]] er den mest brukte internasjonale ruten i Europa, med 4,5 millioner passasjerer (2006).<ref>{{Kilde www |forfatter=Seán McCárthaigh |url=http://archives.tcm.ie/irishexaminer/2003/03/31/story437213650.asp |tittel=Dublin–London busiest air traffic route within EU |utgiver=''Irish Examiner'' |dato=31. mars 2003}}</ref><ref>{{Kilde www |tittel = Heathrow dominates top 20 |forfatter = Mark Frary |url = http://travel.timesonline.co.uk/tol/life_and_style/travel/business/article1538856.ece |utgiver = ''[[The Times]]'' |dato = 19. mars 2007 |besøksdato = 2007-07-04 |arkiv-dato = 2008-05-12 |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20080512035309/http://travel.timesonline.co.uk/tol/life_and_style/travel/business/article1538856.ece |url-status = yes }}</ref> Det er spesielt gode forbindelse mellom Irland og USA, med ti byer direkte betjent fra Dublin og Shannon. Alle større amerikanske flyselskaper samt Air Canada og Aer Lingus har ruter mellom Irland og Nord-Amerika.<ref> {{Kilde www |forfatter=Dublin Airport Authority |url=http://www.dublinairport.com/flight-information/destinations-and-airlines/ |tittel=Destinations and Airlines |utgiver=''Dublin Airport Authority'' |dato=7. januar 2010}}</ref> Det statlige jernbaneselskapet er [[Iarnród Éireann]]. Dublin er senteret for nettverket, med to hovedstasjoner ([[Dublin Heuston railway station|Heuston]] og [[Dublin Connolly railway station|Connolly]]) med linjer ut til andre større byer. [[Enterprise]] er en samarbeidslinje mellom [[Translink]] i Nord-Irland og Iarnród Éireann, og binder Dublin sammen med Belfast. I tillegg til jernbaneforbindelsene er andre byer og tettsteder bundet sammen av det nasjonale busselskapet [[Bus Eireann]], som også driver mange lokale linjer utenfor Dublin. Dublin har nylig{{når}} forbedret det offentlige transportnettverket, som i dag består av forstadsjernbanen [[Dublin Area Rapid Transit|DART]], trikkenettverket [[Luas]] i sør og vest, samt et godt utbygd [[Dublin Bus|busstilbud]] og et utbredt tognettverk til omkringliggende byer i nord og vest. DART-systemet er under utvidelse og oppgradering, Luas-nettverket skal utvides med flere linjer i tillegg til byggingen av en ny Metro, som inkluderer en linje til flyplassen. Alt dette foregår i regi av prosjektet [[Transport 21]].<ref> {{Kilde www |forfatter=Transport 21 |url=http://transport21.ie/Home/Home_Page/index.html |tittel=Welcome to Transport 21 |utgiver=''Irlands regjering'' |dato=7. januar 2010 |besøksdato=2010-01-07 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100101181033/http://www.transport21.ie/Home/Home_Page/index.html |arkivdato=2010-01-01 |url-status=død }} </ref> Motorveiene og andre større veier blir styrt av [[National Roads Authority]]. Resten av veinettet blir styrt av fylkes- og kommuneråd i sine respektive områder. Det er en rekke [[ferge]]forbindelser mellom Irland og [[Storbritannia]], samt [[Isle of Man]] i [[Irskesjøen]] og [[Frankrike]]. == Kultur == Irlands kultur var i århundrer hovedsakelig [[Irsk|irsk-gælisk]], og den er fortsatt en av de seks viktigste [[Keltere|keltiske]] nasjonene. Etter den [[Normannere|anglo-normanniske]] invasjonen på [[1100-tallet]], og gradvis [[England|engelsk]] erobring og kolonisering fra [[1500-tallet]], ble Irland påvirket av engelsk og skotsk kultur. Deretter deler den irske kulturen, selv om den er forskjellig i mange aspekter, kjennetegn med resten av anglosfæren (den delen av verden hvor engelsk språk er forstått), det katolske Europa og andre mindre keltiske regioner. Den irske utlendigheten (irer som har utvandret til andre deler av verden), en av verdens største og mest spredte, har bidratt til globaliseringen av irsk kultur, og produsert mange fremtredende skikkelser innen kunst, musikk og vitenskap. === Litteratur === [[Fil:Yeats Boughton.jpg|miniatyr|upright|[[W. B. Yeats]] (1865–1939)]] Irland har gitt et betydelig bidrag til verdenslitteraturen både på engelsk og irsk. Moderne irsk skjønnlitteratur begynte i 1726 med utgivelsen av romanen ''[[Gullivers reiser]]'' av [[Jonathan Swift]]. Andre forfattere av betydning i løpet av 1700-tallet og deres mest bemerkelsesverdige verk omfatter blant annet [[Laurence Sterne]] med utgivelsen av ''Herr Tristram Shandys liv og meninger'' (ni bind, 1759-1767), og [[Oliver Goldsmith]]s ''The Vicar of Wakefield'' (1766). Tallrike irske romanforfattere dukket opp i løpet av [[1800-tallet]], blant annet [[Maria Edgeworth]], [[John Banim]], [[Gerald Griffin]], [[Charles Kickham]], [[William Carleton]], George Moore og forfatterkollektivet Somerville & Ross (Edith Somerville og Violet Florence Martin). [[Bram Stoker]] er best kjent som forfatteren av romanen ''[[Dracula]]'' fra 1897.<ref name="opplev" /> [[James Joyce]] (1882–1941) publiserte sitt mest kjente verk ''[[Ulysses]]'' i 1922, som er en tolkning av ''[[Odysseen]]'' satt i Dublin. Edith Somerville fortsatte å skrive etter at partneren Violet Florence Martin døde i 1915. Dublins Annie M. P. Smithson var en av flere forfattere som utga populære underholdningslitteratur innenfor [[kjærlighetsroman]]er i 1920- og 1930-årene. Etter [[andre verdenskrig]] ble det utgitt populære romaner av blant andre Brian O'Nolan, som ga ut som [[Flann O'Brien]], [[Elizabeth Bowen]] og [[Kate O'Brien]]. I løpet av de siste tiårene av 1900-tallet kom [[Edna O'Brien]], John McGahern, [[Maeve Binchy]], [[Joseph O’Connor]], Roddy Doyle, Colm Tóibín og [[John Banville]] i forgrunnen som romanforfattere. [[Patricia Lynch]] var en produktiv forfatter [[Barne- og ungdomslitteratur|bøker for barne- og ungdom]] på 1900-tallet, mens [[Eoin Colfer]]s verk i denne sjangeren på begynnelsen av det 21. århundre, særlig bokserien [[Artemis Fowl]], var betydelige bestselgere.<ref>[https://www.irishtimes.com/culture/books/eoin-colfer-signs-artemis-fowl-spin-off-series-deal-1.3457107 «Eoin Colfer signs Artemis Fowl spin-off series deal»], ''The Irish Times''. 11. april 2018. Sitat: «Colfer is ''The New York Times'' best-selling author of eight books in the Artemis Fowl series, with sales in excess of 25 million copies.»</ref> I sjangeren [[novelle]]r og kortprosa, som er en form foretrukket av mange irske forfattere, finnes blant annet de mest framtredende forfatterne [[Seán Ó Faoláin]], [[Frank O'Connor]] og William Trevor. Kjente irske poeter er blant annet [[Patrick Kavanagh]], Thomas McCarthy, [[Dermot Bolger]] og [[Nobelprisen i litteratur|Nobelprisvinnerne i litteratur]] [[William Butler Yeats]] og [[Seamus Heaney]] (født i [[Nord-Irland]], men bosatt i Dublin). Framtredende forfattere på irske er Pádraic Ó Conaire, [[Máirtín Ó Cadhain]], Séamus Ó Grianna og [[Nuala Ní Dhomhnaill]]. Irsk teaters historie begynte med utvidelsen av den engelske administrasjonen i Dublin på begynnelsen av 1600-tallet, og siden den gang har Irland bidratt betydelig til engelsk drama. I sin tidlige historie hadde teateroppsetninger i Irland en tendens til å tjene politiske formål, men etter hvert som flere teatre åpnet og interessen for populære forestillinger vokste, ble et mer mangfoldig utvalg av underholdning iscenesatt. Mange Dublin-baserte teatre utviklet forbindelser til sine tilsvarigheter i London, og britiske produksjoner fant ofte veien til den irske scenen. Imidlertid dro de fleste irske dramatikere til utlandet for å etablere seg. På 1700-tallet var [[Oliver Goldsmith]] og [[Richard Brinsley Sheridan]] to av de mest suksessrike dramatikerne på scenen i London. På begynnelsen av 1900-tallet begynte teaterkompanier dedikert til oppsetningen av irske skuespill og utviklingen av forfattere, regissører og utøvere å dukke opp, noe som tillot mange irske dramatikere å lære faget og etablere sitt rykte i Irland framfor i Storbritannia eller USA. Etter tradisjonen til anerkjente utøvere, hovedsakelig [[Oscar Wilde]], [[Nobelprisen i litteratur|Nobelprisvinnerne i litteratur]] [[George Bernard Shaw]] (1925) og [[Samuel Beckett]] (1969), dramatikere som [[Seán O'Casey]], [[Brian Friel]], [[Sebastian Barry]], [[Brendan Behan]], Conor McPherson og Billy Roche har oppnådd populær suksess.<ref>Houston, Eugenie (2001): [[iarchive:workinglivingini00euge|''Working and Living in Ireland'']]. Working and Living Publications. {{ISBN|0-9536896-8-9}}; s. 299.</ref> Andre irske dramatikere fra 1900-tallet er blant annet [[Denis Johnston]], Thomas Kilroy, Tom Murphy, Hugh Leonard, Frank McGuinness og John B. Keane. === Film === Irlands filmindustri får statsstøtte fra [[Bord Scannán na hÉireann]], hvilket har hjulpet regissører som [[Neil Jordan]] og [[Jim Sheridan]], og støttet irske filmer som [[John Crowley]]s ''[[Intermission]]'', Neil Jordans ''[[Breakfast on Pluto]]'' med flere. En politikk med skattelette og andre initiativ har også ført til at internasjonal film har kommet til Irland, blant annet [[Mel Gibson]]s ''[[Braveheart]]'' og [[Steven Spielberg]]s ''[[Saving Private Ryan]]''. Irlands viktigste bidrag til matkulturen er [[Irish stew]]. Irland hadde sitt eget alfabet, [[ogham]], som ble gradvis ble avløst av det latinske som ble bragt til landet rundt år 400 av kristne misjonærer.<ref name="opplev" /> === Musikk === {{Utdypende|Irsk folkemusikk}} [[Fil:Thin Lizzy -1983.jpg|miniatyr|venstre|[[Thin Lizzy]], et populært irsk hardrock band fra 1969 til 1984]] [[Fil:Odetta & Liam.jpg|miniatyr|[[Liam Clancy]] (1935-2009) fra Clancy Brothers sammen med [[Odetta]] i 2006. En statsråd samt presidenten og statsministeren utsendinger var til stede i Liam Clancys gravferd.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Hundreds attend Clancy funeral|url=https://www.rte.ie/news/2009/1207/125084-clancyl/|dato=2009-12-07|språk=en|besøksdato=2021-08-29}}</ref>]] [[Fil:U2 on Joshua Tree Tour 2017 Brussels 8-1-17.jpg|miniatyr|venstre|Dublin-baserte rockegruppen [[U2]]]] [[Fil:Trinity Academy of Irish Dance.jpg|miniatyr|Unge irske dansere som opptrer på et show]] [[Irsk folkemusikk|Irsk tradisjonell folkemusikk]] har holdt seg levende, til tross for globaliserende kulturelle krefter, og har beholdt mange tradisjonelle aspekter. Den har påvirket ulike musikksjangre, som amerikansk [[country]]- og [[Americana (musikk)|rootsmusikk]], og til en viss grad moderne [[rock]]. Den har tidvis blitt blandet med stiler som [[rock and roll]] og [[punkrock]]. Irland har også frambrakt mange internasjonalt kjente artister innen andre sjangre, som rock, [[Popmusikk|pop]], [[jazz]] og [[blues]]. Irlands mestselgende musikalske eksport er rockebandet [[U2]], som har solgt 170 millioner eksemplarer av albumene sine over hele verden siden de ble dannet i 1976.<ref>Mason, Anthony (24. mai 2015): [https://www.cbsnews.com/news/u2-what-theyre-still-looking-for/ «U2: What they're still looking for»], ''CBS News''</ref> Irsk musikk er særlig kjent for [[Irsk folkemusikk|sin folkemusikk]], [[The Chieftains]] (etablert 1963)<ref>[https://wardirishmusicarchives.com/Exhibits/Irish-American-Hall-of-History/Chieftains.htm «The Chieftains – Irish American Hall of History»], ''Ward Irish Music Archives''</ref> var de første som på 1900-tallet nådde ut til et yngre og et internasjonalt publikum. [[The Clancy Brothers]] og [[The Dubliners]] ble etablert på omtrent samme tid.<ref>{{Kilde www|url=https://www.irishmusicdaily.com/paddy-moloney|tittel=Paddy Moloney – leader of the Chieftains|besøksdato=2021-08-10|språk=en-us|verk=Irish Music Daily}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://irishamerica.com/2003/10/the-chief-of-irish-music/|tittel=The Chief of Irish Music {{!}} Irish America|besøksdato=2021-08-10|språk=en-US}}</ref><ref name="opplev">{{ Kilde bok | forfatter = Hunt, Lindsay | utgivelsesår = 1997 | tittel = Opplev Irland | isbn = 8203221645 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010043003020 | side = }}</ref> The Clancy Brothers virket blant annet i folk-miljøet i New York da den unge [[Bob Dylan]] dukket opp. Dylan var en ivrig fan og elev av de litt eldre irene.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1988 | tittel = Historien om rock | isbn = 8252518109 | utgivelsessted = Stabekk | forlag = Den norske bokklubben | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014110448212 | side = }}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=How The Clancy Brothers inspired Bob Dylan|publikasjon=RTE|url=https://www.rte.ie/culture/2021/0421/1211260-how-the-clancy-brothers-inspired-bob-dylan/|dato=2021-04-28|språk=en|besøksdato=2021-08-10|sitat=Shortly after arriving from Minnesota, an eager and fidgeting Dylan met, followed and studied The Clancy Brothers. It was also his connection with the brothers that would help him break into the music industry.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/music/2009/dec/04/liam-clancy-dies-obituary|tittel=Liam Clancy obituary|besøksdato=2021-08-10|dato=2009-12-04|språk=en|verk=the Guardian|sitat=Among those who have claimed an influence are Sinéad O'Connor, the Pogues, Bono and the Dubliners.}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Liam Clancy, Last of the Folk Group, Dies at 74|url=https://www.nytimes.com/2009/12/05/arts/music/05clancy.html|avis=The New York Times|dato=2009-12-05|besøksdato=2021-08-10|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Bruce|etternavn=Weber|sitat=Liam Clancy lived in Greenwich Village, where he befriended another young folk singer, Bob Dylan.}}</ref> Kjente band og artister fra landet er blant andre [[Flogging Molly]] med sin blanding av [[Irsk folkemusikk]] og [[Punk rock]], [[U2]], [[Niall Horan]], [[Thin Lizzy]], [[The Pogues]], [[Andrew Strong]], [[My Bloody Valentine]], [[Rory Gallagher]], [[Sinéad O'Connor]], [[Boomtown Rats]], [[The Corrs]], [[Horslips]], [[Boyzone]], [[Ronan Keating]], [[The Cranberries]], [[Clannad]], [[Waterboys]], [[Gilbert O'Sullivan]], [[Westlife]], [[Enya]] og [[The Script]]. [[Mary Black]] er kjent for fremføring av både tradisjonell irsk musikk og nyere popmusikk, og var en av Irlands ledende sangere på slutten av 1900-tallet.<ref>{{Kilde avis|tittel=Black to the future: Singer Mary Black on getting back into the studio after serious illness... and why she finds being a gran such fun|url=https://www.belfasttelegraph.co.uk/life/features/black-to-the-future-singer-mary-black-on-getting-back-into-the-studio-after-serious-illness-and-why-she-finds-being-a-gran-such-fun-38515247.html|avis=belfasttelegraph|besøksdato=2021-08-08|issn=0307-1235|språk=en-GB|dato=20. september 2019|sitat=Back in 2014, Mary Black announced her retirement from the worldwide stage, telling audiences she wanted to cut back on her workload and spend more time with her family. But, like all great performers, the First Lady of Irish Music couldn't resist an encore.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.latimes.com/archives/la-xpm-1997-nov-22-ca-56450-story.html|tittel=Lost in the Translation : Irish Singer Mary Black's Voice Is Remarkable, but Vocal Perfection Didn't Resonate Deeply in O.C. Debut|besøksdato=2021-08-08|dato=1997-11-22|etternavn=|etternavn2=|fornavn3=|etternavn3=|etternavn4=|etternavn5=|etternavn6=|etternavn7=|fornavn8=|etternavn8=|etternavn9=|språk=en-US|verk=Los Angeles Times}}</ref> I begynnelsen av 2000-årene ble [[Damien Rice]] og [[The Thrills]] kjente internasjonalt. [[The Frames]] er et populært band i Irland, som også er blitt kjent internasjonalt, men konkurrerer med nyere band som [[Bell X1]] om plassen som det best likte rockebandet i Irland. Irland har vunnet [[Eurovision Song Contest]] 7 ganger. Det finnes en rekke klassisk musikkensembler rundt om i Irland, for eksempel [[RTÉ Performing Groups]], tilknyttet Irlands statlige allmennkringkaster [[Raidió Teilifís Éireann]].<ref>[https://web.archive.org/web/20090224073202/http://www.cmc.ie/links/index.html «Contemporary Music Ireland»], ''Contemporary Music Centre''. Arkivert fra [http://www.cmc.ie/links/index.html originalen] 24. februar 2009.</ref> Irland har også to operaorganisasjoner: [[Irish National Opera]] i Dublin, og den årlige [[Wexford Opera Festival]], som promoterer mindre kjente operaer, og som finner sted i løpet av oktober og november.<ref>[http://www.wexfordopera.com/ Wexford Festival Opera]</ref> Irland komponister innenfor klassisk musikk er blant andre [[Turlough O'Carolan]], [[John Field]] [[Gerald Barry]], [[Michael William Balfe]], [[Charles Villiers Stanford]] og [[Charles Wood]] kommer herfra. Irland har deltatt i [[Eurovision Song Contest]] siden 1965.<ref>[https://www.rte.ie/ten/2001/0404/mooreb.html «Showband legend Butch Moore dies»], ''Raidió Teilifís Éireann''. 4. april 2001.</ref> Dens første seier var i 1970, da [[Dana Rosemary Scallon|Dana]] vant med «[[All Kinds of Everything]]».<ref> [https://web.archive.org/web/20120811024144/http://www.rte.ie/tv/thedailyshow/2011/0307/dana107.html «Dana»], ''The Daily Show: Celebrity Guests''. RTÉ Television. 11. mars 2011. Arkivert fra [https://www.rte.ie/tv/thedailyshow/2011/0307/dana107.html originalen] 11. august 2012</ref> Landet har senere vunnet konkurransen hele [[Irland i Eurovision Song Contest|seks ganger til]],<ref>[https://web.archive.org/web/20131102232747/http://www.eurovisioncovers.co.uk/stats.htm «Eurovision Song Contest Statistics»], ''Eurovisioncovers.co.uk''. 2011. Arkivert fra [http://www.eurovisioncovers.co.uk/stats.htm originalen] 2. november 2013. </ref><ref>[https://web.archive.org/web/20111219230315/http://www.rte.ie/tv/programmes/a_little_bit_eurovision.html «A Little Bit Eurovision»], ''RTÉ Television''. 6. juli 2011. Arkivert fra [https://www.rte.ie/tv/programmes/a_little_bit_eurovision.html originalen] 19. desember 2011.</ref> det høyeste antallet seire av ett konkurrerende land. Dansefenomenet [[Riverdance]] oppsto som en intervallforestilling under [[Eurovision Song Contest 1994|konkurransen i 1994]].<ref>[https://web.archive.org/web/20121124221048/http://www.rte.ie/radio1/stephensday/1030324.html «On The Road with Riverdance»], ''RTÉ Radio 1''. 1. desember 2004. Arkivert fra [http://www.rte.ie/radio1/stephensday/1030324.html originalen] 24. november 2012</ref> Irsk dans kan grovt sett deles inn i selskapsdans og profesjonell dans (som eksempelvis [[ballett]]). Irsk selskapsdans kan deles inn i céilí (''country dance'') og [[kvadrilje]]. Irske kvadriljer, danset av 4 par arrangert på en firkant, mens céilí-danser danses av varierte formasjoner av par på 2 til 16 personer. Det er også mange stilistiske forskjeller mellom disse to formene. Irsk selskapsdans er en levende tradisjon, og variasjoner av spesielle danser finnes over hele landet. Noen steder blir danser bevisst modifisert og nye danser koreografert. Profesjonell dans er tradisjonelt referert til som steppedans. Irsk steppedans/trinndans (''step dance''), popularisert av showet Riverdance, er kjent for sine raske beinbevegelser, med kroppen og armene som stort sett holdes i ro. Det samme danset solo er generelt preget av en kontrollert, men ikke stiv overkropp, strake armer og raske, presise bevegelser av føttene. Solodansene kan enten være i «myk sko» eller «hard sko».<ref>Brennan, Helen (2001): [https://books.google.com/books?id=d3zVxD6db50C ''The Story of Irish Dance'']. Rowman & Littlefield. {{ISBN|9781589790032}}.</ref> === Arkitektur === [[Fil:Monasterboice (52364039739).jpg|miniatyr|Ruinene av [[Monasterboice]] i [[Louth (grevskap)|Louth]] er fra tidlige kristne bosetninger.]] [[Fil:Dublin Custom House South Side 6.jpg|miniatyr|Dublin Custom House er nyklassisistisk bygning fra slutten av 1700-tallet.]] Irland har et vell av oldtidsmonumenter og strukturer,<ref> [https://web.archive.org/web/20170206210335/http://www.megalithomania.com/ «The Megalithic Monuments of Ireland»], ''Megalithomania''. Arkivert fra [http://www.megalithomania.com/ originalen] 6. februar 2017.</ref> som overlever i forskjellige tilstander av bevaring. Fra [[neolittisk tid]] finnes strukturer som [[Brú na Bóinne]], [[Poulnabrone Dolmen|Poulnabronedyssen]], Castlestrange-steinen, Turoe-steinen og Drombeg-steinsirkelen.<ref>[http://www.megalithicireland.com/Drombeg.htm «Drombeg Stone Circle, Cork»], ''Megalithic Ireland''</ref> Ettersom Irland aldri var en del av [[Romerriket]], er gammel arkitektur i gresk-romersk stil ekstremt sjelden, i motsetning til det meste av Vest-Europa. Landet hadde i stedet en lengre periode med jernalderarkitektur.<ref> [https://web.archive.org/web/20101013012557/http://www.worldtimelines.org.uk/world/british_isles/ireland/AD43-410 «AD 43–410 Roman Iron Age»], ''WorldTimelines.org.uk''. Arkivert fra [http://www.worldtimelines.org.uk/world/british_isles/ireland/AD43-410 originalen] 13. oktober 2010.</ref> Det høye [[Irsk rundtårn|rundtårnet]] oppsto i [[tidlige middelalder]]. Med [[kristendom]]men kom enkle klosterhus bygd i stein, som på steder som [[Clonmacnoise]], [[Skellig Michael]] og [[Inis Cathaigh]] (Scattery Island). En stilistisk likhet har blitt bemerket mellom disse dobbeltklostrene (klostre for både munker og nonner) og tilsvarende [[Koptere|koptiske]] i Egypt.<ref>Meinardus (2002), s. 130.</ref> Irsk-gæliske konger og adelsmenn bosatte seg i ringborger eller i [[crannóg]]er.<ref name="worldtimelines">[https://web.archive.org/web/20101012042003/http://www.worldtimelines.org.uk/world/british_isles/ireland/AD410-1066 «AD 410–1066 Early medieval»], ''WorldTimelines.org.uk''. Arkivert fra [http://www.worldtimelines.org.uk/world/british_isles/ireland/AD410-1066 originalen] 12. oktober 2010.</ref> Kirkereformer i løpet av 1100-tallet via [[cistercienserordenen]] stimulerte kontinental innflytelse, med de [[Romansk arkitektur|romanske]] klostrene [[Mellifont-klosteret|Mellifont]], [[Boyle-klosteret|Boyle]] og [[Tintern-klosteret (Wexford)|Tintern]].<ref> Moody (2005), s. 735.</ref> Den gæliske bosetningen hadde vært begrenset til de monastiske urbyene (bosetninger rundt klostre), slik som [[Kells (Meath)|Kells]], der det nåværende gatemønsteret til en viss grad er bevart i den opprinnelige sirkulære bosettingskonturen.<ref>[https://consult.meath.ie/en/consultation/meath-adopted-county-development-plan/chapter/kells-historic-core-architectural-conservation-area «Kells Historic Core Architectural Conservation Area»], ''Meath County Council'', 3. november 2021</ref> Betydelige urbane bosetninger utviklet seg først etter perioden med innvandring og bosetninger fra norrøne folk som kom som [[viking]]er.<ref name="worldtimelines"/>De store irsk-norrøne ''[[Longphort|longphuirt]]'' lå ved kysten som havnebosetninger, men med mindre bosetninger i innlandet har fått navn etter dem, for eksempel [[Longford]].<ref>Valante, Mary A. (2008): ''The Vikings in Ireland: Settlement, Trade, and Urbanization''. Dublin: Four Courts Press</ref> Disse havnebosetningene, som Dublin, utviklet seg til byer med pengeøkonomi. Massive [[festning]]er ble bygget av [[Normannere|anglo-normannerne]] på slutten av 1100-tallet, slik som [[Dublin Castle]] og [[Kilkenny Castle]],<ref>[http://www.ancientfortresses.org/irish-castles.htm «Irish Castles»], ''Castles.me.uk''</ref> og konseptet med planlagte handelsbyen med forsvarsmurer ble innført. Disse fikk juridisk status og flere rettigheter ved tildeling av et [[charter]] i henhold til engelsk [[føydalisme]]. Disse chartrene styrte spesifikt utformingen av disse byene.<ref name="Butlin">Butlin R.A. (1977): ''The Development of the Irish Town'', Croom Helm</ref> To betydelige bølger av planlagt bydannelse fulgte, den første var byene fra 1500- og 1600-tallet med engelske bosettere, som ble brukt som en mekanisme for de engelske [[Huset Tudor|Tudor-kongene]] for å undertrykke lokal irske opprør, etterfulgt av 1700-talls godseierbyer.<ref name="Butlin"/> Blant de planlagte, normanniske byene er blant annet [[Drogheda]] og [[Youghal]]; bosetningsbyer er [[Portlaoise]] og [[Portarlington]]; godt bevarte planlagte byer fra 1700-tallet er blant annet [[Westport (Irland)|Westport]] og [[Ballinasloe]]. Disse planlagte urbane bosettingene utgjør flertallet av dagens irske byer over hele landet. [[Gotisk arkitektur|Gotiske]] katedraler, som St Patrick-katedralen i Dublin, ble også introdusert av [[Normannere|normannerne]].<ref>Greenwood (2003), s. 813.</ref> [[Fransiskanerordenen]] var dominerende i regi av klostre i [[senmiddelalderen]], mens elegante tårnhus, som [[Bunratty Castle]], ble bygget av den irsk-gæliske og normanniske adelen.<ref> [https://www.askaboutireland.ie/reading-room/history-heritage/architecture/Architecture/historical-periods-1/the-later-middle-ages/ «The Later Middle Ages: 1350 to 1540»], ''AskAboutIreland.ie''</ref> Mange religiøse bygninger ble ødelagt med [[Oppløsningen av Englands klostre|oppløsningen av klostrene]].<ref> [https://www.askaboutireland.ie/reading-room/history-heritage/architecture/Architecture/historical-periods-1/the-later-middle-ages/ «Early Tudor Ireland: 1485 to 1547»], ''AskAboutIreland.ie''</ref> Etter gjeninnføringen av det engelske monarkiet etter [[Oliver Cromwell]]s død feide arkitektur som [[palladianisme]] og [[rokokko]], spesielt gods og herregårder, gjennom Irland under initiativ av [[Edward Lovett Pearce]], med [[Parliament House (Dublin)|Parliament House]], parlamentsbygningene i Dublin (fram til 1803) som det viktigste.<ref name="Greenwood_815"> Greenwood (2003), s. 815.</ref> Med oppføringen av bygninger som The Custom House, [[Four Courts]], [[General Post Office (Dublin)|General Post Office]] og King's Inns (Irlands eldste jusskole), blomstret de [[Nyklassisistisk arkitektur|nyklassisistiske]] og [[Georgiansk arkitektur|georgianske]] stilene, spesielt i Dublin.<ref name="Greenwood_815"/> Georgianske rekkehus frambrakte gater med enestående særpreg, spesielt i Dublin, [[Limerick]] og [[Cork]]. Etter den [[katolsk emansipasjon]] dukket det opp katedraler og kirker påvirket av den franske [[nygotikk]]en, som St Colmans-katedralen og Saint Fin Barre-katedralen.<ref name="Greenwood_815"/> Irland har lenge vært assosiert med hytter med stråtak, som den dag i dag anses som sjarmerende.<ref>[https://web.archive.org/web/20171011005154/http://www.ballybegvillage.com/thatching.html «Thatching in Ireland»], ''BallyBegVillage.com''. Arkivert fra [http://www.ballybegvillage.com/thatching.html originalen] 11. oktober 2017.</ref> Fra og med den amerikansk designede [[art deco]]-kirken ved [[Turners Cross (Cork)|Turners Cross]] i Cork i 1927, fulgte irsk arkitektur den internasjonale trenden mot moderne og elegante byggestiler siden 1900-tallet.<ref>[https://turnerscross.com/architecture/building-description/ Exterior of Church of Christ the King, Turner's Cross], ''Parish of Turner's Cross''. </ref> Andre utviklinger er blant annet regenerering av Ballymun, en forstad til Dublin, og en urban utvidelse av Dublin ved Adamstown.<ref>[https://web.archive.org/web/20150903232010/http://www.sdcc.ie/services/planning/strategic-development-zones/adamstown?option=com_content&task=view&id=353&Itemid=203 «About Adamstown»], ''South Dublin County Council''. Arkivert fra [http://www.sdcc.ie/services/planning/strategic-development-zones/adamstown?option=com_content&task=view&id=353&Itemid=203 originalen] 3. september 2015</ref> Siden etableringen av Dublin Docklands Development Authority, en byplanleggingsinstitusjon i 1997, gjennomgikk området Dublin Docklands storstilt ombygging, som omfattet byggingen av [[Convention Centre Dublin]] og Bord Gáis Energy Theatre.<ref>[https://web.archive.org/web/20110927154054/http://www.ddda.ie/index.jsp?p=99&n=138 «Docklands Authority – About Us»], ''DDDA.ie''. Arkivert fra [http://www.ddda.ie/index.jsp?p=99&n=138 originalen] 27. september 2011.</ref> Fullført i 2018, [[Capital Dock]] i Dublin er den høyeste bygningen i republikken Irland med en høyde på 79 meter og 22 etasjer ([[Obel Tower]] på 85 meter i [[Belfast]] i [[Nord-Irland]] er den høyeste på øya Irland). Royal Institute of the Architects of Ireland (RIAI) regulerer praksisen med arkitektur i den irske staten.<ref>[https://web.archive.org/web/20100928211424/http://www.riai.ie/about_the_riai «About the RIAI»], ''Riai.ie''. Arkivert fra [http://www.riai.ie/about_the_riai originalen] 28. september 2010.</ref> === Irsk mat og drikke === [[Fil:J'ai commencé ma visite de Dublin... (8777546507).jpg|miniatyr|En [[pint]] med [[Guinness]]]] Det irske kjøkkenet var tradisjonelt basert på kjøtt og meieriprodukter, supplert med grønnsaker og sjømat. Eksempler på populær irsk mat er blant annet [[boxty]] (potetpannekake), [[colcannon]] (potetstappe og kokt kål; omhandlet i folkesangen "Colcannon" fra 1800-tallet), [[coddle]] (restemat av pølse, flesk og potet, med løk, salt, pepper og urter), [[Irish stew|stew]] (lapskaus med lammekjøtt og poteter) og bacon og kål (irsk: ''bagún agus cabáiste''), som en av de mest tradisjonelle irske hverdagsmiddag.<ref>{{Kilde www|url=https://www.thedailymeal.com/1201942/colcannon-the-traditional-irish-side-thats-perfect-for-st-patricks-day/|tittel=Colcannon: The Traditional Irish Side That's Perfect For St. Patrick's Day|besøksdato=2024-01-17|dato=2023-02-16|fornavn=Elias|etternavn=Nash|språk=en-US|verk=The Daily Meal}}</ref><ref>Sheehan, Seán; Levy, Pat (2003): ''Dublin'', 2. utg., Footprint Travel Guides. {{ISBN|1-903471-66-4}}; p. 134. Sitat: «that most traditional of Irish workaday meals: bacon and cabbage»</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=How to cook the perfect colcannon|url=https://www.theguardian.com/food/2019/mar/20/perfect-colcannon-recipe-potatoes-cabbage-felicity-cloake|avis=The Guardian|dato=2019-03-20|besøksdato=2024-01-17|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Felicity|etternavn=Cloake}}</ref> Irland er kjent for den fulle irske frokosten, som involverer et stekt eller grillet måltid som vanligvis består av baconskiver, egg, pølse, blodpudding og stekt tomat. Bortsett fra påvirkningen fra europeiske og internasjonale matretter, har det vært en framvekst av et nytt irsk kjøkken basert på tradisjonelle ingredienser håndtert på nye måter.<ref name="Food&Drink">[https://www.irelandlogue.com/food-drink «Food & Drink in Ireland»], ''Ireland Logue''</ref> Dette kjøkkenet er basert på ferske grønnsaker, fisk, [[østers]], [[blåskjell]] og annet [[skalldyr]], og det brede utvalget av håndlagde [[ost]]er som nå produseres over hele landet. Skalldyr har økt i popularitet, spesielt på grunn av skalldyr av høy kvalitet som er tilgjengelig fra landets kystlinje. De mest populære fiskeartene er blant annet [[laks]] og [[torsk]]. Tradisjonelle brød er natronbrød<ref>[https://brodogkorn.no/oppskrift/natronbrod/ natronbrød], ''Brød & korn''</ref> og hvetebrød. [[Barmbrack]], ofte forkortet til brack, er et gjæret brød med korinter<ref>[https://naob.no/ordbok/korint «korint»], ''NAOB''</ref> og rosiner, tradisjonelt spist på [[halloween]].<ref>McElwain, Aoife (28. oktober 2017): [https://www.irishtimes.com/life-and-style/food-and-drink/now-we-know-what-s-so-spooky-about-barmbrack-1.3267009 «Now we know ... What's so spooky about barmbrack?»], ''The Irish Times''.</ref> Populære drikker til hverdags blant irene er særlig te og kaffe. [[Alkohol]]holdige drikker knyttet til Irland er blant annet [[Poitín]] (irsk hjembrent) og den verdenskjente [[Guinness]], som er en tørr [[stout]] som har sin opprinnelse i bryggeriet til [[Arthur Guinness]] ved St. James's Gate i Dublin.<ref name="opplev" /> [[Irsk whiskey]] er også populær over hele landet og kommer i ulike former, også single malt, single grain og blended whisky. <ref name="Food&Drink"/> === Sport === [[Fil:Inter Bde Football final 2011 (6106312922).jpg|miniatyr|[[Gælisk fotball]] er en av de mest populære sportene i Irland.]] [[Gælisk fotball]] (''Peil Ghaelach'') og [[hurling]] er de tradisjonelle idrettene i Irland, så vel som populære tilskuersporter.<ref>[https://www.gaa.ie GAA], offisielt nettsted</ref> De administreres av [[Gaelic Athletics Association]] på basis av hele øya Irland. Andre gæliske kamper organisert av foreningen omfavner gælisk håndball og [[rounders]], sistnevnte ble importert fra England i [[tudortiden]].<ref> [https://web.archive.org/web/20071112065508/http://www.nra-rounders.co.uk/dyncat.cfm?catid=17177 «History of the Game»], ''National Rounders Association''. Arkivert fra [http://www.nra-rounders.co.uk/dyncat.cfm?catid=17177 originalen] 23. februar 2006</ref> [[Fotball]] er den tredje mest populære tilskuersporten og har det høyeste nivået av deltakelse.<ref> [https://web.archive.org/web/20150712134834/http://www.esri.ie/pdf/BKMNINT180_Main%20Text_Social%20and%20Economic%20Value%20of%20Sport.pdf «Social and Economic Value of Sport in Ireland»] (PDF), ''Esri.ie''. Arkivert fra [http://www.esri.ie/pdf/BKMNINT180_Main%20Text_Social%20and%20Economic%20Value%20of%20Sport.pdf originalen] (PDF) 12. juli 2015.</ref> Selv om [[League of Ireland]] er den nasjonale ligaen, er den engelske [[Premier League]] den mest populære blant publikum.<ref> Whelan, Daire (2006): ''Who Stole Our Game?''. Gill & Macmillan Ltd. {{ISBN|0-7171-4004-0}}.</ref> [[Irlands herrelandslag i fotball]] spiller på internasjonalt nivå og administreres av [[Football Association of Ireland|det irske fotballforbundet]].<ref>[https://www.fai.ie/ireland/senior-men/latest «Senior Men»], ''FAI''</ref> [[Irlands kvinnelandslag i fotball]] spilte i sitt første verdensmesterskap i [[VM i fotball for kvinner 2023|2023 FIFA verdensmesterskap for kvinner]].<ref>Nowakowski, Wojciech (8. august 2023): [https://herfootballhub.com/2023-world-cup-all-8-debutants-and-how-far-they-made-it/ «Morocco, Ireland, Portugal: All 8 Women's World Cup debutants and how far they made it»], ''Her Football Hub''</ref><ref>[https://www.fai.ie/ireland/senior-women/latest «Senior Women»], ''FAI''</ref> [[Irish Rugby Football Union]] er det styrende organet for [[Rugby union|rugbyunionen]], som spilles på lokalt og internasjonalt nivå på for hele Irland, og har frambrakt spillere som Brian O'Driscoll og Ronan O'Gara, som var på laget som vant Grand Slam for [[seksnasjonersturneringen]] i 2009.<ref>[https://web.archive.org/web/20150223164446/http://www.irishrugby.ie/rugby/fixturesandresults/5715.php/ «Ireland Are Grand Slam Champions!»], ''IRFU''. 21. mars 2009. Arkivert fra [http://www.irishrugby.ie/rugby/fixturesandresults/5715.php/ originalen] 23. februar 2015.</ref> Suksessen til det irske [[cricket]]laget i [[VM i cricket 2007|verdensmesterskapet i cricket 2007]] har ført til en økning i populariteten til cricket, som også administreres for hele Irland av Cricket Ireland.<ref>Selvey, Mike (17. mars 2011): [https://www.theguardian.com/sport/blog/2011/mar/17/ireland-cricket-more-elite-matches «Ireland is learning to love cricket and deserves more visits from the elite»], ''The Guardian''. London.</ref> Irland er et av de tolv testspillende medlemmene i [[International Cricket Council]], etter å ha fått teststatus i 2017. Profesjonelle innenlandskamper spilles mellom de store cricketforbundene i Leinster, Munster, Northern og North West.<ref>Bowen, Rowland (1970): ''Cricket: A History of its Growth and Development''. Eyre & Spottiswoode.</ref> [[Nettball]] er representert av det irske landslaget i nettball.<ref> [http://www.netballireland.com/About «About Netball»], ''Netball Ireland''</ref> [[Golf]] er en annen populær sport i Irland, med over 360 golfbaner over hele landet.<ref>[https://www.golfpass.com/travel-advisor/course-directory/8422-ireland/ Golf courses of Ireland], ''WorldGolf''</ref> Landet har frambrakt flere internasjonalt suksessrike golfspillere, som [[Pádraig Harrington]], [[Shane Lowry]] og [[Paul McGinley]]. Det kan synes som en selvmotsigelse at Irland konkurrerer i [[langrenn]], men har og har hatt flere langrennsløpere som også har hevdet seg internasjonalt, sist er [[Thomas Maloney Westgård]].<ref>[https://www.oskars.no/irsk-langrennsl%C3%B8per Levangerstudent (25) fikk historietime på Oskars før start for Irland i ski-VM i Oberstdorf] {{Wayback|url=https://www.oskars.no/irsk-langrennsl%C3%B8per |date=20240118163020 }}, ''Oskars.no''</ref> Hesteveddeløp har en stor tilstedeværelse, med innflytelsesrik avl og konkurransevirksomhet i landet. Kappløp foregår på baner på Curragh Racecourse i grevskapet Kildare og Leopardstown Racecourse like utenfor Dublin. Irland har frambrakt mesterhester som Galileo, Montjeu og Sea the Stars. [[Boksing]] er Irlands mest suksessrike idrett på olympisk nivå. Boksing, som er administrert av Irish Athletic Boxing Association for hele Irland, har fått økt popularitet som et resultat av den internasjonale suksessen til boksere som [[Bernard Dunne]], [[Andy Lee (bokser)|Andy Lee]] og [[Katie Taylor]], sistnevnte representerte [[Irland under Sommer-OL 2012]] i [[London]], der hun tok gull.<ref>{{Cite web|url=http://www.london2012.com/boxing/event/women-light-60kg/phase=bxw060300/index.html |title=Women's Light (60kg) |accessdate=30. desember 2012 |archiveurl=https://archive.today/20130423014346/http://www.london2012.com/boxing/event/women-light-60kg/phase=bxw060300/index.html |archivedate=2013-04-23 |url-status=dead }}</ref> Noen av Irlands beste utøvere innen [[friidrett]] har konkurrert ved [[de olympiske leker]], som [[Eamonn Coghlan]] og [[Sonia O'Sullivan]]. Det årlige Dublin Marathon og Dublin Women's Mini Marathon er to av de mest populære friidrettsarrangementene i landet.<ref> [https://web.archive.org/web/20110810093228/http://dublinmarathon.ie/general_history.php «A long and winding road»], ''Dublin Marathon''. Arkivert fra [http://dublinmarathon.ie/general_history.php originalen] 10. august 2011</ref> [[Rugby (sport)|Rugby]] er representert av det irske nasjonale rugbyliga og administrert av Rugby League Ireland (som er fullt medlem av Rugby League European Federation) for hele Irland. Det irske laget konkurrerer i European Cup (rugby league) og Rugby League World Cup. Irland nådde kvartfinalen i Rugby League World Cup 2000, samt nådde semifinalen i Rugby League World Cup 2008.<ref>[http://www.rugbyleagueplanet.com/rlp-nations/ireland/502-rugby-league-planet-ireland «Ireland rugby league nation overview»] {{Wayback|url=http://www.rugbyleagueplanet.com/rlp-nations/ireland/502-rugby-league-planet-ireland |date=20130306004553 }}, ''Rugby League Planet''.</ref> Irish Elite League er en nasjonal konkurranse for rugbyligalag i Irland.<ref> [http://www1.skysports.com/rugby-league/news/12196/6907954/irish-eye-super-league «Irish Eye Super League»], ''Sky Sports''.</ref> [[Baseball]] og [[basketball]] er nye idretter i Irland, som begge har et internasjonalt lag som representerer øya Irland. Andre idretter som beholder en tilhengerskare i Irland er [[sykling]], [[hundeveddeløp]], [[ridning]] og [[motorsport]]. En utgave av fotball med [[Australsk fotball|australske regler]] har relativ liten interesse i Irland, men ble innført i 1999 og sameksisterer med og støtter seg sterkt på spillere fra gælisk fotball.<ref>[https://aflireland.ie AFL Ireland]</ref> == Irlands verdensarv == === Verdensarvsteder === [[UNESCO|FNs organisasjon for utdanning, vitenskap og kultur]] (UNESCO) har to oppføringer på [[verdensarvliste]] for steder som har betydning for [[Kulturarv|kultur-]] eller [[naturarv]].<ref> [https://whc.unesco.org/en/convention/ «The World Heritage Convention»], ''UNESCO''</ref> Irland ratifiserte konvensjonen 16. september 1991.<ref>[https://whc.unesco.org/en/conventiontext/ «Convention Concerning the Protection of the World Cultural and Natural Heritage»], ''UNESCO World Heritage Centre''</ref> De to stedene på [[UNESCO]]s [[Verdensarven|verdensarvliste]]er [[Brú na Bóinne]] og [[Skellig Michael]]. {|class="wikitable sortable plainrowheaders" |- ! style="width:100px;" scope="col"| Sted ! class="unsortable" style="width:150px;" scope="col"| Bilde ! style="width:80px;" scope="col"| Lokalisering (grevskap) ! style="width:50px;" scope="col"| År listet ! style="width:60px;" scope="col"| {{Abbr|UNESCO data|UNESCOs referansenummer og kriterier}} ! scope="col" class="unsortable" | Beskrivelse |- ! scope="row" | [[Brú na Bóinne]] – Arkeologisk samspill ved en kurve av elven [[Boyne]] | [[Fil:Newgrange.JPG|150px|alt=En monumental steinkonstruksjon midt i feltet]] | [[Meath (grevskap)|Meath]] | 1993 | 659; i, iii, iv (kuturell) | Området er et kompleks av [[Neolittisk tid|neolittiske]] kammergraver, stående steiner, og andre forhistoriske byggekomplekser, noen dateres fra så tidlig som 35. århundre f.Kr. – 32. århundre f.Kr. Stedet ble bygget med raffinement og kunnskap om vitenskap og [[astronomi]], noe som er mest tydelig i graven til [[Newgrange]] (bildet). Det representerer den største konsentrasjonen av forhistorisk [[megalittiske monument]]er i Europa.<ref>[https://whc.unesco.org/en/list/659 «Brú na Bóinne – Archaeological Ensemble of the Bend of the Boyne»], ''UNESCO World Heritage Centre''. [https://web.archive.org/web/20171004184816/https://whc.unesco.org/en/list/659/ Arkivert] fra originalen 4. oktober 2017.</ref> |- ! scope="row" | [[Skellig Michael|Sceilg Mhichíl]] – Klippeøy med restene av et middelalderkloster på rundt 170-180 [[moh]] | [[Fil:Skellig Michael03(js).jpg|150px|alt=Skellig Michael, en steinete, berglendt holme i havet]] | [[Kerry (grevskap)|Kerry]] | 1996 | 757; iii, iv (kulturell) | Det [[keltisk kristendom|keltiske]] [[kloster]]et, som ligger nesten på toppen av en pyramideformet klippeøy, ble sannsynligvis grunnlagt på 700-tallet. I 600 år var det et senter for klosterliv for irske [[Kristendom|kristne]] munker. På grunn av den ekstreme avsidesliggende beliggenheten har den inntil nylig avskrekket besøkende, og er derfor blitt usedvanlig godt bevart. De svært spartanske forholdene inne i klosteret illustrerer den [[Askese|asketiske]] livsstilen som ble praktisert av tidlige irske kristne. Munkene bodde i «bikube», runde hytter bygd av stein ([[Clochán|clocháns]]), plassert over nesten vertikale klippevegger.<ref>[https://whc.unesco.org/en/list/757 «Sceilg Mhichíl»], ''UNESCO World Heritage Centre''. [https://web.archive.org/web/20210625091436/http://whc.unesco.org/en/list/757 Arkivert] fra originalen 25. juni 2021.</ref> |- |} I tillegg er det en rekke andre steder som er foreslått for å bli opptatt på listen i framtiden.<ref>[https://www.worldheritageireland.ie World Heritage Properties and Other UNESCO Designations], ''Worldheritageireland.ie''</ref> Fra og med 2021 er Irland registrert med syv steder på sin tentative liste.<ref>[https://whc.unesco.org/en/statesparties/ie/ «Ireland»], ''UNESCO World Heritage Centre''</ref> === Muntlig og immateriell kulturarv === Per 2023 har Irland fått innskrevet fire elementer av irsk [[immateriell kultur]] (''Intangible Cultural Heritage'') på UNESCOs representantliste over menneskehetens immaterielle kulturarv. Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.<ref>[https://www.gov.ie/en/publication/8ef0e-intangible-cultural-heritage/ «Intangible Cultural Heritage»], ''Gov.ie''</ref> * 2017 – [[Uilleann pipes|Uilleann Piping]], en tradisjonell irsk sekkepipe.<ref>[https://ich.unesco.org/en/RL/uilleann-piping-01264 «Uilleann piping»], ''UNESCO Intangible Cultural Heritage''</ref> * 2018 – [[Hurling]], utendørs lagspill av gammel irsk-gælisk opprinnelse, spilt av menn.<ref>[https://ich.unesco.org/en/RL/hurling-01263 «Hurling»], ''UNESCO Intangible Cultural Heritage''</ref> * 2019 – [[Keltisk harpe]], harpeinstrument som karakteriseres av en krum søyle.<ref>[https://ich.unesco.org/en/RL/irish-harping-01461 «Irish harping»], ''UNESCO Intangible Cultural Heritage''</ref> * 2021 – [[Falkoneri]], jakt på småvilt og andre fugler med dresserte rovfugler.<ref>[https://ich.unesco.org/en/RL/falconry-a-living-human-heritage-01708 «Falconry, a living human heritage»], ''UNESCO Intangible Cultural Heritage''</ref> == Fotnoter == {{Fotnoter}} == Referanser == <references/> == Litteratur == * {{ kilde bok | forfatter = Clarke, James G. | år = 1993 | tittel = De Britiske øyer | isbn = 8270102385 | forlag = Det Beste | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017091107004 | ref ={{SfnRef|Clarke1993}} }} * {{Cite book |last=Gilland|first=Karin|title=Ireland: Neutrality and the International Use of Force |year=2001|publisher=Routledge|isbn=0-415-21804-7}} * {{Cite book |last=Greenwood|first=Margaret|title=Rough guide to Ireland|url=https://archive.org/details/ireland0000unse_g9o2|year=2003|publisher=Rough Guides|isbn=1-84353-059-7}} * {{Cite book |last=Mangan|first=James Clarence|title=James Clarence Mangan – His Selected Poems|year=2007|publisher=Read Books|isbn=978-1-4086-2700-6}} * {{Cite book |last=Meinardus|first=Otto Friedrich August|title=Two thousand years of Coptic Christianity|year=2002|publisher=American Univ in Cairo Press|isbn=977-424-757-4}} * {{Cite book |last=Moody|first=Theodore William|title=A New History of Ireland: Prehistoric and early Ireland|year=2005|publisher=Oxford University Press|isbn=0-19-821737-4}} == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} * [https://web.archive.org/web/20111115090156/http://dl.dropbox.com/u/2885309/Irelandgazetteer.pdf Gazetteer of Ireland (detaljert, geografisk register)] * [http://www.gov.ie/ Irlands regjering] * [https://web.archive.org/web/20041009133644/http://www.gov.ie/aras/ Uachtarán na hÉireann (Irlands president)] * [http://www.oireachtas.ie/ Oireachtas (Irlands parlament)] * [http://taoiseach.gov.ie/ Taoiseach (Irlands statsminister)] {{Globalis|Irland}} {{Irlandstater}} {{EU-bunn}} {{Eurosonen}} {{EØS-området}} {{WTO}} {{OECD}} {{Europarådet}} {{Europa}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Republikken Irland| ]] [[Kategori:Irland| ]] [[Kategori:Øystater]] [[Kategori:Den europeiske unions medlemsland]] [[Kategori:Republikker]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Irland
(
rediger
)
Mal:Abbr
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Befolkningsutvikling2
(
rediger
)
Mal:Brøk
(
rediger
)
Mal:Catalog lookup link
(
rediger
)
Mal:Cite book
(
rediger
)
Mal:Cite web
(
rediger
)
Mal:Commonscat fra Wikidata
(
rediger
)
Mal:Den europeiske unions medlemsstater
(
rediger
)
Mal:Desimaler
(
rediger
)
Mal:EU-bunn
(
rediger
)
Mal:Efn
(
rediger
)
Mal:Error-small
(
rediger
)
Mal:Europa
(
rediger
)
Mal:Europarådet
(
rediger
)
Mal:Eurosonen
(
rediger
)
Mal:EØS-området
(
rediger
)
Mal:Fix
(
rediger
)
Mal:Fix/category
(
rediger
)
Mal:Flagg
(
rediger
)
Mal:Flagg/
(
rediger
)
Mal:Fotnoter
(
rediger
)
Mal:Fraction
(
rediger
)
Mal:Fraction/styles.css
(
rediger
)
Mal:Globalis
(
rediger
)
Mal:Hattnotis
(
rediger
)
Mal:Henvisning
(
rediger
)
Mal:Hlist/styles.css
(
rediger
)
Mal:ISBN
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Ifsubst
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks 4rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks bilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks bildestørrelse
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltbilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltrad
(
rediger
)
Mal:Infoboks geografi grunnmal
(
rediger
)
Mal:Infoboks land
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:Irlandstater
(
rediger
)
Mal:Kilde artikkel
(
rediger
)
Mal:Kilde avis
(
rediger
)
Mal:Kilde bok
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Koor URL
(
rediger
)
Mal:Koord
(
rediger
)
Mal:Koord+kart
(
rediger
)
Mal:Koord/dec2dms
(
rediger
)
Mal:Koord/dec2dms/d
(
rediger
)
Mal:Koord/innputt/d
(
rediger
)
Mal:Koord/lenke
(
rediger
)
Mal:Koord/prec dec
(
rediger
)
Mal:Koord/vis/tittel
(
rediger
)
Mal:Linfo
(
rediger
)
Mal:Linfo/areal/rang
(
rediger
)
Mal:Linfo/bef/rang
(
rediger
)
Mal:Linfo/cia-n2e
(
rediger
)
Mal:Main other
(
rediger
)
Mal:Max
(
rediger
)
Mal:Navboks
(
rediger
)
Mal:Nummerering
(
rediger
)
Mal:Nummerering/style.css
(
rediger
)
Mal:Når
(
rediger
)
Mal:OECD
(
rediger
)
Mal:Offisielle lenker
(
rediger
)
Mal:Pixelstolpe 2
(
rediger
)
Mal:Precision/tz
(
rediger
)
Mal:Precision/tz/1
(
rediger
)
Mal:Precision1
(
rediger
)
Mal:Round
(
rediger
)
Mal:Sfn
(
rediger
)
Mal:SfnRef
(
rediger
)
Mal:Small
(
rediger
)
Mal:Språkikon
(
rediger
)
Mal:Stolpediagram
(
rediger
)
Mal:Trim
(
rediger
)
Mal:Utdypende
(
rediger
)
Mal:Utdypende artikkel
(
rediger
)
Mal:Vis
(
rediger
)
Mal:WTO
(
rediger
)
Mal:Wayback
(
rediger
)
Mal:Wikidata-norsk
(
rediger
)
Mal:Yesno
(
rediger
)
Mal:Yesno-no
(
rediger
)
Mal:Yesno-yes
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:Check for unknown parameters
(
rediger
)
Modul:Check isxn
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:Error
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:Footnotes
(
rediger
)
Modul:Footnotes/anchor id list
(
rediger
)
Modul:Footnotes/anchor id list/data
(
rediger
)
Modul:Footnotes/whitelist
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Iboks
(
rediger
)
Modul:Mapframe
(
rediger
)
Modul:Math
(
rediger
)
Modul:Navbar
(
rediger
)
Modul:Navbar/configuration
(
rediger
)
Modul:Navboks
(
rediger
)
Modul:Navbox/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbox/styles.css
(
rediger
)
Modul:Reference score
(
rediger
)
Modul:Reference score/conf
(
rediger
)
Modul:Reference score/i18n
(
rediger
)
Modul:String
(
rediger
)
Modul:Tjek for ukendte parametre
(
rediger
)
Modul:Wayback
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataBilde
(
rediger
)
Modul:WikidataCommonscat
(
rediger
)
Modul:WikidataDato
(
rediger
)
Modul:WikidataListe
(
rediger
)
Modul:WikidataListe/conf
(
rediger
)
Modul:WikidataParameter
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon