Redigerer Iridium

{{Infoboks grunnstoff
| navn = Iridium
| symbol = Ir
| atomnummer = 77
| utseende = sølvhvit
| gruppe = 9
| periode = 6
| blokk = d
| kjemisk gruppe = [[transisjonsmetall]]
| atomvekt = 192,217 [[Atommasseenhet|u]]
| empirisk atomradius = 135 [[Picometer|pm]]
| kalkulert atomradius = 180 pm
| kovalent radius = 137 pm
| van der Waal-radius =  
| elektronkonfigurasjon = &#91;[[Xenon|Xe]]&#93; 4f<sup>14</sup> 5d<sup>7</sup> 6s<sup>2</sup>
| elektroner per energinivå = 2, 8, 18, 32, 15, 2
| oksidasjonstilstander = -1, 0, 1, 2, 3, 4, 6
| krystallstruktur = kubisk flatsentrert
| stofftilstand = fast stoff
| smeltepunkt = 2&nbsp;446 °[[Celsiusskalaen|C]]
| kokepunkt = 4&nbsp;428 °C
| molart volum = 8,52 · 10<sup>-6</sup> [[Kubikkmeter|m³]]/[[Mol (enhet)|mol]]
| tetthet = 22&nbsp;560 [[Kilogram|kg]]/m³
| hardhet = 6,5 ([[Mohs skala]])
| kritisk temperatur = 
| kritisk trykk = 
| kritisk tetthet = 
| fordampningsvarme = 604 kJ/mol
| smeltevarme = 26,1 kJ/mol
| damptrykk = 1,47 [[Pascal (enhet)|Pa]] ved 2&nbsp;716 [[Kelvin|K]]
| lydfart = 4&nbsp;825 [[Meter per sekund|m/s]]
| elektronegativitet = 2,2
| spesifikk varmekapasitet = 130 [[Joule|J]]/(kg · K)
| elektrisk ledningsevne = 19,7 · 10<sup>6</sup> [[Siemens (enhet)|S/m]]
| termisk ledningsevne = 147 [[Watt|W]]/(m · K)
| første ionisasjonspotensial = &nbsp;&nbsp;&nbsp;880 kJ/mol
| andre ionisasjonspotensial = 1&nbsp;600 kJ/mol
| tredje ionisasjonspotensial = 
}}
'''Iridium''' er et [[metall]]isk [[grunnstoff]] med [[kjemisk symbol]] '''Ir''' og [[atomnummer]] 77. [[Atommassen]] (u) er 192,2.

== Historie ==
Iridium ble oppdaget i 1803 av den engelske kjemikeren [[Smithson Tennant]] i London. Han forsøkte sammen med [[William Hyde Wollaston]] å finne en fremgangsmåte for å fremstille rent [[platina]] ved å løse opp platina-malm i [[kongevann]]. Et biprodukt av prosessen var et svart pulver som ikke løste seg opp. Tennant konsentrerte seg om det uoppløste pulveret, og i 1803 identifiserte han 2 nye grunnstoff, nemlig [[osmium]] og iridium. Funnet ble dokumentert i et brev til ''the Royal Society'' i juni 1804.

Tennant døpte det nye grunnstoffet iridium etter [[gresk]] ''ίρις, iris'' – «regnbue», på grunn av stoffets fargerike [[salt]]er.

[[Fil:Electron shell 077 Iridium.svg|thumb|left|Iridiumatomets [[elektronskall]]]]

== Egenskaper ==
Iridium er et hardt sølvhvitt [[transisjonsmetall]], og er det mest [[korrosjon]]sbestandige av de kjente grunnstoffene. Det angripes ikke av noen syrer, ikke en gang kongevann, men løses opp av flytende salter. Hvis iridium glødes oksiderer det og danner svartfarget '''IrO'''<sub>2</sub>. På grunn av sin hardhet og sprøhet er det vanskelig å forme og maskinere rent iridium. Ved temperaturer under 0,11 [[Kelvin|K]] blir iridium [[superleder|superledende]].

Iridium er regnet som det nest tyngste grunnstoffet etter osmium, men isotopen <sup>193</sup>'''Ir''' er den tyngste av alle kjente stabile isotoper med 22&nbsp;650 kg/m³. Hvilket grunnstoff som har høyest tetthet er derfor et spørsmål om definisjon, selv om osmium med 22&nbsp;610 kg/m³ generelt regnes som det tyngste.

=== Isotoper ===
Naturlig forekommende iridium består av 2 stabile [[isotop]]er: <sup>191</sup>'''Ir''' (37,3&nbsp;%) og <sup>193</sup>'''Ir''' (62,7&nbsp;%). I tillegg finnes 34 kunstig fremstilte ustabile (og dermed [[radioaktivitet|radioaktive]]) isotoper, hvorav de mest stabile er <sup>192m2</sup>'''Ir''' med [[halveringstid]] 241 år, <sup>194m2</sup>'''Ir''' med [[halveringstid]] 171 [[døgn]] og <sup>192</sup>'''Ir''' med halveringstid 73,83 døgn.<ref>[http://ie.lbl.gov/education/parent/Ir_iso.htm Lawrence Berkeley National Laboratory – Isotoptabell for iridium] {{Wayback|url=http://ie.lbl.gov/education/parent/Ir_iso.htm |date=20080511153733 }}</ref>

[[Chemical Abstracts Service|CAS]]-nummer: 7439-88-5

== Forekomst ==
[[Fil:Iridium 1.jpg|thumb|left|Rent iridium]]
Iridium er sjeldnere enn både [[gull]] og platina, og forekommer naturlig i ren form som små korn i platina-malm og elvesand. Sammen med osmium danner det to [[mineral]]er: osmiridium, hvor halvparten består iridium, og resten består av osmium, platina, [[ruthenium]] og [[rhodium]], og iridosmium som består av 55-80&nbsp;% osmium og 20-45&nbsp;% iridium. Iridium finnes ofte i [[meteoritt]]er. Iridium er også et biprodukt av [[nikkel]]fremstilling.

De viktigste forekomstene ligger i [[Sør-Afrika]], [[Uralfjellene|Ural]] i [[Russland]], [[Nord-Amerika|Nord]]- og [[Sør-Amerika]], [[Borneo]] og [[Japan]].

Iridium er 20&nbsp;000 ganger mer vanlig i verdensrommet enn i jordskorpen – trolig fordi mesteparten av det som fantes på Jorden, sank innover i kjernen da planeten var ung.<ref>Bill Bryson: ''En kort historie om nesten alt'', forlaget Gyldendal, Oslo 2005, ISBN 82-05-33391-2</ref>

== Anvendelse ==
Iridium brukes i blant annet [[kirurgi]]ske instrumenter, tennrør og elektroder. Det inngår i [[legering]]er med osmium. Isotopen <sup>192</sup>'''Ir''' er radioaktiv og benyttes som kilde ved [[strålebehandling]] av [[kreft]].

== Se også ==
*[[Periodesystemet]]
*[[Osmium]]

== Referanser ==
<references/>

{{periodesystemet}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Grunnstoffer]]
[[Kategori:Edelmetaller]]