Redigerer Irene Bauer

{{Infoboks biografi
| barn = Thomas Giertsen og Caroline Giertsen Øigarden
| Barn = 
}}
'''Irene Bauer''' (født [[20. mars]] [[1945]], død [[13. juni]] [[2016]]) var en norsk embedskvinne, [[kvinnesak]]sforkjemper og politiker ([[Arbeiderpartiet]]). Hun var leder for [[Norsk Kvinnesaksforening]] fra 1988 til 1990, og var [[politisk rådgiver]] for Arbeiderpartiets stortingsgruppe og i regjeringsapparatet. Hun var senere avdelingsdirektør i [[Klima- og miljødepartementet]].

== Karriere ==

Bauer var opprinnelig utdannet sekretær, og arbeidet for [[OECD]] i [[Paris]], i [[Utenriksdepartementet]], på [[Det kongelige slott]] og ved [[Statsministerens kontor]] mellom 1965 og 1975. Hun ble [[cand.mag.]] med [[statsvitenskap]], [[offentlig rett]], massekommunikasjon og petroleumsrett i fagkretsen i 1977. Hun var ansatt hos [[Likestillingsombudet]] fra 1981 til 1983 og ved forhandlingskontoret i oljeavdelingen i [[Olje- og energidepartementet]] fra 1983 til 1988.

Fra 1987 til 1989 var hun politisk rådgiver (da kalt gruppesekretær) for Arbeiderpartiets stortingsgruppe med fraksjonsansvar for [[Stortingets energi- og industrikomité|energi- og industrikomiteen]] og [[Stortingets forbruker- og administrasjonskomité|forbruker- og administrasjonskomiteen]]. Hun var i 1989 politisk rådgiver (da kalt [[personlig sekretær]]) for næringsminister [[Finn Kristensen]] og for olje- og energiminister [[Arne Øien]].<ref>[https://www.regjeringen.no/no/om-regjeringa/tidligere/departementer_embeter/sekretaerer_raadgivere/olje--og-energidepartementet---politisk--2/id426614/ Politisk rådgiver i Olje- og energidepartementet]</ref><ref>«Finn Kristensen får ny personlig sekretær», ''[[NTB]]'', 2. august 1989</ref> Fra 1988 til 1990 var hun leder for [[Norsk Kvinnesaksforening]].<ref>[[Elisabeth Lønnå]], ''Stolthet og kvinnekamp: Norsk Kvinnesaksforening fra 1913'' (s. 336), Gyldendal Norsk Forlag, 1996, ISBN 82-05-24495-2</ref><ref>[http://kvinnesak.no/nkf-ledere/irene-bauer Irene Bauer], NKF</ref><ref>«Kvinnenes rett til selvbestemt abort må opprettholdes», ''[[NTB]]'', 24. april 1988</ref>

Etter at hun forlot regjeringsapparatet var hun ansatt i [[Klima- og miljødepartementet]] som [[byråsjef]] (1989–1991),<ref>«Nytt fra statsråd», ''[[Aftenposten]]'', 28. oktober 1989</ref> [[underdirektør]] (1991–1997)<ref>«Offisielt fra statsråd», ''[[NTB]]'', 6. desember 1991</ref> og [[avdelingsdirektør]] (1997–2015).<ref>«Nytt fra statsråd», ''[[Aftenposten]]'', 15. februar 1997, s. 11</ref> Hun arbeidet ved [[EFTA]]-sekretariatet
i Brussel fra 1995 til 1997. I Klima- og miljødepartementet ledet hun seksjonen for miljøsamarbeid med industriland, og i senere år arbeidet hun med polarsaker og nordisk samarbeid.<ref>«[http://www.aftenposten.no/personalia/Nekrolog-Irene-Bauer-585448b.html Nekrolog: Irene Bauer]», ''[[Aftenposten]]'', 29. juni 2016</ref>

== Familie ==
Hun var mor til komikeren [[Thomas Giertsen]] og Caroline Giertsen Øigarden.

== Referanser ==
<references />

{{NKF-ledere}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Bauer, Irene}}
[[Kategori:Norske kvinnesaksforkjempere]]
[[Kategori:Norske statsvitere]]
[[Kategori:Politiske rådgivere fra Arbeiderpartiet]]
[[Kategori:Ledere av Norsk Kvinnesaksforening]]