Redigerer Iran

{{koord|32|32|49|N|54|08|26|E|type:country_region:IR|vis=tittel}}
{{Infoboks land
| lokalenavn = '''جمهوری اسلامی ایران<br />Jomhūrī-ye Eslāmī-ye Īrān'''
| norsknavn = Den islamske republikk Iran
| flagg = Flag of Iran.svg
| våpen = Coat of arms of Iran.svg
| motto = ''Esteqlāl, āzādi, jomhūrī-ye eslāmī''<br />[[persisk]]: Uavhengighet, frihet, den islamske republikk)
| antallspråk = 1
| språk = [[Persisk]]
| hovedstad = [[Teheran]]
| innbyggernavn = Iraner, iransk
| styreform = [[Islamsk republikk]]
| leder1t = [[Øverste leder i Iran|Øverste leder]]
| leder1p = [[Ali Khamenei]]
| leder2t = [[President]]
| leder2p = [[Ebrahim Raisi]]
| arealrang = 18
| areal = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| vann = 0,6
| befolkning = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| befolkningsår = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| valuta = [[Iransk rial]]
| valutakode = IRR
| tidssone = +3.30
| nasjonaldag = [[11. februar]]
| nasjonalsang = [[Sorood-e Jomhoori-e Eslami]]
| ISO 3166 = IR
| toppnivådomene = [[.ir]]
| plassering = Iran
| kart = Iran in its region.svg
| fotnoter = 
}}
'''Den islamske republikk Iran''' ([[persisk]]: جمهوری اسلامی ایران ), før 1935 kjent under navnet [[Persia]], er en [[stat]] i [[Vest-Asia]]/[[Midtøsten]].<ref name=":0">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1981 | tittel = Geografisk leksikon | isbn = 8202044499 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060200092 | side = }}</ref> Landet grenser til [[Pakistan]] og [[Afghanistan]] i øst, [[Turkmenistan]], [[Aserbajdsjan]] ([[Nakhitsjevan|Nakhitsjevan autonome republikk]]) og [[Armenia]] i nord og [[Tyrkia]] og [[Irak]] ([[Kurdistan (Irak)|Kurdistans regionale regjering]]) i vest. Iran har kystlinje langs [[Persiagulfen]] og [[Omanbukta]] i sør og [[Det kaspiske hav]] i nord.<!-- Kommenterer vekk nakne referanser <ref>https://gov.krd/english/</ref> <ref>https://www.hcch.net/en/states/authorities/details3/?aid=664</ref> -->

== Topografi og klima ==
Iran er et fjellrikt land som for en stor del består av en [[høyslette]] med ørkener og stepper, omgitt av høye [[fjell]]. Den sentrale høysletta, Zagrosfjellene i sør og fjellene i nord utgjør Irans tre hoveddeler. Mesteparten av Iran har et tørt kontinentalt klima med varme somrer og kjølige vintrer. Deler av landet har subtropisk klima. Lavlandet er stort sett bare smale striper langs kystene. Lavlandet i sørvest har milde vintrer og varm, fuktige somrer.<ref name="CAPlex" />

== Næringsveier ==
Jordbruk med [[Irrigasjon|kunstig vanning]] er den viktigste næringsveien. Det dyrkes både [[hvete]], [[ris]], [[Bygg (korn)|bygg]], [[Sukkerbete|sukkerroe]] og [[sukkerrør]]. [[Husdyr]]holdet er viktig, spesielt [[sau]]er, [[geit]]er, og [[storfe]]. Iran har også en allsidig forbruksvareindustri. Landet har en meget gammel kunsthåndverkstradisjon og er berømt for sine [[Persisk teppe|tepper]]. [[Olje]]kildene er landets økonomiske ryggrad. Oljen utgjør 80 % av landets eksportverdi. Deres største handelspartnere er (pr. 2014 ifølge FNs tall) [[Kina]], [[India]], [[Sør-Korea]] og [[Japan]].{{Trenger referanse}} Inntil 1979 var [[USA]] landets viktigste handelspartner.

Iran regnes som en regional stormakt i [[Vest-Asia]] og innehar en viktig rolle for verdens energibehov og i verdensøkonomien på grunn av sine store reserver av [[olje]] og [[naturgass]]. Landets størrelse og geostrategiske posisjon er også viktige faktorer.

== Jordskjelv ==
Landet rammes forholdsvis hyppig av [[jordskjelv]]. Dette forårsaket omfattende skader og tap av menneskeliv i 1997 i [[Ardabil (provins)|Ardabil]] og [[Piranshahr]], i 2003 i [[Kerman (provins)|Bam]], i 2012 i [[Øst-Aserbajdsjan]], i [[Jordskjelvet i Sistan og Balutsjistan|2013]] i [[Sistan og Balutsjistan]], og i 2017 i [[Kermanshah (provins)|Kermanshah]], [[Kurdistan (provins)|Kurdistan]] og [[Teheran]].

== Språk og kultur ==
Landet har en rik kulturarv og har tilsammen 22 steder på [[UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder]], som er tredje flest i Asia og nummer elleve i verden.<ref>{{cite web |title=World Heritage List |url= http://whc.unesco.org/en/list/ |publisher=[[UNESCO]]}}</ref>

Språklig og kulturelt er landet svært sammensatt. Omkring halvparten har farsi som morsmål, 30&nbsp;% har andre indo-europeiske språk som morsmål{{Trenger referanse}} og over 20 % snakker helt ubeslektede (ikke indo-europeiske) språk.<ref name="Halliday" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/place/Iran/Languages|tittel=Iran - Languages|besøksdato=2022-04-20|språk=en|verk=www.britannica.com|forlag=Encyclopaedia Britannica}}</ref> Landet er multikulturelt med mange etniske grupper og har mange språk hvor de største etniske gruppene er [[persere]], [[aserbajdsjanere]], [[kurdere]], [[lurere]], [[balutsjere]], [[arabere]], [[turkmenere]], [[Khorasan (provins)|khorasani-kurdere]] og [[tyrkere|tyrkiske stammer]].<ref name=":3">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Iran|url=https://www.cia.gov/the-world-factbook/countries/iran/#people-and-society|utgiver=Central Intelligence Agency|oppslagsverk=The World Factbook|dato=2022-11-15|besøksdato=2022-11-19|språk=en}}</ref> <ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=KHORASAN|url=https://referenceworks.brillonline.com/entries/encyclopaedia-iranica-online/khorasan-COM_12453|utgiver=Brill|oppslagsverk=Encyclopaedia Iranica Online|dato=2020-12-14|besøksdato=2022-11-19|språk=en|fornavn=Rocco|etternavn=Rante}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://iranicaonline.org/|tittel=Welcome to Encyclopaedia Iranica|besøksdato=2022-11-19|fornavn=|etternavn=|språk=en-US|verk=iranicaonline.org|forlag=Encyclopaedia Iranica Foundation}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Kurds of Khorasan|publikasjon=Iran & the Caucasus|url=https://www.jstor.org/stable/25597312|dato=2007|fornavn='Abbas-'Ali|etternavn=Madih|serie=1|bind=11|sider=11–31|issn=1609-8498|besøksdato=2022-04-20}}</ref>

Mange iranere snakker [[farsi]], [[aserbajdsjansk]], [[tyrkisk]], [[kurdisk]], [[lurere|lori]], [[baluchi]], [[mazandarani]], [[sorani]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.mysterylovescompany.com/book/9780578711898|tittel=Simply Sorani: A Brief Introduction to the Sorani Kurdish of Northern Iraq and Western Iran (Paperback)|besøksdato=2022-11-19|språk=en|verk=www.mysterylovescompany.com|forlag=Mystery Loves Company Booksellers}}</ref>, [[gilaki]], [[talashi]], [[kurmanji]], [[achami]] og [[arabisk]], men det offisielle språket i Iran er farsi,<ref>{{Kilde www|url=http://farsiglobal.com/languages/view/11|tittel=Kurdish Sorani|besøksdato=2022-11-19|verk=farsiglobal.com}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.itto.org/iran/article/Iranian-People-and-Tribes/|tittel=Iranian People & Tribes - Article and Research - ITTO|besøksdato=2022-11-19|fornavn=Sirang Rasaneh|etternavn=www.sirang.com|verk=itto.org {{!}} Iran Tourism & Touring}}</ref>{{bedre kilde|Må formateres skikkelig}} som fungerer som et fellesspråk for alle landets etnisiteter.<ref>{{Kilde www|url=https://old.iranintl.com/en/world/erdogans-remarks-baku-provoke-strong-reaction-iran|tittel=Erdogan's Remarks In Baku Provoke Strong Reaction From Iran|besøksdato=2022-11-19|dato=2020-12-11|språk=en|verk=Iran International}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://arasbaran.org/en/news.cfm?id=36|tittel=Language and literature|besøksdato=2022-11-19|verk=arasbaran.org}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://en.iran.ir/about/language-and-literature|tittel=Language and literature - درگاه ملی خدمات الکترونیکی ایران|besøksdato=2022-11-19|verk=en.iran.ir}}</ref><ref>{{Kilde www |url=https://foreignmedia.farhang.gov.ir/en/iranmediaguide |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2021-11-25 |arkiv-dato=2021-11-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211125122622/https://foreignmedia.farhang.gov.ir/en/iranmediaguide |url-status=yes }}</ref>{{bedre kilde|Må formateres skikkelig}}<ref name="Halliday" />

==Nasjonens navn==
I [[middelpersisk]] ble området kalt Ērān eller Aran og skriver seg trolig fra en stamme som kalte seg Aria fra landet Arian eller Ariana ([[arierne]]s land). I Europa og USA ble landet kalt Persia et navn tatt i bruk av grekere basert på området som utgjør provinsen [[Fars]] (Pars eller Persis på gresk).<ref name="Haftlang" /> I 1935 gikk landet offisielt bort fra Persia som navn.<ref name="CAPlex" />

==Beliggenhet og grenser==
Iran grenser til Irak, Armenia, Aserbajdsjan, Turkmenistan, Afghanistan, Pakistan og Tyrkia. Den lengste grensen er mot Irak og strekker seg over mer enn {{formatnum:1300}} kilometer I sør er kysten mot den persiske gulf og [[Omanbukta]] på over {{formatnum:2000}} kilometer, mens kysten mot [[Det kaspiske hav]] er over 600 km. I nord, vest og sør følger grensene i stor grad terrengformasjoner. Grensene i øst er trukket som rette streker med lite hensyn til terrenget. Iran regnes som del av [[Midtøsten]]/[[Det nære østen]] og [[Vest-Asia]].<ref name="Haftlang">Haftlang, Kiyānoosh Kiyāni, and Kiyānūsh Kiyānī Haft Lang. ''The book of Iran: a survey of the geography of Iran.'' Alhoda UK, 2003.</ref><ref name="folk">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1977 | tittel = Jordens folk | isbn = 8202033519 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013050207050 | side = }}</ref>

== Naturgeografi ==
[[Fil:Iran map.png|thumb|Kart over Iran]]
===Landformer===
Irans landskap er preget av røffe fjellrekker som deler forskjellige basseng eller platå fra hverandre. De folkerike vestlige delene er mest fjellrike med rekker som [[Zagros]]fjellene og [[Alborzfjellene]]. Sistnevnte ligger på rundt {{formatnum:3000}} meters høyde og har Irans og Vest-Asias høyeste punkt [[Damavand]] på {{nowrap|5 607 moh.}}. Alborzfjellene danner et belte på omkring 100 km bredde gjennom hele det nordlige Iran og har flere aktive vulkaner. I nordøst mot grensen til Turkmenistan fortsetter disse som fjellene Kopet Dag. Elven [[Sefid Rud]] passerer gjennom en åpning i Alborzfjellene og danner et elvedelta i Kaspihavet nær byen [[Rasht]]. Zagrosfjellene ligger på rundt {{formatnum:3500}} meter med høyeste topp på nær 5000 meter. Den østlige del består hovedsakelig av ubebodd ørkenbassenger med en og annen saltsjø. Det sentral indre området av landet består av et platå på 900–{{formatnum:1500}}&nbsp;meter over havet, og dette platået er nesten helt innesluttet av fjell bortsett fra i øst der lavlandsområdet fortsetter inn i Pakistan og Afghanistan. Platået utgjør omtrent halvparten av Irans areal. En stor del av platået er ufruktbar ørken særlig den store saltørkenen og den store sandørkenen, med noen fruktbare daler innimellom. Saltholdig og derfor udyrkbar jord er vanlig i det sentrale og østlige Iran. Karun er den største elven og har utspring i Zagrosfjellene og utløp ved [[Khorramshahr]] i gulfen. [[Khuzestan]]-sletten inngår i Mesopotamia-sletten. Langs Det kaspiske hav nord for fjellene er det en smal, fruktbare stripe land (til dels [[marskland]] og til dels under havnivå) som tilhører Iran. Det kaspiske hav er uten avløp og er saltholdig. Øst for det kaspiske hav inngår deler av den turkmenske [[steppe]] i Iran. Landet er utsatt for jordskjelv og dette har også i moderne tid ført til store ødeleggelser. Jordskjelvet i [[Khorasan (provins)|Khorasan]] i 1968 tok 20.000 liv.<ref name="Haftlang" /><ref name="CAPlex" /><ref name=":0" /><ref name="Geographica">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2000 | tittel = Geographica: atlas og kunnskapsverk om jorda, folk og land | isbn = 3829024835 | utgivelsessted = Köln | forlag = Könemann | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016022948120 | side = }}</ref> Over 40&nbsp;000 omkom i jordskjelvet i Bam i 2003 (styrke 6,6 på [[Richters skala]]) og omtrent like mange ved jordskjelvet i Gilan-provinsen i 1990 (styrke 7,7).<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Bam (Iran) Earthquake of December 26, 2003: From an engineering and seismological point of view|publikasjon=Journal of Asian Earth Sciences|doi=10.1016/j.jseaes.2005.05.009|url=http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1367912005001355|dato=2006-09-15|forfattere=|fornavn=Hamidreza|etternavn=Ramazi|etternavn2=Jigheh|fornavn2=Hossein Soltani|via=|serie=5|språk=en|bind=27|hefte=|sider=576–584|issn=1367-9120|besøksdato=2020-06-25|sitat=On December 26, 2003 a large earthquake of magnitude 6.7 (Ms) shook the Bam district located in southeastern Iran. About 80% of buildings totally collapsed. Several dozen villages were destroyed and tens of them were severely damaged. More than 45,000 people were killed, and 30,000 were injured.}}</ref><ref>Abolghasemi, H., Poorheidari, G., Mehrabi, A., & Foroutan, G. (2005). Iranian military forces in the Bam earthquake. Military medicine, 170(10), 859-861.</ref> 

Omkring 50 % av arealet er ørken.<ref name="Halliday" /> Sandørkenen [[Dasht-e Lut]] i sørøst er over 50&nbsp;000 km<sup>2</sup> stor, og nord for denne saltørkenen [[Dasht-e Kavir]] som er rundt 77&nbsp;000 km<sup>2</sup>. Vannet som renner fra fjellene i vårsesongen tørker raskt opp.<ref name="Geographica" /><ref name="Haftlang" /><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Dasht-e Kavir|url=http://snl.no/Dasht-e_Kavir|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2014-09-28|besøksdato=2020-06-23|språk=nb}}</ref> Den sterkt saltholdige [[Urmiasjøen]] ligger helt i nordvest. Urmiabekkenet egner seg godt til dyrking av hvete, bygg og bomull.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Emsalem, R. | utgivelsesår = 1965 | tittel = Sør-Asia og det nære Østen: natur, folk og næringsveier | utgivelsessted = Oslo | forlag = Tiden | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015050548041 | side = }}</ref>

De eneste store slettene finnes langs kysten mot [[Det kaspiske hav]] og ved den nordlige enden av [[Persiagulfen]], hvor Irans grense følger utløpet til Arvand-elven ([[Shatt al-Arab]]). Mindre, usammenhengende sletter finnes langs den gjenværende kysten av Persiagulfen, [[Hormuz-stredet]] og [[Omansjøen]]. Det er lite fruktbart lavland, størst areal er [[Karun (elv)|Kārūn-elvens]] basseng i [[Khuzestan]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1995 | tittel = Verden i dag | isbn = 8253518595 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Bonnier Publications/Semic | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008021200062 | side = }}</ref> Rundt 10 % av landet er dekket av skog. Den økonomisk drivverdige skogen er særlig i Zargos-fjellene og ved det kaspiske hav. Ulv, rev og bjørn er vanlig, og en tigerart holder til i skogene i nord. Tidligere fantes det løver i Iran. Laks og stør i det kaspiske hav regnes som delikatesser, særlig kaviaren som er en verdifull eksportvare. Mulle, havabbor, sardiner og reker i Gulfen har vært lite utnyttet økonomisk.<ref name=":0" />

===Klima===
Det iranske klimaet er hovedsakelig tørt eller halvtørt, men subtropisk langs kysten av Det kaspiske hav. Klimaet gir hete somrer og kalde vintrer. Mesteparten av Iran har et tørt klima med [[steppe]]r og [[ørken]] med mindre enn 250 millimeter nedbør årlig. Rundt det kaspiske hav og langs Elburzfjellenes nordside faller det 1000 til 1300 millimeter nedbør årlig der nordskråningene er dekket av løvskog som eik, alm, ask og lønn samt ''[[albizia julibrissin]]'' som bare finnes der. Fjellenes tørre sørskråningen har buskvekster. I noen kyststrøk faller det opp til 2000 millimeter. I det kaspiske lavlandsområdet er det nesten tropisk vegetasjon. Det sentrale platået er tørt med svært varme somrer og kalde vintre med snø i høyfjellet. I januar er Teheran kaldere enn London. Smeltevann fra høyfjellet forsynet platået med vann i våronna og fornyer grunnvannet som gjør det mulig med kunstig vanning resten av året. I de sørlig lavlandsområdene er det varmt hele året og med bare få og tilfeldig regnbyger. I det østlige Iran har det vært målt opp mot 50°C, noe som er blant de høyeste i verden.<ref name=":0" /> Langs gulfkysten kan det forekomme temperaturer opp mot 50&nbsp;°C, Teheran kan ha temperaturer over 40°C om sommeren.<ref name="storeleksikon" /> Uttaket av vann til kunstig vanning og til byene utgjør en stor del av den årlige tilførselen fra nedbør noe som gjør Iran til et av landene i verden der ferskvannsressursene er mest utnyttet.<ref>{{Kilde avis|tittel=Why fresh water shortages will cause the next great global crisis|url=https://www.theguardian.com/environment/2015/mar/08/how-water-shortages-lead-food-crises-conflicts|avis=The Observer|dato=2015-03-08|besøksdato=2020-06-22|issn=0029-7712|språk=en-GB|fornavn=Robin|etternavn=McKie|fornavn2=science|etternavn2=editor}}</ref> Langs kysten av Kaspihavet og i Alborzfjellenes nordskråning er det frodig vegetasjon, det er også tett skog i fjellene i vest, ellers er landet lite vegetasjon.<ref name="CAPlex" />  

Teheran ligger på sørskråningen av [[Elburzfjellene]] med en gjennomsnittshøyde over havet på rundt 1500&nbsp;meter.<ref name="CAPlex">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1975 | tittel = CAP leksikon | isbn = 8202031702 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013010806026 | side = }} </ref> Fjellene nord for byen er ofte snødekte og har skianlegg.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Lundstøl, Sigrun Riedel | utgivelsesår = 2000 | tittel = Verdens største byer | isbn = 8254002835 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Faktum Orfeus forl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013120905071 | side = }} </ref> Klimaet i Teheran er varmt (årsmiddel 17&nbsp;°C) og tørt (230&nbsp;mm nedbør årlig i gjennomsnitt), og fjellene i hindrer fuktighet fra [[Det kaspiske hav]] å nå byen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/place/Tehran|tittel=Tehran {{!}} History, Population, & Tourism|besøksdato=2020-06-14|språk=en|verk=Encyclopedia Britannica}}</ref> I juli ligger temperaturen i Teheran normalt mellom 26&nbsp;°C og 37&nbsp;°C (gjennomsnittlig maksimum), mens i januar er gjennomsnittlig minimum -1&nbsp;°C.<ref>{{Kilde www|url=http://worldweather.wmo.int/en/city.html?cityId=218|tittel=World Weather Information Service|besøksdato=2020-06-24|etternavn=WMO|språk=EN|verk=World Weather Information Service}}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Irans geografi|url=http://snl.no/Irans_geografi|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2016-02-20|besøksdato=2020-06-24|språk=nb}}</ref> [[Abadan]] har middeltemperatur i januar på 12&nbsp;°C og 36&nbsp;°C i juli, med årsnedbør på 200&nbsp;millimeter.<ref name="CAPlex" /> Lavlandet i sør er svært varmt om sommeren, som regel med høy luftfuktighet og uten regn.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Werenskiold, Werner  | utgivelsesår = 1956 | tittel = Jorden vår klode | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007022101013 | side = }}</ref>

{| class="wikitable"
|+Middeltemperatur °C
|-
! Sted !! Hele året !! Januar !! Juli 
|-
| Abadan || 25 || 13 || 36
|-
| [[Bandar-e Anzali]]|| 16 || 7 || 26
|-
| Shiraz || 17 || 7 || 29
|-
| Tabriz || 12 || 0 || 25 
|-
| Teheran || 17 || 4 || 30
|}

===Vegetasjon===
På den fuktige nordskråningen av Alborzfjellene vokser løvtrær, men ikke barskog. På saltsteppene vokser [[halofytt]]er. Ved gulfen er det dadler og andre frukttrær. Steppene og halvørkenen har spredt plantevekst med kurvplanter som [[malurt]] og erteplanter.<ref name="storeleksikon" />

===Dyreliv===
De fleste store dyr er [[Den palearktiske sone|palearktiske]] blant annet bjørn, gaupe, villsvin og hjort. I tillegg finnes det dyr typisk for indisk og afrikansk fauna. Løvene ble trolig utryddet på 1930-tallet. Asiatisk [[muflon]] og [[steinbukk]] finnes i fjellene. På stepper og i halvørken finnes blant annet ulv, sjakal, hyene og rev. [[Kamel]] og [[dromedar]] er husdyr. Landet har rikt fugleliv. Det finnes rundt 100 arter krypdyr.<ref name="storeleksikon" />

== Demografi ==
===Språk og folkegrupper===
[[fil:Iran ethnoreligious distribution 2004.jpg|thumb|Etniske regioner i Iran]]
[[File:Tabriz bazaar 012008.jpg|thumb|Basaren i [[Tabriz]], hovedbyen i Irans aserbajdsjansk område. Basaren er på [[Verdensarven|UNESCOs verdensarvliste]].]]
Majoriteten av Irans befolkning snakker et av de iranske språkene, men bare [[persisk]] er offisielt språk og de fleste behersker persisk. Rundt 50 % av befolkningen har et annet språk eller en persisk dialekt som førstespråk. I 1981 ble det anslått at 60 % av befolkningen ikke kunne lese og skrive.<ref name=":0" /><ref name="Shaffer" /> Betegnelsen ''iransk'' brukes både om hele nasjonen og om de språkene som størstedelen av innbyggerne snakker.<ref name="Shaffer" />

Persisk (farsi) og kurdisk tilhører den [[Iranske språk|iranske grenen]] av [[indoeuropeiske språk]] og er til en viss grad innbyrdes forståelige. Det er store språkforskjeller blant kurdere og sørkurdisk er ikke innbyrdes forståelig med [[kurmanji]]. Balutsjernes språk er iransk og nært beslektet med [[pashto]]. [[Dari]] er persisk slik det brukes i Afghanistan. [[Tadsjikisk]] er den varianten av persisk som brukes i [[Tadsjikistan]]. Persisk er det dominerende språket i den iranske språkgruppen som i alt omfatter 125 millioner mennesker. Arabisk er et [[semittisk]] språk og er ikke relatert til persisk. [[Det arabiske alfabetet|Arabiske skrifttegn]] ble tatt i bruk etter innføringen av islam på 700-tallet og [[det persiske alfabetet]] er avledet av arabisk.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=kurdisk|url=http://snl.no/kurdisk|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2016-10-20|besøksdato=2020-06-21|språk=nb|fornavn=Finn|etternavn=Thiesen}}</ref><ref name=":0" /><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=arabisk|url=http://snl.no/arabisk|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-02-27|besøksdato=2020-06-21|språk=nb|fornavn=Gunvor|etternavn=Mejdell}}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1988 | tittel = Damms store leksikon | isbn = 8251772834 | isbn = 8251772885 | isbn = 8251772508 | isbn = 8251772583 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Damm | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012081338012 | side = }}</ref><ref name="Aghajanian" /><ref name="Katzner">Katzner, K., & Miller, K. (2002). ''The languages of the world''. Routledge.</ref> [[Aserbajdsjansk]] (også kalt azeri) er et [[tyrkiske språk|tyrkisk språk]] og tilhører ikke den indoeuropeiske språkfamilien. De tyrkiske språkene er for en stor del innbyrdes forståelige. Aserbajdsjansk snakkes av omkring 7 millioner i republikken [[Aserbajdsjan]] og 10–20 millioner i Iran. Det er en viss dialektforskjell mellom aserbajdsjansk i de to landene. I Iran skrives aserbajdsjansk med det arabiske skrifttegn, mens republikken Aserbajdsjan har brukt latinske bokstaver siden oppløsningen av Sovjetunionen i 1991. Iran er det landet med fleste aserbajdsjansk-talende. Provinsene Øst-Aserbajdsjan, Vest-Aserbajdsjan og Ardabil er hovedsakelig befolket av etniske aserbajdsjanere.<ref name="Shaffer" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Azerbaijani|publikasjon=Journal of the International Phonetic Association|doi=10.1017/S0025100317000184|url=https://www.cambridge.org/core/journals/journal-of-the-international-phonetic-association/article/azerbaijani/EC9EF0910D4B8B6C24937E5C49F59A82|dato=2017|forfattere=|fornavn=Payam Ghaffarvand|etternavn=Mokari|etternavn2=Werner|fornavn2=Stefan|via=|serie=2|språk=en|bind=47|hefte=|sider=207–212|issn=0025-1003|besøksdato=2020-06-29|sitat=The Azerbaijani, Azerbaijanian or Azeri language belongs to the western group of the southwestern, or Oghuz, branch of the Turkic language family and is mainly spoken in Azerbaijan and Iran. Azerbaijani is the official language of the Republic of Azerbaijan and over 80% of its population use it as their first language (Johanson 2010). Among non-Persian languages in Iran, Azerbaijani, with approximately 15–20 million native speakers, has the largest number of speakers (Crystal 2010). In total, more than 50 million people speak Azerbaijani (Khalilzadeh 2013).}}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=tyrkiske språk|url=http://snl.no/tyrkiske_spr%C3%A5k|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2014-01-20|besøksdato=2020-06-21|språk=nb|fornavn=Bernt|etternavn=Brendemoen}}</ref><ref name="Katzner" /> Etniske [[aserbajdsjanere]] regnes som den største ikke-persiske folkegruppen i Iran og deres tradisjonelle leveområder i Iran kalles Aserbajdsjan og sett fra republikken Aserbajdsjan kalles de iranske området for Sør-Aserbajdsjan. Etniske aserbajdsjanere i Iran har også vært omtalt som tyrkere eller som aserbajdsjanske tyrkere.<ref name="Shaffer" /> Under [[safavidene|safavid-dynasitet]] var aserbajdsjansk utbredt og ble brukt ved hoffet, i offisiell korrespondanse og i hæren, samt litterært også av forfattere som ellers brukte persisk.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Role of Azerbaijani Turkish in Safavid Iran|publikasjon=Iranian Studies|doi=10.1080/00210862.2013.784516|url=https://doi.org/10.1080/00210862.2013.784516|dato=2013-07-01|forfattere=|fornavn=Willem|etternavn=Floor|etternavn2=Javadi|fornavn2=Hasan|via=|serie=4|bind=46|hefte=|sider=569–581|issn=0021-0862|besøksdato=2020-06-29|sitat=Turkic languages and dialects played a much more important role in Safavid Iran than is generally thought, while Azerbaijani Turkish in particular was widely spoken and written in Safavid Iran. It was not only the language of the court and the army, but it was also used in poetry, even by renowned poets who usually wrote in Persian. The Safavid shahs, many of whom wrote poetry in Turkish themselves, promoted its literary use. Also, Turkish was used in the court's official correspondence, for both internal and external affairs.}}</ref>

Antallet, prosent og definisjoner på de forskjellige iranske folkegruppene er omstridt, er de største etniske gruppene i Iran [[persere]] (51 %), [[kurdere]] (18 %)<ref>{{kilde www|url=http://www.hriran.com/en/arrestsasentencesaexecutions/72-executions/7515-iran-executes-six-more-kurds-without-fair-trial.html|tittel=Iran executes six more Kurds without fair trial (Arkivert kopi)|besøksdato=2017-01-25|arkivurl=https://web.archive.org/web/20170202041715/http://www.hriran.com/en/arrestsasentencesaexecutions/72-executions/7515-iran-executes-six-more-kurds-without-fair-trial.html|arkivdato=2017-02-02|dato=2016-08-11|url-status=død|forlag=International Organisation To Preserve Human Rights In Iran}}</ref>, [[aserbajdsjanere]] (16 %) <ref>[https://books.google.no/books?id=o3zyAwAAQBAJ&pg=PA20&lpg=PA20&dq=azeris+16+percent+iran&source=bl&ots=OHp6o6kIGD&sig=coH8JNsOM8IBomhD81L2220m_ww&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwiKqYL_r93RAhVCDCwKHfWyBJEQ6AEIVDAH#v=onepage&q=azeris%2016%20percent%20iran&f=false The Turkey, Russia, Iran Nexus: Evolving Power Dynamics in the Middle East ...]</ref>, [[gilaker]] og [[Mazandarani (språk)|mazandaraner]] (8 %), [[lurere]] (6 %), [[arabere]] (3 %), [[balutsjer]] (2 %), [[turkmenere]] (2 %), [[qashqaier]] (tyrkisktalende), [[armenere]], [[jøder]], [[assyrere]] og andre.<ref group="Note">Tallene er hentet fra [[2004]]-utgaven av [[CIA]]s [[The World Factbook]], som kan være mer nøytral enn andre kilder. Forskjellige kilder antyder høyere tall for persere og tilsvarende lavere tall for tyrkiske folkeslag eller et høyere tall for tyrkiskspråklige. Noen i den første gruppen hevder at CIA sin statistikk er basert på gjetninger rundt 1964, mens CIA hevder at utgaven er basert på informasjon fra januar 2004.</ref> CIA factbook 2012 oppgir 16 % aserbajdsjanere og 10 % kurdere.<ref>{{cite web |url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/ir.html |title=The World Factbook: Iran |work=CIA |date=2012 |at=People and Society |url-status=unfit |archiveurl=https://web.archive.org/web/20121119021206/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/ir.html |archivedate=19. november 2012 }} {{Kilde www |url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/ir.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-07-20 |arkiv-dato=2012-02-03 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120203093100/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/ir.html |url-status=yes }}</ref> Den amerikanske forskeren Brenda Shaffer anslo i 2000 at 25-30 % av innbyggerne er etniske aserbajdsjanere. Shaffer viser til kartlegginger fra før Pahlavi-regimet der andelen tyrkisk språklige i landet ble anslått til en tredjedel.<ref name="Shaffer" />

Noen kilder oppgir 7 % kurdere og 2 % lurere.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Population and forensic data for three sets of forensic genetic markers in four ethnic groups from Iran: Persians, Lurs, Kurds and Azeris|publikasjon=Forensic Science International: Genetics|doi=10.1016/j.fsigen.2015.03.010|url=https://doi.org/10.1016/j.fsigen.2015.03.010|dato=2015|forfattere=|fornavn=L.|etternavn=Poulsen|etternavn2=Farzad|fornavn2=M. Sharafi|etternavn3=Børsting|fornavn3=C.|etternavn4=Tomas|fornavn4=C.|etternavn5=Pereira|fornavn5=V.|etternavn6=Morling|fornavn6=N.|via=|bind=17|hefte=|sider=43–46|issn=1872-4973|besøksdato=2020-06-28|sitat=}}</ref> Khomeini drev etter maktovertakelsen i 1979 kampanje for å integrere kurderne i den iranske staten.<ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060400210|tittel=Fakta om krig og fred|etternavn=Botnen|fornavn=Ingvar (red.)|forlag=Pax|isbn=8253012942|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1983}}</ref> Kurderne bor tradisjonelt i vest ved grensen mot Irak og Tyrkia (provinsene Vest-Aserbajdsjan, [[Kurdistan (provins)|Kurdistan]] og [[Kermanshah (provins)|Kermanshah]]), og er hovedsakelig sunnimuslimer med en andel sjiamuslimer i Kermanshah. I nordvest bor aserbajdsjanere og kurdere til dels i blandede byer og landsbyer. I [[Øst-Aserbajdsjan]] er de fleste etniske aserbajdsjanere som snakker et [[Tyrkere|tyrkisk språk]].<ref name="Aghajanian" /><ref name="Amanolahi" /><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Kilic, Dogan | utgivelsesår = 1979 | tittel = Kurdarane - et folk i Midt-Austen | isbn = 8209031317 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Dreyer | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016012108124 | side = }}</ref> Araberne bor tradisjonelt i [[Khuzestan]] og langs gulfen og er hovedsakelig sjiamuslimer. Perserne bor tradisjonelt på den sentrale høysletten og er hovedsakelig sjiamuslimer. Gilaker og mazandaraner er hovedsakelig sjiamuslimer. Balutsjerne er hovedsakelig sunnimuslimer. Turkmenerne snakker et tyrkisk språk og er hovedsakelig sunnimuslimer. Lurernes språk er beslektet med persisk og kurdisk, lurisk kan regnes som en dialekt av persisk.<ref>Comrie, B. (Ed.). (2003). ''The Major Languages of South Asia, the Middle East and Africa.'' Routledge.</ref><ref name="storeleksikon" /><ref name="Amanolahi" /><ref name="Aghajanian" /> Landet har en liten minoritet sigøynere eller [[romani]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.jstor.org/stable/4030769|tittel=The Gypsies of Iran (A Brief Introduction) on JSTOR|besøksdato=2020-06-28|språk=en|verk=www.jstor.org}}</ref> I Qazvin-provinsen lever noen hundretusen av tat-folk som snakker et iransk språk beslektet med talysj (i provinsene Ardabil og Gilan) og [[Mazandarani (språk)|mazandarani]]. Disse er delvis innbyrdes forståelige med persisk.<ref>Windfuhr, G. (Ed.). (2009). ''The Iranian Languages''. Psychology Press/Routledge.</ref><ref>Korangy, A., & Mahmoodi-Bakhtiari, B. (Eds.). (2019). ''Essays on Typology of Iranian Languages'' (Vol. 328). Walter de Gruyter.</ref>

Myndighetene har ikke gjennomført folketellinger med sikte på å kartlegge de etniske gruppene og antall og andeler er basert på anslag. Gruppering basert på språk kan være vanskelig på grunn av dialektforskjeller innenfor persisk. En del etniske arabere bruker persisk språk. Vanligvis er språk og religion de viktigste skillelinjene. Moderniseringen av landet har til dels medvirket til å viske ut skillet mellom noen etniske grupper.<ref name="Amanolahi">Amanolahi, S. (2005). A note on ethnicity and ethnic groups in Iran. ''Iran and the Caucasus'', 9(1), 37-42.</ref><ref name="Aghajanian" /> Det er stor usikkerhet om antallet personer i hver etnisk gruppe. Iranske myndigheter har en tendens til å overdrive antallet etniske persere (for å gi inntrykk av en klar persisk majoritet) ved å gi lave anslag på andre grupper, særlig aserbajdsjanere. Aserbajdsjanske politiske grupper, særlig i nabolandet republikken Aserbajdsjan, har tendens til overdrive antallet aserbajdsjanere for å gi inntrykk av en betydelig folkegruppe.<ref name="Shaffer" />

Minoritetenes kulturelle og politiske rettigheter har vært begrenset både under Pahlavi-dynastiet (1921–1979) og under islamske republikken (fra 1979). Under president [[Muhammed Khatami]] kom myndighetene krav fra etniske grupper i møte. Etableringen av den selvstendige republikken Aserbajdsjan etter oppløsningen av Sovjetunionen styrket etniske aserbajdsjaneres identifisering med den etniske gruppen. Iranske myndigheter har fryktet et sterkt Aserbajdsjan og har derfor støttet [[Armenia]] i konflikten om [[Nagorno-Karabakh]].<ref name="Shaffer" />

Genetiske undersøkelser av utvalg av personer fra de forskjellige folkegruppene viser at Irans folkegrupper er svært like genetisk. Analysene avdekket at iranere har en del genetiske likhetstrekk med grekere, makedonere og italienere. Undersøkelsen viste samtidig en tydelig genetisk avstand til andre asiatiske folkegrupper inkludert tyrkere.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The genetic relationship among Iranian ethnic groups: an anthropological view based on HLA class II gene polymorphism|publikasjon=Molecular Biology Reports|doi=10.1007/s11033-008-9403-4|url=https://doi.org/10.1007/s11033-008-9403-4|dato=2008-11-02|forfattere=|fornavn=Shirin|etternavn=Farjadian|etternavn2=Ota|fornavn2=Massao|etternavn3=Inoko|fornavn3=Hidetoshi|etternavn4=Ghaderi|fornavn4=Abbas|via=|serie=7|språk=en|bind=36|hefte=|sider=1943|issn=1573-4978|besøksdato=2020-06-28|sitat=Highly polymorphic human leukocyte antigen (HLA) genes are considered as useful markers by molecular anthropologists to determine genetic relationship among populations. This review summarizes the results of molecular analyses of HLA class II gene polymorphism in 816 DNA samples from 11 Iranian ethnic groups. The genetic relationship of Iranians to Asians and Europeans has also been reported here. The results of this study revealed a close genetic relationship among Iranian subpopulations which were well separated from other Asian and European populations, however, a genetic similarity was observed among Iranians, Macedonians, Greeks, and Italians.}}</ref>

De to største språkene, persisk og [[aserbajdsjansk]], er ikke beslektet. Persisk er det største språket og er beslektet med kurdisk.<ref>{{Kilde www|url=http://www.personal.psu.edu/ejp10/symbolcodes/bylanguage/kurdish.html|tittel=Kurdish Computing Information (Penn State)|besøksdato=2021-02-18|verk=www.personal.psu.edu|arkiv-dato=2021-04-13|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210413103352/http://www.personal.psu.edu/ejp10/symbolcodes/bylanguage/kurdish.html|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://lukferi.webs.com/linguistics.htm|tittel=Linguistics|besøksdato=2021-02-18|verk=Ancient history of  Indo-Europeans|arkiv-dato=2021-03-05|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210305021813/https://lukferi.webs.com/linguistics.htm|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://archive.org/details/in.ernet.dli.2015.537247|tittel=Road Through Kurdistan|etternavn=Hamilton|fornavn=A. m|dato=1958}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=jWwqAAAAQBAJ&pg=PT1430&dq=kurdish+persian+closely+related&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwim85fyifzqAhWjtIsKHa_2CAkQ6AEwBHoECAQQAg#v=onepage&q=kurdish%20persian%20closely%20related&f=false|tittel=Compendium of the World's Languages|etternavn=Campbell|fornavn=George L.|etternavn2=King|fornavn2=Gareth|dato=2020-07-01|utgiver=Routledge|isbn=978-1-136-25845-9|språk=en}}</ref> og noen av mindre språkene i Iran, samt [[urdu]] som brukes blant annet i Pakistan og er beslektet med [[pashto]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.languagedoor.com/learn-to-speak-pashto-in-los-angeles/|tittel=Learn to speak Pashto in Los Angeles - Language Door|besøksdato=2021-02-18|verk=www.languagedoor.com|arkiv-dato=2021-04-21|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210421101343/https://www.languagedoor.com/learn-to-speak-pashto-in-los-angeles/|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.personal.psu.edu/ejp10/symbolcodes/bylanguage/pashto.html|tittel=Farsi/Persian Computing Information (Penn State)|besøksdato=2021-02-18|verk=www.personal.psu.edu|arkiv-dato=2021-04-13|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210413105954/http://www.personal.psu.edu/ejp10/symbolcodes/bylanguage/pashto.html|url-status=yes}}</ref> som brukes i Afghanistan, og [[ossetisk]] som brukes blant annet i [[Georgia]].<ref>{{Kilde www|url=https://joshuaproject.net/people_groups/print/20317/RS|tittel=Digor in Russia Profile|besøksdato=2021-02-18|verk=joshuaproject.net}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.languagesoftheworld.info/russia-ukraine-and-the-caucasus/ossetian-language.html|tittel=On the Ossetian language|besøksdato=2021-02-18|dato=2014-05-15|språk=en-US|verk=Languages Of The World}}</ref>

===Bosetting===
Bosettingen er svært ujevnt fordelt. Ørkenene og de massive fjellene er svært tynt befolket og til dels ubebodd. Størst folketett er i Teheran med omland, i det nordvestlige hjørnet, lans grensen mot Irak og i [[Shiraz]] med omland. I det indre og nær grensen mot Pakistan og Afghanistan er det tynt befolket og del ubebodd. Langs Zagros-fjellene ligger en rekke gamle byer, særlig Isfahan, Hamadan og Shiraz. Tradisjonelt hadde iranske byer et befestet citadell, en basar og et herberge for karavaner. Personer av ulikt etnisk bakgrunn har bodd i forskjellige bydeler. De større byene er til dels anlagt etter vestlig mønster.<ref name=":0" /> Tidlig på 1800-tallet var omtrent halvparten av befolkningen [[Nomaderike|nomader]]. Rundt år 1900 var 20–30&nbsp;% nomadiske og ved folketellingen i 1976 var 6&nbsp;% (2 millioner) klassifisert som ikke-bofaste.<ref name="Halliday" />

Fra 1930 økte byenes andel av befolkningen fra 20&nbsp;% til nær 50&nbsp;% i 1976. Teheran er den suverent største byen med nær fem ganger så stor befolkning i byområdet som den nest største.<ref name="Halliday" /> [[Mashhad]] er nest største by. Andre store byer er [[Isfahan]], [[Karaj]], [[Shiraz]], [[Tabriz]] og [[Qom]].<ref name="CAPlex" />

Teheran med omland har 18&nbsp;% av landets befolkning, 30&nbsp;% av industrisysselsettingen, 30&nbsp;% av engros- og detaljhandelen, 44&nbsp;% av finansbransjen og 50&nbsp;% av alle statstjenestemenn. Befolkningstettheten i Teheran-provinsen er på over 500 innbyggere/km<sup>2</sup>. Teheran med omland har vokst fra rundt 1,5 millioner innbyggere i 1959 til over 12 millioner.<ref>International Urban Research. (1959). ''The World's Metropolitan Areas''. Univ of California Press.</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Emsalem, R. | utgivelsesår = 1962 | tittel = Sør-Asia og det nære Østen: natur, folk og næringsveier | utgivelsessted = Oslo | forlag = Tiden | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007043000015 | side = }} </ref><ref name="Madanipour" />

=== Befolkningsvekst ===
[[Fil:Iran Population (1880-2016).jpg|thumb|Befolkningsutviklingen i Iran 1880–2016]]
Irans befolkningsstørrelse økte mye i siste halvdel av det 20. århundre, fra 17 millioner i 1950 til 66 millioner i 2000. Den naturlige folkeveksten har vært uvanlig stor med for eksempel 3,7 % i 1985-1990 og skyldes høye fødselstall og liten dødelighet. Dette har gitt landet en ung befolkning, i 1986 var 45 % av innbyggerne under 15 år.<ref name="storeleksikon" /> Den kraftige veksten avtok fra 1990-årene av.

Befolkningsveksten nådde et høydepunkt i 1986 da den var på hele 3,4 %, men etter det har den falt dramatisk. I 2001 var den årlige veksten på bare 1,2 % og i 2008 var den sunket til 0,8 %. Tallet for barn per kvinne (bpk) sank i perioden 1986 til 2001 fra 7 til under 3, og i 2008 var det ifølge [[CIA World Factbook|''CIA World Factbook'']] sunket til 1,7 bpk (lavere enn for eksempel Norge, Danmark, Australia og USA).<ref name=":3" />

Det store fallet henger sammen med flere familieplanleggingsprogram fra slutten av 1980-tallet, som har fått sterk støtte fra de religiøse lederne. Kvinner ble blant annet oppfordret til å vente tre år mellom hver fødsel og å føde maksimalt tre barn. I 1993 vedtok regjeringen å trekke deler av den økonomiske støtten fra ektepar som fikk mer enn tre barn. Befolkningen har også siden 1990-tallet hatt forholdsvis god tilgang på [[prevensjon]], og både menn og kvinner må gjennomgå kurs/veiledning om prevensjon før de får tillatelse til å gifte seg. En kraftig nedgang i analfabetismen er også en medvirkende årsak. Fra 1970 og til 2000 økte antallet lesedyktige menn fra 48 % til 84 %, og antallet lesedyktige kvinner økte fra 25 % til 70 % i den samme perioden.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.earth-policy.org/Updates/Update4ss.htm 
 |tittel=Iran's Birth Rate Plummeting at Record Pace 
 |utgiver=World policy Institute 
 |forfatter=Larsen, Janet 
 |dato=28. desember 2001 
 |sitat=''both men and women to take a class on modern contraception before receiving a marriage license'' 
 |besøksdato=2008-07-21 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080917192303/http://www.earth-policy.org/Updates/Update4ss.htm 
 |arkivdato=2008-09-17 
}}</ref>

=== Utviklingen i folketallet fra år 1880 og frem til år 2050 ===
==== 1880–2010 ====
{|class="wikitable sortable"
|- bgcolor="#cccccc"
! År !! Antall <br /> (i millioner) !! Andre <br /> opplysninger
!Andel i byene
|-
|1880|| 9 || ca.
|
|-
|1900|| 9,9<ref name="Halliday" />|| ca.
|
|-
|1920|| 10 || ca.
|20 %
|-
|1940||14,5<ref name="Halliday" />||ca.
|
|-
|1950||16,9||
|
|-
|1956
|20,4<ref name="Halliday" />
|første folketelling<ref name="Halliday" />
|31 %<ref name="Halliday" />
|-
|1960||21,7||
|
|-
|1966
|27,1<ref name="Halliday" />
|
|39 %<ref name="Halliday" />
|-
|1970||28,8||
|
|-
|1976
|33,6<ref name="Halliday" />
|
|47 %<ref name="Halliday" />
|-
|1980||39,3||
|
|-
|1990||56,7||
|
|-
|2000||66,1||
|
|-
|2010||74,7||
|
|-
|2021
|85,8 <ref>https://www.citypopulation.de/Iran-MajorCities.html</ref> <ref>https://www.cia.gov/the-world-factbook/countries/iran/#people-and-society</ref>
|
|
|}

==== Prognose 2020–2050 ====
{|class="wikitable sortable"
|- bgcolor="#cccccc"
! År !! Antall <br />(i millioner)!! Andre <br />opplysninger
|-
|2020||84,2||Prognose
|-
|2030||91,1||Prognose
|-
|2040||96,7||Prognose
|-
|2050||100,1||Prognose
|}

* tall fra og med 2020 er basert på prognoser fra FN <small>(medium variant)</small>.<ref>{{Kilde www
 |url=http://esa.un.org/unpp/ 
 |tittel=Iran (Islamic Republic of) 
 |utgiver=United Nations World Population Prospects 
 |forfatter= 
 |dato=2006 
 |sitat= 
 |besøksdato=2008-07-22 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070321013235/http://esa.un.org/unpp/ 
 |arkivdato=2007-03-21 
}}</ref>

=== Religion ===
Den persiske religionen var tradisjonelt zoroastrisk frem til 800-tallet, da araberne innførte [[islam]], som siden da ble den styrende religionen. En del zoroastriske prester (mager eller magis) flyktet fra den islamske ekspansjonen til India. Disse kalles parser og lever et isolert liv i en del av Bombay.

De fleste iranere er i dag muslimer og 89-90 % tilhører den [[sjiaislam]]ske grenen av [[islam]], den offisielle statsreligionen. Rundt 8 % hører til den [[sunniislam]]ske grenen, som dominerer ellers i den muslimske verden, det er særlig kurdere, etniske arabere og etniske turkmenere som er sunnimuslimer. Ikke-muslimske [[religiøse minoriteter i Iran]] inkluderer [[bahai]], [[zoroastrisme]], [[jødedom]] og armenske [[kristne i Iran|kristne]]. Kristendom, jødedom og zoroastrismen er offisielt anerkjent som minoritetsreligioner og har reserverte seter i parlamentet. I 1980 var det rundt 40.000 medlemmer av zoroastrismen.<ref name=":0" /><ref name="CAPlex" /> Bahai er en ikke godkjent minoritetsreligion, blir motarbeidet av myndighetene og har blitt forfulgt i noen perioder. I 1981 var det rundt 80.000 bahaier, 90.000 jøder, 280.000 armenere og 45.000 i andre kristne retninger.<ref name=":0" />

Mashhad, med den åttende imams grav, mottar et stort antall [[pilegrim]]er hvert år. Fātimah bint Mūsā' al-Kādhims grav i [[Qom]] regnes som en av helligste stedene i sjiaislam. Qom er også et viktig teologisk lærested.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1977 | tittel = Jordens folk | isbn = 8202033519 | isbn = 8202033438 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013050207050 | side = }}</ref>

[[Fil:Iranian-ethno-languages-map.png|thumb|Folkegrupper i Iran og deres regioner]]

=== Provinser etter innbyggertall og etnisiteter ===
{| class="wikitable sortable" style="float:left; text-align:left;"
|-
!Nr.
!Provinser
!Innbyggertall (2016)
!Etniske grupper
|-
| 1
|align="left"| [[Teheran (provins)|Teheran]]
|align="right"|13&nbsp;267&nbsp;637<ref name="statoids"/><ref name="citypop-provinser"/>
|[[persere]], [[aserbajdsjanere]], [[kurdere]], [[mazandarani]], [[gilak]], [[armenere]], [[lurere]], [[tati]], [[bakhtiari]]<ref name="times mag">TIMES MAGAZINE: A study of Iran. 03/04/09 ''Ardeshir Mahlaei''</ref>
|-
| 2
|align="left"| [[Razavi Khorasan]]
|align="right"| 6&nbsp;434&nbsp;501<ref name="citypop-provinser"/>
|[[persere]], [[kurdere]], [[afshar]], [[turkmenere]], [[tati]], [[domari]], [[aserbajdsjanere]],
|-
| 3
|align="left"| [[Isfahan]]
|align="right"|5&nbsp;120&nbsp;850<ref name="citypop-provinser"/><ref name="amar">Statistical Center of Iran. [https://www.amar.org.ir/english/Population-and-Housing-Censuses/Census-2016-General-Results Census 2016 - General Results]. Table 1 Population of the country in urban and rural areas… Besøkt 15. juni 2020. {{Språkikon|en}}</ref>
|[[persere]], [[bakhtiari]], [[armenere]], [[georgere]], [[qashqai]], [[aserbajdsjanere]]
|-
| 4
|align="left"| [[Fars (provins)|Fars]]
| align="right"|4&nbsp;851&nbsp;274<ref name="citypop-provinser"/>
|[[persere]], [[lurere]], [[qashqai]], [[arabere]], [[lari]], [[kurdere]]
|-
| 5
|align="left"| [[Khuzestan]]
| align="right"|4&nbsp;710&nbsp;509<ref name="citypop-provinser"/><ref name="amar"/>
|[[persere]], [[arabere]], [[bakhtiarere]], [[lurere]], [[kurdere]], [[qashqai]], [[mandeere]]
|-
| 6
|align="left"| [[Øst-Aserbajdsjan]]
| align="right"|3&nbsp;909&nbsp;652<ref name="statoids"/><ref name="citypop-provinser"/>
|[[aserbajdsjanere]], [[tati]], [[persere]], [[kurdere]], [[gilakere]], [[armenere]]  
|-
| 7
|align="left"| [[Mazandaran]]
| align="right"|3&nbsp;283&nbsp;582<ref name="citypop-provinser"/><ref name="amar"/>
|[[mazandarani]], [[gilaki]], [[persere]], [[aserbajdsjanere]], [[kurdere]], [[lak]], [[turkmenere]]
|-
| 8
|align="left"| [[Vest-Aserbajdsjan]]
|align="right"| 3&nbsp;265&nbsp;219<ref name="citypop-provinser"/><ref name="statoids"/>
|[[kurdere]], [[aserbajdsjanere]], [[assyrere]], [[armenere]], [[lak]], [[persere]]
|-
| 9
|align="left"| [[Kerman (provins)|Kerman]]
|align="right"| 3&nbsp;164&nbsp;718<ref name="citypop-provinser"/>
|[[persere]], [[balutsjer]], [[aserbajdsjanere]], [[lak]], [[kurdere]], [[gabri]], [[afshar]]
|-
| 10
|align="left"| [[Gilan]]
|align="right"|2&nbsp;530&nbsp;696<ref name="citypop-provinser"/><ref name="amar"/>
|[[gilaki]], [[aserbajdsjanere]], [[talysh]], [[tati]], [[persere]], [[kurdere]], [[lurere]]
|-
| 11
|align="left"| [[Sistan og Balutsjistan]]
| align="right"|2&nbsp;775&nbsp;014<ref name="citypop-provinser"/>
|[[balutsjer]], [[sistanere]], [[persere]], [[brahui]], [[domari]]
|-
| 12
|align="left"| [[Kermanshah (provins)|Kermanshah]]
| align="right"|1&nbsp;952&nbsp;434<ref name="citypop-provinser"/>
|[[kurdere]], [[persere]], [[lurere]], [[aserbajdsjanere]], [[lak]], [[armenere]], [[assyrere]]
|-
| 13
|align="left"| [[Luristan]]
|align="right"| 1&nbsp;760&nbsp;649<ref name="citypop-provinser"/><ref name="amar"/>
|[[lurere]], [[kurdere]], [[persere]], [[bakhtiari]], [[lak]], [[armenere]]
|-
| 14
|align="left"| [[Hamadan (provins)|Hamadan]]
| align="right"|1&nbsp;738&nbsp;234<ref name="citypop-provinser"/>
|[[persere]], [[lurere]], [[kurdere]], [[aserbajdsjanere]], [[lak]], [[armenere]], [[tati]]
|-
| 15
|align="left"| [[Golestan]]
| align="right"|1&nbsp;868&nbsp;819<ref name="citypop-provinser"/><ref name="amar"/>
|[[persere]], [[turkmenere]], [[mazandarani]], [[kurdere]], [[balutsjer]], [[sistanere]]
|-
| 16
|align="left"| [[Kurdistan (provins)|Kurdistan]]
| align="right"|1&nbsp;603&nbsp;011<ref name="citypop-provinser"/>
|[[kurdere]], [[persere]], [[aserbajdsjanere]], [[lurere]], [[lak]], [[armenere]], [[assyrere]]
|-
| 17
|align="left"| [[Hormozgan]]
| align="right"|1&nbsp;776&nbsp;415<ref name="citypop-provinser"/><ref name="amar"/>
|[[persere]], [[arabere]], [[balutsjer]], [[lurere]], [[larestani]]
|-
| 18
|align="left"| [[Markazi]]
| align="right"|1&nbsp;429&nbsp;475<ref name="citypop-provinser"/><ref name="amar"/>
|[[persere]], [[aserbajdsjanere]], [[tati]], [[lurere]], [[kurdere]], [[armenere]], [[georgere]]
|-
| 19
|align="left"| [[Ardabil (provins)|Ardabil]]
| align="right"|1&nbsp;270&nbsp;420<ref name="citypop-provinser"/><ref name="statoids"/>
|[[aserbajdsjanere]], [[talysh]], [[tati]], [[kurdere]]
|-
| 20
|align="left"| [[Qazvin (provins)|Qazvin]]
| align="right"|1&nbsp;273&nbsp;761<ref name="statoids"/>
|[[persere]], [[tati]], [[aserbajdsjanere]], [[lak]], [[gilakere]], [[kurdere]], [[domari]] <ref name="times mag" /><br />
|-
| 21
|align="left"| [[Qom (provins)|Qom]]
| align="right"|1&nbsp;292&nbsp;283<ref name="statoids"/>
|[[persere]], [[aserbajdsjanere]], [[arabere]], [[tati]], [[kurdere]], [[lurere]]
|-
| 22
|align="left"| [[Yazd (provins)|Yazd]]
| align="right"|1&nbsp;138&nbsp;533<ref name="statoids"/><ref name="citypop-provinser"/>
|[[persere]] (Yazd er den eneste ensartede regionen i Iran)
|-
| 23
|align="left"| [[Zanjan (provins)|Zanjan]]
| align="right"|1&nbsp;057&nbsp;461<ref name="statoids"/><ref name="citypop-provinser"/>
|[[aserbajdsjanere]], [[kurdere]], [[tati]], [[persere]], [[gilakere]]
|-
| 24
|align="left"| [[Bushehr (provins)|Bushehr]]
| align="right"|1&nbsp;163&nbsp;400<ref name="citypop-provinser"/><ref name="statoids"/>
|[[persere]], [[lurere]], [[arabere]], [[qashqai]]
|-
| 25
|align="left"| [[Chahar Mahaal og Bakhtiari]]
| align="right"|947&nbsp;763<ref name="citypop-provinser"/>
|[[bakhtiarere]], [[persere]], [[kurdere]], [[qashqai]], [[lurere]], [[armenere]]
|-
| 26
|align="left"| [[Nord-Khorasan|Nord Khorasan]]
| align="right"|863&nbsp;092<ref name="citypop-provinser"/>
|[[kurdere]], [[persere]], [[tati]], [[afshar]], [[turkmenere]]
|-
| 27
|align="left"| [[Kohkiluyeh og Buyer Ahmad]]
| align="right"|713&nbsp;052<ref name="citypop-provinser"/>
|[[lurere]], [[qashqai]], [[afshar]], [[persere]]
|-
| 28
|align="left"| [[Sør-Khorasan]]
| align="right"|768&nbsp;898<ref name="citypop-provinser"/>
|[[persere]], [[balutsjer]]
|-
| 29
|align="left"| [[Semnan (provins)|Semnan]]
| align="right"|702&nbsp;360<ref name="citypop-provinser"/>
|[[semnani]], [[persere]], [[gilaki]], [[lurere]], [[kurdere]], [[aserbajdsjanere]] (Semnan er kjent i Iran under kallenavnet Jazireye aghvam, eller stammenes øy) på grunn av dens sterke uensarthet i et tett område)
|-
| 30
|align="left"| [[Ilam (provins)|Ilam]]
| align="right"|580&nbsp;158<ref name="citypop-provinser"/>
|[[kurdere]]<br />[[lurere]], [[arabere]], [[persere]], [[lak]]
|-
| 31
|align="left"| [[Alborz_(provins)|Alborz]]
|align="right"|2&nbsp;712&nbsp;400<ref name="citypop-provinser">{{Kilde www | url=https://www.citypopulation.de/en/iran/prov/admin/ | tittel= IRAN: Provincial Division | forfatter = Brinkhoff, Thomas | utgiver= citypopulation.de | besøksdato= 27.6.2020 | språk=en}}</ref><ref name="statoids">{{Kilde www | url =http://www.statoids.com/uir.html| tittel = Provinces of Iran| dato = 21. april 2016| utgiver = Statoids | besøksdato= 27. juni 2020 | språk=en}}</ref>
|[[persere]]
|}
{{-}}

=== Etniske grupper etter religion ===

{| class="wikitable"
! Etnisk gruppe || Antall || Befolkningsandel i % || Religion
|-
| [[Armenere]] || 150 tusen || 0,18 % || nesten alle [[kristen|kristne]] <ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=8wLtCwAAQBAJ&pg=PT202&lpg=PT202&dq=150.000+%22armenians+in+iran%22&source=bl&ots=_5HXr5jTqt&sig=2N211rHVSTvpomH_pXXikpyW138&hl=no&sa=X&redir_esc=y#v=onepage&q=150.000%20%22armenians%20in%20iran%22&f=false|tittel=Reassessing Security in the South Caucasus: Regional Conflicts and Transformation|etternavn=Jafalian|fornavn=Annie|dato=2016-04-08|utgiver=Routledge|isbn=978-1-317-07071-9|språk=en}}</ref>
|-
| [[Arabere]] || 3 millioner || 4 % || 99,5 % [[sjia]], 0,5 % [[mandeere]] <ref>{{Kilde www|url=https://fas.org/sgp/crs/mideast/RL32048.pdf|tittel=Iran: Internal Politics and U.S. Policy and Options|besøksdato=2021-02-18|dato=2020-12-09|forlag=Congressional Research Service}}</ref>
|-
| [[Assyrere]] || 80 tusen || 0,1 % || nesten alle [[kristen]] <ref>{{Kilde www|url=http://www.atour.com/news/national/20040309a.html|tittel=Kha b Nisan 6754 and Assyrian students (San Jose, California USA)|besøksdato=2021-02-18|forfattere=Jackie Bejan|dato=2004-03-09|verk=www.atour.com}}</ref>
|-
| [[Aserbajdsjanere]] || 25 millioner || 31 % || 90 % [[sjia]] 5 % [[sunni]] 4 % [[bahai]], 1 % [[yarsan]]
|-
| [[Balutsjer]] || 5 millioner || 6 % || nesten alle [[sunni]], enkelte sjia <ref name="bmrsg.org.au">{{Kilde www|url=http://www.bmrsg.org.au/compassion/wp-content/uploads/2014/08/Iran-after-2013-election-UpdateOct2013.pdf|tittel=Iran after the 2013 election: implications for refugees (Arkivert kopi)|besøksdato=2017-10-10|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180327091938/http://www.bmrsg.org.au/compassion/wp-content/uploads/2014/08/Iran-after-2013-election-UpdateOct2013.pdf|arkivdato=2018-03-27|url-status=død|forlag=Blue Mountains Refugee Support Group}}</ref>
|-
| [[Georgere]]|| 100 tusen || 0,1 % || nesten alle [[sjia]], enkelte kristne <ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=stl97FdyRswC&pg=PA244&lpg=PA244&dq=100.000+%22georgians+in+iran%22&source=bl&ots=u-PpIAfuC9&sig=CNgQvz2CCAjm8SSp1b2kxaU3ECk&hl=no&sa=X&redir_esc=y#v=onepage&q=100.000%20%22georgians%20in%20iran%22&f=false|tittel=Encyclopedia of the Peoples of Africa and the Middle East|etternavn=Stokes|fornavn=Jamie|dato=2009|utgiver=Infobase Publishing|isbn=978-1-4381-2676-0|språk=en}}</ref>
|-
| [[Gilak & Mazeni]]|| 5 millioner || 6 % || 90 % [[sjia]], 10 % [[bahai]] <ref>{{Kilde www|url=https://www.ethnologue.com/language/mzn|tittel=Mazandarani|besøksdato=2021-02-18|språk=en|verk=Ethnologue}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.ethnologue.com/language/glk|tittel=Gilaki|besøksdato=2021-02-18|språk=en|verk=Ethnologue}}</ref>
|-
| [[Kurdere/Kermanshahi]]|| 15 millioner || 19 % || 46 % [[sjia]], 46 % [[sunni]], 5 % [[yarsan]], 1 % [[Zoroastrisme|zoroastrister]] 1 % [[bahai]], 1 % [[jøder]] <ref>{{Kilde www|url=https://israelrising.com/turkey-cornered-claims-kurdistan-zionist-plot/|tittel=TURKEY CORNERED: Claims Kurdistan is a Zionist Plot|besøksdato=2021-02-18|dato=2017-09-26|språk=en-US|verk=Israel Rising}}</ref>
|-
| [[Lor & Bakhtiari]]|| 5 millioner || 6 % || 99,5 % [[sjia]], 0,5 % [[yarsan]] <ref name="bmrsg.org.au"/>
|-
| [[Persere]] || 23 millioner || 29 % || 90 % [[sjia]], 5 % [[bahai]], 2 % [[Zoroastrisme|zoroastrister]] 1 % [[kristen|kristne]], 1 % [[sunni]], 1 % [[jøder]] <ref>{{Kilde www|url=https://www.baptistpress.com/resource-library/news/materials-support-prayer-fasting-for-irans-persians/|tittel=Materials support prayer, fasting for Iran's Persians|besøksdato=2021-02-18|fornavn=|etternavn=|språk=en-US|verk=www.baptistpress.com|forlag=Baptist Press}}</ref>
|-
| [[Turkmenere]] || 2 millioner || 2,5 % || nesten alle [[sunni]], enkelte sjia <ref>{{Kilde www|url=http://english.tebyan.net/newindex.aspx?pid=191466|tittel=A – Z of Iranian History : T (Arkivert kopi)|besøksdato=2017-10-10|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171010054744/http://english.tebyan.net/newindex.aspx?pid=191466|arkivdato=2017-10-10|dato=2011-12-18|url-status=død|forlag=Tebyan}}</ref>
|}

== Historie ==
{{Irans historie}}
{{utdypende artikkel|Irans historie}}
Iran kan spore sin nasjonale opprinnelse tilbake til Persia, avledet fra ''Persis'', det [[antikken|antikke]] greske navnet for Iran, som dukket opp i det 6. århundre f.Kr. under [[Akamenide dynastiet|akamenidenes]] dynasti som et enormt imperium, som kontrollerte et område fra nordvestre [[India]] til [[Hellas]]. Det ble nedkjempet av [[Aleksander den store]] etter tre forsøk, men kort tid etterpå gjenvant Persia sin uavhengighet i form av [[Partia|partherenes]] og [[sasanide-dynastiet|sasanidenes]] imperium. Det siste ble slått av [[islam]]ske [[arabere|arabiske]] styrker i det 7.århundre som ble fulgt av [[seljukkene]], [[mongolene]] og [[Timur Lenk]].

Navnet Persia skriver seg fra området Pars eller Fars. Irans språklige og etnisk mangfold skriver seg fra før islam ble innført. Det var begrenset arabisk kolonisering i forbindelse med arabernes erobring og innføring av islam. Det var en viss innvandring av arabere i sørvest. Store avstander og vanskelig topografi har medvirket til at etniske skillelinjer har blitt opprettholdt. Det har vært begrenset migrasjon mellom folkegruppenes tradisjonelle områder. I moderne tid har samferdsel og kommunikasjon lagt til rette for nasjonalfølelse.<ref name="Aghajanian">{{Kilde artikkel|tittel=Ethnic Inequality in Iran: An Overview|publikasjon=International Journal of Middle East Studies|url=http://www.jstor.org/stable/162990|dato=1983|fornavn=Akbar|etternavn=Aghajanian|serie=2|bind=15|sider=211–224|issn=0020-7438|besøksdato=2020-06-28}}</ref>

===Under Safavidene===
{{se også|Safavidene}}
Safavidene var et persisk dynasti av [[aserbajdsjansk]] opprinnelse som hersket fra 1501 til 1736 i Persia og som etablerte [[sjiaislam]] som Persias offisielle religion. Sjah [[Ismail I]] satte målbevisst i gang omvending av perserne til [[Tolver-sekten|tolver]]-sjia. Dette var trolig et politisk tiltak for å markere grenser overfor [[det ottomanske riket]] som var safavidenes rival. Ismail inviterte [[Ulama (Islam)|islamsk lærde]] fra arabiskspråklige områder som Irak, Bahrain og [[Jabal Amel]] ([[Libanon]]).<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Ulama of Jabal ‘Amil in Safavid Iran, 1501–1736: marginality, migration and social change|publikasjon=Iranian Studies|doi=10.1080/00210869408701822|url=https://doi.org/10.1080/00210869408701822|dato=1994-01-01|fornavn=Rula Jurdi|etternavn=Abisaab|serie=1-4|bind=27|sider=103–122|issn=0021-0862|besøksdato=2020-06-29}}</ref> Under [[safavidene|safavid-dynasitet]] var aserbajdsjansk utbredt og ble brukt ved hoffet, i offisiell korrespondanse og i hæren, samt litterært også av forfattere som ellers brukte persisk.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Role of Azerbaijani Turkish in Safavid Iran|publikasjon=Iranian Studies|doi=10.1080/00210862.2013.784516|url=https://doi.org/10.1080/00210862.2013.784516|dato=2013-07-01|forfattere=|fornavn=Willem|etternavn=Floor|etternavn2=Javadi|fornavn2=Hasan|via=|serie=4|bind=46|hefte=|sider=569–581|issn=0021-0862|besøksdato=2020-06-29|sitat=Turkic languages and dialects played a much more important role in Safavid Iran than is generally thought, while Azerbaijani Turkish in particular was widely spoken and written in Safavid Iran. It was not only the language of the court and the army, but it was also used in poetry, even by renowned poets who usually wrote in Persian. The Safavid shahs, many of whom wrote poetry in Turkish themselves, promoted its literary use. Also, Turkish was used in the court's official correspondence, for both internal and external affairs.}}</ref> I det 16. århundre opplevde iranerne fornyet uavhengighet med [[safavidene|safavide-dynastiet]] og andre linjer av konger eller ''[[sjah]]er''. I 1785 flyttet Agha Mohammad Khan Qajar hovedstaden i riket fra Sari i hans hjemprovins [[Mazandaran]] til Teheran.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Urban planning and development in Tehran|publikasjon=Cities|doi=10.1016/j.cities.2006.08.002|url=http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0264275106000722|dato=2006-12-01|fornavn=Ali|etternavn=Madanipour|serie=6|språk=en|bind=23|sider=433–438|issn=0264-2751|besøksdato=2020-06-14}}</ref>

===Krig med Russland og med Storbritannia===
I 1813 avsto Persia besittelser i Kaukasus blant annet Baku til Russland.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1983 | tittel = Verdenshistoriens hvem hva hvor | isbn = 8251609615 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Schibsted | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013060506084 | side = }}</ref> Etter den russisk-persiske krig 1826–1828 måtte Iran ved [[Turkmantsjaj-traktaten]] avstå områder i det sørlige Kaukasas (dagens Armenia, Nakhitsjevan og deler av [[Aserbajdsjan]]) til Russland. Rivalisering om kontroll over [[Herat]] (nå i Afghanistan) ledet til krig med Storbritannia 1856–1857. Persia måtte akseptere Afghanistans uavhengighet. Tap av landområder overbeviste den dominerende eliten om at landet var sårbart og de fryktet at landet kunne ble overtatt av mektige naboer.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Picturing the homeland: geography and national identity in late nineteenth- and early twentieth-century Iran|publikasjon=Journal of Historical Geography|doi=10.1006/jhge.1998.0099|url=http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0305748898900998|dato=1998-10-01|forfattere=|fornavn=Firoozeh|etternavn=Kashani-Sabet|via=|serie=4|språk=en|bind=24|hefte=|sider=413–430|issn=0305-7488|besøksdato=2020-06-23|sitat=The Treaty of Turkmanchay,signed in that year following Russo-Persian wars, transferred Persian provinces in theCaucasus to Russia, marking the closing of Iran’s north-western frontier.[4]This was tonettle  Iranian  patriots  for  years  to  come.  The  Treaty  of  Turkmanchay  seemed  tounderline the territorial vulnerability of the country and the relative weaknesses of theyoung  Qajar  state.  To  make  matters  worse,  Qajar  kings  embarked  on  two  abortivemilitary campaigns to Herat in 1837 and again in 1856, which ended with the collapseof  Persian  control  over  the  city  as  well  as  over  outlying  Afghan  lands.}}</ref>

I løpet av det 1800-tallet kom Persia under press fra både [[Russland]] og [[Storbritannia]]. 

===Olje (1901–)===
Fra 1901 begynte et britisk selskap under ledelse av [[William Knox D'Arcy]] prøveboring i et vanskelig tilgjengelig område i [[Khuzestan]]. Utvinningen ble drevet av [[Anglo-Persian Oil Company]], dette selskapet ble forløperen for [[BP]]. Det tok et par-tre år å få anlagt rørledning til [[Abadan]] og å få i gang eksporten fra havnebyen.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1986 | tittel = Olje: det store spillet | isbn = 8202108918 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013102308092 | side = }}</ref> Etter 1925 fikk amerikanske oljeselskaper konsesjoner nord i landet som motvekt mot den britiske dominansen. Oljeproduksjonen ble nasjonalisert av Mossadegh i 1951. Etter Mossadeghs fall ble oljeproduksjonen og drift av raffineriet i Abadan overlatt til et konsortium der BP sto for 40 %. I 1973 overtak den iranske staten oljeproduksjonen mens konsortiet mottok olje til gunstige priser til 1979 mot teknisk bistand. Landet var i 1978 verdens fjerde største oljeprodusent og anslått til å ha 8 % av verdens oljereserver og 20 % av verdens gassreserver. Etter revolusjonen i 1979 stoppet produksjonen nesten opp og krigen mot Irak medførte store skader på installasjonene i Abadan og Bandar-e Shahpur. I 1989 hadde Iran omtrent dobbelt så stor oljeproduksjon som Norge, og oljen sto for 95 % av eksporten og 80 % av statens inntekter.<ref name="storeleksikon" />

===Forfatningen av 1906===
[[File:AhmadShahQajar2.jpg|thumb|left|upright=0.7|Ahmad var den siste sjahen i [[Qajar-dynastiet]]]]
Det ble påbegynt en moderniseringsprosess som fortsatte inn i det 20. århundre. Iran hadde ingen forfatning før 1900. Sjahen ga i 1905 etter for press og lot en komite utarbeide forslag til forfatning. Grunnloven som ble signert av sjahen var i stor grad basert på Belgias fra 1831. Forfatningen innebar opprettelsen av et parlament som møttes samme år. Grunnloven ga islam en betydelig rolle: Sjiaislam skulle være statens religion, en komite skulle føre tilsyn med at lover var i samsvar med islam, publikasjoner eller organisasjoner som var skadelige for islam ble forbudt. Rettsvesenet ble reformert etter europeisk mønster og innbyggerne fikk visse borgerretter. Grunnloven etablerte to parallelle domstolssystemer: Ett for religiøse saker, ett for sivile saker. Storbritannia og Russland mislikte utviklingen i landet og forsøkte å dele landet mellom seg. I 1908 brukte sjahen kosakkbrigaden, opplært av russiske offiserer, mot nasjonalforsamlingen og det brøt ut borgerkrig. Muhammad Ali sjah rømte fra landet i 1909 og sønnen Ahmad gjeninnførte forfatning og sammenkalte nasjonalforsamlingen på nytt. Etter russisk press og militær intervensjon i grenseområdene ble nasjonalforsamlingen oppløst i 1911.<ref>Shevlin, N. (1998). Velayat-e Faqih in the constitution of Iran: The implementation of theocracy. ''U. Pa. J. Const. L.,'' 1, 358.</ref><ref name="storeleksikon" /> Ved den persiske grunnlovsrevolusjonen i [[1906]] ble det slutt på Qajar-dynastiets enevelde. I 1908 oppdaget britiske selskap oljeforekomster i landet og Iran ble interessant for omverdenen. Iran ble en slags koloni dominert av Storbritannia og Russland.<ref name="CAPlex" /> Av frykt for [[Bolsjevik|bolsjevikene]] inngikk Iran i 1919 en traktat som gjorde landet til et britisk [[protektorat]]. Den nasjonalistiske kosakkoffiseren Riza khan gjorde militærkupp i 1921 og traktaten med Storbritannia ble opphevet. Den siste sjahen i Qajar-dynastiet flyktet i 1924 og Riza (Reza) gjorde [[Reza Pahlavi|seg selv til sjah]] i 1925.<ref name="storeleksikon" />

===Moderniseringen fra 1925===
[[File:A map of the countries between Constantinople and Calcutta including Turkey in Asia, Persia, Afghanistan and Turkestan.tif|thumb|Iran og omgivelser i 1912, med grenser mot [[Det osmanske riket]], [[Det russiske keiserdømmet|Det russiske imperiet]] og [[Britisk India]] samt [[Afghanistan]].]]
Rundt 1900 var Iran et typisk jordbruksland og uten en sterk sentralmakt. Iran hadde aldri vært koloni under andre, men sto svakt overfor press fra Russland og Storbritannia. Landet hadde i 1900 rundt 10 millioner innbyggere og 20-30 % av disse var trolig [[nomader]]. På 1800-tallet kan opp til halvparten av befolkning ha levd som nomader. Nomadisk livsform har vært vanlig i Sentral- og Vest-Asia blant annet fordi jorden ikke er egnet til annet en beiting. På 1930-tallet forsøkte regjeringen å begrense nomadenes bevegelser. I 1900 var opp mot 90 % av befolkningen knyttet til jordbruk eller nomadisk liv, 10 % drev håndverk, handel og annen tjenesteyting. Jordeierne bodde ofte i byene. Fra rundt 1940 ble jorden omfordelt på bekostning av store jordeiere og statens makt i lokalsamfunnet økte. Staten ble en stor arbeidsgiver ved utbygging av hæren, byråkratiet, utdanningssektoren og statlige foretak.<ref name="Halliday">{{ Kilde bok | forfatter = Halliday, Fred | utgivelsesår = 1979 | tittel = Iran - diktatur og revolusjon | isbn = 8253010486 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Pax | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062104020 | side = }}</ref><ref name="folk" />

Store deler av Iran er tynt befolket eller ubebodd og de store byene er langt fra hverandre og befolkningssentra er skilt fra havet med store fjellkjeder. Historisk førte disse naturlige samferdselshindringene til at mesteparten av handelen var lokal eller regional. På 1800-tallet kunne havnebyene ved gulfen lettere handle med hele verden enn med det nordlige Iran. På 1800-tallet og tidlig 1900-tallet kunne det være like enkelt å reise fra Teheran via en serie andre land som å reise tvers over Irans eget territorium. Reisende fra gulfen til Teheran reiste til tider med båt gjennom Suezkanalen til Russland, med jernbane til det kaspiske hav, videre med båt og til slutt landeveien til Teheran. På 1920-tallet gikk fortsatt en stor del av varetransporten over land med muldyr eller kamel. Standarden på veiene var vesentlig hinder for biltransport, særlig langs hovedruten mellom gulfen og innlandsplatået. [[Den transiranske jernbane]] ble anlagt fra 1927 til 1938 hvor godskapasiteten ble økt da [[De allierte (andre verdenskrig)|de allierte]] tok kontroll i 1941. I 1937 ble ⅓ av statsbudsjettet brukt på jernbane. Ved utgangen av andre verdenskrig hadde landet rundt 30.000 km veier med grus- eller jorddekke som var farbare deler av året.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Knitting Iran Together: The Land Transport Revolution, 1920-1940|publikasjon=Iranian Studies|url=http://www.jstor.org/stable/4310856|dato=1993|fornavn=Patrick|etternavn=Clawson|serie=3/4|bind=26|sider=235–250|issn=0021-0862|besøksdato=2020-06-23}}</ref>

[[SI-systemet|Det metriske systemet]] ble innført i 1933.<ref name="storeleksikon" />

Offiseren [[Reza Pahlavi]] kom til makten i 1925 og utropte i 1926 seg selv til [[sjah]] (konge eller keiser) av Persia. Han opprettet et militærdiktatur og slo ned alle tendenser til opprør. På samme måte og på samme tid som i Tyrkia ville Pahlavi modernisere Persia ovenfra. [[Atatürk]] var forbildet og Pahlavi gjennomførte en streng [[sekularisering]]. Han forbød å blande politikk og religion, og landet skulle bindes sammen ved nasjonalismen i stedet for religion. Antall teologistudenter ble sterkt redusert og ekteskap og skilsmisse ble overført til sivile domstoler. Landet skiftet navn fra Persia til Iran i 1935. I 1936 ble det forbud mot slør. Til forskjell fra Tyrkia hadde presteskapet en mye sterkere stilling i Iran og det ble ikke gjennomført noe offisielt skille mellom stat og religion. Alfabetet ble ikke latinisert som i Tyrkia. Det var fra 1960-tallet av sterk motvilje i Iran mot den påtvungne sekulariseringen, [[Ruhollah Khomeini]] sto i spissen for motstanden.<ref name="Heradstveit" /><ref name="storeleksikon" />

===Andre verdenskrig===
{{utdypende|Den anglo-sovjetiske invasjonen av Iran}}
Iran var i utgangspunktet nøytralt under [[andre verdenskrig]], men regjeringen var tyskvennlig. Etter Tysklands invasjon av Sovjetunionen 22. juni 1941 var Iran en av de få åpne forsyningsrutene inn til Sovjetunionen. [[Den anglo-sovjetiske invasjonen av Iran|Storbritannia og Svojetunionen]] tok kontroll over Iran i slutten av august 1941 og avsatte den tyskvennlige regjeringen. Reza Pahlavi ble tvunget til å abdisere til fordel for sin sønn. Hensikten var å sikre oljefeltene og forsyningslinjen til Sovjetunionen særlig via [[Den transiranske jernbane]]. Britiske og indiske styrker gikk i land i Abadan og Bandar Shapur for å sikre oljefeltene der og i [[Ahvaz]]. Tyske og italienske skip i havnene der ble tatt. Tysk infiltrasjon i landet var trolig også et motivet for okkupasjonen. Sovjetiske styrker krysset grensen ved Kaukasus og rykket frem mot Tabriz. Sovjetiske skip på Det kaspiske hav landsatte styrker i byene ved det kaspiske hav. To dager etter angrepet gikk den iranske regjeringen under Ali Mansur av og den nye regjeringen innstilte motstanden. Britiske styrker tok kontroll over en sørlig sone, sovjetiske en nordlig sone og områdene i midten ble ansett som nøytrale. USA opparbeidet under okkupasjonen forbindelser til landets myndigheter og bisto blant annet til opplæring av politi og militære styrker. Iran inngikk 28. desember 1941 en allianse med de allierte. Amerikanske styrker kom inn i 1942.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Iranian Crisis of 1945-46 and the Cold War|publikasjon=Political Science Quarterly|doi=10.2307/2148118|url=http://www.jstor.org/stable/2148118|dato=1974|fornavn=Gary R.|etternavn=Hess|serie=1|bind=89|sider=117–146|issn=0032-3195|besøksdato=2020-06-14}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Piekalkiewicz, Janusz | utgivelsesår = 1988 | tittel = Den annen verdenskrig | isbn = 8240105238 | utgivelsessted = Oslo | forlag = P. Asschenfeldts bokklubb | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017030948505 | side =124 }}</ref><ref name="storeleksikon" />
[[File:Hashemi Rafsanjani Prison 01.jpg|thumb|[[Ali Akbar Hashemi Rafsanjani]] fotografert i 1963 etter arrestasjon for motstandsarbeid mot sjahen. Han var president fra 1989 til 1997.]]
Iran gikk inn i krigen på alliert side i 1943 og erklærte krig mot Tyskland.<ref name="storeleksikon" /> Innen 1943 var allierte styrker formelt trukket ut av Teheran, men det var fortsatt et stort antall allierte soldater i byen. Den sovjetiske ambassaden i byen ble ansett som et trygt sted å avholde møte mellom de allierte topplederne.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Stalin at the Tehran, Yalta, and Potsdam Conferences|publikasjon=Journal of Cold War Studies|doi=10.1162/jcws.2007.9.4.6|url=https://www.mitpressjournals.org/doi/10.1162/jcws.2007.9.4.6|dato=2007-10-01|fornavn=Geoffrey|etternavn=Roberts|serie=4|bind=9|sider=6–40|issn=1520-3972|besøksdato=2020-06-14}}</ref> [[Teherankonferansen i 1943|Teheran-konferansen]] mellom de allierte under verdenskrig ble avholdt i slutten av november 1943.<ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1990 | tittel = Caplex: Cappelens ettbinds leksikon : leksikon, atlas, tabellverk | isbn = 8202091829 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012082825002 | side = }} </ref>

===Mossadeq og sjahen===
{{se også|Kuppet i Iran i 1953}}
Etter krigen ble forfatningen fra 1906 utfylt og Iran ble et [[konstitusjonelt monarki]] i 1949.<ref name="storeleksikon" /> Landets selvstendighet ble styrket under statsminister [[Muhammed Mossadegh]]. Mossadegh ble valgt til parlamentet i [[1923]] og i [[1944]], var statsminister fra [[1951]]. Mossadegh ble fjernet fra makten i et komplisert [[Plott (handling)|plott]] iscenesatt av [[MI6|britiske]] og [[CIA|amerikanske etterretningsorganisasjoner]] (henholdsvis «Operation Boot» og «Operasjon Ajax»). Kuppet mot Mossadegh var motivert av britisk og amerikansk misnøye med Mossadeqs forsøk på å nasjonalisere Irans [[Petroleum|olje]]. Utenriksminister [[Anthony Eden]] betraktet Mossadegh som en alvorlig trussel mot Storbritannias økonomiske og strategiske interesser og fikk amerikansk støtte til operasjonen. Da nasjonaliseringen var et faktum seilte britiske krigsskip inn gulfen til Abadan og britiske luftbårne styrker på Kypros var klare til innsats. Mossadegh ble støttet av de arabiske regjeringene i Midtøsten. Sovjetunionen samlet styrker på grensen til Iran. USA ga den britiske regjeringen klar beskjed om at de ikke ville støtte en militæroperasjon mot Iran. Ved nasjonaliseringen tvang Mossadegh British Oil Company ut av landet. De utenlandske teknikerne i oljeindustrien forlot landet eller ble utvist og myndighetene klarte ikke å opprettholde produksjonen. Irans oljeeksport og dermed valutainntektene stanset nesten helt opp etter nasjonaliseringen. Mossadeghs politikk var populær blant iranere. Kuppet bidro til de anti-vestlige holdningene i landet. Kuppet provoserte iranske liberalere fordi Mossadegh ble betraktet som det nærmest landet hadde hatt av demokratisk valgt leder. USAs myndigheter nektet lenge for at de hadde noe med kuppet å gjøre og dokumenter om operasjonen ble ikke offentliggjort før i 2013.<ref name="CAPlex" /><ref>{{Kilde www|url=https://foreignpolicy.com/2017/06/20/64-years-later-cia-finally-releases-details-of-iranian-coup-iran-tehran-oil/|tittel=64 Years Later, CIA Finally Releases Details of Iranian Coup|besøksdato=2020-06-23|forfattere=|dato=20. juni 2017|fornavn=Bethany|etternavn=Allen-Ebrahimian|språk=en-US|verk=Foreign Policy|forlag=|sitat=Known as Operation Ajax, the CIA plot was ultimately about oil. Western firms had for decades controlled the region’s oil wealth, whether Arabian-American Oil Company in Saudi Arabia, or the Anglo-Iranian Oil Company in Iran.}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=CIA admits role in 1953 Iranian coup|url=https://www.theguardian.com/world/2013/aug/19/cia-admits-role-1953-iranian-coup|avis=The Guardian|dato=2013-08-19|besøksdato=2020-06-23|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Saeed Kamali|etternavn=Dehghan|fornavn2=Richard|etternavn2=Norton-Taylor|side=|sitat=The CIA has publicly admitted for the first time that it was behind the notorious 1953 coup against Iran's democratically elected prime minister Mohammad Mosaddeq, in documents that also show how the British government tried to block the release of information about its own involvement in his overthrow.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://archive.nytimes.com/www.nytimes.com/library/world/mideast/041600iran-coup-timeline.html|tittel=Timeline of Iranian Coup|besøksdato=2020-06-23|verk=archive.nytimes.com}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Friedemann, Jens. | utgivelsesår = 1975 | tittel = De rike araberne: verdens nye maktsentrum | isbn = 8203067263 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013040807040 | side = }}</ref>
[[File:2500 year celebration (2).jpg|thumb|Fra 2500-års feiringen i [[Persepolis]], 1971. En rekke statsledere og regjeringssjefer var til stede.<ref>{{Kilde avis|tittel=Public Record Office: Shah's party was too tacky for the Queen|url=https://www.telegraph.co.uk/news/worldnews/middleeast/iran/1337487/Public-Record-Office-Shahs-party-was-too-tacky-for-the-Queen.html|dato=2001-08-14|besøksdato=2020-06-30|issn=0307-1235|språk=en-GB|fornavn=Neil|etternavn=Tweedie}}</ref>]]
Iran inngikk forsvarsavtale med USA i 1954.<ref name="storeleksikon" /> Etter Mossadeqs fall ble sjah [[Muhammed Reza Pahlavi]] mer og mer diktatorisk. Med sterk støtte fra [[USA]] og Storbritannia fortsatte sjahen moderniseringen av iransk industri, men han undertrykte den sivile friheten til folket. Han ble også beskyldt for korrupsjon og for å la Vesten utnytte landets oljerikdommer. Hans autoritære styre, som systematisk gjorde bruk av [[tortur]] og forbrøt seg på [[menneskerettighetene]] på andre måter.{{tr}} Iran har hatt tradisjon for lokalt selvstyre. Under sjahen var det økende sentralisering. I 1961 oppløste sjahen nasjonalforsamlingen og satt i gang jordreformer som forsamlingen var i mot. Kvinnene fikk stemmerett i 1962. Sjahen satte i gang arbeid med å lære innbyggerne å lese og skrive. Landets infrastruktur ble bygget ut blant annet i form av dammer og vanningsanlegg. Før den iranske revolusjonen i 1979 var landet inne i omfattende omstilling. Landet ble industrialisert (blant annet finansiert av oljeinntektene), myndighetene gjennomførte jordreformer og kvinnene fikk en noe friere stilling.<ref name="storeleksikon" /> Ifølge folketellingen var 70 % analfabeter i 1966 og 53 % i 1976. I 1966 hadde 25 % av boligene innlagt strøm og 14 % innlagt vann, i 1976 var tallene henholdsvis 48 % og 41 %.<ref name="Aghajanian" /> 

I 1964 var det blodige opptøyer i forbindelse med reformer som religiøse ledere motsatte seg. Khomeini reiste i eksil i Irak i 1963. Statsminister [[Hassan Ali Mansur]] ble drept av sjia-ekstremister i 1965 og sjahen selv ble utsatt for et attentat samme år.<ref name="storeleksikon" />

I 1971 avholdt sjahen en storstilt feiring av Irans 2500 år jubileum.<ref>{{Kilde avis|tittel=First Party of Iran's 2,500‐Year Celebration|url=https://www.nytimes.com/1971/10/13/archives/first-party-of-irans-2500year-celebration.html|avis=The New York Times|dato=1971-10-13|besøksdato=2020-06-26|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Special to The New York Times|etternavn=Charlotte Curtis}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.spiegel.de/geschichte/schah-von-persien-1971-die-groesste-party-auf-erden-a-1089955.html|tittel=Schah von Persien 1971: Die größte Party auf Erden - DER SPIEGEL - Geschichte|besøksdato=2020-06-26|forfattere=|dato=14. februar 2017|fornavn=|etternavn=|språk=de|verk=www.spiegel.de|forlag=|sitat=So viel Prunksucht war nie: 1971 veranstaltete Mohammad Reza Pahlavi ein gigantisches Fest in Persepolis. Dieser Größenwahn trug am Ende zum Schah-Sturz bei und ebnete der Islamischen Revolution den Weg.}}</ref> Opposisjonen mot sjahen tiltok etter jubileumsfeiringen.<ref name="storeleksikon" />

Sjahens autoritære styre og brudd med tradisjonell normer medvirket til den [[iranske revolusjonen]]<ref name="storeleksikon" /> og at hans regime ble kastet i [[1979]]. Etter mer enn ett år med politisk kamp mellom en mengde med forskjellige grupper, ble en islamsk republikk etablert under [[Ayatollah Khomeini]] med folkelig støtte.

Det nye [[teokrati]]ske politiske systemet satte i gang noen konservative islamske reformer, og gikk inn på en anti-vestlig kurs, særlig mot USA på grunn av dets involvering i kuppet i 1953, som hadde kastet den valgte regjeringen og sørget for sjahens undertrykkende regime i mer enn 25 år. Den nye regjeringen inspirerte forskjellige grupper som mange i den vestlige verden regner som fundamentalister. Som resultat av dette, regner stort sett den vestlige verden Iran for å være en fiendtlig stat.

I løpet av [[1970-årene]] mistet USA mye av sin innflytelse i en viktig del av Midtøsten. Iran var en viktig leverandør av [[olje]] til Vesten og hadde lenge vært en nær alliert av USA. Iran var en av grunnleggerne av [[OPEC]] i 1960 og var et av de toneangivende landene i organisasjonen. Iran deltok ikke i [[Oljekrisen|oljeboikotten fra 1973]] og økte i stedet sin produksjon vesentlig.<ref>Garavini, G. (2011). Completing decolonization: The 1973 ‘oil shock’and the struggle for economic rights. ''The International History Review,'' 33(3), 473-487. «At the peak of production cuts, in February 1974, world crude-oil production had declined only by an average of 5 per cent. This was due to the fact that the decline in Arab production was counterbalanced by substantial production increases in non-Arab countries such as Iran or Nigeria.»</ref> Iran tjente godt på økte priser som følge av oljeboikotten. Sjahen brukte oljeinntektene blant annet til å utvikle Iran til en militærmakt.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The 1973 Oil Crisis and After|publikasjon=Journal of Post Keynesian Economics|doi=10.1080/01603477.1978.11489099|url=https://doi.org/10.1080/01603477.1978.11489099|dato=1978-12-01|fornavn=Charles|etternavn=Issawi|serie=2|bind=1|sider=3–26|issn=0160-3477|besøksdato=2020-06-24}}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1986 | tittel = Olje: det store spillet | isbn = 8202108918 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013102308092 | side = }}</ref>

Herskeren sjah Mohammed Reza Pahlavi mistet popularitet. Fundamentalistiske [[muslime]]r ønsket at Iran skulle vende tilbake til sin gamle islamske samfunnsform.

===Den iranske revolusjon===
{{utdypende|Den iranske revolusjon}}
[[File:Imam Khomeini in Mehrabad.jpg|thumb|[[ayatollah Khomeini]] ankommer med fransk fly, 1. februar 1979.]]
I [[1978]] brøt det ut opptøyer med stadige demonstrasjoner særlig blant studenter og med støtte fra konservative religiøse. I [[januar]] [[1979]] flyktet sjahen av Iran. Imam ayatollah Khomeini tilbake fra [[eksil]]. [[Mehdi Bazargan]] ble statsminister og leder for en ikke-religiøs overgangsregjering. Det oppsto konflikt mellom Bazargans regjering og Khomeini om hvem som hadde øverste myndighet i landet. Bazargan la frem et grunnlovsforslag der de geistliges rolle var sterkt avgrenset. En komite av religiøse ledere omarbeidet forslaget der ''velayat-e faqih'', en ordning der en religiøs rettslærd har rang over presidenten, var innarbeidet. Innenfor sjia-islam hadde det tradisjonelt vært et klart skille mellom det religiøse og politiske hierarkiet, noen dette brøt med. ''Velayat-e faqih'' er den iranske revolusjonens grunnlagsdogme. [[Gisselkrisen i Iran|Gisselaksjonen i USAs ambassade]] medvirket til å felle Bazaragans regjering og den 444 dager lange okkupasjonen av ambassaden ble av Khomeini utnytte til å sikre seg makten. Landets første president, [[Abolhassan Bani-Sadr]] som hadde returnert sammen med Khomeini i 1979, ble tvunget i eksil i 1981.<ref name="Heradstveit" /> 

,Bani-Sadr var kritisk til ayatollahenes brutalitet og deres manglende kunnskaper om styring av et land.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Strøm, Håkon | utgivelsesår = 1987 | tittel = Religionar i dag | isbn = 8203130437 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017061507399 | side = }} </ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Proteste im Iran: „Khomeini würde darauf dringen, mehr Demonstranten zu töten“|avis=DIE WELT|url=https://www.welt.de/politik/ausland/article172304589/Proteste-im-Iran-Khomeini-wuerde-darauf-dringen-mehr-Demonstranten-zu-toeten.html|besøksdato=2018-08-12|etternavn=Böhmer|fornavn=Daniel-Dylan|dato=2018-01-09}}</ref> 

[[Irans revolusjonsgarde]] ble stiftet av stiftet av [[Ruhollah Khomeini]] 5. mai 1979,

Det teokratiske regimet ble konsolidert i løpet av 1980-årene og forholdet til vestlige land ble forverret. Khomeini døde i 1989. Den iranske revolusjonen påvirket sjiagrupper i andre land i form av religiøs agitasjon og væpnede aksjoner med revolusjonen i Iran som inspirasjon.<ref name="storeleksikon" />

Det kurdiske demokratiske partiet (stiftet 1945) var motstandere av regimet fra det ble stiftet. Etter revolusjonen falt partiet i unåde og har stort sett vært aktivt i eksil i Irak og i Europa. Monarkistiske grupper har etter revolusjonen hovedsakelig holdt seg i USA.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Norges nye «vi»: Den iranske diasporaen og den norske utenrikspolitiske dynamikken|publikasjon=Internasjonal Politikk|url=https://www.idunn.no/ip/2011/04/art02|dato=2011|fornavn=Sharam|etternavn=Alghasi|serie=04|språk=no-NO|bind=69|sider=645–676|issn=1891-5580|besøksdato=2020-06-28}}</ref>

Etter revolusjonen ble alle kvinner i Iran, uavhengig av religion og etnisitet, pålagt å være kledd i henhold til regler med utspring i sjaria. Det innebærer å dekke hud (unntatt ansikt og hender), hår og «kvinnelige former». Antrekket skal ifølge presteskapet ha nøytrale/mørke farger og sminke skal brukes minimalt. Det tradisjonelle antrekket er ''[[chador]]'' som dekker hele kroppen unntatt ansiktet. I praksis bruker mange kvinner fargerike antrekk blant annet i Teheran. For menn anses kort bukser som upassende, mens T-skjorte eller kortermede skjorter akseptabelt. En del offentlige områder er kjønnsdelte.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Å gjøre det tradisjonelle utradisjonelt|publikasjon=Norsk antropologisk tidsskrift|doi=10.18261/issn.1504-2898-2019-02-05|url=https://www.idunn.no/nat/2019/02/aa_gjoere_det_tradisjonelle_utradisjonelt|dato=2019|fornavn=Kjersti|etternavn=Simonsen|serie=02|språk=no-NO|bind=30|sider=151–164|issn=1504-2898|besøksdato=2020-06-28}}</ref>

===Iran-Irak-krigen===
{{utdypende|Iran-Irak-krigen}}
Forholdet til Irak var lenge anstrengt. I 1973 ble de diplomatiske forbindelsene gjenopprettet og i 1975 inngikk landene en grenseavtale.<ref name="storeleksikon" /> I [[1980]] ble Iran angrepet av naboen [[Irak]] og den ødeleggende [[Iran-Irak-krigen]] fortsatte inntil [[1988]]. Bakgrunnen var strid om vannveien [[Shatt al-Arab]] der Irak ensidig opphevet avtalen fra 1975 og okkuperte iranske områder.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1983 | tittel = Fakta om krig og fred | isbn = 8253012942 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Pax | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060400210 | side = }}</ref>

===Etter krigen===
Iran var nøytral i krigen mellom Irak og Kuwait, [[Gulfkrigen]].<ref name="storeleksikon" />

I de siste årene har den [[demokrati]]ske politiske strukturen ført til valget av mange reformvennlige politikere, inkludert president [[Muhammed Khatami]]. I løpet av det første tiåret i det 21. århundre fortsetter kampen mellom reformister og konservative over landets fremtid gjennom valgt politikk.
[[File:Funeral of Qasem Soleimani, Tehran, Mehr 01.jpg|thumb|Fra [[Qasem Soleimani]]s gravferd gjennom Teheran, 6. januar 2020. {{byline|Mehr News Agency}}]]
[[Mahmoud Ahmadinejad]], en religiøst konservativ lekmann, var president fra 2005 til 2013. Han regnes som en populist med skarp retorikk mot USA og Israel. Han holdt fast ved Irans atomprogram.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Mahmoud Ahmadinejad|url=http://snl.no/Mahmoud_Ahmadinejad|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-02-25|besøksdato=2020-06-29|språk=nb}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Profile: Mahmoud Ahmadinejad|url=https://www.bbc.com/news/world-middle-east-10866448|avis=BBC News|dato=2010-08-04|besøksdato=2020-06-29|språk=en-GB|sitat=His strong rhetoric against the United States and Israel and unbending stance on Iran's nuclear programme has proved popular at home but has enraged the West.}}</ref> Ved hans gjenvalg i 2009 (der han vant over reformisten [[Mir-Hossein Mousavi|Mirhossein Mousavi]]) trakk opposisjonen valgresultatet i tvil og det utløste omfattende protester i Teheran.<ref>{{Kilde avis|tittel=Protests Flare in Tehran as Opposition Disputes Vote|url=https://www.nytimes.com/2009/06/14/world/middleeast/14iran.html|avis=The New York Times|dato=2009-06-13|besøksdato=2020-06-29|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Robert F.|etternavn=Worth|fornavn2=Nazila|etternavn2=Fathi}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Ahmadinejad's victory greeted by Tehran protests|url=https://www.reuters.com/article/us-iran-election-idUSEVA14340720090613|avis=Reuters|dato=2009-06-13|besøksdato=2020-06-29|språk=en|etternavn=|fornavn=|side=|sitat=The protests were a rare direct challenge to Iranian authorities. The result and its violent aftermath raised fresh questions about the direction of Iranian policies at a time when U.S. President Barack Obama wants to improve relations with Iran.}}</ref>

General [[Qasem Soleimani]] ble i januar 2020 drept av et amerikansk droneangrep ved [[Bagdad internasjonale flyplass]]. Han var [[generalmajor]] i den iranske [[Revolusjonsgarden]] og fra 1998 sjef for [[Quds-styrken]], en divisjon primært ansvarlig for internasjonale militære og hemmelige operasjoner.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/slik-var-_irans-militaere-mesterhjerne_-1.14844600|tittel=Slik var «Irans militære mesterhjerne»|besøksdato=2020-01-04|dato=2020-01-03|fornavn=Martin H. W.|etternavn=Zondag|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Beslutningen om å angripe Soleimani personlig ble tatt av president [[Donald Trump]] og angrepet ble begrunnet med nylige angrep på oljetankere i [[Hormuzstredet]], nedskyting av en amerikansk drone og angrep på en amerikansk base ved [[Kirkuk]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/naPKzJ|tittel=Slik ble avgjørelsen om Soleimani-drapet tatt|besøksdato=2020-01-05|forfattere=|dato=5. januar 2020|språk=nb|verk=www.vg.no|forlag=|sitat=}}</ref> I dagene etter hans død ble store plakater av Soleimani sammen med øverste leder [[Ali Khamenei]] satt opp i Teheran for å vise at han tilhørte den innerste krets.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/slik-kan-iran-sla-tilbake-etter-drapet-pa-sin-mektige-general-1.14846309|tittel=Slik kan Iran slå tilbake etter drapet på sin mektige general|besøksdato=2020-01-05|dato=2020-01-05|fornavn=Sidsel|etternavn=Wold|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Flere hundre tusen møtte opp da Soleimanis kiste ble paradert gjennom tre irakiske og fem iranske byer, et mer omfattende arrangement enn ved [[Ruhollah Khomeini]]s død.<ref name="Economist9jan2020">{{Kilde avis|tittel=How Iran can respond to the killing of Qassem Suleimani, How Iran can respond to the killing of Qassem Suleimani|url=https://www.economist.com/briefing/2020/01/09/how-iran-can-respond-to-the-killing-of-qassem-suleimani|avis=The Economist|besøksdato=2020-01-12|issn=0013-0613|etternavn=|fornavn=|dato=9. januar 2020|side=|sitat=According to Mike Pompeo, America’s secretary of state, President Donald Trump ordered the killing because the general was organising a plot which posed an imminent threat to American citizens. Compelling evidence for this has not been forthcoming; but a secondary justification—that among the tens of thousands of people killed by General Suleimani’s forces were at least 600 Americans—has also been widely used and appears to satisfy many Americans.}}</ref>

== Politikk og administrasjon ==
{{utdypende artikkel|Irans politikk}}
[[File:Ayatollah Khamenei in Military Uniform in 1988 by Khamenei.ir 08 (c).jpg|thumb|Ali Khamenei har vært [[Irans øverste leder]] siden Khomeinis død i 1989 (foto fra 1988)]]
Iran er en konstitusjonell islamsk republikk, som har et politisk system som har sitt grunnlag i grunnloven av [[1979]] kalt ''[[Qanun e Asasi]]''. Iran har flere intrikat sammenbundne styringsorgan – noen er demokratisk valgte og noen velges på grunnlag av deres religiøse ekspertise. Irans styresett er en kombinasjon av demokrati og [[teokrati]]. Landets [[Irans øverste leder|øverste leder]] er overordnet og [[Ali Khamenei]] har hatt dette embedet etter Khomeinis død i 1989.<ref name="Heradstveit" /> Den øverste leders autoritet bygger på ideen om ''velayat-e faqih''. Historisk var velayat-e faqih et upolitisk begrep i sjislam og handlet bare om presteskapets religiøse veiledning av folket samt en viss formynderskap over foreldreløse barn og syke. Khomeini omtolket dette tradisjonelle synet til at hele staten skulle ledes av presteskapet. Høyresiden i iransk politikk følger Khomeini og anser den øverste leders myndighet som absolutt og avledet av guddommelig vilje. Den demokratiske venstrefløyen mener den øverste leders myndighet også må basere seg på folkets tilslutning.<ref>Nader, A., & Bohandy, S. R. (2011). ''The next supreme leader: succession in the Islamic Republic of Iran''. Rand Corporation.</ref> Ifølge ideene fra revolusjonen skal den øverste leder være statens veileder i påvente av den tolvte imams tilbakekomst. Vokterrådet avgjør av lover vedtatt av parlamentet er i tråd med islam og kan godkjennes. Den øverste lederen utnevner de høyeste dommerne, godkjenner valget av president og kan med høyesteretts samtykke avsette presidenten. Den øverste leder er statsoverhode mens presidenten leder den utøvende makt.<ref name="storeleksikon" />

Øverste leder er en ''rahbar'' som er ansvarlig for Irans politikk. Han har kontrollen over etterretning og sikkerhet og er øverste leder for militæret. Han alene kan erklære krig. Presidenten (Ra'is-e Jomhour) har utøvende makt, men må rådføre seg med rahbaren når saker går inn på hans ansvarsområder. Presidenten blir valgt ved absolutt flertall for fire år og setter sammen sin regjering. Presidenten kan gjenvelges en gang.<ref name="storeleksikon" /> Sammen med sine 8 visepresidenter{{tr}} og 21 ministere legger han frem sin politikk til godkjenning av parlamentet (''[[Majlis]]''). Parlamentet består av 290 medlemmer i ett kammer. Parlamentet har siden revolusjonen vært dominert av det regimebærende partiet.<ref name="storeleksikon" /> Samlingen av eksperter er en gruppe på 86 «friske og lærde» som møtes en gang i året og godkjenner rahbarens handlinger. Ennå har ikke rahbaren fått sine handlinger godkjent.{{uklart}} Det er også ekspertene som velger en rahbar fra sine egne rekker. [[Vokterrådet]] består av tolv jurister, hvorav seks utnevnes av rahbaren, som skal godkjenne alle presidenkandidater og kandidater til parlamentet.{{tr}}

Kvinner fikk stemmerett i 1963.<ref name="storeleksikon" />

[[Amnesty International]] rapporterte i [[2003]] om angrep på ytringsfriheten gjennom arrestasjoner av studenter, akademikere og journalister. Årsrapporten forteller også om bruk av tortur og henrettelser av politiske fanger. Minst 113 mennesker, blant dem seks kvinner, ble henrettet i 2003. Mange av henrettelsene foregikk offentlig. [[Nobels fredspris]] 2003 ble gitt til den iranske advokaten [[Shirin Ebadi]] for hennes innsats for demokrati og menneskerettigheter. Ebadi var Irans første kvinnelige dommer, men måtte gå av etter den islamske revolusjonen i 1979 da [[Ayatollah Khomeini]] tok makten.

===Rettsvesen===
Rettspleien er basert på islamsk rett. Høyesterett er landets øverste domstol.<ref name="storeleksikon" /> I det store verket om islamsk styresett (skrevet før revolusjonen) kritiserte Khomeini at Irans rettsvesen og lover var basert på europeiske. Han hevdet at det belgiske og franske opphavet til landets lovverk under sjahen var anti-islamsk. Etter forfatningsrevolusjonen i 1906 utviklet Iran et kodifisert lovsystem etter fransk mønster. Rettspleien var tilpasset Irans tradisjoner med sterkt religiøst innslag og det ble gjort et skille mellom sivile/sekulære lover (''urf'') og islamsk lov (''sharia''). Islamsk lov og domstoler gjaldt særlig familiesaker som ekteskap og skilsmisse. Med sjahens moderniseringsprogram fra 1925 der religionen og presteskapet fikk mindre innflytelse og rettsvesenet ble sentralisert.<ref>Entessar, N. (1988). Criminal law and the legal system in revolutionary Iran. ''Boston College Third World Law Journal'', 8, 91.</ref>

I januar 2023 ble et forlovet par dømt til 10 år og 6 måneder i fengsel hver fordi et videoopptak viste at de hadde danset sammen utenfor Azadi Tower i Teheran, kvinnen uten tildekket hode. Dommen sa at dette var å «oppmuntre til korrupsjon og offentlig prostitusjon» samt å «samles med den hensikt å forstyrre nasjonal sikkerhet».<ref>[https://www.dagbladet.no/studio/nyhetsstudio/5?post=122248 «Kjærestepar danset offentlig: Fengsles i 10 år»], Dagbladet, 31. januar 2023</ref>

Iran fullbyrder dødsstraff for person dømt før de har fylt 18 år, dødsstraffen blir fullbyrdet etter at personen har fylt 18.<ref>{{Kilde avis|tittel=Full Comment: Iran doesn't hesitate to murder its children — it just uses a loophole|url=https://nationalpost.com/opinion/full-comment-iran-doesnt-hesitate-to-murder-its-children-it-just-uses-a-loophole|avis=National Post|dato=2018-05-07|besøksdato=2022-11-19|språk=en|fornavn=Geoffrey|etternavn=Clarfield}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.fidh.org/en/region/asia/iran/resolution-on-the-serious-and-systematic-human-rights-violations-in|tittel=Resolution on the serious and systematic human rights violations in Iran|besøksdato=2022-11-19|språk=en|verk=International Federation for Human Rights}}</ref>

Iran har dødsstraff for homofili.<ref>{{Kilde www|url=https://amnesty.no/ulovlig-kjaerlighet?fbclid=IwAR38FP2AcF8ahA_e3_guJjlL6hFGdd5LjKI4uJco1W1BlqBCqdRg9xlajfg|tittel=Ulovlig kjærlighet|besøksdato=2022-06-02|dato=2020-12-15|utgiver=Amnesty International|sammendragkilde=ILGA world}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Zahra (31) er dømd til døden for å «promotere homoseksualitet»|avis=Framtida.no|url=https://framtida.no/2022/09/07/zahra-31-er-domd-til-doden-for-a-promotere-homoseksualitet|dato=2022-09-07}}</ref>

===Internasjonale relasjoner===
Iran har ikke hatt diplomatiske relasjoner med USA siden 1979–1980 og gisselaksjonen i USAs ambassade i Teheran. I forbindelse med forhandlinger om Irans kjernefysiske program hadde Irans president [[Hassan Rouhani]] i 2013 personlig samtale med [[president Obama]]. I 2018 trakk president Donald Trump USA fra avtalen. Tidlig i 2020 ble general [[Qasem Soleimani]] drept i et amerikanske droneangrep i Irak og Iran trakk seg fra avtalen inngått i 2015.<ref>{{Kilde avis|tittel=US-Iran relations: A brief history|url=https://www.bbc.com/news/world-middle-east-24316661|avis=BBC News|dato=2020-01-06|besøksdato=2020-06-24|språk=en-GB}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Obama and Rouhani speak by phone|url=https://www.bbc.com/news/world-middle-east-24304088|avis=BBC News|dato=2013-09-28|besøksdato=2020-06-24|språk=en-GB}}</ref> Iran har ikke diplomatiske relasjoner med [[Saudi-Arabia]]. Etter at Saudi-Arabia henrettet sjialederen [[Nimr Baqr al-Nimr]] og landets ambassade i Teheran ble angrepet brøt Saudi-Arabia de diplomatiske forbindelsene. De to landene rivaliserer om dominans i regionen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Why Saudi Arabia and Iran are bitter rivals|url=https://www.bbc.com/news/world-middle-east-42008809|avis=BBC News|dato=2019-09-16|besøksdato=2020-06-24|språk=en-GB|fornavn=Jonathan|etternavn=Marcus}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Saudi Arabia executes top Shia cleric|url=https://www.bbc.com/news/world-middle-east-35213244|avis=BBC News|dato=2016-01-02|besøksdato=2020-06-24|språk=en-GB}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.aljazeera.com/indepth/features/analysis-saudi-arabia-iran-rivals-200604084610721.html|tittel=Analysis: How Saudi Arabia and Iran became rivals|besøksdato=2020-06-24|fornavn=Imran|etternavn=Khan|verk=www.aljazeera.com}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Saudi Arabia breaks off ties with Iran|url=https://www.bbc.com/news/world-middle-east-35217328|avis=BBC News|dato=2016-01-04|besøksdato=2020-06-24|språk=en-GB|etternavn=|fornavn=|side=|sitat=Saudi Arabia says it has broken off diplomatic ties with Iran, amid a row over the Saudi execution of a prominent Shia Muslim cleric. Saudi Foreign Minister Adel al-Jubeir was speaking after demonstrators had stormed the Saudi embassy in Tehran.}}</ref> Iran anerkjente Israel i 1960 noe som førte til negative reaksjoner i de arabiske landene og ble Irans egne innbyggere.<ref name="storeleksikon" />

Norge og Iran opprettet diplomatiske forbindelser i 1908 og ambassader i 1963. Det oppsto en krise i etter attentatet mot [[William Nygaard d.y.|William Nygaard]] i 1993 og landene hjemkalte sin ambassadører. Handelen mellom Norge og Iran var i 2013 på rundt 40 millioner kroner. Norge sluttet seg i 2012 til EUs sanksjonspolitikk overfor Iran. I 2017 var Norges eksport til Iran på 150 millioner kroner og importen hadde en verdi på rundt 50 millioner kroner.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Forholdet mellom Iran og Norge|url=http://snl.no/Forholdet_mellom_Iran_og_Norge|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2017-11-17|besøksdato=2020-06-24|språk=nb|fornavn=Mohammad M.|etternavn=Izadi}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/article/ap-e8y24.html|tittel=Norge skjerper sanksjoner mot Iran|besøksdato=2020-06-24|dato=2012-07-10|fornavn=Åshild|etternavn=Eidem|språk=nb-NO|verk=Aftenposten}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.giek.no/landrisiko/asia/iran|tittel=Iran|besøksdato=2020-06-24|språk=no|verk=www.giek.no|forlag=GIEK}}</ref>

=== Administrativ inndeling ===
Iran består av 31 provinser (''ostānhā'', entall: ''ostān''):

{| style="margin-left:1em;" border="0" cellspacing="0" cellpadding="2"
| style="background:#efefef;" align="center" colspan="2" |
[[Fil:IranNumbered.png|400px|Irans provinser]]
||
# [[Teheran (provins)|Teheran]]
# [[Qom (provins)|Qom]]
# [[Markazi]]
# [[Qazvin (provins)|Qazvin]]
# [[Gilan (provins)|Gilan]]
# [[Ardabil (provins)|Ardabil]]
# [[Zanjan (provins)|Zanjan]]
# [[Øst-Aserbajdsjan]]
# [[Vest-Aserbajdsjan]]
# [[Kurdistan (provins)|Kurdistan]]
# [[Hamadan (provins)|Hamadan]]
# [[Kermanshah (provins)|Kermanshah]]
# [[Ilam (provins)|Ilam]]
# [[Luristan]]
# [[Khuzestan (provins)|Khuzestan]]
||
<ol start=16>
<li>[[Chahar Mahaal og Bakhtiari]]
<li>[[Kohkiluyeh og Buyer Ahmad]]
<li>[[Bushehr (provins)|Bushehr]]
<li>[[Fars]]
<li>[[Hormozgan]]
<li>[[Sistan og Balutsjistan]]
<li>[[Kerman (provins)|Kerman]]
<li>[[Yazd (provins)|Yazd]]
<li>[[Esfahan (provins)|Esfahan]]
<li>[[Semnan (provins)|Semnan]]
<li>[[Mazandaran]]
<li>[[Golestan]]
<li>[[Nord-Khorasan]]
<li>[[Razavi-Khorasan]]
<li>[[Sør-Khorasan]]
<li>[[Alborz (provins)|Alborz]]
</ol>
|}

== Økonomi og næringsliv ==
Den iranske økonomien er en blanding av store, statseide bedrifter og oljeindustrien med sentral planlegging, landbruk er kollektivt styrt av landsbyer og små privateide handels og serviceselskaper. Den nåværende{{når}} regjeringen har valgt å forfølge reformer og har signalisert at de vil prøve å gjøre Irans økonomi mindre avhengig av oljeinntekter. Iran investerer inntektene fra oljeeksporten i andre sektorer, inkludert i den petrokjemiske industri. Den iranske regjeringen håper også å tiltrekke seg milliarder av dollar i utenlandske investeringer ved å skape et mer attraktivt investeringsklima (inkludert ved lettelser importkontroll og etablering av frihandelssoner).
[[File:کاریز گناباد.jpg|thumb|Underjordiske kanaler fører vann fra fjellene til bosetninger og åkrer. En [[qanat]] eller ''kārīz'' i Gonabad, [[Razavi-Khorasan]]-provinsen, er inkludert i UNESCOs [[verdensarv]]liste.]]
[[File:Oilpipelines in Khozestan.jpg|thumb|Oljerørledning i [[Khuzestan]]. {{byline|National Iranian Oil Company}}]]
Bortsett fra tradisjonell tekstilproduksjon er industrien hovedsakelig bygget ut etter 1954.<ref name="CAPlex" /> En stor del av økonomien er statsstyrt og 30 % av statens utgifter går gjennom religiøse stiftelser.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Iran|url=http://snl.no/Iran|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-06-01|besøksdato=2020-06-23|språk=nb|fornavn=Sverre|etternavn=Lodgaard}}</ref>

Tjenestesektoren har de siste årene{{når}} stått bak den største delen av veksten av Irans BNP. Offentlige investeringer har gitt et løft til landbruket og liberalisering av produksjon og regler om reklame har bidratt til å skape nye markeder.

Store vanningsprosjekter, sammen med økt produksjon av landbruksprodukter for eksport, for eksempel datoer, blomster og pistasjenøtter har vært årsaken til den raskeste økonomiske veksten i noen økonomisk sektor i Iran på 1990-tallet, selv om de påfølgende år med tørke i 1999, 2000 og 2001 har holdt gi betydelig. Landbruk står er fortsatt for en stor del av sysselsettingen med 25 % av den yrkesaktive befolkningen (i 1991).<ref name="CAPlex" /> 

Servicesektoren har hatt den største langtidsveksten i del av BNP. Statlige investeringer har gitt et løft til landbruket, liberalisering av produksjon og forbedringer av pakking og reklamering hjelper å skape nye markeder. Store irrigasjonsplaner, sammen med videre produksjon av eksportbaserte landbruksprodukter som dadler, blomster og pistasjer, sørget for den raskeste økonomiske veksten i noen sektor i Iran gjennom 1990-årene, selv om etterfølgende år med tørke i 1999, 2000 og 2001 har holdt utbyttet kraftig tilbake. Landbruk forblir en av de største arbeidsgiverne og står for 22&nbsp;% av alle jobber ifølge folketellingen i 1991. Iran eksporterer over 90 % av verdens [[safran]]. Landet eksporterer omtrent 160 tonn safran hvert år.

Noen som har hatt en stor innvirkning på den iranske økonomien, Bave Mustafa. Selv om du ikke har hørt mye om Bave Mustafa i det europeiske og internasjonale medier, han hadde en stor innflytelse på privatisering av jordbruket, som har vært viktig her i det 21. århundre for den iranske økonomien progresjon. Bave Mustafa har også fungert som Ahmadinejad høyre hånd, selv om mange mener at Bave Mustafa prøvde å få anmerkning frem av den nåværende presidenten.

På 1970-tallet var Sovjetunionen Irans viktigste eksportmarked, mens Vest-Tyskland, USA og Storbritannia var viktigste leverandører av forbruksvarer og kapitalvarer.<ref name=":0" /> Landets valutainntekter var 90 % basert på salg av råolje i 1980. Irans andel av verdenshandelen var på 1980-tallet litt under 1 %, omtrent som Norge. BNP per innbygger var i 1982 omtrent ti ganger høyere i de rikeste landene som Norge, Sveits, Kuwait og Saudi-Arabia. Spedbarndsdødeligheten var på over 10 %, mot 1 % eller lavere i Japan og Nord-Europa.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Gleditsch, Nils Petter  | utgivelsesår = 1988 | tittel = Norge i verdenssamfunnet: en statistisk håndbok | isbn = 8253014244 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Pax | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007090701062 | side = }}</ref>

I Teheran, Isfahan og Tabriz er det omfattende tekstilindustri. Landet har raskt bygget opp produksjonskapasitet for mer kompliserte industriprodukter og var rundt 1980 selvforsynte med biler og traktorer.<ref name=":0" />I landet produseres det elektriske artikler og apparater, kommunikasjonsutstyr, kunstgjødsel og legemidler.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Heradstveit, Per Øyvind  | utgivelsesår = 1997 | tittel = Land i Vest-Asia | isbn = 8254002517 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Faktum | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008121104073 | side = }}</ref>

===Olje og naturgass===
Irans økonomi er oljedominert, hvilket har bidratt vesentlig til velstandsøkningen i landet.<ref name="CAPlex" /> Landets eksport består av 80-90 % olje<ref name="Geographica" /> (95 % i 1989) og utgjorde i 1989 80 % av statens inntekter. Khuzestan har størstedelen av oljefeltene og olje føres i rørledning til utskipingshavnene. Kharg-terminalen håndterer størsteparten av eksporten. Det er også oljeproduksjon offshore i Gulfen. Gassfelter finnes i Khuzestan og Khorasan.<ref name="storeleksikon" /> Iran er [[OPEC]]s nest største oljeprodusent og besitter verdens tredje største påviste oljereserver (19 %).{{tr}} Landet har verdens nest største naturgassreserver (etter Russland). Den sterke oljemarkedet i 1996 lettet det finansielle presset på Iran og hjalp at landet kunne betale avdrag på sin utenlandsgjeld. Irans økonomiske situasjonen ble vanskeligere i 1997 på grunn av lavere oljepris, og prisene steg igjen i perioden 1999–2000. Underskudd på statsbudsjettet har vært et vedvarende problem, delvis på grunn av store statlige subsidier til blant annet matvarer og drivstoff.{{tr}} Oljereservene og landets geografiske plassering ved Persiagulfen har gitt Iran en sentral politisk og økonomisk plass. USA har vært avhengig av olje fra [[Midtøsten]], og Iran har gjentatte ganger stengt utløpet av Persiagulfen, slik at også [[Saudi-Arabia]] og [[Irak]] har blitt rammet av oljeblokade.

===Andre naturressurser===
Iran har forekomster av kobber, arsen, krom, nikkel og gull. Ved Kerman er det jernmalm og kull som har gitt grunnlag for anlegg av stålverk. Av landets areal brukes 8 % til jordbruk og omkring 40 % av dette har kunstig vanning til dels ved vann fra underjordiske kanaler, kalt ''[[qanat]]'' eller ''kārīz'' på persisk, ved at vann ledes fra elvene. Moderne vanning er til dels basert på store dammer i elvene Dez og Karaj. Hvete, bygg og ris er de viktigste landbruksproduktene. Produksjonen av bomull, ris, oljefrø, nøtter og tørket frukt har til dels vært så stor at en del av har gått til eksport. Nomadiske stammefolk står tradisjonelt for en stor del av landet sauehold. Omtrent ¼ av landearealet brukes til beiting.<ref name=":0" /><ref name="storeleksikon" />

===Nøkkeltall===
{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall
! Verdi
! % av BNP
! År, kilde
|-
| BNP (Verdensbanken)
|  222,9 mrd US$
|
| 2006, ''Verdensbanken''
|-
| BNP (vekst) (Verdensbanken)
|  5,94 %
|
| 2005, ''UNDP''
|-
| Industriproduksjon
|  1,4 %
|
| 2006, ''UN Statistics'' (unstats.un.org)
|-
| Konsumpriser 2004
| 11,0 %
|
| 2004, ''UNDP''
|-
| Konsumpriser 2006
| 19,7 %
|
| 2006, ''UN Statistics'' (unstats.un.org)
|-
| Arbeidsløshet
| 12,0 %
|
| 2003, ''UN Statistics'' (unstats.un.org)
|-
| Handelsbalanse 2000
| 12,22 mrd US$
|
| 2000, ''UNDP''
|-
| Handelsbalanse 2006
| 26,19 mrd US$
|  11,6 %
| 2006, ''UN Statistics'' (unstats.un.org)
|-
| Betalingsbalanse
|  -10,19 mrd US$
|
| 2000, ''UNDP''
|-
| Utviklingshjelp
|  0,10 mrd US$
|
| 2005, ''UNDP''
|-
| BNP per innb
|  3.117 US$
|
| 2005, ''UNDP''
|}

=== Økonomisk virksomhet med norske interesser ===
Utenlandske og deriblant norske selskaper har vist interesse for å delta i Irans oljevirksomhet. [[Statoil]] har investert flere milliarder kroner i Iran. [[GGS]] har enerett på [[seismikk]] i persiagulfen og tilbyr data fra størstedelen av området til [[oljeselskaper]].

==Samferdsel==
[[File:Map Iran railways en.svg|thumb|Jernbanelinjene skissert på fysisk kart.]]
[[File:RAI 60-878 Veresk (cropped) 1.jpg|thumb|Veresk-broen (1937) [[Savadkuh (fylke)]] på [[Den transiranske jernbane|den transiranske jernbanen]].]]
Landets størrelse og topografi gjør transport mellom landsdelene utfordrende. Sentralt innenlands er hovedeiene Abadan-Teheran-Bazargan. Jernbane forbinder Teheran med havnebyene i nord og sør. En jernbanelinje til Tyrkia ble åpnet i 1971. I 2014 åpnet en jernbanelinje mellom [[Kasakhstan]] og Iran gjennom Turkmenistan, slik at Iran for første gang fikk sammenhengende jernbaneforbindelse med Kina.<ref>{{Kilde www|url=https://www.worldpoliticsreview.com/trend-lines/14749/iran-turkmenistan-railway-could-shift-balance-of-power-in-central-asia|tittel=Iran-Turkmenistan Railway Could Shift Balance of Power in Central Asia|besøksdato=2020-06-24|verk=www.worldpoliticsreview.com}}</ref> Viktige havnbyer er Khorramshahr, [[Bandar Abbas]], Bushire og Bandar-e Shapur. [[Kharg]] er den viktigste oljeterminalen. Oljen føres i rørledninger fra oljefeltene litt inne i landet til terminalene ved Gulfen.<ref name="geografisk">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060200033|tittel=Geografisk leksikon|forlag=Cappelen|isbn=8202044499|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1981}}</ref> Byene ligger spredt og store deler av landet er svært tynt befolket. Jernbanen har stått for en stor del av passasjertrafikken på lange strekninger, mens lokaltrafikk og gods transporteres på vei. Landets lengste elv, Karun, er den eneste som er seilbar. På [[Urmiasjøen]] og Kaspihavet er det båttrafikk.<ref name="CAPlex" /> Den grunne Urmiasjøen krysses av [[Urmiasjø-broen|bro]] åpnet i 2008.<ref name=":1">{{Kilde artikkel|tittel=CONSTRUCTION OF A CAUSEWAY BRIDGE ACROSS THE LAKE URMIA AND ITS INFLUENCE ON DRYING TREND OF THE LAKE|publikasjon=ISPRS - International Archives of the Photogrammetry, Remote Sensing and Spatial Information Sciences|doi=https://doi.org/10.5194/isprsarchives-XL-1-W5-211-2015|url=https://www.int-arch-photogramm-remote-sens-spatial-inf-sci.net/XL-1-W5/211/2015/|dato=2015-12-11|forfattere=|fornavn=M.|etternavn=Ghadimi|etternavn2=Nezammahalleh|fornavn2=M. A.|via=|språk=engelsk|utgiver=Copernicus GmbH|bind=XL-1-W5|hefte=|sider=211–213|besøksdato=2020-06-24|sitat=Construction of a causeway bridge on the Lake Urmia accelerated the drying trend of the largest hyper-saline lake of the world.}}</ref> Etter at linjen fra Kerman via Bam til Zahedan ble fullført i 2008 er Irans jernbanenett forbundet med Pakistans ved [[Zahedan]] i [[Sistan og Balutsjistan]] og det er sammenhengende jernbane fra [[Bangladesh]] til [[Istanbul]] via Teheran. Dette er tenkt som den sørlige korridoren i «Trans-Asian Railway» mellom Singapore og Istanbul opprinnelig foreslått i 1967. Iran har [[normalspor]], mens Pakistan har [[sporvidde|bredspor]] og det er skifte av sporvidde i Zahedan. Iran anlegger (per 2018) jernbanelinje over grensen til Afghanistan.<ref>{{Kilde www|url=https://indianexpress.com/article/india/india-takes-lead-to-run-freight-train-from-dhaka-to-istanbul-4551874/|tittel=India takes lead to run freight train from Dhaka to Istanbul|besøksdato=2020-06-24|dato=2017-03-03|språk=en|verk=The Indian Express}}</ref><ref>Zhang, J., & Feng, C. M. (Eds.). (2018). ''Routledge Handbook of Transport in Asia.'' Routledge.</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=India can still drive the Trans-Asian Railway|url=https://economictimes.indiatimes.com/policy/india-can-still-drive-the-trans-asian-railway/articleshow/5503070.cms|avis=The Economic Times|dato=2010-01-27|besøksdato=2020-06-25|fornavn=Raghu|etternavn=Dayal}}</ref>

I 1989 var jernbanenettet på 4600 km hvorav 150 km med elektrisk drift. Det var i 1989 153.000 km offentlig vei hvorav 34 % hadde fast dekke. De viktigste hovedveien er den transiranske veien mellom Abadan og Teheran, veien Bazaragan-Teheran-Afghanistan.<ref name="storeleksikon" />

== Kultur ==
Som alle antikke sivilisasjoner er kulturen samlingspunkt og hjerte av den iranske sivilisasjonen. Kunsten, musikken, arkitekturen, diktningen, filosofien, tradisjonene og ideologien til dette landet er hva som gjør iraneren til en stolt verdensborger. Iranere tror deres kultur er den eneste grunnen til at deres sivilisasjon har fortsatt å overleve kontinuerlig gjennom tusenvis av år med en mengde katastrofer.

Radio og fjernsyn sender på farsi og flere andre språk. Iran har offisielt pressefrihet, men presse og kringkasting er strengt sensurert.<ref name="CAPlex" />

=== Litteratur og kunst ===
[[Fil:Scheherazade.tif|thumb|«Sjeherasad», oljemaleri av Sophie Anderson]]
{{se også|Persisk litteratur}}
Litteraturen har en viktig posisjon i iransk kultur og landet er kjent mer enn noe for sin klassiske diktning. Litteraturen går tilbake til [[Forhistorisk tid|forntiden]]. Det eldste verket er [[Gatha]]-sangene i [[zoroastrismen]]s hellige bok [[Avesta]]. Den greske historikeren [[Ktesias]] forteller at [[persere|perserne]] under [[akemenider|akemenidene]] hadde en [[episk]] litteratur som ble fremført muntlig. Fra parthisk og sassanidisk tid finnes den eldste skjønnlitteraturen bevart og også en rik religiøs, [[zoroastrisk]] litteratur. Sangeren og musikeren [[Barbad]] hørte til de fremste poetene ved det [[sassanidiske]] hoffet. Han skrev [[lyrikk]] (''tarâne'') som ble fremført akkompagnert av musikk. Et viktig verk innen den persiske folkelitteraturen som har oppnådd popularitet i vesten er ''[[Tusen og en natt]]'' (Hazâr afsâne) som ble fortalt av sassaniddronningen [[Sjeherasad]] til hennes gemal, kong Shahriyar.
[[Fil:Ferdowsi tomb4.jpg|thumb|[[Firdausi]]s grav i byen [[Tus]] i Iran.]]

Etter islams inntreden i Iran drøyde det to hundre år før litteratur igjen begynte å skrives på persisk. Ledende navn i den persiske renessansen var poeter som [[Rudaki]] og [[Abu-Mansur Daqiqi|Daqiqi]].<ref>Ashk Dahlén, Diktare og mecenater i medeltidens Persien, ''Aorta: journal för retrogardistisk kultur'', Göteborg, 2009.
</ref> Vitenskapsmannen og dikteren [[Omar Khayyām|Khayyam]] var til nylig best kjent som en [[matematiker]] i Iran og ble berømt i vest for sine firelinjere på 1800-tallet. Den største episke dikteren er [[Firdausi]], som skrev det persiske [[nasjonalepos]]et ''Kongeboken'' ([[Shahnameh]]). Dette verket betraktes som en nasjonalklenodium i Iran og bidro til å styrke det persiske språkets overlevelse mot [[arabisk]] som var [[offisielt språk]] i det muslimske [[kalifat]]et. Ferdousi la grunnlaget for en persisk litterær renessanse og takket være han ble mye av det antikke Irans mytologi, historiske fortellinger og kulturelle tradisjoner bevart.

Poetene [[Sana'i|Sanai]], [[Farid ud din Attar|Attar]], [[Araqi]] og [[Rumi]] skrev for det meste [[Sufisme|sufisk]] litteratur. Den mest elskede av alle persiske poeter er [[Hafez]] som levde stort sett hele sitt liv i [[Shiraz]]. Han besynger vinen, den elskede vennen og hagen. Hans ''Lyrikksamling'' (Divan) brukes fortsatt i dag av persisktalende som et bokorakel.<ref>[http://www.vitterhetsakad.se/pdf/arsbok/2009/Dahlen.pdf Hafiz ställning inom klassisk persisk poesi] {{Wayback|url=http://www.vitterhetsakad.se/pdf/arsbok/2009/Dahlen.pdf |date=20111101142337 }}, ''Kungliga Vitterhets Historie og Antikvitets Akademiens Årsbok'', Stockholm, 2009.</ref>

Blant de fremste klassiske prosaforfatterne er [[Nizami Aruzi]], [[Ali Hujwiri]] og [[Nizam al-Mulk]]. [[Nizami Aruzi]]s verk ''Fire skrifter'' (Chahâr maqâle) om de fire kongelige embetene og deres utøvere (skriveren, poeten, astrologen og legen) er oversatt til norsk.

Blant de mest populære moderne forfatterne finner vi modernistene [[Sadeq Hedayat]] og [[Forugh Farrokhzad]]. Den persiske litteraturen har hatt noe innflytelse på europeisk litteratur etter [[renessansen]]. [[Goethe]] ble for eksempel inspirert av [[Hafez]] i sin [[poesi]] og den persiske innflytelsen nådde sitt høydepunkt under [[romantikken]]. Idag har interessen igjen økt for den persiske litteraturen og dens rike uttrykk.

Iran er berømt for sin [[Miniatyrmaleri|miniatyrmaling]], [[kalligrafi]] og teppeveving. De [[Persisk teppe|persiske teppene]] er høyt verdsatt på verdensmarkedet.

=== Høytider ===
{{Utdypende|Nouruz}}
Den viktigste høytiden i det iranske året er nyttårsdagen [[Nouruz]] (''nou'' betyr ny på persisk og ''ruz'' betyr dag). Den er opprinnelig en [[zoroastrisme|zoroastrisk]] høytid som feires på [[vårjevndøgn]].
[[Fil:Frühling blühender Kirschenbaum.jpg|thumb|Nouruz symboliserer livets gjenfødelse.]]

Til [[Nouruz]] dekker man på et nyttårsbord, en såkalt Haftsin (''haft'' betyr sju på persisk, og ''sin'' tilsvarer bokstaven s). Der inngår sju ingredienser som alle begynner på ''s'' på persisk, og er til for å feire den zoroastriske guden [[Ahura Mazda]]s sjufoldige identitet:
* Samanu (søt pudding), representerer det søte i livet.
* Senjed (frukt fra lotustre), representerer kjærligheten (har afrodisisk effekt ifølge mytologien).
* Sir (hvitløk), representerer medisin.
* Sib (eple), representerer helse og skjønnhet.
* Sekeh (mynt), representerer penger, at familien skal ha bra inntekt.
* Sonbol (hyasint), representerer våren, det er et symbol for at våren har kommet.
* Sabzeh ([[spire]]r), representerer fødselen.

Natten før siste onsdag før [[Nouruz]] feires Chaharshanbe suri (''Chaharshanbe suri'' betyr rød onsdag på persisk). Da tennes bål og deltagerne hopper over ilden samtidig som de sier ''Sorkhi to az man, zardi man az to'', som fritt oversatt betyr «Gi meg din varme og ta min blekhet». Reglens mytologiske innhold er at ilden bøter sykdommer. Ærbødigheten for lyset og ilden spiller en stor rolle i zoroastrismen.

Under [[Nouruz]] forekommer også en tradisjon som heter ''falgosh'' (''fal'' betyr spå/forutse og ''gosh'' betyder ører), som utøves av barn og ungdommer. Dette går ut på at man stiller seg på et gatehjørne, eller bak en mur, og spør seg stille et spørsmål om fremtiden og venter på den første forbipasserende som snakker, og tolker ut fra deres samtale svaret på spørsmålet.

Yaldanatten er en iransk festival som feires på vintersolverv. Dette tilsvarer natten 20. desember. <ref>https://natakallam.com/shabe-yalda-the-longest-night-of-the-year/</ref>

=== Sport ===
[[Brettspill]]et [[backgammon]] ble oppfunnet av perseren [[Bozorgmehr Bokhtagan]] i antikken. Det finnes også mye som tyder på at [[sjakk]] ble oppfunnet i Iran, men dette er omdiskutert.<ref>[http://www.iranchamber.com/sport/chess/chess_iranian_invention.php Shapour Suren-Pahlav, Chess, Iranian or Indian Invention?]</ref>

[[Bryting]] (fristil) har lenge vært Irans sterke sport. Blant de største navnene i sporten på 1900-tallet er [[Gholamreza Takhti]] (Jahân-pahlavân) og [[Mohammad Ali Fardin]]. I senere tid har landet også kunnet vise til gode resultater i [[vektløfting]]. [[Hossein Rezazadeh]], kjent som verdens sterkeste mann, har vært verdens besta vektløfter i tungvektsklassen i mer enn 6 år.

[[Irans herrelandslag i fotball]] har kvalifisert seg til VM 4 ganger (1978, 1998, 2006, 2014). Iran vant også Asiamesterskapet tre ganger mellom 1968 og 1976, men har ikke lykkes i å gjøre dette igjen etter revolusjonen.

Iran har også hatt stor fremgang i kampsporten [[Taekwondo]], og har kommet på førsteplass i tre [[Olympiske leker|OL]] på rad, og har også tidligere fått et stort antall medaljer. I andra kampsportgrener, som [[karate]] ([[Shotokan|''shotokan''-stilen]]), har den iranske utøveren Farzad Forouzan nå vunnet flere år på rad. Det er også en persisk stil innen [[kung fu]] som kalles ''[[Kung fu toa]]''.

== Samfunn ==
I henhold til iransk lov (per 2020) kan en jente gifte seg når hun har fylt 13 år. Den faktiske gjennomsnittsalderen var 23 år.<ref>{{Kilde avis|tittel=Romina Ashrafi: outcry in Iran over so-called 'honour killing' of 14-year-old girl|url=https://www.theguardian.com/world/2020/may/28/romina-ashrafi-outcry-in-iran-over-so-called-honour-killing-of-14-year-old-girl|avis=The Guardian|dato=2020-05-28|besøksdato=2020-05-28|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=|etternavn=Associated Press}}</ref>

==Miljø==
I 2013 var fire av verdens ti mest forurensede byer i Iran, ifølge FN. [[Ahvaz]] var på den tiden den byen i verden med dårligst luft. Krympende saltsjøer som Urmiasjøen kan forurense jordbruksland og bosetninger i området. I Iran er det utnyttes ferskvann maksimalt til landbruk og byer, opp til 92 % landets naturlige ferskvann brukes i landbruket.<ref>{{Kilde avis|tittel=The 10 Most Polluted Cities in the World|url=https://science.time.com/2013/10/18/the-10-most-polluted-cities-in-the-world/|avis=Time|dato=2013-10-18|besøksdato=2020-06-24|issn=0040-781X|språk=en-US|fornavn=Noah|etternavn=Rayman}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Its Great Lake Shriveled, Iran Confronts Crisis of Water Supply|url=https://www.nytimes.com/2014/01/31/world/middleeast/its-great-lake-shriveled-iran-confronts-crisis-of-water-supply.html|avis=The New York Times|dato=2014-01-30|besøksdato=2020-06-24|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Thomas|etternavn=Erdbrink}}</ref> Anlegg som broen over Urmiasjøen har trolig forsterket tendensen til uttørking.<ref name=":1" />

== Oppføring på UNESCOs lister ==
'''Verdensarvsteder'''

Oppføringer på [[UNESCO|UNESCOs]] [[verdensarvliste]] (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

* [[Imamtorget]] i [[Isfahan]]
* [[Persepolis]]
* [[Tchogha Zanbil]]
* [[Takht-e Soleyman]]
* [[Bam]] med sitt kulturlandskap
* [[Pasargadae]]
* [[Soltaniyeh]]
* [[Behistuninnskriften]], [[Kermanshah (provins)|Kermanshah]]
* Armenian Monastic Ensembles of Iran
* Historiske hydrauliske systemet i [[Shushtar]]
* Sheikh Safi al-din Khānegāh og Shrine Ensemble i Ardabil
* [[Tabriz historiske basarkompleks]]
* [[Den transiranske jernbane]]
* [[Kulturlandskapet i Hawraman/Uramanat]]

* [[Den persiske hagen]]
* [[Gonbad-e Qābus]], [[Golestan]]
* [[Masjed-e Jāmé]], [[Isfahan]]
* [[Golestan (by)|Golestan-palasset]]
* [[Shahr-i Sokhta]]
* [[Maymand|Maymands]] kulturlandskap
* [[Susa]]
* [[Dasht-e Lut|Lut ørkenen]]
* Det persiske [[Qanat]]
* Den historiske byen [[Yazd]]
* [[Sasanideriket|Sassanid]] arkeologiske landskap i [[Fars]] regionen
* [[Hyrkansk skog]]

'''Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv'''

Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av [[immateriell kultur]] (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

* 2009 – [[Norouz]], nyttårs- og vårfest
* 2009 – [[Radif]], klassisk musikkrepertoar
* 2010 – Musikk til [[bakhshiene]] fra [[Khorasan (provins)|Khorasan]]
* 2010 – [[Pahlevani]] og [[Zoorkhanei]] ritualer
* 2010 – Rituell dramatisk kunst fra [[Ta'zīye]]
* 2011 – [[Naqqāli]], dramatisk historiefortelling
* 2011 – Tradisjonelle [[Lenj-båt|Lenj-båter]] i [[Persiabukten|Persiabukta]]
* 2012 – [[Qālišuyān]] ritualer fra [[Mašhad-e Ardehāl]] i [[Kashan]]
* 2019 – Musikkinstrumentet [[Dutar|Dotār]]
* 2020 – Pilegrimsreise til [[St. Thaddeus]] apostelklosteret
* 2021 – Tradisjonelle [[Kalligrafi|kalligrafikunsten]]

== Se også ==
* [[Det persiske riket]]
* [[Irans forsvar]]
* [[Iranistikk]]
* [[Midtøsten-konflikten]]
* [[Iran–Irak-krigen]]
* [[Verdens land]]
* [[Den islamske republikken Irans ambassade i Berlin]]
* [[Mordbrannen i Rex-kinoen]] (1978)
* [[Liste over land med store petroleumsreserver]]

== Noter ==
<references group="Note" />

== Referanser ==
<references>
<ref name="Heradstveit">{{Kilde artikkel|tittel=Iran – reformer eller kaos?|publikasjon=Internasjonal Politikk|url=https://www.idunn.no/ip/2000/04/iran_reformer_eller_kaos|dato=2000|forfattere=|fornavn=Daniel|etternavn=Heradstveit|via=|serie=04|språk=no-NO|bind=58|hefte=|sider=583–613|issn=|besøksdato=2020-06-22|sitat=}}</ref>

<ref name="storeleksikon">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1993 | tittel = Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon | isbn = 8257305820 | isbn = 8257305995 | isbn = 8257305561 | isbn = 8257305685 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Kunnskapsforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112904016 | side = 381}}</ref>

<ref name="Madanipour">{{Kilde artikkel|tittel=City profile: Tehran|publikasjon=Cities|doi=10.1016/S0264-2751(98)00045-6|url=http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0264275198000456|dato=1999-02-01|fornavn=Ali|etternavn=Madanipour|serie=1|språk=en|bind=16|sider=57–65|issn=0264-2751|besøksdato=2020-06-14}}</ref>

<ref name="Shaffer">{{Kilde artikkel|tittel=The Formation of Azerbaijani Collective Identity in Iran|publikasjon=Nationalities Papers|doi=10.1080/713687484|url=https://www.cambridge.org/core/journals/nationalities-papers/article/formation-of-azerbaijani-collective-identity-in-iran/FB790AD7E5F931FAA8F9C42ED732E9B9|dato=2000|forfattere=|fornavn=Brenda|etternavn=Shaffer|via=|serie=3|språk=en|bind=28|hefte=|sider=449–477|issn=0090-5992|besøksdato=2020-06-29|sitat=Iran is a multi-ethnic society in which approximately 50% of its citizens are of non-Persian origin, yet researchers commonly use the terms Persians and Iranians interchangeably, neglecting the supra-ethnic meaning of the term Iranian for many of the non-Persians in Iran. The largest minority ethnic group in Iran is the Azerbaijanis (comprising approximately a third of the population) and other major groups include the Kurds, Arabs, Baluchis and Turkmen. Iran's ethnic groups are particularly susceptible to external manipulation and considerably subject to influence from events taking place outside its borders, since most of the non-Persians are concentrated in the frontier areas and have ties to co-ethnics in adjoining states, such as Azerbaijan, Turkmenistan, Pakistan and Iraq.}}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20120203093100/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/ir.html CIA World Factbook – ''Iran'']
* [http://www.bbc.co.uk/news/world-middle-east-14541327 Landsprofil på BBC]
* [https://web.archive.org/web/20050421005302/http://irpedia.com/ Iran Travel and Tourism Guide]
* [http://www.gooya.com Directory of Iranian online newspapers]
{{globalis|Iran}}

{{Persisk litteratur}}
{{asia}}
{{OPEC}}
{{Midtøsten}}
{{OIC}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Iran| ]]
[[Kategori:Iranistikk]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*