Redigerer Irak

{{koord|33|14|52|N|43|19|48|E|type:country_region:IQ|vis=tittel}}
{{Infoboks land
| lokalenavn = الجمهورية العراقية<br>''Aj-Jumhuriyah Al-'Iraqiyah''<br> كۆماری عێراق<br>''Komara Iraqê''
| norsknavn = Republikken Irak
| flagg = Flag_of_Iraq.svg
| våpen = Coat_of_arms_of_Iraq.svg
| motto = ''Allahu Akbar''<br />([[arabisk]]: Gud er stor)
| antall språk = 5
| språk = [[Arabisk]], [[kurdisk]]<ref>http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/article/2005/10/12/AR2005101201450.html</ref>
| hovedstad = [[Bagdad]]
| innbyggernavn = Iraker, iraksk/irakisk
| styreform = [[Parlamentarisk]] [[republikk]]
| leder1t = [[Liste over Iraks presidenter|President]]
| leder1p = [[Abdul Latif Rashid]]
| leder2t = [[Liste over Iraks statsministre|Statsminister]]
| leder2p = [[Mohammed Shia' al-Sudani]]
| arealrang = 58
| areal = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| vann = 1,1
| befolkningsår = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| befolkningsrang = 40
| befolkning = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| uavhengighetfra = [[Storbritannia]]
| uavhengighettid = [[3. oktober]] [[1932]]
| valuta = [[Irakisk dinar]]
| valutakode = IQD
| tidssone = +3
| nasjonaldag = [[3. oktober]]
| nasjonalsang = ''[[Mawtini]]''
| ISO 3166 = IQ
| toppnivådomene = [[.iq]]
| plassering = Iraq
| fotnoter = 
}}
'''Irak''',{{efn|[[arabisk]]: {{Språk|ar|العراق}}}} offisielt '''Republikken Irak''',{{efn|arabisk: {{Språk|ar|جمهورية العراق}}, [[turkmensk]]: ''Irak Cumhuriyeti'', [[kurdisk]]: كؤماری عێراق, ''Komara Îraqê''}} er et land i [[Midtøsten]]. Det grenser til [[Saudi-Arabia]] og [[Kuwait]] i syd, [[Tyrkia]] i nord, [[Syria]] i nordvest, [[Jordan]] i vest og [[Iran]] i øst. Irak har ca. 39 millioner innbyggere (2020) og dekker et areal på {{formatnum:434128}} km². Hovedstaden er [[Bagdad]].

Den bebodde delen av Irak domineres av elvene [[Tigris]] og [[Eufrat]], og tilhører landområdet historisk kjent som «[[Den fruktbare halvmåne]]». Opp igjennom historien har Irak vært kjerneområdet for en rekke store sivilisasjoner og riker, slik som [[Babylonia]], [[Sasanideriket]] og [[Abbasidene|Abbasid-kalifatet]]. Området kom senere under [[Det osmanske rike|osmansk]] og [[Det britiske imperium|britisk]] innflytelse, og ble et uavhengig kongedømme i 1932.

I 1968 tok [[Ba'athpartiet]] makten i landet, og i 1979 tok [[Saddam Hussein]] makten i et internt kupp. Hussein diktaturet styrte landet med jernhånd frem til 2003, da en USA-ledet invasjon [[Invasjonen av Irak i 2003|styrtet regimet]]. Invasjonen førte til at Irak ble omdannet til en demokratisk, parlamentarisk republikk. I 2005 ble landets første frie valg avholdt. Den politiske situasjonen forble imidlertid fortsatt preget av [[Krigen i Irak|mye vold og uroligheter]], og store utenlandske troppestyrker var sterkt til stede til i landet frem til 2011, da USA trakk sine stridende styrker ut. Krigen skapte også mange flyktninger, internt og eksternt, samt store materielle ødeleggelser.

Irak består hovedsakelig av to folkegrupper, sjia-arabere i sør og sunni-kurdere i nord i den føderale regionen [[Kurdistan (Irak)|Kurdistan]]<ref>{{kilde www |url=http://www.iraqinationality.gov.iq/attach/iraqi_constitution.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2016-11-15 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20161128152712/http://www.iraqinationality.gov.iq/attach/iraqi_constitution.pdf |arkivdato=2016-11-28 }}</ref>. Likevel det er en stor sunni-arabisk befolkning i nord og en stor sjia-kurdisk fayli-befolkning i sør.<ref>{{kilde www| url=https://euaa.europa.eu/country-guidance-iraq-2021/2159-fayli-kurds| tittel=Fayli Kurds| utgiver=European Union Agency for Asylum| besøksdato=2023-03-03| språk=en}}</ref><ref>{{kilde www| url=https://minorityrights.org/minorities/faili-kurds/| utgiver=World Directory of Minorities and Indigenous Peoples| tittel= Faili kurds| språk=en| besøksdato=2023-03-03}}</ref><ref>{{kilde www| url=https://reliefweb.int/report/iraq/faili-kurds-iraq-thirty-years-without-nationality| tittel=The Faili Kurds of Iraq: Thirty Years Without Nationality| utgiver=United Nations Office for the Coordination of Humanitarian Affairs (OCHA) |besøksdato=2023-03-03| språk=en}}</ref><ref>{{kilde www| url=https://carnegieendowment.org/sada/40279| tittel=Iraqi Elections and Prospective Government Scenarios | utgiver=Carnegie Endowment  for International Peace|besøksdato=2023-03-03| språk=en}}</ref><ref>{{kilde bok| forfatter=Ahmed S. Hashim| tittel=Insurgency and Counter-Insurgency in Iraq| utgiver=Cornell University Press| år=2006| url=https://archive.org/details/insurgencycounte00hash |besøksdato=2023-03-03| språk=en}}</ref>

== Naturgeografi ==
[[Fil:Iraq-CIA WFB Map.png|thumb|Kart over Irak]]
Store deler av Irak består av ørken, men området mellom de to elvene [[Eufrat]] og [[Tigris]] er fruktbart. Den nordlige kurdiske delen av landet er hovedsakelig fjellrikt, med [[Haji Ibrahim]] på 3.600 meter høyeste punkt. Irak har en kort kystlinje mot [[Persiabukten]]. Innenfor kysten og langsmed [[Shatt al-Arab]] var det tidligere store sumpområder. Hovedparten av disse ble drenert i løpet av 1990-tallet, som ledd i Saddamregimets forfølgelse av de opposisjonelle sumparaberne.

Klimaet preges av ørkenen med milde til kalde vintre og varme og tørre somre. Den nordlige fjellrike regionen kan ha vintre med snø, ofte med store oversvømmelser når snøen smelter. Hovedstaden Bagdad er plassert i sentrum av landet, ved Tigris' bredder. Andre vesentlige byer er [[Basra]] i sør og [[Mosul]] i nord. Den historiske byen [[Arbil]] (kurdisk: Hawler, turkmensk: Erbil) er sete for administrasjonen i [[Kurdistan (Irak)|den kurdiske autonome regionen]].

Cheekha Dar antas å være Iraks høyeste fjelltopp med {{fromatnum:3611}} moh. Fjellet ligger nord i landet, på grensen til Iran ([[Piranshahr]]) og om lag 50 km sør for treriksrøysa mellom Irak, Iran og Tyrkia.<ref>https://www.peakbagger.com/peak.aspx?pid=13186</ref>

== Demografi ==

Etnisitet: Ifølge CIA World Factbook utgjør [[arabere]] 75-80 %, [[kurdere]] 15-20 % , [[irakiske turkmenere]] 3 % og [[assyrere]] 2 %.  

Den arabiske majoriteten består av et sjia-muslimsk flertall som hovedsakelig bor i de sørlige provinsene, mens sunni-muslimske arabere utgjør flertallet i de sentrale og vestlige områdene. Hovedstaden Bagdad har en blandet befolkning, med et flertall av sjiamuslimske arabere. Under borgerkrigen og de etniske konfliktene som fulgte den amerikanske invasjonen i 2003, har de stridende folkegruppene blitt langt mer geografisk konsentrert.
 
Den kurdiske befolkningen som er konsentrert i de nordlige og østlige delene av landet har vært i væpnet konflikt med de arabisk-dominerte regimene i Bagdad siden staten Irak ble opprettet. Tre provinser med kurdisk flertall har siden 1992 utgjort [[Kurdistan_(Irak)|en kurdisk region]] der kurdisk er administrasjons- og undervisnings-språk. Kurdiske styrker har siden krigen i 2003 kontrollert store områder med kurdisk befolkning også i naboprovinsene. Den kurdiske regionen fungerer i praksis som en selvstendig stat, og mange kurdere ser den som kjernen i et framtidig [[Kurdistan]] som også vil omfatte deler av dagens Tyrkia, Syria og Iran. 
 
[[Irakiske turkmenere]] utgjorde 9 % av befolkningen ved folketellingen i Irak i 1957<ref>http://www.turkmen.nl/1A_soitm/WOK.pdf</ref>, og er oppgitt å utgjøre rundt 10 % i andre vestlige kilder <ref>{{kilde www |url=http://www.minorityrights.org/5750/iraq/turkomans.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-08-09 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120719204357/http://www.minorityrights.org/5750/iraq/turkomans.html |arkivdato=2012-07-19 }}</ref><ref>http://www.unpo.org/images/reports/iraqi_turkmen_hr_situation_kerkuk_report.pdf</ref><ref>{{kilde www |url=http://www.nowpublic.com/culture/turkomans-iraq-minority-major-impact |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-08-09 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20121007085438/http://www.nowpublic.com/culture/turkomans-iraq-minority-major-impact |arkivdato=2012-10-07 }}</ref>. Turkmenere er veldig splittet mellom sunni og sjia-turkmenere og har derfor stilt på listene til andre partier og allianser. Rene turkmenske partier fikk litt over 1 % av stemmene ved parlamentsvalget i 2005, og turkmenere stilte ikke egne turkmenske lister i 2010. Det finnes i dag 9 turkmenske representanter i det irakiske parlamentet <ref>http://www.todayszaman.com/newsDetail_getNewsById.action?newsId=288623</ref>. Andre etniske grupper omfatter blant annet armenere og shabaker.<ref>{{Kilde www |url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/iz.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-10-08 |arkiv-dato=2018-12-24 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181224211125/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/iz.html |url-status=død }}</ref>

Irakiske turkmenere er den tredje største folkegruppen i Irak og regnes av det irakiske parlamentet som en av de tre grunnleggende etniske gruppene i Irak sammen med arabere og kurdere.{{tr}} De utgjør anslagsvis rundt 2-3 millioner eller 6-10 % av befolkningen i Irak. De er spredt over områder som omfatter blant annet [[Kirkuk]], [[Arbil]], [[Mosul]], [[Tel Afer]] og [[Bagdad]] - et område som også kalles [[Turkmeneli]]. I Tel Afer (turkmensk: Telafir) utgjør turkmenere mer enn 90 % av befolkningen. Irakiske turkmenere snakker oghuz-tyrkisk. Språket betraktes som en dialekt av [[aserbajdsjansk]]. Skriftspråket er det samme som blir brukt i [[Tyrkia]], det vil si standard [[tyrkisk]] med latinske bokstaver. Historisk sett er ordet «turkmener» blitt brukt synonymt med tyrker. I dag er turkmensk ett av de offentlige språkene i [[Kirkuk]] ved siden av [[kurdisk]] og [[arabisk]], samt andre hvor turkmenere holder til. Dette er en rettighet slått fast av den nye grunnloven til Irak. Den første store turkmenske bølgen til Irak skjedde på slutten av 600-tallet. Turkmenere var kjent som gode riddere og krigere, og mange kom til Irak som leiesoldater for muslimske herskere. Den neste bølgen med turkmenere kom i forbindelse med [[Seldsjukkene|seldsjukkenes]] inntog i Irak på begynnelsen av 1000-tallet, mens den tredje store bølgen av turkmenere kom etter at det som nå er Irak var kommet under osmansk styre tidlig på 1500-tallet.{{tr}}

Irak er et hovedsakelig [[Islam|muslimsk]] land med 60-65 % sjia-muslimer og 32-37 % sunni-muslimer, mens kristne utgjør ca. 3 % <ref>{{Kilde www |url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/iz.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-10-08 |arkiv-dato=2018-12-24 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181224211125/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/iz.html |url-status=død }}</ref>([[Den assyriske kirke i øst|assyrere]] og [[Den armenske ortodokse kirke|armenere]]). Det finnes også andre religiøse grupper som kurdiske [[yezidismen|yezidier]], [[Shabaker]] og [[Kakkaier]], samt [[Mandeanisme|mandeere]]).

== Historie ==
{{utdypende|Iraks historie}}
{{seksjonstubb}}

I det fruktbare området [[Mesopotamia]] mellom flodene [[Eufrat]] og [[Tigris]] oppsto noen av verdens eldste sivilisasjoner, så som [[Sumeria|sumererne]], [[Babylonia|babylonerne]] og [[Assyria|assyrerne]]. Dagens Irak regnes for å ha vært sete for skiftende høykulturer i minst 7000 år. Området var i lang tid en del av [[Iran|Persia]], men i [[656]] ble det erobret av [[Arabere|araberne]], og i [[762]] flyttet kalifatet til den nye byen Bagdad (i nærheten av det gamle [[Babylon]]). I [[1258]] ble området okkupert av [[Mongoler|mongolene]], som [[Beleiringen og erobringen av Bagdad i 1258|plyndret og ødela Bagdad]]. Denne byen forble likevel sentrum for den arabiske og den muslimske verden inntil den ble innlemmet i [[Det osmanske riket|Det osmanske imperium]] i [[1534]].

I [[1915]] erobret [[Storbritannia|britiske]] tropper store deler av Mesopotamia fra osmanene og slo de to osmanske vilayatene (provinsene) Bagdad og Basra sammen under navnet Irak. Senere ble også vilayaten Mosul, der de fleste innbyggerne var kurdere, lagt til den nye staten. Motsetningene mellom de ulike folkegruppene som på denne måten ble forenet, har preget landets seinere historie. Britene styrte, med hard hånd, landet som mandatområde fram til [[1932]] da Irak ble erklært som et selvstendig kongedømme under [[hasjemitt]]kongen [[Faisal]], og Irak ble dette året også medlem av [[Folkeforbundet]].

En gruppe militære under ledelse av nasjonalisten [[Abd al-Karim Qassim]] og [[Abd al-Salam Arif]] tok makten ved et kupp den 14. juli 1958, avsatte kongen og innførte republikk (kjent som 14. juli-revolusjonen). Bagdadpakten, som regulerte Iraks allianse med Vesten, ble opphevet, og politiske forbindelser ble opprettet med [[Sovjetunionen]]. I 1968 gjennomførte [[Ba'athpartiet]] et nytt kupp, og i 1979 tok [[Saddam Hussein]] makten i landet. Hussein satt med makten frem til den [[Krigen i Irak|amerikanskledede invasjonen av landet]] i 2003. Krigen skapte den største flyktningstrømmen i Midtøsten siden 1948.<ref name=Dagbladet2007/> Om lag 4 millioner flyktet i perioden 2003–2007.<ref name=Dagbladet2007>[http://www.dagbladet.no/nyheter/2007/12/13/521128.html Dagbladet - Europa og USA til sammen]</ref> Rundt en million av disse flyktet til Syria.<ref>http://www.tv2nyhetene.no/utenriks/irakiske-flyktninger-faar-matkuponger-paa-sms-3297368.html</ref>

Den [[30. januar]] [[2005]] ble det avholdt [[valg]] på ny nasjonalforsamling. Få sunniaraberne deltok i valget, derfor ble det sjia-arabere og kurdere som fikk flest mandater, men begge parter bestrebet seg på å trekke sunniarabere inn i grunnlovsforhandlingene. En ny grunnlov ble vedtatt med stort flertall ved folkeavstemning i oktober.

En ny nasjonalforsamling ble valgt i desember 2005. Sunniaraberne deltok denne gangen også i den demokratiske prosessen, og fikk dermed økt representasjon i den nye nasjonalforsamlingen. Internasjonale observatører rapporterte<!--<ref>Død lenke [http://www.ieciraq.org/final%20cand/Declaration_39_Jan_17_06_amended%5B1%5D.edited.pdf PDF]</ref> --> i januar 2006 at det hadde vært enkelte uregelmessigheter ved gjennomføringen av valget, men ikke i en slik grad at det påvirket valgresultateter.

Resultatet av valget i Irak den 15. desember 2005, som ble offentliggjort 20. januar 2006 viste at Den forente irakiske sjia-allianse vant 128 av 275 plasser i parlamentet, ifølge Reuters.{{tr}} Den kurdiske alliansen fikk 53 plasser, mens Kurdistans islamske union fikk 5. Tidligere statsminister Iyad Allawi og hans sekulære parti Den nasjonale listen fikk 25 plasser, mens de to viktigste sunnimuslimske gruppene Sunnialliansen fikk 44 og Fronten for nasjonal dialog fikk 11 seter hver. 

Nye parlamentsvalg i 2010 ga 91 plasser til ''al Iraqiyya'' og 89 til ''State of law''. Etter dragkamp ble det klart at [[Nouri al Maliki]] fra State of Law kunne fortsette som statsminister, med støtte fra blant annet den kurdiske blokken i parlamentet.

=== Den kurdiske regionen ===
Store områder i Nordøst-Irak, som hovedsakelig er befolket av [[kurdere]], har siden [[1991]] vært kontrollert av kurdiske militsstyrker. Disse områdene ble sterkt utvidet etter den amerikanske invasjonen i [[2003]], som de fleste kurdere ønsket velkommen. [[Kurdistan (Irak)|Irakisk Kurdistan]] har unngått de urolighetene som har preget de arabiske delene av Irak. Kurderne har egne folkevalgte forsamlinger, eget språk og eget flagg og ønsker ikke å gi fra seg noe av sitt dyrt tilkjempede selvstyre.

Grensene for den kurdiske regionen som formelt ble fastsatt av Baath-regjeringa i 1970, skal ifølge grunnloven av 2005 revideres gjennom folkavstemninger i omstridte områder, herunder oljebyen [[Kirkuk]] og deler av provinsene [[Ninawa]] og [[Diyala]], men noen slike folkeavstemninger har foreløpig ikke funnet sted.

== Administrativ inndeling ==
{{utdypende artikkel|Iraks provinser}}

Irak er oppdelt i 18 provinser (''muhafazat'', ental – ''muhafazah''):.
{|class="wikitable sortable" 
|-
! Navn !! Kart !! Befolkning<sup><small>(2003)</small></sup>!! Areal <sup><small>(km²)</small></sup>!! Hovedstad || 
|-
| [[Anbar]] || 13 || {{formatnum:1230000}} || {{formatnum:137808}} || [[Ramadi]] || rowspan=18 | [[Fil:IraqNumberedRegions.png|350px|Nummerert kart over Iraks provinser]]
|-
| [[Basra (guvernement)|Basra]] || 6 || {{formatnum:1761000}} || {{formatnum:19070}} || [[Basra]]
|-
| [[Al Muthanna]] || 8 || {{formatnum:538000}} || {{formatnum:51740}} || [[Samawah]]
|-
| [[Al Qadisiyah]]|| 9 || {{formatnum:990483}}<ref group="*">Tall fra 2007</ref> || {{formatnum:8153}} || [[Al Diwaniyah]]
|-
| [[An Najaf]]|| 12 || {{formatnum:930000}} || {{formatnum:28824}} || [[Najaf]]
|-
| [[Arbil (guvernement)|Arbil]] || 16 || {{formatnum:3108681}}<ref group="*">Tall fra 2009</ref> || {{formatnum:15074}} || [[Arbil]]
|-
| [[Suleimania (guvernement)|Suleimania]] || 18 || {{formatnum:1894000}}<ref group="*">Tall fra 2009</ref> || {{formatnum:17023}} || [[Suleimania]]
|-
| [[Babil]] || 10 || {{formatnum:1385783}} || {{formatnum:5603}} || [[Al Hillah]]
|-
| [[Bagdad (guvernement)|Bagdad]]|| 1 || {{formatnum:6024000}} || {{formatnum:4071}} || [[Bagdad]]
|-
| [[Dahuk (guvernement)|Dahuk]] || 15 || {{formatnum:958201}}<ref group="*">Tall fra 2009</ref> || {{formatnum:6553}} || [[Dahuk]]
|-
| [[Dhi Qar]] || 7 || {{formatnum:1472000}} || {{formatnum:12900}} || [[Nasiriyah]]
|-
| [[Diyala (guvernement)|Diyala]] || 3 || {{formatnum:1224000}} || {{formatnum:17685}} || [[Baqubah]]
|-
| [[Karbala (guvernement)|Karbala]] || 11 || {{formatnum:724000}} || {{formatnum:5034}} || [[Karbala]]
|-
| [[Kirkuk (guvernement)|Kirkuk]] || 17 || {{formatnum:848000}} || {{formatnum:9679}} || [[Kirkuk]]
|-
| [[Maysan]] || 5 || {{formatnum:803000}} || {{formatnum:16072}} || [[Amarah]]
|-
| [[Ninawa]] || 14 || {{formatnum:2453000}} || {{formatnum:37323}} || [[Mosul]]
|-
| [[Salah ad Din]] || 2 || {{formatnum:1042200}}|| {{Formatnum:24363}} || [[Tikrit]]
|-
|[[Wasit (guvernement)|Wasit]] || 4 || {{formatnum:913000}} || {{formatnum:17153}} || [[Al Kut]]
|}
<div class="references-small">
<references group="*" />
</div>

== Næringsliv ==
Irak er svært avhengig av olje. Oljeeksporten står{{Når}} for 85 prosent av statens inntekter. Irak har verdens tredje største påviste oljereserver etter Saudi-Arabia og Iran. Landet har rikelige oljeforekomster både i sør, rundt [[Basra]] og i nord rundt [[Kirkuk]]. I seinere år{{Når}} er det også åpnet nye olje- og gassfelter i de kurdiske provinsene og i [[Ninawa]]. Råderetten over oljeforekomstene er et sentralt punkt i konfliktene mellom den kurdiske regionen og sentralregjeringa i Bagdad

{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall
! Verdi
! % av BNP
! År, kilde
|-
| BNP 
|  46,9 mrd US$
|
| 2006, ''UN Statistics'' (unstats.un.org)
|-
| BNP (vekst) 
|  38,3 % 
|  
| 2006, ''UN Statistics'' (unstats.un.org)
|-
| Industriproduksjon 
|  26,9 % 
|  
| 2006, ''UN Statistics'' (unstats.un.org)
|-
| Konsumpriser
|  32,9 % 
|  
| 2006, ''UN Statistics'' (unstats.un.org)
|-
| Arbeidsløshet
|  22,0 %
|   
|  2004, ''UN Statistics'' (unstats.un.org)
|-
| Handelsbalanse
|  -1,32 mrd US$
|
|  2006, ''UN Statistics'' (unstats.un.org)
|-
| Betalingsbalanse
|   
|
|  
|-
| Utviklingshjelp
|  21,92 mrd US$
|  
| 2005, ''UNDP''
|-
| BNP per innb
|  1.159 US$
|  
| 2005, ''UNDP''
|}

===Oljeproduksjon===
Ifølge en talsmann for Iraks oljedepartement, Assem Jihad, var den daglige eksporten på 2,06 millioner fat om dagen i februar 2010. Landet produserer totalt 2,4 millioner fat om dagen.<ref>[http://www.dn.no/energi/article1851286.ece?WT.mc_id=dn_rss Dagens Næringsliv]</ref>

===Turisme===
Iraks turistindustri ga tidligere store inntekter på grunn av Iraks mange steder av kulturell og historisk interesse. På 70-tallet var Irak et yndet feriemål. Krigen mot Iran, Gulfkrigen og senere [[invasjonen av Irak]] (våren 2003) har imidlertid redusert antallet turister veldig. 

Turistinntektene gikk ned fra 55 millioner US dollar i 1990 til 14 millioner i 2001. Til tross for nedgangen hadde Iraks Turistråd hele 2500 ansatte i 2005, og 14 regionskontorer. 

Antall besøkende gikk ned fra 340.000 i 1998 til 78.457 i 2000. Antallet holdes oppe blant annet av pilegrimer fra andre arabiske stater, som besøker islamske helligdommer. Arkeologiske steder trekker også mange turister.<ref>{{Kilde www| utgiver=Encyclopedia of the Nations| forfatter=| utgivelsesdato=| tittel= Iraq - Tourism, travel and recreation| url= http://www.nationsencyclopedia.com/Asia-and-Oceania/Iraq-TOURISM-TRAVEL-AND-RECREATION.html | besøksdato= 18.07.2008| kommentar=}}</ref> 

Irak har{{Når}} ambisjoner om å øke turistnæringen sin igjen. Turistministeriets 417 ansatte<ref>{{Kilde www|utgiver=The Daily Telegraph |forfatter=Bernd Debusmann |utgivelsesdato=10.08.2007 |tittel=Tourists to Iraq? Why not? |url=http://www.news.com.au/dailytelegraph/story/0,22049,22220626-5013427,00.html |besøksdato=18.07.2008 |kommentar= |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20070915083540/http://www.news.com.au/dailytelegraph/story/0%2C22049%2C22220626-5013427%2C00.html |arkivdato=2007-09-15 |url-status=død }}</ref> (pr august 2007) forsøkte i 2007 å vri fokuset bort fra bomber og terror.   

Den autonome regionen [[Kurdistan (Irak)|Kurdistan]], har stort sett vært fredelig siden 1998 og appellerer nå{{Når}} til turister som «The Other Iraq». 

Nordmenn må ha visum for opphold i Irak. Irak har (per 2020) ingen formell kriminalisering av homofili, men ifølge [[Amnesty International]] har [[LHBT|LHBT+]]-personer blitt strafferettslig forfulgt gjennom annen morallovgivning.<ref>{{Kilde www|url=https://amnesty.no/ulovlig-kjaerlighet?fbclid=IwAR38FP2AcF8ahA_e3_guJjlL6hFGdd5LjKI4uJco1W1BlqBCqdRg9xlajfg|tittel=Ulovlig kjærlighet|besøksdato=2022-06-02|dato=2020-12-15|utgiver=Amnesty International|sammendragkilde=ILGA world}}</ref>

===Norsk virksomhet i Irak===
[[DNO]] har gjort betydelige funn av olje utenfor [[Zakho]] i det kurdiske selvstyreområdet, og begynte kommersiell utvinning sommeren 2007. Oljen leveres dels til det lokale markedet, men blir i økende grad eksportert til Tyrkia via trailere og rørledninger.

== Oppføring på UNESCOs lister ==
'''Verdensarvsteder'''

Oppføringer på [[UNESCO|UNESCOs]] [[verdensarvliste]] (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

* [[Hatra]]
* [[Assur (by)|Ashur]]
* [[Samarra]]

* [[Erbil Citadel]]
* [[Ahwar]], biologisk mangfold og relikt-landskapet til de [[Mesopotamia|mesopotamiske]] byene
* [[Babylon]]

'''Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv'''

Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av [[immateriell kultur]] (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

* 2003 – [[Maqam (musikk)|Maqam]]-musikken (klassisk sang og instrumentalkunst, oppstått etter arabisk, sentralasiatisk og ottomansk innflytelse)
* 2009 – [[Norouz]]
* 2010 – Tradisjonelle teppeveving i [[Fars]]
* 2010 – Tradisjonelle teppeveving i [[Kashan]]
* 2016 – [[Khidr Elias]] festligheter
* 2017 – Kunsten å bygge og spille på [[Kamandjeh]]
* 2019 – Gjestfrihet ovenfor [[pilegrim]]er under [[Arba'in]]
* 2019 – [[Daddelpalme]], kunnskap, ferdigheter, tradisjoner og praksis
* 2021 – Tradisjonelle håndverksferdigheter og kunst fra [[Al-Naoor]]
* 2021 – Arabisk [[kalligrafi]]: kunnskap, ferdigheter og praksis

== Se også ==
*[[Turkmeneli]]
*[[Irakiske turkmenere]]
*[[Krigen i Irak]] (2003)
*[[Midtøsten-konflikten]]
*[[Iran–Irak-krigen]] (1980–1988)
*[[Iraks motstandsbevegelse]]
*[[Kurdistan (Irak)]]

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

==Referanser==
<references /> 

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20120213070440/http://www.theotheriraq.com/ The Other Iraq]
* [http://www.buzzle.com/articles/iraqi-turkmen-appeal-to-the-european-union.html Iraqi Turkmen Appeal to the European Union]
* [http://www.turkmen.nl Iraqi Turkmen Human Rights Research Foundation]
* [https://web.archive.org/web/20121007085438/http://www.nowpublic.com/culture/turkomans-iraq-minority-major-impact Nowpublic.com]
* [http://www.unpo.org/content/view/7878/117/ www.unpo.org]
{{globalis|Irak}}
{{globaliskonflikter|Irak-krigen}}

{{Arabiske liga}}
{{OIC}}
{{OPEC}}
{{asia}}
{{Midtøsten}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Irak| ]]
[[Kategori:Forbundsstater]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]