Redigerer Ioniserende stråling

{{referanseløs}}
[[File:Xraymachine.JPG|thumb|[[Røntgenstråling]] kan brukes til å identifisere skjulte brudd.]]

'''Ioniserende stråling''' er stråling som i motsetning til [[ikke-ioniserende stråling]] har stor nok [[energi]] per [[kvant]] til å [[Ionisering|ionisere]] et [[atom]] eller [[molekyl]]. Det kan enten være [[elektromagnetisk stråling]] eller [[partikkelstråling]] (for eksempel [[elektron]]er, [[proton]]er, [[nøytron]]er eller andre partikler). [[Røntgenstråling]] er ioniserende stråling og det samme er stråling fra [[radionuklide]]r eller radioaktive kilder. Grensen mellom ioniserende stråling og ikke-ioniserende stråling går ved [[ultrafiolett stråling]], grensen er imidlertid diffust avgrenset.

Ioniserende stråling som fotoner vekselvirker med [[materie]] ved [[fotoelektrisk effekt]], [[Comptoneffekt]] og [[pardannelse]] og danner [[ion]]er. Elektroner eller andre partikler vekselvirker med materie og ioniserer det. Partiklene må være over en viss energi for å kunne ionisere og kunne kalles ioniserende stråling. 

== Radiometri ==
Radiometriske størrelser karakteriserer strålefelt i målinger, i undersøkelser og ved bestemmelse av effekter fra stråling.

Det er to generelle størrelser for strålefelt: '''''antallet partikler''''', ''N'' og '''''stråleenergien''''', ''R''. ''N'' er antallet av partikler som er utsendt, overført eller mottatt og er ubenevnt. ''R'' er energien (uten hvileenergi) til en partikkel som er utsendt, overført eller mottatt. Enheten er J eller eV. For et felt av partikler med energi ''E'' er stråleenergien, ''R'', lik produktet ''NE'','' R''=''NE''.

'''''Fluensen''''', ''Φ'', er forholdet mellom d''N ''og d''a'' der d''N'' er antallet partikler som kommer vinkelrett inn mot et areal d''a'' rundt et punkt P. [[Plan (matematikk)|Planet]] d''a'' kan bevege seg fritt rundt P for å fange alle partikler vinkelrett på deres bevegelse og former kulen av det roterende planet d''a''. ''Φ''=d''N''/d''a''. Enhet er m<sup>-2</sup>. Den inverse fluensen, 1/''Φ'', er forholdet mellom d''a'' og d''N''.

'''''Energifluensen''''', ''Ψ'', er forholdet mellom d''R ''og d''a'' der d''R'' er stråleenergien som kommer inn mot en kule med tverrsnitt d''a'', ''Ψ''=d''R''/d''a''=d''NE''/d''a''. Enheten er Jm<sup>-2</sup>.

== Vekselvirkning ==
Stråling vekselvirker med materie i forskjellige prosesser. I en slik prosess vil en innkommende partikkel endre energi og/eller retning, og partikkelen kan bli absorbert. En vekselvirkning kan bli fulgt av utsending av en eller flere sekundære partikler. Sannsynligheten for slike prosesser karakteriseres med ''vekselvirknings-koeffisienter''. Disse beskriver spesielle vekselvirkningsprosesser avhengig av strålingenes type og energi, og målets materiale. Den fundamentale vekselvirkningskoeffisienten er ''virkningstverrsnittet''. Konseptet kan forstås ved at strålingen kan se et areal (virkningstverrsnitt) hvis det krysser igjennom et vekselvirkningssenter, og derved gi anledning til en vekselvirkning. Virkningstverrsnittet beskriver strålingens natur, og kvantifisering av strålingen bygger på denne naturkonstanten.

'''''Virkningstverrsnittet''''', ''σ'', for en bestemt vekselvirkning produsert av en innkommende ladd eller uladd partikkel av en bestemt type og
energi er forholdet mellom ''N'' og ''Φ'', der ''N'' er gjennomsnittlig antall av slike vekselvirkninger per målentitet som følge av partikkelfluensen, ''Φ'', ''σ''=''N''/''Φ''. Enheten er m<sup>2</sup>. Virkningstverrsnittet er ''N'' ganger 1/''Φ'' eller antall vekselvirkninger ganger areal per innkommende partikkel. Dette er illustrert i figur 2 der fotoner med
to energier skal krysse en vannvegg. Fotoner med lave energier ser store virkningstverrsnitt, mens fotoner med høye energier ser vesentlig mindre areal for vekselvirkning.

''Massesvekkingskoeffisienten'', ''μ''/''ρ'', til et materiale for uladde partikler av en gitt type og energi er forholdet mellom d''N''/''N'' og ''ρ''d''l'', der d''N''/''N'' er den midlere brøkdel av partikler som vekselvirker når det går gjennom en lengde d''l'' i materialet med tetthet ''ρ'', ''μ''/''ρ''=1/(''ρ''d''l'')d''N''/''N''. Enheten er m<sup>2</sup>kg<sup>-1</sup>. Massesvekkingskoeffisienten kan også uttrykkes som en funksjon av virkningstverrsnitt, ''σ'', og ''N''<sub>A</sub>/''M'' der ''N''<sub>A</sub> er Avogadros tall og ''M'' er den molare massen til målmaterialet, ''μ''/''ρ''=(''N''<sub>A</sub>/''M'')''σ''.'' μ'' er den ''lineære svekkings-koeffisienten''. Enheten er m<sup>-1</sup>.

'''''Masseenergioverføringskoeffisienten''''', ''μ''<sub>tr</sub>/''ρ'', til et materiale for uladde partikler av en gitt type og energi er forholdet mellom d''R''<sub>tr</sub>/''R'' og ''ρ''d''l'', der d''R''<sub>tr</sub> er den midlere energien som er overført til ladde partiklers kinetiske energi fra uladde partikler av den innkommende stråleenergien ''R'' som har gått en avstand d''l'' i materialet med tetthet ''ρ'', ''μ''<sub>tr</sub>/''ρ''=1/(''ρ''d''l'')d''R''<sub>tr</sub>/''R''. Enheten er m<sup>2</sup>kg<sup>-1</sup>. En del ''g'' av den kinetiske energien som overføres til de ladde partiklene, blir i gjennomsnitt tapt til stråleprosesser (bremsestråling, annihilasjon og fluoressens) mens de ladde partiklene kommer til ro i materialet. Produktet av ''μ''<sub>tr</sub>/''ρ'' og (1-''g'') kalles ''masseenergiabsorpsjonskoeffisienten'', ''μ''<sub>en</sub>/''ρ'', til materialet for uladde partikler, ''μ''<sub>en</sub>/''ρ''=''μ''<sub>tr</sub>/''ρ''(1-''g'').

'''''Massestoppeevnen''''', ''S''/''ρ'', til et materiale for ladde partikler av en bestemt type og med en bestemt energi er forholdet mellom d''E'' og ''ρ''d''l'', der d''E'' er gjennomsnittlig energitap av de ladde partiklene mens de går en avstand d''l ''i materialet med tetthet ''ρ'', ''S''/''ρ''=1/(''ρ''d''l'')d''E''. Enheten er m<sup>2</sup>kg<sup>-1</sup>. 

USAs nasjonale institutt for standarder og teknologi (NIST) har en hjemmeside med vekselvirkningskoeffisienter.

''Den '''midlere energien som trengs i en gass til å lage et ionepar''''', ''W'', er forholdet ''E'' på ''N'', der ''N'' er midlere total frigjort ladning
fra ladde partikler av begge tegn dividert med elementærladningen, når den initiale kinetiske energien, ''E'', til en ladd partikkel som kommer inn i gassen, blir fullstendig opptatt i den, ''W''=''E''/''N''. Enheten er J eller eV. ''W'' for luft er fastsatt av CCRI til å være 33,97±0,07 eV for <sup>60</sup>Co stråling.

== Dosimetri ==
Dosimetri er teorien og anvendelsen av prinsipper og teknikker til måling av dose fra ioniserende stråling. 
Dosimetri er spesielt viktig i strålebehandling av kreft. Etter at kreften er lokalisert og en har gode 3D-bilder av kroppen med kreften og organer rundt foretas en doseplanlegging. Pasienten legges på behandlingsbord og strålekilden kan innstilles og kjøres nøyaktig slik doseplanen foreskriver.  Ti sykehus i Norge utfører strålebehandling av kreft.

== Dosimeter ==
Et dosimeter er et instrument for måling av ioniserende stråling, og kan være basert på ulike måleprinsipper avhengig av formål (strålingstype, energi, mengde). Vanligste prinsipper er basert på enten ionisasjonskammer, Geiger-Müller-rør, scintillasjonsteller eller termoluminescense (TLD).

== Bruk av ioniserende stråling ==
Medisinsk bruk av ioniserende stråling omfatter behandling, avbildning og funksjonsbeskrivelse.

[[Strålebehandling]] av kreft er en viktig behandlingsform som har god terapeutisk effekt. Årlig behandles over {{formatnum:11000}} pasienter i Norge. Behandlingen foregår ved hjelp av maskiner som gir [[elektron]]er og [[foton]]er som rettes mot kreftcellene og dreper dem. 

[[Røntgenstråling]] brukes til å avbilde kroppen for å finne [[sykdom]] (røntgendiagnostikk) eller veilede under behandling, for eksempel ved hofteoperasjoner eller hjerteoperasjoner. Den mest brukte undersøkelsesteknikken med røntgen er [[CT]] (Computertomografi). 

[[Nukleærmedisin]] er en egen spesialitet innenfor medisin som handler om bruk av åpne radioaktive stoff for å finne og behandle sykdom.

Industriell bruk av ioniserende stråling er tilknyttet ikkedestruktiv testing som for eksempel av sveiseskjøter og andre mekaniske konstruksjoner. Den ioniserende strålingen fra radioaktive kilder brukes i nivåvakter i lagersiloer og i flatevekter for å bestemme mengder som går på et [[transportbånd]]. 

I oljeleting brukes ioniserende stråling til å få informasjon om reservoarene. Radioaktive kilder heises ned i borestrengene sammen med måleinstrumenter for ioniserende stråling.

== Størrelser og enheter ==
Måleenheten for [[absorbert dose]] er [[Gray (enhet)|gray]] (Gy). Dette er en fysisk målestørrelse, og grunnleggende for forståelse av ioniserende stråling. 

Måleenheten for doseekvivalent er [[sievert]] (Sv). Doseekvivalent har mange undergrupper av størrelser. 

'''Miljødoseekvivalent''' er størrelsen som håndinstrumenter viser i enheter av Sv, eller Sv per time. Ofte da i µSv/h.

'''Persondosimetre''' måler i størrelsen persondose-ekvivalent. Det måles over en periode på 2 måneder og rapportene angir dosen i µSv.

Under typetesting av person-dosimetre, håndmonitorer og andre instrumenter benyttes '''retningsdoseekvivalent''' til å karakterisere instrumentene. Denne størrelsen har også enheten Sv.

'''Effektivdose''' blir brukt som en størrelse til å beregne risiko fra medisinske undersøkelser og optimalisere undersøkelser slik at en finner en undersøkelse som gir mest informasjon til minst risko. Effektivdose beregnes fra organdoser som måles i Gy. Enheten til effektivdose er Sv.

== Effekter på helse ==
Negative helseeffekter ved bestråling deles inn i akutte såvel som kroniske effekter.

Akutte effekter oppstår først ved høyere stråledoser og fører til [[strålingssyke]] med massiv [[denaturering]] av kroppens organer med [[diaré]] og omfattende skader på [[beinmarg|beinmargen]] som gir [[immunsvikt]] og som kan føre til systemisk infeksjon med påfølgende organsvikt. Tilstanden har flere elementer som alle er livstruende.

Man sier at ioniserende stråling er [[karsinogenese|karsinogenetisk]] det vil si at strålingen trenger inn i kroppens celler og gjør skader på [[arvemateriale|arvematerialet]], noe som fører til [[mutasjon|mutasjoner]] ved [[mitose|celledeling]] og som dermed kan gi opphav til [[kreft]].

For mennesker er det en klar sammenheng mellom effektiv dose og risiko for å utvikle [[kreft]]. Risikoen er avhengig av alder og de organer som blir bestrålt. Yngre er mer utsatt enn eldre, og spesielt utsatte organer er øyelinser, bryster og skjoldbruskkjertel og gonader. En hovedregel for risiko der en har midlet over alle aldre og alle forhold, er at risiko for dødelig kreft er 5 % per Sv eller 0,005 % per mSv. Sv skal bare brukes for små doser 

== Eksterne lenker ==
* Statens strålevern [https://web.archive.org/web/20050424004201/http://www.stralevernet.no/]
* UiO Biofysikk [http://www.fys.uio.no/biofysikk/]
* NTNU Biofysikk [http://www.ntnu.no/fysikk/biofysikk_og_medisinsk_teknologi]
* [http://www.bipm.org/metrology/ionizing-radiation/ BIPM International metrology in the field of Ionizing Radiation]
* NIST A[http://www.nist.gov/pml/data/xraycoef/index.cfm ttenuation Coefficients and Mass Energy-Absorption Coefficients] from 1 keV to 20 MeV for Elements ''Z ''=1 to 92 and 48 Additional Substances of Dosimetric Interest.
* NIST [https://web.archive.org/web/20101006154629/http://www.nist.gov/pml/data/star/index.cfm Stopping-Power] and Range Tables for Electrons, Protons, and Helium Ions.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Ioniserende stråling| ]]
[[Kategori:Kjernefysikk]]