Redigerer Invasjonen av Irak i 2003

{{Infoboks slag
|navn = Invasjonen av Irak
|bilde= SaddamStatue.jpg
| underskrift = Amerikanske tropper river ned Saddam Hussein-statuen på Firdosplassen i Bagdad, 9. april 2003.
|tittel= Amerikanske tropper river ned Saddam Hussein-statuen på Firdosplassen i Bagdad, 9. april 2007.
|konflikt = [[Krigen i Irak]]
|dato = [[20. mars]] – [[1. mai]] [[2003]]
|sted = [[Irak]]
|resultat = Overlegen amerikansk seier
* Saddam Hussein og det regjerende Baathpartiet styrtet
* Koalisjonsstyrkenes okkupasjon av Irak
* Ny demokratisk regjering dannet
* Irakisk opprør og mulig utbrudd av borgerkrig i Irak<ref>[http://www.msnbc.msn.com/id/13684759/ Sectarian divisions change Baghdad’s image] - MSNBC, 3. juli 2006</ref>
|part1 ='''Koalisjonen''':<br />{{flagg|USA}} '''[[USA]]'''<br />{{flagg|Storbritannia}} '''[[Storbritannia]]'''<br />{{flagg|Australia}} [[Australia]]<br /> {{flagg|Polen}} [[Polen]]<br />{{flagg|Kurdistan}} [[Peshmerga]]<br />{{flagg|Irak}} [[Den irakiske nasjonalkongressen]]
|kommandant1 ={{flagg|USA}} [[George W. Bush]]<br />{{flagg|USA}} [[Tommy Franks]]<br />{{flagg|Storbritannia}} [[Tony Blair]]<br />{{flagg|Storbritannia}} Sir Jackson
|styrke1 = '''Koalisjonen''':<br />300&nbsp;000<br />'''Peshmergas''':<br />50&nbsp;000
|tap1 = '''Militære tap''':<br />173 drepte<ref>Av tapene var 140 av dem amerikanske og 33 britiske.</ref><br />542 sårede
|part2 =[[Fil:Flag of Iraq, 1991-2004.svg|22px]] '''[[Irak]]'''<br />[[Fil:Flag of Syria.svg|22px]] [[Syria|Syriske]] frivillige<ref name="bbcnews.co.uk">http://news.bbc.co.uk/2/hi/middle_east/2947233.stm</ref><br />[[Fil:Flag of Jihad.svg|22px]] [[Mujahedin]]<ref name="bbcnews.co.uk" />
*[[Fil:Flag of Jihad.svg|22px]] [[Ansar al-Islam]]
|kommandant2 =[[Fil:Flag of Iraq, 1991-2004.svg|22px]] [[Saddam Hussein]]<br />[[Fil:Flag of Iraq, 1991-2004.svg|22px]] Qusay Hussein<br />[[Fil:Flag of Iraq, 1991-2004.svg|22px]] Ali Hasan al-Majid al-Tikriti<br />[[Fil:Flag of Iraq, 1991-2004.svg|22px]] Izzat Ibrahim al-Douri
|styrke2 = '''Irakiske styrker''':<br />375&nbsp;000
|tap2 = '''Militære tap''': <br /> 7&nbsp;600 - 30&nbsp;000<br />'''Sivile tap''':<br />3&nbsp;200 - 7&nbsp;299 drepte
|kart = Iraq War 2003.gif
}}
'''Invasjonen av Irak''', eller '''Operation Iraqi Liberation''' (senere '''Operation Iraqi Freedom''') er den amerikansk-ledede invasjonen av [[Irak]], som varte fra den [[20. mars]] [[2003]] til den [[1. mai]] [[2003]], da president [[George W. Bush]] erklærte at hoveddelen av de militære operasjonene var avsluttet. Invasjonen var begynnelsen på den pågående [[krigen i Irak]]. Invasjonen kan også sees på som fortsettelsen av [[Gulfkrigen]] i [[1991]] med en lavintensivkrig hvor USA og [[Storbritannia]] angrep Irak i perioden mellom de to krigene.

Krigshandlingene startet etter at en 48-timersfrist gitt av [[USA]]s president [[George W. Bush]] utløp. Den krevde at Iraks president [[Saddam Hussein]] og hans to sønner, [[Uday Hussein|Uday]] og [[Qusay Hussein|Qusay]], skulle forlate Irak. Det irakiske parlamentet, som var utpekt av Saddam Hussein, avviste enstemmig USAs ultimatum.

250&nbsp;000 amerikanske [[soldat]]er, med støtte fra omkring 45&nbsp;000 britiske, 2&nbsp;000 australske og 200 polske soldater, gikk inn i Irak primært fra [[Kuwait]]. I nord deltok rundt 50&nbsp;000 [[Kurdistan (Irak)|kurdiske]] soldater med luftstøtte fra koalisjonen. Koalisjonstroppene invaderte, ifølge USAs [[president]] [[George W. Bush]], landet for å «avvæpne Irak for [[masseødeleggelsesvåpen]], stoppe [[Saddam Hussein]]s støtte til terrorisme og for å befri det irakiske folk.»<ref>[http://georgewbush-whitehouse.archives.gov/news/releases/2003/03/20030322.html President Discusses Beginning of Operation Iraqi Freedom]</ref> USA hadde forberedt invasjonen ved å samle 100&nbsp;000 tropper i [[Kuwait]] den [[18. februar]].<ref>[http://www.cnn.com/2003/WORLD/meast/02/18/sprj.irq.deployment/index.html U.S. has 100,000 troops in Kuwait]</ref>

Selve invasjonen gikk greit for koalisjonsstyrkene. I løpet av 28 dager hadde de kontroll over de største byene, og rivingen av Saddamstatuen i [[Bagdad]] symboliserte at hans regime var historie. [[1. mai]] 2003 landet George Bush på et [[hangarskip]] i [[Persiabukten]] og erklærte at hoveddelen av de militære operasjonene var avsluttet.

==Opptakt til krig==

===Politiske og diplomatiske aspekter===

Siden avslutningen på [[Gulfkrigen]] i [[1991]] hadde Iraks forhold til FN, USA og Storbritannia vært dårlige. Det var ikke konsensus i FNs sikkerhetsråd for at Irak hadde forholdt seg til vilkårene i våpenhvilen som avsluttet Golfkrigen. Både FN og USA håndhevet mange økonomiske [[sanksjon]]er mot Irak i [[Bill Clinton]]s regjeringsperiode. USA og Storbritannia patruljerte Iraks luftrom for å håndheve flyforbud i nord og sør, hvilket Irak hevdet var for å beskytte kurderne i Nord-Irak og sjiamuslimene i sør. Ved flere tilfeller ble flyforbudet brutt av irakiske militærhelikoptre og kampfly.<ref>[http://www.cnn.com/WORLD/meast/9901/04/iraq.no.fly/ Iraq tests no-fly zone] – CNN.com, 4. januar 1999</ref><ref>[http://archives.cnn.com/2002/WORLD/meast/11/28/sproject.irq.nofly.zone/index.html Coalition planes hit Iraq sites in no-fly zone] – CNN.com, 28. november 2003</ref>

Den [[Kongressen|amerikanske kongressen]] vedtok også «Iraq Liberation Act» i oktober [[1998]], etter at Irak hadde stoppet samarbeidet med FN i august. Loven ga 97 millioner dollar til irakiske «demokratiske opposisjonsgrupper» for å «etablere et program til å støtte et skifte til demokrati i Irak.»<ref>[http://thomas.loc.gov/cgi-bin/query/z?c105:H.R.4655.ENR: Iraq Liberation Act of 1998 (Enrolled as Agreed to or Passed by Both House and Senate)] {{Wayback|url=http://thomas.loc.gov/cgi-bin/query/z?c105:H.R.4655.ENR: |date=20080711034008 }} – The Library of Congress</ref>
Dette sto i kontrast til de krav som var fremsatt i Resolusjon 687,<ref>[http://www.fas.org/news/un/iraq/sres/sres0687.htm RESOLUTION 687 (1991)]</ref> som alle dreide seg om våpen og våpenprogrammer, og ikke nevnte et regimeskifte. Våpeninspektører fra FN hadde vært vant til å samle informasjon om Iraks masseødeleggelsesprogram, og til å håndheve vilkårene i avtalen fra 1991, som forbød Irak å utvikle masseødeleggelsesvåpen. Informasjonen ble brukt til å finne mål under Operation Desert Fox, et amerikansk og britisk luftbombardement av Irak i desember 1998, på grunn av manglende samarbeid mellom Irak og FNs våpeninspektører.<ref>[http://www.washingtonpost.com/wp-srv/inatl/daily/march99/unscom2.htm U.S. Spied on Iraq Via U.N.] – Washington Post, 2. mars 1999</ref><ref>[http://www.library.cornell.edu/colldev/mideast/scomspy.htm U.S. Spied on Iraq Under U.N. Cover, Officials Now Say] {{Wayback|url=http://www.library.cornell.edu/colldev/mideast/scomspy.htm |date=20070313065745 }} – The New York Times, 7. januar 1999</ref>

Det amerikanske republikanske partis kampanjer for presidentvalget i [[2000]], krevde en «full implementering» av Iraqi Liberation Act og fjerne Saddam Hussein fra makten, med fokus på å gjenoppbygge en koalisjon, gjennomføre hardere sanksjoner, gjeninnføre inspeksjonene og å støtte den pro-demokratiske opposisjonsgruppen, Den Irakiske Nasjonalkongress, som ble ledet av [[Ahmed Chalabi]] i eksil i utlandet.<ref>[http://www.cnn.com/ELECTION/2000/conventions/republican/features/platform.00/ REPUBLICAN PLATFORM 2000, Renewing America's Purpose. Together.]   {{Wayback|url=http://www.cnn.com/ELECTION/2000/conventions/republican/features/platform.00/ |date=20060421063832 }} – CNN.com</ref> Etter at [[George W. Bush]] ble valgt som president, planla man, ifølge tidligere finansminister Paul O'Neill, et angrep på Irak. O'Neill forklarte senere at disse diskusjonene kun var en fortsettelse av Clinton-regjeringens utenrikspolitikk.<ref>[http://www.cnn.com/2004/ALLPOLITICS/01/13/oneill.bush/ O'Neill: 'Frenzy' distorted war plans account] – CNN.com 14. januar 2004</ref>

===Krigen mot terror===
I mellomtiden hadde spørsmålet om masseødeleggelsesvåpen blitt en sentral sak. Etter [[terrorangrepet 11. september 2001]] og den etterfølgende [[Historien til Afghanistan etter 1992#Den amerikanske invasjonen av Afghanistan|krigen i Afghanistan]] og [[krigen mot terror]], var Irak nå fokus for oppmerksomheten.

Før 11. september var det krefter innen [[George W. Bush]] sin administrasjon som var tilhengere av en politikk som tillot angrep mot stater som kunne være en fare for USAs sikkerhet. Denne politikken ble første gang formulert av senere viseforsvarssjef [[Paul Wolfowitz]]. Etter 11. september styrket denne [[Nykonservatisme|nykonservative]] gruppen, ledet av forsvarssjef [[Donald Rumsfeld]], sin posisjon og ledet politikken frem til det som har fått kallenavnet «Bush-doktrinen», som forandret USA sin utenrikspolitikk og tillot landet å gå til forskuddskrig mot andre land.<ref>{{Kilde www
 |utgiver=Det hvite hus 
 |forfatter= 
 |utgivelsesdato=17. september 2002 
 |tittel=The National Security Strategy of the United States of America 
 |url=http://www.whitehouse.gov/nsc/nss.html 
 |besøksdato=10. februar 2007 
 |kommentar= 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20061121212544/http://www.whitehouse.gov/nsc/nss.html 
 |arkivdato=2006-11-21 
}}</ref>

USA sin begrunnelse for å gå til krig:

* at Irak hadde skjulte lagre med [[masseødeleggelsesvåpen]], og et hemmelig [[atomvåpen]]program
* at Irak støttet terroristorganisasjoner som [[al-Qaida]], og var villig til å forsyne dem med masseødeleggelsesvåpen
* frigjøre Irak fra et udemokratisk terrorregime som hadde ført en folkemordpolitikk overfor den kurdiske minoriteten, blant annet ved hjelp av [[kjemiske våpen]]

Det ble lagt særlig vekt på dette med masseødeleggelsesvåpen, og USA drev et omfattende spill i FN for å få aksept for en invasjon. Etter invasjonen sendte USA ut egne våpeninspektører som ikke fant masseødeleggelsesvåpen. Det viste seg i ettertid at mye av de bevisene USA presenterte var uten hold, og at Bush-administrasjonen hadde ignorert råd fra egen etterretningstjeneste,<ref>{{Kilde www
| utgiver=The Washington Post
| forfatter=
| utgivelsesdato=7. februar 2004
| tittel= Bush, Aides Ignored CIA Caveats on Iraq
| url= http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/articles/A20194-2004Feb6.html
| besøksdato= 10. februar 2007
| kommentar=
}}</ref> samt at noen «bevis» var blitt produsert for anledningen.<ref>{{Kilde www
| utgiver=National Security Archive
| forfatter=
| utgivelsesdato=20. desember 2002
| tittel= Iraq and Weapons of Mass Destruction
| url= http://www.gwu.edu/~nsarchiv/NSAEBB/NSAEBB80/
| besøksdato= 10. februar 2007
| kommentar=
}}</ref><ref>{{Kilde www
| utgiver=BBC
| forfatter=
| utgivelsesdato=7. oktober 2004
| tittel= Report concludes no WMD in Iraq
| url= http://news.bbc.co.uk/2/hi/middle_east/3718150.stm
| besøksdato= 10. februar 2007
| kommentar=
}}</ref><ref>{{Kilde www
| utgiver=CNN
| forfatter=
| utgivelsesdato=1. april 2005
| tittel= Report: Iraq intelligence 'dead wrong'
| url= http://www.cnn.com/2005/POLITICS/03/31/intel.report/
| besøksdato= 10. februar 2007
| kommentar=
}}</ref>
Kontakten mellom al-Qaida og Irak har heller ikke blitt bevist.<ref>{{Kilde www
| utgiver=The Washington Post
| forfatter=
| utgivelsesdato=17. juni 2004
| tittel= Al Qaeda-Hussein Link Is Dismissed
| url= http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/articles/A47812-2004Jun16.html
| besøksdato= 10. februar 2007
| kommentar=
}}</ref>

I mars 2007 frigjorde USAs forsvarsdepartement en hemmeligstemplet rapport<ref>{{Kilde www
 |utgiver=Deputy Inspector General for Intelligence; USAs forsvarsdepartement 
 |forfatter= 
 |utgivelsesdato=9. februar 2007 
 |tittel=Review of the Pre-Iraq War Activities of the Office of the Under Secretary of Defense for Policy 
 |url=http://levin.senate.gov/newsroom/supporting/2007/SASC.DODIGFeithreport.040507.pdf 
 |besøksdato=9. april 2007 
 |kommentar= 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090326114447/http://levin.senate.gov/newsroom/supporting/2007/SASC.DODIGFeithreport.040507.pdf 
 |arkivdato=2009-03-26 
}}</ref> som bekreftet at amerikansk etterretning ikke hadde informasjon om direkte forbindelse mellom al-Qaida og Saddam Husseins regime, eller at Irak hadde masseødeleggelsesvåpen. Etterretningsinformasjon gikk til en avdeling i forsvarsdepartementet som skulle samle og analysere informasjonen og lage rapporter til den politiske ledelsen. Etter påtrykk fra viseforsvarsminister Wolfowitz fikk disse etterretningssammendragene et innhold som ikke alltid stemte med informasjonen bak, og som var med på å avgjøre/begrunne invasjonen.<ref>{{Kilde www
| utgiver=The Washington Post
| forfatter=
| utgivelsesdato=6. april 2007
| tittel= Hussein's Prewar Ties To Al-Qaeda Discounted
| url= http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/article/2007/04/05/AR2007040502263_pf.html
| besøksdato= 8. april 2007
| kommentar=
}}</ref>
<ref>{{Kilde www
| utgiver=Los-Angeles Times
| forfatter=
| utgivelsesdato=6. april 2007
| tittel= Pentagon probe fills in blanks on Iraq war groundwork
| url= http://www.latimes.com/news/nationworld/nation/la-na-feith6apr06,0,6994322.story?coll=la-home-headlines
| besøksdato= 9. april 2007
| kommentar=
}}</ref>

===Spillet i FN===
[[Fil:M17 shield bloc.jpg|thumb|Planene om invasjon av Irak førte til store demonstrasjoner mange steder i verden.]]
Den [[8. november]] 2002 vedtok [[FNs sikkerhetsråd]] enstemmig resolusjon nr. 1441<ref>{{Kilde www
| utgiver= United Nations Security Council
| forfatter=
| utgivelsesdato=8. november 2002
| tittel= Resolution 1441 at Security Council meeting 4644
| url= http://www.un.int/usa/sres-iraq.htm
| besøksdato= 10. februar 2007
| kommentar=
}}</ref> med betingelser for hvordan Irak skulle oppfylle kravene til nedrustning. De innebar blant annet å slippe til FNs våpeninspektører og deklarere alle landets våpen. Irak gikk med på betingelsene, produserte en 12&nbsp;000 sider lang våpendeklarasjon og slapp inn våpeninspektørene som ikke fant spor etter masseødeleggelsesvåpen. Inspektørene fant likevel brudd på resolusjonen siden Irak hadde destruert kjemiske og biologiske våpen uten overoppsyn fra våpeninspektører som kunne bekrefte at det hadde skjedd.

I begynnelsen av mars [[2003]] stod spørsmålet om dokumentasjon fortsatt åpent, og USA mente at Irak hadde brutt resolusjon nr. 1441 og at sikkerhetsrådet måtte komme sammen og iverksette de nødvendige tiltak for å sikre nødvendig internasjonal «fred og sikkerhet». Den [[10. mars]] erklærte den franske presidenten [[Jacques Chirac]] at [[Frankrike]] ville nedlegge [[veto]] mot enhver resolusjon som automatisk kunne føre til krig mot Irak. Det viste seg at han hadde støtte fra flertallet i sikkerhetsrådet, og ingen andre resolusjonsforslag ble sendt.<ref>{{Kilde www
| utgiver= The Guardian
| forfatter=
| utgivelsesdato=10. mars 2003
| tittel= Britain and US spell out steps to avoid attack
| url= http://www.guardian.co.uk/Iraq/Story/0,,911069,00.html
| besøksdato= 10. februar 2007
| kommentar=
}}</ref>

I et møte på [[Azorene]] [[16. mars]] ga USA, Storbritannia og [[Spania]], som var ikke-permanent medlem av sikkerhetsrådet, Irak én dags frist på å oppfylle resolusjon nr. 1441. Neste dag erklærte Bush og Storbritannias utenriksminister [[Jack Straw]] at tiden for diplomati var over, og at ingen videre autorisasjon fra FN var nødvendig for å angripe Irak.

Siden invasjonen begynte uten eksplisitt tillatelse fra FNs sikkerhetsråd, mener enkelte at den var brudd på FN-charteret. FNs generalsekretær [[Kofi Annan]] uttalte i september [[2004]] at krigen ifølge FN, var ulovlig.<ref>{{Kilde www
| utgiver= The Washington Post
| forfatter=
| utgivelsesdato=17. september 2004
| tittel= U.S., Allies Dispute Annan on Iraq War
| url= http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/articles/A25685-2004Sep16.html
| besøksdato= 10. februar 2007
| kommentar=
}}</ref>

I sin tale til nasjonen [[17. mars]] 2003 krevde president Bush at Saddam Hussein og hans to sønner [[Uday Hussein|Uday]] og [[Qusay Hussein|Qusay]] måtte forlate Irak innen 48 timer.<ref>{{Kilde www
| utgiver= Det hvite hus
| forfatter=
| utgivelsesdato=17. mars 2003
| tittel= President Says Saddam Hussein Must Leave Iraq Within 48 Hours
| url= http://georgewbush-whitehouse.archives.gov/news/releases/2003/03/20030317-7.html
| besøksdato= 10. februar 2007
| kommentar=
}}</ref> Dette kravet skal ha blitt avslått, og president Bush ga klarsignal for invasjonen.<ref>{{Kilde www
| utgiver= Associated Press
| forfatter=
| utgivelsesdato=18. mars 2003
| tittel= Iraq Rejects US Demand That Hussein Leave
| url= http://georgewbush-whitehouse.archives.gov/news/releases/2003/03/20030317-7.html
| besøksdato= 10. februar 2007
| kommentar=
}}</ref>

==Involverte styrker==

===Koalisjonen===
[[Fil:1BFV01.jpg|right|thumb|Amerikansk [[M2 Bradley]] kampkjøretøy i Irak.]]
De irakiske styrkene stod overfor en koalisjon av styrker fra en rekke land, hvor USA stod for mesteparten av troppene.

USA hadde 235&nbsp;000 mann utstasjonert i [[Persiabukten]], og hadde 1&nbsp;100 fly og 850 [[M1A1 Abrams]] stridsvogner støttet av [[M2 Bradley]] kampkjøretøyer og [[AH-64 Apache]] kamphelikoptre til rådighet. Fem [[hangarskip|hangarskipgrupper]] hadde seilt til området, og ytterligere et hangarskip ble holdt i reserve i nærheten av Gulfen.

Storbritannia sto for den andre vesentlig delen av koalisjonen. De hadde 45&nbsp;000 mann, 100 fly, 120 [[Challenger 2]] stridsvogner støttet av [[FV 510 Warrior]] kampkjøretøyer og 17 flåtefartøyer (et hangarskip med støttefartøyer).

Australia stilte 2&nbsp;000 mann til (som ikke skulle brukes offensivt) og fregattene ''HMAS Kanimbla'', ''HMAS Anzac'' og ''HMAS Darwin''.

Polen stilte 80 GROM kommandosoldater, sammen med 74 ABC-tropper, marineenheten FORMOZA og støttefartøyet «ORP Kontradmirał Xawery Czernicki».

Danmark fulgte 21. mars opp sitt løfte om å stille militære styrker til disposisjon, da de besluttet å sende korvetten ''Olfert Fischer'' og ubåten ''Sælen'' til Persiabukten.

===Irak===
[[Fil:Iraqi military men riding on tank.jpg|right|thumb|Irakiske soldater på et [[MT-LB]] [[pansret personellkjøretøy]] 28. februar 2003.{{byline|Christiaan Briggs}}]]
Den irakiske hæren var forventet å bestå av 375&nbsp;000 mann, herav utgjorde den republikanske garden 60&nbsp;000. Landet hadde cirka 650&nbsp;000 mann i [[reserve]]n og en [[paramilitær]] organisasjon på cirka 44 000 mann, kjent som Fedayeen Saddam og var under [[Qusay Hussein]]s kommando.

Iraks luftvåpen var forventet å bestå av cirka 100 angrepshelikoptre og 300 jagerfly, men hovedparten av disse ble ikke ansett å være funksjonsdyktige.

De irakiske [[stridsvogn]]ene bestod primært av russiske [[T-72]], og landet var forventet å ha 2&nbsp;000–2&nbsp;600 av disse. Hæren hadde også mange eldre stridsvogner av typen [[T-55]], Type 59 og 69 (kinesiskproduserte versjoner av T-55) og [[T-62]]. Irakerne hadde også et større antall stridsvogner av typen Asad Babil ([[Babylon]]s løve), som var en irakiskprodusert versjon av T-72 stridsvognen, og ble ansett som den største trusselen mot koalisjonstroppene.

Irak hadde også en stor mengde forskjellige pansrede mannskapsvogner og kampkjøretøyer, som [[MT-LB]], [[BTR-60]], [[BMP-1]] og [[BMP-2|2]].

Flåten hadde 5-7 [[patruljebåt]]er og mineleggere. Iraks [[luftvern]] var forventet å bestå av 850 rakettavfyringsramper og 3&nbsp;000 antiluftskytskanoner.

===USAs taktikk===
USAs taktikk lå fra starten av på en rask seier over Irak, helst ved bruk av en [[tofrontskrig]] med landsetting av styrker både fra Kuwait og [[Tyrkia]]. Men forhandlingene med Tyrkia førte ikke til noen resultater, og til slutt ble styrkene som var ment å åpne den nordlige fronten i Irak, returnert til USA eller Kuwait for en senere innsettelse derfra. Den amerikanske taktikken i begynnelsen av krigen gikk i utpreget grad ut på å unngå slag i de irakiske byene. Disse ble gått rundt, og styrken gikk med stor hastighet direkte mot Bagdad.

===Iraks taktikk===
Sterkt underlegen i direkte militær konfrontasjon med de amerikanske styrkene, plasserte Saddam Hussein hovedparten av sin styrke i og omkring Bagdad og de øvrige irakiske byene i et forsøk på å gjøre konflikten til en bykrig. Til slutt ble taktikken lagt om; de irakiske styrkene skulle foreta geriljaangrep på koalisjonsstyrkene, ofte forkledd som sivile. Spesielt de amerikanske forsyningslinjene skulle utsettes for angrep.

===Luftangrep før invasjonen===
Forut for invasjonen hadde den amerikanskledede koalisjonen fra [[Gulfkrigen]] i 1991 utkjempet en lavintensitetskonflikt med Irak, og håndhevet flyforbudet i deler av det irakiske luftrommet. Irakiske luftvernstillinger ble jevnlig angrepet når de skjøt på amerikanske og britiske jagerfly. I midten av 2002 endret USA sin strategi, og valgte ut mål i den sørlige delen av landet til gjengjeldelsesangrep, for å skade den militære kommandostrukturen i Irak.

Antallet amerikanske bomber droppet på irakisk territorium, målt i tonn, steg fra 0 i mars 2002 til 0,3 i april, til mellom 7 og 14 tonn per måned i mai – august. I september nådde man 54,6 tonn – før kongressens tillatelse til invasjonen 11. oktober. 5. september angrep 100 jagerfly landets største luftforsvarskompleks, som lå i det vestlige Irak, langt vekk fra de sonene hvor flyforbudet ble håndhevet. Det ble gjort, ifølge en leder i [[New Statesman]], ikke for å beskytte luftpatruljene, men for å gjøre det mulig å fly spesialstyrker inn i landet fra [[Jordan]], uten å bli oppdaget.<ref>[http://www.newstatesman.com/200505300013 The war before the war] – New Statesman, 30. mai 2005</ref>

Om natten den 19. mars 2003 fikk de amerikanske styrkene etterretning om at Saddam Hussein besøkte sine døtre og sønnene Uday og Qusay ved Dora-gårdene, i al-Dora området i utkanten av Bagdad. Klokken 05:30 traff fire 2&nbsp;000 punds GBU-27 bomber og 40 [[BGM-109 Tomahawk|Tomahawk missiler]] stedet.<ref>[http://travel.nytimes.com/2006/03/12/international/middleeast/12escape.html?n=Top%2FReference%2FTimes%20Topics%2FPeople%2FH%2FHussein%2C%20Qusay Iraqi Leader, in Frantic Flight, Eluded U.S. Strikes] - The New York Times, 12. mars 2006</ref><ref>[http://www.cbsnews.com/stories/2003/05/28/eveningnews/main555948.shtml At Saddam's Bombed Palace] - CBS News, 28. mai 2003</ref><ref>[http://www.pbs.org/wgbh/pages/frontline/shows/invasion/cron/ Frontline: The invasion of Iraq: Operation Iraqi Freedom] - PBS.org</ref> Saddam Hussein var ikke til stede, og heller ikke andre regjeringsmedlemmer eller medlemmer av Hussein-familien ble truffet av angrepet. Angrepet kostet 19 sivile livet.<ref>[http://newyork.worldtribunal.org/Document/Case_2_D_Sarah_Leah.pdf Presentation of Aerial Attacks on Regime Leaders] {{Wayback|url=http://newyork.worldtribunal.org/Document/Case_2_D_Sarah_Leah.pdf |date=20060131190126 }} - World Tribunal on Iraq, 2004</ref>

==Invasjonen==
[[Fil:M1abrams_UmmQasr.JPG|250px|thumb|En [[M1A1 Abrams]] stridsvogn i kamp mot irakiske styrker ved Umm Qasr, 23. mars 2003.]]
* '''20. mars:''' Krigen ble innledet kl. 0230 GMT om natten den 20. mars, da omkring 40 kryssermissiler av typen [[BGM-109 Tomahawk]] ble avfyrt mot mål i [[Bagdad]]. Målet for disse angrepene var ment å ha vært [[Saddam Hussein]] og hans nærmeste, idet [[USA]] via etterretninger skulle være informert om hvor han befant seg. Kl. 0415 GMT gikk den amerikanske presidenten [[George W. Bush]] på TV og erklærte for nasjonen at krigen hadde begynt. Omkring kl. 1040 GMT sendte Irak et ukjent antall al Fatah-raketter mot de amerikanske styrkene i [[Kuwait]]. Skadene var begrenset, siden de fleste rakettene ble skutt ned av patriotmissiler. Senere på dagen, omkring klokken 18.00, gikk amerikanske og britiske styrker i sør over grensen fra Kuwait til Irak, britene mot [[Umm Qasr]], [[Basrah]] og [[Faw-halvøya]], og amerikanerne mot An Nāşirīyah, og i nord angrep kurdiske bakkestyrker sammen med spesialstyrker og flystøtte fra koalisjonen med de irakiske regjeringsstyrkene. En time senere ble det innledet enda et rakettangrep mot Bagdad. Angrepene ble foretatt av F-117a stealthfly fra baser i [[Qatar]] og [[Oman]], støttet av FA-18 Superhornets og EA-6b Prowlers fra flåten.

* '''24. mars:''' Fire dager inn i konflikten hadde koalisjonens styrker fløyet omkring 6&nbsp;000 tokt og avfyrt omkring 1&nbsp;500 kryssermissiler og et tilsvarende antall satellitstyrte bomber. Krigen var derfor i den innledende fasen blitt kjempet i langt høyere grad med presisjonsvåpen enn i tidligere kriger. I [[Gulfkrigen]] i 1991, som varte 43 dager, ble det «kun» avfyrt 323 Tomahawk kryssermissiler i alt.

[[Fil:Type-69.jpg|250px|thumb|En Irakisk Type-69 Q-M stridsvogn i Nasiriyah.]]
* '''27. mars:''' Amerikanerne setter inn de første fallskjermtroppene i Irak. 1&nbsp;000 fallskjermsoldater ankom det fjellrike, kurdisk-kontrollerte nordlige Irak. Dermed ble den nordlige fronten i Irak åpnet. De første aksjonene fra fallskjermtroppenes side var å innta en flyplass i Bashur-området, cirka 50 km nordøst for byen Irbil.

* '''29. mars:''' Etter en rekke problemer for de amerikanske styrkene med å sikre forsyningslinjene, stoppet deres fremrykning mot Bagdad. Luftbombardementene fortsatte dog med uforminsket styrke. For første gang i konflikten lyktes det for irakerne å sende et missil med suksess mot Kuwait by. Missilet landet nær Kuwaits utenriksministeriums bygning og emirens palass. Alle de cirka 15 tidligere forsøkene ble enten skutt ned eller traff ørkenområder eller havet. Man mente at missilet var avfyrt fra et område som tidligere var meldt som «sikret» av koalisjonsstyrkene. En irakisk selvmordsbomber drepte fire soldater ved en militær kontrollpost ved byen [[Najaf]], og den irakiske visepresidenten Taha Yassin Ramadan truet med flere av denne typen angrep.

* '''30. mars:''' Koalisjonen trapper opp bombeangrepene mot de irakiske styrkene sør for Bagdad. Britiske marinesoldater fanger en irakisk general og en annen høytstående offiser sør for byen [[Basra]] i landsbyen Abu al-Qassib. I den samme operasjonen ble en oberst fra republikanergarden drept.

* '''31. mars:''' Meldingen fra dagen før om en fanget irakisk general blir trukket tilbake av de britiske styrkene, og så at det hadde oppstått en misforståelse, da det bare var snakk om en høytstående offiser og ingen general.

* '''1. april:''' Bombardementet av republikanergarden omkring Bagdad fortsetter med uforminsket styrke. Det rapporteres om kamphandlinger ved byen Hinaiya, cirka 80 kilometer sør for Bagdad. Byen var et viktig knutepunkt for den amerikanske fremmarsjen mot Bagdad. Kamphandlinger rapporteres også ved byene Hilla og Nassiriya. Basra var fortsatt omringet av britiske styrker, som stadig ikke var gått inn i byen. Amerikanske soldater skjøt og drepte minst syv sivile irakere i en bil som ikke stanset ved en kontrollpost nær [[Najaf]].

* '''3. april:''' Den danske korvetten, ''Olfert Fischer'', ankommer den amerikanske flåtes hovedbase i [[Bahrain]] i [[Persiabukten]]. I [[Bagdad]] flykter stadig flere desertører og sivile ut av byen. De amerikanske troppene står nå cirka 10 kilometer fra Bagdads forsteder. Ved byen Mosul nord i Irak har både kurdiske og amerikanske styrker vært involvert i kamper med irakiske soldater. De irakiske styrkene hadde etter hvert kun kontroll over selve byen.

* '''4. april:''' Saddam Hussein opptrer på irakisk fjernsyn for siste gang som president, men det er usikkert om dette var et tidligere opptak. Det irakiske regimet og det irakiske forsvaret av [[Bagdad]] smuldrer hen etter hvert som styrkene nærmer seg hovedstaden, og det er nå kun informasjonsministeren igjen for å forsvare regimet med nyttesløse propagandauttalelser.

* '''9. april:''' Amerikanske styrker inntar Bagdad, og den store statuen av Saddam Hussein i Bagdad sentrum blir revet, noe som ble brukt som et symbol på Saddam Husseins og [[Ba'athpartiet|Ba'athregimets]] fall.

[[Fil:George_W_Bush_on_the_deck_of_the_USS_Abraham_Lincoln.jpg|250px|thumb|President [[George W. Bush]] ombord på ''USS Abraham Lincoln'', 1. mai 2003.]]
* '''13. april''' Amerikanske styrker inntar Saddam Husseins og [[Ba'athpartiet|Ba'athregimets]] hjemby [[Tikrit]] og hadde dermed besatt alle vesentlige større byer i Irak. Amerikansk-ledede styrker fanger Saddam Husseins halvbror Watban, da han forsøkte å flykte over grensen til [[Syria]]. Watban Ibrahim Hasan hadde tidligere posten som innenriksminister i Irak. Watban var en av de nevnte på listen over de 55 mest ettersøkte, som amerikanerne hadde offentliggjort tidligere. Tidligere på dagen ble syv amerikanske krigsfanger funnet uskadde.

* '''25. april:''' Tariq Aziz overgir seg til de amerikanske styrkene. Han var nr. 12 på USAs liste over de 55 mest ettersøkte personene fra den tidligere irakiske ledelsen.

* '''1. mai:''' [[George W. Bush]] erklærer i en tale klokken 3.00 norsk tid, krigshandlingene i Irak-krigen for avsluttet. Krigen ble ikke erklært for avsluttet, formentlig fordi dette politisk ville innebære at samtlige krigsfanger skulle løslates, og en fortsatt jakt på [[Saddam Hussein]] ikke ville være tillatt jevnfør krigens regler. Talen ble avholdt via en TV-transmittert tale fra hangarskipet ''USS Abraham Lincoln'' utenfor for [[California]]s kyst.

==Motstand og støtte for invasjonen==
[[Fil:Iraq_war_opponents.PNG|250px|thumb|Befolkningens motstand til invasjonen av Irak i forskjellige land.]]
Det amerikanskledete angrepet på Irak utløste massive protester i form av opptog og til dels voldelige demonstrasjoner over hele verden. Etter at USAs president George W. Bush hadde kommet med sin krigserklæring, ble det gjennomført protestmøter i New York, Los Angeles, Washington D.C., Miami, Chicago, Boston og San Francisco. I Tyskland ble det gjennomført mer enn 250 fredsmarsjer og demonstrasjoner, og i London og Lisboa ble det gjennomført massive demonstrasjoner.

De mest kritiske til angrepet var [[Kina]], [[Russland]], [[Tyskland]] og [[Frankrike]]. Kina beskrev krigsutbruddet som en krenkelse av FN-pakten, og Russlands president [[Vladimir Putin]] betraktet angrepet som et stort og alvorlig feilgrep. Frankrikes president [[Jacques Chirac]] beklaget at anstrengelsene for å avvæpne Irak på fredelig vis ikke hadde ført frem, og hevdet at konflikten ville få alvorlige konsekvenser for fremtiden. Tysklands forbundskansler [[Gerhard Schröder]] betraktet krigsutbruddet som et nederlag for internasjonal politikk og for diplomatiet.

I [[Midtøsten]] var motstanden mot krigen størst, og spesielt i de [[Den palestinske selvstyremyndigheten|palestinske]] områdene, hvor man demonstrerte i støtte for Iraks president [[Saddam Hussein]]. Regjeringene i [[Marokko]], [[Tunisia]], [[Saudi-Arabia]] og [[Jordan]] ga uttrykk for uro over krigen.

Derimot ga [[Sør-Korea]]s president Roh Moo-Hyun, [[Danmark]]s statsminister [[Anders Fogh Rasmussen]] og [[Italia]]s statsminister [[Silvio Berlusconi]] deres støtte til USA. [[Tony Blair]] var etter [[terrorangrepet 11. september]] dypt involvert i [[krigen mot terror]] og var en av [[George W. Bush]]s viktigste allierte, og han har blant annet sendt britiske soldater til [[Irak]] og [[Afghanistan]].

I Norge svarte 90 prosent at de var imot krig uten [[FN]]s godkjennelse i en meningsmåling utført av Opinion i februar [http://www.dagbladet.no/nyheter/2003/01/24/359612.html]. Statsminister [[Kjell Magne Bondevik]] beklaget angrepet, og håpet at krigen ville bli kortvarig og presiserte at Norge kom til å gjøre sitt ytterste for å avhjelpe de humanitære problemer som ville oppstå i kamphandlingenes kjølvann. [[Fremskrittspartiet]] var det eneste partiet som var positivt innstilt til invasjonen, og Frp-formann [[Carl I. Hagen]] mente at Regjeringen snarest mulig burde gi sin støtte til de krigførende nasjonene.<ref>{{Kilde www | url = http://www.aftenbladet.no/nyheter/utenriks/Bred-stotte-til-regjeringens-Irak-politikk-2753985.html | tittel = Bred støtte til regjeringens Irak-politikk | utgiver = ''Aftenbladet'' | dato = 2003-03-21 | besøksdato = 2016-07-07 | arkiv-dato = 2016-08-18 | arkiv-url = https://web.archive.org/web/20160818055920/http://www.aftenbladet.no/nyheter/utenriks/Bred-stotte-til-regjeringens-Irak-politikk-2753985.html | url-status=død }}</ref>

==Døde og sårede==
{| align=center cellspacing=0 style="border:1pt gray solid; background:rgb(220,220,220);"
|-
! style="background:rgb(190,190,190);" | Antall døde og skadede i invasjonen av Irak i mars-april 2003
|-
|
{| border="1" cellpadding=5 align=center cellspacing=0 bordercolor=black width="95%" style="background:white;"
|Militære fra Irak
| 3&nbsp;000 drepte – Anslag av general [[Tommy Franks]].[http://www.defenselink.mil/transcripts/2004/tr20040419-secdef1362.html/]

7&nbsp;600 – 10&nbsp;800 drepte – Studie av Project on Defense Alternatives.[https://web.archive.org/web/20061017165045/http://www.commondreams.org/news2003/1028-01.htm]

13&nbsp;500 – 45&nbsp;000 drepte – Foreslått av militære enheter tjenestegjørende omkring Bagdad.<ref>[http://www.guardian.co.uk/usa/story/0,12271,965235,00.html "Body counts"]. By Jonathan Steele. [[The Guardian]]. May 28, 2003.</ref>
|-
| Militære fra Koalisjonen || 140 amerikanske soldater drept, 33 britiske soldater drept<ref name=icasualties>iCasualties.org (was lunaville.org). Benicia, California. Patricia Kneisler, ''et al.'', [http://icasualties.org/oif/default.aspx "Iraq Coalition Casualties"] {{Wayback|url=http://icasualties.org/oif/default.aspx |date=20071113210126 }}.</ref>, 542 sårede.<ref>{{kilde www |url=http://icasualties.org/oif/woundedchart.aspx |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-11-20 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20071113193023/http://icasualties.org/oif/woundedchart.aspx |arkivdato=2007-11-13 }}</ref>||
|-
| Irakiske sivile || 7&nbsp;299 drept – Fra nettsiden [http://www.iraqbodycount.net/ Iraq Body Count] som baserer tallene på dødsfall rapportert i engelskspråklige media.

3&nbsp;200 – 4&nbsp;300 – Studie av Project on Defense Alternatives.
|}

|}

==Etterspill==
[[Fil:SaddamSpiderHole.jpg|200px|thumb|Saddam Hussein blir pågrepet av amerikanske soldater etter å ha blitt funnet i et hull på en gård i utkanten av hjembyen [[Tikrit]], 13. desember 2003.]]
I de påfølgende månedene kom landet under amerikansk kontroll. Saddam Husseins sønner [[Uday Hussein|Uday]] og [[Qusay Hussein|Qusay]] ble drept i kamper den 22. juli, mens Saddam selv ble tatt til fange i en militæroperasjonen ''Red Dawn'' den 13. desember. Invasjonen var over, og en stor del av koalisjonens tropper og støttetropper dro fra landet og naboland. Ifølge [[PRIO]] endte derfor den regulære krigen i Irak i 2003. Det var sporadisk motstand fra restene av Saddams regime ut året. Disse forsvant etter hvert, men ble etterfulgt av nye motstandsgrupper fra begynnelsen av 2004.

Rivingen av Saddam-statuen symboliserte slutten på 30 års terrorregime, men symboliserte også sammenbruddet i landets administrasjon og ordensmyndigheter. Okkupasjonsmakten hadde ikke tilstrekkelig med styrker til å holde orden, og ønsket heller ikke å benytte Iraks tidligere politi- og militære. I [[anarki]]et som oppstod startet omfattende plyndringer, ødeleggelser og uroligheter. Mest kjent er plyndringen av nasjonalmuseet, men sykehus og andre viktige offentlige bygninger ble også rammet.

Utover sommeren begynte de første tegn til væpnet motstand mot okkupasjonen, først og fremst fra den sunniarabiske minoriteten; tidligere baathister, militære og etterretningsfolk. Seinere kom andre grupper til, blant annet sjia- og sunnimuslimske [[milits]]grupper og [[Al-Qaida]]-tilhengere med erfaring fra [[Afghanistan]].

===Amerikansk styre===
[[Fil:Paul_bremer.jpg|150px|thumb|Paul Bremer erstattet Jay Garner som leder av koalisjonens sivile administrasjon.]]
På forhånd hadde amerikanerne samlet sammen eksil-irakere og andre til å administrere Irak, [[21. april]] ankom medlemmene i ''Coalition Provisional Authority'' (CPA) Bagdad sammen med Jay Garner, en tidligere general som skulle være leder for den nye administrasjonen. Garner gjorde en så dårlig jobb at han ble erstattet med [[Paul Bremer]] den [[11. mai]]. Bremers administrasjon begynte umiddelbart å si opp flere titusener offentlig ansatte som hadde hatt forbindelse med Baath-partiet, det vil si nesten hele administrasjonen av det irakiske samfunnet, inkludert 15&nbsp;000 lærere og ledere i helsevesenet. Det samme gjaldt ansatte i militæret og politiet. Resultatet av denne de-baathifiseringen var sammenbrudd i store deler av det irakiske samfunnsmaskineriet, som åpnet for det kaos og [[anarki]] som skulle komme.

CPA fikk ansvaret med å forvalte det ''Irakiske utviklingsfondet'', som var irakiske midler fra [[Olje for mat]]-programmet og utenlandske kontoer. Disse midlene som var over 23 milliarder dollar, skulle brukes til gjenoppbygging av Irak, men det har vist seg at en stor del av disse midlene forsvant på grunn av korrupsjon, bedrag og udugelighet.<ref name="missingBillions">{{Kilde www
| utgiver= BBC
| forfatter=
| utgivelsesdato=9. november 2006
| tittel= Baghdad's 'missing' billions
| url= http://news.bbc.co.uk/1/hi/business/6129612.stm
| besøksdato= 10. februar 2007
| kommentar=
}}</ref>

USAs opprinnelige plan var å gi makten til eksil-irakere som skulle få oppdraget med å utforme Iraks nye konstitusjon eller grunnlov. Denne planen ble oppgitt, og det ble i stedet dannet et nytt organ, ''Det irakiske styringsråd'' den [[22. juli]], som bestod av irakere håndplukket av den amerikanske administrasjonen. De var heller ikke istand til å lage noen grunnlov, og Bremer ønsket nå å lage et ''grunnlovsstyre'', håndplukket blant elitene rundt om i landet. Dette forsøket ble stoppet i styringsrådet av sjialederen [[Ali al-Sistani]], som ønsket [[demokrati]]ske valg. Sistani fikk sjiaene, som ellers hadde vært passive, ut i gatene som en advarsel om at alt annet enn demokrati ville være illegitimt for majoriteten i landet. Presset førte til at administrasjonen måtte gå med på valg i januar 2005, og selv da prøvde president Bush å utsette valget.<ref>{{Kilde www
| utgiver= Time
| forfatter= 
| utgivelsesdato= 31. januar 2005
| tittel= Making Sense of Iraq's Vote
| url= http://www.time.com/time/world/article/0,8599,1022720,00.html
| besøksdato= 10. februar 2007
| kommentar= 
| arkiv-dato= 2006-06-25
| arkiv-url= https://web.archive.org/web/20060625025356/http://www.time.com/time/world/article/0,8599,1022720,00.html
| url-status=død
}}</ref>

<gallery>
Fil:UStanks baghdad 2003.JPEG|Amerikanske [[M1A1 Abrams]] stridsvogner i Bagdad, 9. april 2003.
File:T-54s, T-55s, Type 59s or Type 69s at Diwaniyah, Iraq.jpg|Ødelagte irakiske stridsvogner, 9. april 2003.
Fil:IrakKriegM1A1USA.jpg|En ødelagt [[M1A1 Abrams]] stridsvogn i Irak, 5. april 2003.
Fil:Baghdad_etm_2003092_lrg.jpg|Satellittfoto av Bagdad, 2. april 2003.
Fil:Saddamcapture.jpg|Saddam Hussein, avbildet etter at han ble fanget av amerikanske styrker 13. desember 2003.
Fil:Marines_in_Saddams_palace_DM-SD-04-12222.jpg|Amerikanske marinesoldater gjennomsøker et av Saddam Husseins palasser i Bagdad, 9. april 2003.
Fil:Iraq-campaign-medal.jpg|[[Iraq Campaign Medal]], medaljen som gis til soldater som har deltatt i [[Krigen i Irak]].
</gallery>

==Referanser==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Konflikter i 2003]]
[[Kategori:Krigen i Irak|Krigen i Irak]]