Redigerer Inuitter

[[Fil:Greenland 5, Ilulissat, street scene with children.jpg|thumb|Inuitter i [[Ilulissat]] på [[Grønland]] 2008.]]
[[Fil:Camping Life 2002-08-20.jpg|thumb|Inuitter på tradisjonell utflukt på Camp Najutaqtujuq nord på [[Baffinøya]] i Canada 2002]]
[[Fil:Fire inuiter fra Grønland ombord i "Gjøa", 1903 (7642133798).jpg|thumb|Fire inuitter fra Grønland ombord i Roald Amundsens «[[Gjøa]]», det første skipet gjennom [[Nordvestpassasjen]], 1903. {{Byline|[[Håndkolorering|Kolorert]] glasspositiv, [[Nasjonalbiblioteket]]}}]]
[[Fil:Eskimo Family NGM-v31-p564.jpg|thumb|En inuittfamilie portrettert i [[National Geographic Magazine]] 1917]]
[[Fil:GeorgeHeesVisitsEskimos.jpg|thumb|Den kanadiske transportministeren George Hees besøker inuitter i 1958.]]
'''Inuitter''' er [[urbefolkning]] som lever på [[Grønland]], i [[Alaska]] ([[USA]]) og [[Canada]]. Ordet «inuit» er [[grønlandsk]] og betyr «menneskene»; entallsformen er ''inuk''.

Tradisjonelt var inuittene et [[nomader|nomadefolk]] som levde av jakt og fiske. Noen holder fast på tradisjonene, men bruker likevel moderne hjelpemidler som [[snøscooter]]e og skytevåpen.

== Terminologi og grupper ==
{|
|[[Fil:Eskimo-Aleut langs.png|thumb|upright|left|Utbredelse av [[eskimospråk]] i [[Nord-Amerika]]]]
Det er tre ulike folkegrupper som vanligvis samles under betegnelsen [[eskimo]]er: Inuitter, [[yupik]] og [[aleut]]er.

I Alaska foretrekkes begrepet eskimo, fordi det dekker både yupik og inuitter, mens begrepet inuitter ikke aksepteres som kollektivt begrep. Noen aksepterer ikke uttrykket inuitter i det hele tatt, særlig siden dette ordet ikke finnes på språket yupik, og man legger i stedet vekt på viktigheten av at man er del av et større eskimofolk. Ingen annen samlebetegnelse på eskimoene er bredt akseptert blant folkegruppene. I Canada og Grønland har imidlertid begrepet eskimo de siste årene gått ut av bruk og uttrykket inuitter foretrekkes.
|}

== Jakt, mat og framkomstmidler ==
Inuittene var [[Jegere og samlere|jegere]] og [[fiskere]] og utviklet gode fangstmetoder som fungerte svært godt. De levde av reinjakt og pattedyr som levde i havet: [[hval]]er, [[hvalross]], [[seler]] og torsk. Noen ganger ble fangsten [[isbjørn]]er, [[moskusfe]], fugler eller andre dyr. Det fantes ikke mange spiselig planter eller røtter, noe som sier seg selv med all snøen, men det hendte at [[sjøgress]] ble brukt som tilbehør til maten. [[Kajakk]]en (qajaq) var til stor hjelp ved jakt av sjødyr. Det var en enmannsbåt som var dekket med [[selskinn]] og var lett å styre, selv når den tippet over, og fløt veldig godt. Inuittene lagde også større, åpne båter av skinn og bein som ble kalt umiaq, den var til for å transportere mennesker, varer og hunder.

Sjødyr kunne også bli jaktet på land. Inuittene hadde studert isbjørnen som jaktet ved å lage hull i isen og ventet på at seler og hvalrosser kom opp for å trekke luft.

[[Hundeslede]]r ble brukt som transportmiddel over isen, og hundene dro sleden som var laget av skinn og bein, og tre i noen mer sørlige steder hvor de hadde tilgang til det.

== Materiell kultur ==
Elfenben fra hvalross var et veldig viktig materiale til å lage kniver, og inuittene som bodde i nærheten av en skog brukte også tre som materiale. Når de skulle sy klær og sko, ble det lagd nåler av bein etter dyr og tråden ble lagd av andre deler av dyret.

Klærne var lagd av [[skinn]] fra enten hvalross og sel eller [[rein]]. Mange av plaggene brukte hårlaget til å lage luftrom som isolerte ekstra mot kulde. Denne virkningen kunne økes ved å ha to plagg med hårsiden mot hverandre. Skinn fra rein felt på ettersomrene var best skikket til klær. Reinskinnene ble skrapt på kjøttsiden, deretter tørket og så garvet ved å tygge eller banke skinnsiden myk. Selskinn er godt egnet til fottøy. Fottøyet var ofte flere lag skinn og gikk opp til knehasene. Buksenes lengde gikk ned til og med kneet. [[anorakk|Reinsanorakken]] ble kantet med skinn av enten [[Bjørnefamilien|bjørn]], [[jerv]] eller [[ulv]] alt etter som hvilket av disse som var tilgjengelig. Klærne var romslige og varme.

== Mytologi ==
[[Inuittenes mytologi]] tolker inuittenes liv i relasjon til havet, kulden, dyrene, samfunnet og skjebnemakter. De sentrale overnaturlige maktene er [[Månemannen (mytologi)|Månemannen]] og [[Havkvinnen]], som kontrollerer kaoskreftene havet og været, og som også kontrollerte fruktbarhet og jaktlykke. Det er også en [[sjaman]]istisk religionsform, styrt av [[angakkoq]]en. [[Sangfesten]] er en sentral kultisk samværsform.

== Se også ==
* [[Inuitter i Canada]]
* [[Grønlands historie]]
* [[Dorsetkulturen]]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Urfolk i Amerika]]
[[Kategori:Urfolk i Asia]]
[[Kategori:Grønlands samfunn]]