Redigerer Intron

Et '''intron''' er en [[DNA]]-sekvens i et [[gen]] som blir [[RNA transkripsjon|transkribert]] til [[RNA]], men som ikke finnes i modent RNA (i motsetning til [[ekson]]). Intron blir kuttet ut i løpet av [[RNA-spleising|spleisingsprosessen]] og blir dermed ikke oversatt til [[protein]]er. Navnet «intron» kommer fra engelsk «intragenic region».

DNA inneholder gener som koder for en oppskrift for å produsere [[protein]]er – molekylene som utfører de fleste funksjoner i levende organismer. For å få [[proteinsyntese|protein produsert]] blir et gen lest av et spesielt [[enzym]] og en RNA-sekvens som tilsvarer genets DNA-sekvens blir produsert. Prosessen kalles [[RNA transkripsjon]] (eller syntese) og resulterer i forløper-mRNA transkript (precursor-mRNA eller [[pre-mRNA]]). [[mRNA]]-transkriptet (laget i [[cellekjerne]]n) transporteres så til [[cytoplasma]]. Underveis blir transkriptet modifisert og gjort om til [[mRNA]], før mRNA-transkriptet havner hos ribosomet. På ribosomet produseres proteinet. Hele transformasjonen fra DNA til RNA og til proteiner er molekylærbiologiens grunnprinsipp.

== Eukaryotisk genstruktur ==

[[Fil:Gene2-plain-norsk.svg|right|thumbnail|300px|Struktur av et eukariotisk gen og molekylærbiologiens grunnprinsipp]] 

[[Eukaryota|Eukaryote]] gener kan være svært kompliserte og inneholde elementer som: 
*[[ekson]] – DNA-sekvenser som koder for proteiner
*intron – DNA-sekvenser som etter transkripsjon blir fjernet fra RNA-tråden
*utranslaterte regioner ([[UTR]]) – deler av ekson-sekvenser som blir transkribert (til pre-mRNA) men ikke translatert. UTR-regioner finnes enten i begynnelsen eller i slutten av et ekson
*[[promotor (Genetikk)|promotor]] – et område av DNA som signaliserer hvor transkripsjon av et gen skal starte. Promotoren befinner seg som oftest rett før genet
*[[enhancer]]e og [[silencer]]e – områder i DNA som ved aktivering regulerer hvor ofte et gen blir transkribert. 

I [[Eukaryota|eukaryoter]] er ekson som oftest transkribert til forløper mRNA (precursor-mRNA, pre-mRNA) for å bli oversatt til proteiner senere. De kan også bli transkribert til andre RNA typer. Hos [[prokaryota|prokaryoter]] finnes det ikke intron i gener som koder for proteiner. Likevel finner man introner i gener som koder for andre RNA typer, sånn [[rRNA]] og [[tRNA]].

== Intronstatistikk == 
Antallet intron i eukaryotisk pre-mRNA varierer betydelig. Gener som koder for proteiner: interferon alfa og c-jun har ingen intron, mens dystrophin-genet har 70 intron. Menneskelige [[gen]]er har i gjennomsnitt 8 intron som utgjør omkring 90% av den totale mengden pre-mRNA. Størrelsen på et intron kan variere fra mindre enn 100 [[nukleotid]]er til flere hundre tusen nukleotider.<ref>Goran Akusjarvi, Jan-Peter Kreivi, Svend Petersen-Mahrt, "Messenger RNA in Eucaryotes", Encyclopedia of Life Sciences</ref>

== Historikk ==
Brudd i eucaryotiske gener ble oppdaget i 1977 av [[Phillip Allen Sharp]] og [[Richard J. Roberts]]. De avdekket dette ved elektronmikroskopistudier av [[hybrid]]er av [[mRNA]] og [[DNA]], og ble tildelt [[Nobelprisen]] i Fysiologi eller Medisin i 1993. Navnet «intron» kommer fra “intragenic region”, og ble introdusert av biokjemiker [[Walter Gilbert]] i 1978.<ref name="multiple">Gilbert, Walter (1978). "Why genes in pieces". Nature 271 (5645): 501. doi:10.1038/271501a0</ref> 
Først var intronet betraktet som boss i DNAet, men senere forskning har vist at intron kan inneholde elementer som regulerer [[RNA transkripsjon|transkripsjonen]] av andre gener som kan ligge langt unna i sekvens. Såkalte [[silencer]]e og [[enhancer]]e er eksempler på disse elementene.

== Intronets opprinnelse ==
To konkurrerende teorier forsøker å forklare opprinnelsen til intron: intron-tidlig (''intron early'', IE) og intron-sen (''intron late'', IL) modeller. Ifølge IE-modellen var intron tilstede i de tidligste forfedre til [[Prokaryota|prokaryoter]] og [[Eukaryota|eukaryoter]]. Sammen med spleisingsprosessen lettet de rekombinasjon av [[ekson]] som representerte [[protein]]domener, altså funksjonelle deler, av proteinene. For å kunne vokse mer effektivt begynte prokaryoter å miste intron, og disse kan dermed nå kun observeres i eukaryoter. 
IL-teorien foreslår at intron oppsto i eukaryotiske genomer etter at eukaryoter skilte seg fra prokaryoter. Denne modellen forklarer intron med fragmenter av DNA som migrerer mellom organismer. De kalles "transposable" elementer og ble akkumulert i [[genom]]er i løpet av [[evolusjon]]en.<ref>Rzhetsky A., Ayala F. J., "The enigma of intron origins" [http://www.springerlink.com/content/lgvc0bly6j5wn3n0/fulltext.pdf]{{Død lenke|dato=februar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

== Se også ==
*[[Ekson]]
*[[RNA]]
*[[mRNA]]
*[[RNA-spleising]]

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Genetikk]]
[[Kategori:Molekylærbiologi]]