Redigerer Intervall (musikk)

Et '''intervall''' er i [[musikkteori]]en betegnelsen på a) avstanden mellom to [[tone]]r, eller b) to toner spilt sammen. Intervaller kan anses som ''vertikale'' (eller [[harmoni]]ske) hvis de to tonene klinger samtidig, eller ''horisontale'' (eller [[melodi]]ske) dersom de to tonene klinger etter hverandre. Tre eller flere toner spilt sammen kalles gjerne en [[akkord (musikk)|akkord]].

== Frekvens ==
Et intervall gjenspeiles fysikalsk av forholdstallet mellom to [[frekvens]]er. I en oktav er forholdstallet 2, dvs. den høyeste tonen har dobbelt så høy frekvens som den laveste. Forholdstallet mellom to toner med ''n'' (= 0, 1, 2, …) [[halvtone]]rs intervall ved [[likesvevende stemming]] (til forskjell fra [[temperert stemming]]) er 2<sup>''n''/12</sup>.

== Tall og egenskaper ==
I vestlig harmonilære blir intervaller navngitt etter hvor mange tonetrinn de utgjør. Intervaller større en én [[oktav]] kalles '''sammensatte intervaller'''.

Navnet på et intervall finner man ved å telle antall trinn i en [[diatonisk skala]] mellom de to tonene, med utgangspunkt i den laveste tonen. Fra C til F er det fire trinn (C, D, E, F i C-dur eller C, D, E{{music|flat}}, F i C-moll). Intervallet er derfor en [[Kvart (musikk)|kvart]]. 

Videre deles intervallene inn som '''rene''', '''store''', '''små''', '''forstørrede''' og '''forminskede'''.

* '''[[Prim (intervall)|Prim]], [[Kvart (musikk)|kvart]], [[kvint]], [[oktav]]'''; disse intervallene kan være ''rene, forstørrede eller forminskede''
** De kalles ''rene'' fordi frekvensforholdene er svært enkle og gir stabil samklang
** En [[Kvart (musikk)|ren kvart]] er fem [[halvtone]]r
** En [[kvint|ren kvint]] er syv halvtoner
** En [[oktav|ren oktav]] er tolv halvtoner
** En [[prim (intervall)|ren prim]] er mellom to like toner, så avstanden er null halvtoner
** I alle tilfelle er forstørret intervall én [[halvtone]] høyere og en forminsket intervall én halvtone lavere
* '''[[Sekund (musikk)|Sekund]], [[ters]], [[sekst]], [[septim]]'''; disse intervallene kan være ''store, små, forstørrede eller forminskede''
** En [[sekund (musikk)|stor sekund]] er to halvtoner, også kalt én hel tone, en liten sekund er én [[halvtone]]
** En [[stor ters]] er fire halvtoner en [[liten ters]] er tre halvtoner
** En [[sekst|stor sekst]] er ni halvtoner, en [[liten sekst]] er åtte halvtoner
** En [[stor septim]] er elleve halvtoner, en [[liten septim]] er ti halvtoner
** I alle tilfeller er et forstørret intervall én halvtone større enn den store intervallen. Et forminsket intervall er én halvtone lavere enn det lille intervallet.

Det er mulig, men likevel sjelden, å ha dobbelt forstørrede og dobbelt forminskede intervaller.

{| class="wikitable"
! Grunntone
! Prim
! Liten sekund
! Stor sekund
! Liten ters
! Stor ters
! Ren kvart
! Forstørret kvart / Forminsket kvint
! Ren kvint
! Liten sekst
! Stor sekst
! Liten septim
! Stor septim
|-
! F
| align="center" | F
| align="center" | G♭
| align="center" | G
| align="center" | A♭
| align="center" | A
| align="center" | H♭
| align="center" | H / C♭
| align="center" | C
| align="center" | D♭
| align="center" | D
| align="center" | E♭
| align="center" | E
|-
! C
| align="center" | C
| align="center" | D♭
| align="center" | D
| align="center" | E♭
| align="center" | E
| align="center" | F
| align="center" | F♯ / G♭
| align="center" | G
| align="center" | A♭
| align="center" | A
| align="center" | H♭
| align="center" | H
|-
! G
| align="center" | G
| align="center" | A♭
| align="center" | A
| align="center" | H♭
| align="center" | H
| align="center" | C
| align="center" | C♯ / D♭
| align="center" | D
| align="center" | E♭
| align="center" | E
| align="center" | F
| align="center" | F♯
|-
! D
| align="center" | D
| align="center" | E♭
| align="center" | E
| align="center" | F
| align="center" | F♯
| align="center" | G
| align="center" | G♯ / A♭
| align="center" | A
| align="center" | H♭
| align="center" | H
| align="center" | C
| align="center" | C♯
|-
! A
| align="center" | A
| align="center" | H♭
| align="center" | H
| align="center" | C
| align="center" | C♯
| align="center" | D
| align="center" | D♯ / E♭
| align="center" | E
| align="center" | F
| align="center" | F♯
| align="center" | G
| align="center" | G♯
|-
! E
| align="center" | E
| align="center" | F
| align="center" | F♯
| align="center" | G
| align="center" | G♯
| align="center" | A
| align="center" | A♯ / H♭
| align="center" | H
| align="center" | C
| align="center" | C♯
| align="center" | D
| align="center" | D♯
|-
! H
| align="center" | H
| align="center" | C
| align="center" | C♯
| align="center" | D
| align="center" | D♯
| align="center" | E
| align="center" | E♯ / F
| align="center" | F♯
| align="center" | G
| align="center" | G♯
| align="center" | A
| align="center" | A♯
|-
! F{{music|sharp}} / G{{music|flat}}
| align="center" | F♯ / G♭
| align="center" | G / A♭♭
| align="center" | G♯ / A♭
| align="center" | A / H♭♭
| align="center" | A♯ / H♭
| align="center" | H / C♭
| align="center" | H♯ / C / D♭♭
| align="center" | C♯ / D♭
| align="center" | D / E♭♭
| align="center" | D♯ / E♭
| align="center" | E / F♭
| align="center" | E♯ / F
|-
! C{{music|sharp}} / D{{music|flat}}
| align="center" | C♯ / D♭
| align="center" | D / E♭♭
| align="center" | D♯ / E♭
| align="center" | E / F♭
| align="center" | E♯ / F
| align="center" | F♯ / G♭
| align="center" | F♯♯ / G / A♭♭
| align="center" | G♯ / A♭
| align="center" | A / H♭♭
| align="center" | A♯ / H♭
| align="center" | H / C♭
| align="center" | H♯ / C
|-
! G{{music|sharp}} / A{{music|flat}}
| align="center" | G♯ / A♭
| align="center" | A / H♭♭
| align="center" | A♯ / H♭
| align="center" | H / C♭
| align="center" | H♯ / C
| align="center" | C♯ / D♭
| align="center" | C♯♯ / D / E♭♭
| align="center" | D♯ / E♭
| align="center" | E / F♭
| align="center" | E♯ / F
| align="center" | F♯ / G♭
| align="center" | F♯♯ / G
|-
! D{{music|sharp}} / E{{music|flat}}
| align="center" | D♯ / E♭
| align="center" | E / F♭
| align="center" | E♯ / F
| align="center" | F♯ / G♭
| align="center" | F♯♯ / G
| align="center" | G♯ / A♭
| align="center" | G♯♯ / A / H♭♭
| align="center" | A♯ / H♭
| align="center" | H / C♭
| align="center" | H♯ / C
| align="center" | C♯ / D♭
| align="center" | C♯♯ / D
|-
! A{{music|sharp}} / H{{music|flat}}
| align="center" | A♯ / H♭
| align="center" | H / C♭
| align="center" | H♯ / C
| align="center" | C♯ / D♭
| align="center" | C♯♯ / D
| align="center" | D♯ / E♭
| align="center" | D♯♯ / E / F♭
| align="center" | E♯ / F
| align="center" | F♯ / G♭
| align="center" | F♯♯ / G
| align="center" | G♯ / A♭
| align="center" | G♯♯ / A
|}

=== Diatoniske og kromatiske intervaller ===
Et ''diatonisk intervall'' er intervallet mellom to toner i en [[diatonisk skala]]. Alle rene, store og små intervaller er diatoniske, samt den forstørrede kvart ([[tritonus]]) og den forminskede kvint. Alle andre intervaller er [[kromatisk skala|kromatiske]].

=== Akkordbesifring ===
I forbindelse med [[akkord (musikk)|akkorder]] brukes tegnet '''+''' eller <sup>{{music|sharp}}</sup> for forstørrede intervaller og '''-''' eller <sup>{{music|flat}}</sup> for forminskede intervaller. Videre utelates "3" og "5" for tersen og kvinten. For en septim tar man utgangspunkt i lille septim, for en sekst i store sekst. Den store septimen merkes '''maj'''. For eksempel:
* m: [[moll]]
* 7: liten septim
* °7: forminsket septim
* maj7: stor septim
* +5: forstørret kvint
* -5: forminsket kvint

=== Enharmoniske intervaller ===
Et intervall kalles ''[[enharmonisk]]'' til et annet dersom minst én av tonene noteres på forskjellig måte i likesvevende stemming, for eksempel c{{music|sharp}} og d{{music|flat}}. En stor ters a - c{{music|sharp}} er enharmonisk til en forminsket kvart a - d{{music|flat}}. Likeså er en ren kvint g{{music|flat}} - d{{music|flat}} enharmonisk til en forminsket sekst f{{music|sharp}} - c{{music|sharp}}.

== Inverterte intervaller ==
Et intervall kan vendes om ved å heve den laveste tonen en [[oktav]] eller ved å senke den høyeste tonen en oktav. Kvarten mellom en lav C og en høyere F kan vendes til å bli en kvint mellom en F og en høyere C. 
* For intervaller med [[diatonisk skala|diatonisk]] navngiving gjelder to regler for alle enkle (dvs, ikke sammensatte intervaller):
#Summen av et intervall og dens omvendte variant er alltid ni (4+5=9 i eksempelet med C og F)
#Et stort intervall som blir vendt blir et lite intervall og vice versa; en forminsked intervall som blir vendt blir en forstørret intervall, og vice versa.
*Et eksempel: E♭ med en høyere C utgjør en ''stor sekst''. Ut ifra de to reglene vil C med E♭ over utgjøre en liten ters.

== Se også ==
* [[Skala (musikk)|Skala]]
* [[Akkord (musikk)|Akkord]]

== Eksterne lenker ==
* [http://www.earplane.com/ Earplane – Online hørelære] {{Wayback|url=http://www.earplane.com/ |date=20080704115132 }}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Musikkteori]]
[[Kategori:Intervall (musikk)| ]]